Vi som hører på BV Vi som har mistet *Presentasjonstråd*

Født i 88, samboer med en herlig mann. Vi var lenge spente på om vi kunne bli gravide da han har vært igjennom cellegift. Men vi var så heldige at vi fikk det til på første forsøk :) Gleden var stor fra første dag! :Heartpink Da vi var kommet til uke 7 fikk jeg smerter som minnet meg om forstoppelse, så var i begynnelsen ikke bekymret. Natten kom og jeg våknet av smerter som begynte å ligne på kraftige menssmerter. På morgenkvisten så jeg at jeg hadde begynt å blø.

Min mann har lyst å prøve igjen med en gang, men jeg kjenner at jeg ikke er psykisk klar for det. Er redd jeg kommer til å være urolig hele svangerskapet!
 
Hei:)
Prøvd i 4 år uten å lykkes, mistet 7 ganger i alt fra blæremola til exu og alle de andre fine forkortelsene ..
Vi får håpe 8 er lykketallet vårt <3
 
Hei :) Har stort behov for å snakke/skrive om det som har skjedd så melder meg inn her.

Vi ble gravid på andre forsøk. Gleden var stor, men var veldig redd for MA. Dessverre var det akkurat det som skjedde, fant ut på UL i uke 12 at embryoet hadde slutte å utvikle seg i uke 10. Fikk cytotec-behandling, som dessverre ikke var vellykket. På UL noen uker etter behandlingen var det fortsatt rester igjen, og måtte derfor på utskrapning (som jeg nettopp har hatt). P.t. er status at jeg venter på å få eggløsning, syklus er naturlig nok helt på bærtur.
 
31 år fra trøndelag. Vært prøver siden oktober 2018. I pp6 satt det endelig og hvor vi gledet oss. TUL i uke 8 bekreftet liv, mens i uke 11 var det ikke lengre liv. MA bekreftet av sykehus i dag og igang med første tablett. Inn i morgen for cytotec med innleggelse ettersom morkake tilsvarer svangerskapslengden og dermed kan medføre mye blødninger.
 
38. Prøvd i 3 år, skulle i gang med IVF i august, men tester positivt i juni. MA natt i går, uke 8+1.
Var hos gynekolog i går og kroppen har ryddet opp selv. Slipper utskraping og medisiner.

Reisen slutter ikke her - vi vil prøve på nytt!
:smiley-bounce016
 
38. Prøvd i 3 år, skulle i gang med IVF i august, men tester positivt i juni. MA natt i går, uke 8+1.
Var hos gynekolog i går og kroppen har ryddet opp selv. Slipper utskraping og medisiner.

Reisen slutter ikke her - vi vil prøve på nytt!
:smiley-bounce016
Dere må det! Lykke til!
 
29 år gammel og har ei mirakeljente som ble laget med ICSI etter over 4 års prøving, utallige hormonkurer og 2 prøverørsforsøk.
Fikk starte prøving på nestemann umiddelbart når jeg fikk mensen igjen siden det tok så lang tid med første og vi har dårlige prognoser.
Har etter det gått gjennom 10 hormonkurer uten resultat, 1 ferskforsøk (ICSI) som endte med totalfrys og deretter blitt gravid på alle 3 fryseforsøkene våre, men mistet i MA 7+4, MA 6+5 og SA 7+2. Vi er nå under utredning for habituell abort og venter på svar på genprøver og time til hysteroskopi før vi kan prøve mer.
 
Må dessverre melde meg inn her.. Har to nydelige barn på 11 og 12 år, ønsker oss veldig en attpåklatt. Hadde en MA uke 10/11 (8+4) før eldste ble født.
Ble gravide raskt tross høy alder og har gleder oss masse! Fikk i dag 12+0 bekrefter MA (flere uker siden). Helt grusomt når alt av symptomer fremdeles er så tydelige.. Skal igang med Cytotec (eller hva det heter) kur «når det passer» innen 72 timer.

Så utrolig tøft nå! Men håper vi er klare for å prøve på en veldig etterlengtet baby om ikke så lenge igjen ❤️❤️
 
Lørdag 10.august 2019 klokken 07:25 ble en nydelig liten jente født. 27cm og 350g. Sannsynligvis livmorhalssvikt, hun ble derfor født 21+3 og verden vår raste sammen. Det har nå gått en uke og en dag siden og det gjør fortsatt så ubeskrivelig vondt. På tirsdag skal jenta vår begraves og det blir godt å få en grav å gå til :Heartred:Heartred:Heartred

Jeg er 27 år og jobber på kontor innenfor oljebransjen, mannen er 30 og jobber som elektriker.
Vi har vært sammen i litt over tre år og han er uten tvil klippen i mitt liv! :Heartred

Hadde aldri trodd vi skulle havne på denne delen av forumet, men dessverre ble det sånn!
 
Lørdag 10.august 2019 klokken 07:25 ble en nydelig liten jente født. 27cm og 350g. Sannsynligvis livmorhalssvikt, hun ble derfor født 21+3 og verden vår raste sammen. Det har nå gått en uke og en dag siden og det gjør fortsatt så ubeskrivelig vondt. På tirsdag skal jenta vår begraves og det blir godt å få en grav å gå til :Heartred:Heartred:Heartred

Jeg er 27 år og jobber på kontor innenfor oljebransjen, mannen er 30 og jobber som elektriker.
Vi har vært sammen i litt over tre år og han er uten tvil klippen i mitt liv! :Heartred

Hadde aldri trodd vi skulle havne på denne delen av forumet, men dessverre ble det sånn!
:( Kjære deg,du står i verste som mann kan stå i! Det er ingenting som kan gjøres nå og å miste et barn er alltid urettferdig! Ta vare på hverandre og stor klem til deg!
 
:( Kjære deg,du står i verste som mann kan stå i! Det er ingenting som kan gjøres nå og å miste et barn er alltid urettferdig! Ta vare på hverandre og stor klem til deg!
Tusen hjertelig takk :Heartred
 
Meg og mannen min har vært sammen i 8 år, og gift i 2 ❤ vi er begge 25 år.
Sluttet på pilla november 2017, og vi skulle da bare ta det som det kom, så prøvde ikke aktivt!
Ble gravid i mars 2018, og vi ble kjempe glade!
På ul 6/6-18, ble MA nr.1 oppdaget, skulle vært 10+5, men ble estimert til 7+3... vi ble helt knust. Lagt inn på sykehuset og fikk medisinsk behandling.
Etter dette ble ønsket stort, og vi prøvde så fort vi kunne (ventet 1 mens som lege anbefalte oss), og på pp1 satt spiren igjen til vår stoee overraskelse!
Men 10+6 ble MA nr.2 konstantert, og fosteret målt til 9+0.... denne gangen valgte jeg utskraping, da medisinsk behandling tok evigheter, og var sykt smertefult!
Etter 8pp'r, satt spiren igjen, og vi håpte at alle gode ting var tre.... men 22/8 så ble MA nr.3 konstantert... skulle vært 11+4 men fosteret ble målt til 8+5...
Ligger nå på sykehuset og venter på utskraping, og ventet på dette i 31 t nå, så ganske lei av alt :shy:
Dette er da vår tragiske historie så langt, hadde aldri trodd det skulle være SÅ vanskelig.... men håper neste sitter hele veien!

Beklager langt innlegg:oops:
 
Jeg runder straks 31 og er gift med en flott matt. Tidlig i august så vi endelig to streker på testene, etter 8 år sammen. Gleden skulle vise seg å være kortvarig, og vi mistet i en SA 5+3, tror jeg.

Nå venter vi på at blødningene skal gi seg. Vi kan få det til, og jeg vil ikke kaste bort mer tid.
 
Er 25 år. Pp. 5 klaffet det. Men lykken var kortvarig. Nettopp gjennomgått en spontanabort i uke 6.
Håper smertene og blødningen gir seg snart så vi kan prøve igjen <3
 
Jeg er 33 år, gift med en fantastisk mann på 37. Vi har ei jente født i 2014, men ønsker oss så inderlig en til. Vi har prøvd siden sommeren 2018. Ble gravid i februar 2019, men hadde MA midt i påsken. Så smilte lykken igjen etter sommeren. Da fikk vi være gravide i 9 uker før jeg følte at noe var galt, men ble ikke hørt av legen min som bare kunne informere om statistikken. Skulle vært 12+3 i dag, men har istedet for å lykkelig kunne vise bilder av en liten spire fått en konvolutt med medisiner jeg må ta for å få ut det som er igjen. Dette suger! Håper spiren sitter til termin neste gang.
 
Vi bor i midt-Norge og jeg er i midten av 20 årene. Har vært sammen med mannen i 6 år og vi har aldri brukt prevensjon da han ikke trodde han kunne få barn etter ufrivilligbarnløshet i tidligere forhold. Men dette stemte jo ikke hundre prosent hvertfall.

Mista først i uke 14, måtte ha utskraping etter å ha født på do. Et blodbad uten like.
Så fikk vi en aktiv krabat som nå er godt over 2 år.
Har etterpå opplevd to smertefulle exu. En i uke 10 og en i uke 8. Måtte ha full laproskopi.
 
Hei!
Jeg er 92-modell fra Trøndelag, som fikk positiv test for første gang i august 2019. Vi gledet oss veldig! Hadde alle graviditetssymptomer, men hadde noen veldig små blødninger etter samleie i uke 10. Ble beroliget av lege om at dette var veldig normalt. På tidlig ultralyd i uke 11 ble det dessverre avdekket MA og at fosteret hadde sluttet å vokse i uke 6. Nå venter vi bare på å få negativ test slik at vi kan prøve igjen.
 
Har en frisk og fin gutt født i 2015 :Heartblue Veien for å få et søsken har ikke vært så lett, mistet lillebror i uke 22 i 2017, ble aldri gravid igjen i 2018, men i 2019 har jeg hatt to spontanaborter. Er gravid igjen nå og krysser fingre og tær for at dette skal bli en baby :Heartbigred
 
Hei, Annemennemone her.

Jeg er 32 år, og vi prøver nå på barn nr 2.

Ved forsøk på førstemann mistet vi 3 til MA, og utredning viste lite. Ved fjerde positive test etter 2 år, brukte jeg Ovitrelle og Klexane, og da satt det hele veien til termin ❤

Har begynt prøving på andremann, og vi fikk overraskende positiv test på pp1! Uten ovitrelle og Klexane denne gangen. Det ser imidlertid ut til at det er en ny MA på gang, men jeg skal på ny ul, uke 8+2, i morgen.
 
Hei, Annemennemone her.

Jeg er 32 år, og vi prøver nå på barn nr 2.

Ved forsøk på førstemann mistet vi 3 til MA, og utredning viste lite. Ved fjerde positive test etter 2 år, brukte jeg Ovitrelle og Klexane, og da satt det hele veien til termin ❤

Har begynt prøving på andremann, og vi fikk overraskende positiv test på pp1! Uten ovitrelle og Klexane denne gangen. Det ser imidlertid ut til at det er en ny MA på gang, men jeg skal på ny ul, uke 8+2, i morgen.
Håper du får overraskelse på ul :Heartred
 
Back
Topp