Vi som hører på BV Vi som har mistet *Presentasjonstråd*

Fælt, men det er her jeg hører hjemme nå.
32 år, 1 barn fra tidligere forhold, startet prøvingen i februar 25.
Ble gravid allerede før vi fikk startet å prøve! Spiren satt 2 dager etter fjerning av hormonspiral, så jeg var allerede gravid før jeg tok den ut! Det endte i SA + MA. SA med én tvilling i uke 7, og MA 9+3, fosteret var 7+6.
Ble gravid i PP3 etter dette. Endte i ny MA, oppdaget i 10+2, fosteret målt til 9+3.
Står fremdeles i denne, da situasjonen er uavklart. Mulig en exu sammen med denne siste ma’en.
 
Vi mistet nylig vår kjære lille gutt i uke 22 + 4 på grunn av svært alvorlig mellomgulvsbrokk, og hjertet mitt er i tusen biter. Jeg vil for alltid sørge over sønnen min, og ingenting vil noen gang kunne erstatte han.



Vi ønsker å prøve igjen – så min levende datter kan få en søsken her på jorden.



Min lille gutt Emil ble født 3. januar etter en 7 timer intens fødsel. Alt gikk fint etter omstendighetene og det var godt å få holde han før han reiste i forveien. Vite at han ble holdt av mammaen og pappaen sin, han fikk aldri kjenne noe annet enn varme, trygghet og kjærlighet - lille skatten min ❤️✨



Han var helt perfekt og veldig søt, han er min hjerteboer nå. Vi hadde en intim og fin begravelse for han, jeg finner mye trøst i å være der, være han så nær det er mulig nå.



Nå prøver vi aktivt igjen, ingen kan erstatte sønnen vår men det er noe med å la håp og liv få leve parallelt med sorg og savn.
 
Hører dessverre hjemme her jeg også :sad010 Har mistet 8 ganger siden januar'25:smiley-angry017 Senest idag 11+0❤️

Hit, men ikke lenger, gitt :smiley-angry017 Jeg er så lei meg, men har innfunnet meg med situasjonen, og at jeg atter engang har mistet babyen min:sad010Denne gangen varte det til 11+0, forrige gang 9+5:sad002

Jeg våknet kl 04 av rier inatt, har tatt paralgin forte, paracet, voltaren, men hjalp ikke. Hadde rier med alt fra halvannet til ett til et halvt minutt imellom. De varte alt fra 45-60 sekunder..

Måtte ringe føden til slutt, for riene ga seg ikke. Og hun jordmoren var så god atte❤️ Men midt i samtalen med føden, måtte jeg bare løpe inn på doen og der kom alt brått bare ut og riene ga seg:sad010Så jeg er velkommen inn om jeg har vondt, de var der for meg de, sa hun❤️❤️❤️ Jeg skulle beholde TOUL-timen min den 30.mars, så jeg fikk en sjekk, sa a❤️
- det gikk dessverre bare ikke veien denne gangen heller:confused:
 
Da hører jeg til her også. 30 år. Prøver på barn 3, pp8 ble jeg gravid og kom helt til 9+0. Går gjennom MA med denne skatten nå :sad010 Håper virkelig jeg blir gravid igjen fort og får hjerteplasteret mitt.
 
Jeg hører også dessverre til her. Mitt himmelbarn kom seg bare til 8+3, med MA oppdaget på UL i uke 10. Vi hadde ingen mistanke om at noe ikke var som det skulle, da symptomer fortsatt var til stede og jeg syns man kunne se magen vokse. Det verste sjokket har lagt seg og medisinsk abort er gjennomført (forhåpentligvis komplett..).

Vi har heldigvis en solstråle av en toåring som hjelper veldig på helingen. Nå prøver vi å se fremover og håper å bli gravide kjapt, det hadde vært det beste for hjertet nå.
 
Storesøsterdrøm skrev:
Jeg hører også dessverre til her. Mitt himmelbarn kom seg bare til 8+3, med MA oppdaget på UL i uke 10. Vi hadde ingen mistanke om at noe ikke var som det skulle, da symptomer fortsatt var til stede og jeg syns man kunne se magen vokse. Det verste sjokket har lagt seg og medisinsk abort er gjennomført (forhåpentligvis komplett..).

Vi har heldigvis en solstråle av en toåring som hjelper veldig på helingen. Nå prøver vi å se fremover og håper å bli gravide kjapt, det hadde vært det beste for hjertet nå.
Klikk for å utvide …
Var det novemberspire du også hadde? Eller husker jeg feil?
 
Turnusmammaen skrev:
Var det novemberspire du også hadde? Eller husker jeg feil?
Klikk for å utvide …
Det stemmer. Husker deg derfra. Veldig lei meg på våre vegne:crybaby2Forferdelig å oppleve dette.

Hvordan går det med deg? Her kjenner jeg på en del håp siden blødningene er veldig redusert, etter den medisinske aborten forrige fredag. Vil bare få det overstått slik at vi kan prøve igjen
 
Storesøsterdrøm skrev:
Det stemmer. Husker deg derfra. Veldig lei meg på våre vegne:crybaby2Forferdelig å oppleve dette.

Hvordan går det med deg? Her kjenner jeg på en del håp siden blødningene er veldig redusert, etter den medisinske aborten forrige fredag. Vil bare få det overstått slik at vi kan prøve igjen
Klikk for å utvide …
Går egentlig ganske greit med meg mentalt allerede. Fysisk er en annen sak da jeg mista veldig mye blod. Blør veldig lite nå, så likt som deg håper jeg vi kan komme raskt igang igjen.
 
Turnusmammaen skrev:
Går egentlig ganske greit med meg mentalt allerede. Fysisk er en annen sak da jeg mista veldig mye blod. Blør veldig lite nå, så likt som deg håper jeg vi kan komme raskt igang igjen.
Klikk for å utvide …
Uff, kjedelig å høre. Blitt en del blod her også, men ikke utover normalt tror jeg. Sørger i alle fall for å ta litt ekstra jern, så jeg har litt å gå på til en forhåpentligvis nærstående graviditet. Krysser fingrene for oss!
 
37 her. Jeg har to barn fra før og prøver på nr 3. Lykken var stor for min samboer har ikke barn fra før av og gledet seg enormt. Hadde blødninger og var på tidlig ultralyd i uke 6. Den viste tvillinganlegg men usikkert om det var liv i den ene da det ene anlegget var mindre så det var vanskelig å se. Fikk beskjed om at det kunne være derfra jeg blødde. Den andre tvillingen kunne vi se med hjerte som banket. Pga flere blødninger så ville jeg sjekke på nytt i uke 8. Symtomer fortsatt i gang og magen var blitt bra størrelse på. Kanskje liv i begge da, tenkte jeg. Viste seg at det ikke var liv lengre i magen. Nå går jeg bare og venter på at kroppen skal ordne opp.
 
Dame, 40 år fra Bergen.
Har tre nydelige barn fra før på 16, 13 og 7 År. Bestemte oss for og få et fjerde barn :Heartpink Ble gravid på 1 forsøk,endte med kjemisk. Ble gravid igjen på 2 forsøk, var nervøs for kjemisk igjen,men kom over de 5 magiske ukene og følte på en liten trygghet .
Har vært veldig dårlig i alle svangerskapene, også i dette, begynte nesten spot on i uke 6.
Ble innlagt forrige helg da jeg ikke tok til meg næring, fikk ul og det banket er bitte lite hjerte, 7+6 dager. Reiste hjem igjen søndagen,men ble innlagt onsdag igjen pga samme grunn.
Fikk enda en ul da det er vanlig prosedyre ved hyperemesis, da fant ikke legen hjertelyd :smiley-angry017:angel7 Sorgen og sjokket var stor og jeg var redd,har aldri vært gjennom dette før... Alt ble satt i gang på sykehuset,og jeg reiste hjem i går, tom og knust over det som var men ikke ble :confused::Heartpink
 
Hører visst hjemme her jeg og..
Skulle vel vært ca 6+4, men ble målt til 5+3 for noen dager siden på privat ul, så antar det sluttet å utvikle seg for en uke tid siden. Blødninger startet i går kveld etter spotting i halvannen uke.
Er glad jeg har verdens fineste gutt på 15 mnd, men litt sårt det ikke ble noe søsken ut av dette.. kommer ikke til å prøve på nytt da denne graviditeten her ikke var planlagt, og det er grunnet forholdet mitt med barnefar er i bunn og grunn avsluttet, men vi er veldig gode venner (heldigvis- etter nesten 10 år sammen..)

Fortsatt veldig sårt at denne graviditeten endte sånn, føler meg jævlig mislykket som kvinne selv om jeg aldri har tenkt sånn om andre som har mistet, men man er jo på mange måter sin egen største kritiker…
Klem til alle her inne :Heartred :Heartred :Heartred
 
Jeg har visst hørt til her en stund, men har ikke laget et innlegg her før nå..
Jeg har mistet to ganger: en i MA og en i SA. Første gangen var det faktisk tvillinger, men de fikk aldri bli noe, da graviditeten ikke hadde utviklet seg noe siden uke 5. Med neste graviditet lurte kroppen meg litt, da hcg steg fint akkurat slik den skulle. Symptomene kom såvdit, men der sa det stopp. Vi er knust, sinte, redde, men motiverte. Vi prøver videre, og håper så inderlig vår kjære jente kan få oppleve å bli storesøster en gang.... gjerne veldig snart :Heartpink
 
Jeg gikk gjennom MA i august i fjor. Symptomene gav seg litt gradvis utover i uke 8, så jeg ble litt bekymret. Jeg ventet likevel til ordinær ultralyd i uke 12. Der fant vi ikke noe liv, og jeg ble undersøkt videre på sykehus. Jeg gjennomførte medisinsk hjemmeabort. Da var jeg kommet akkurat til 13 uker. :Heartpink

Nå er jeg gravid på nytt, med termindato ett år etter terminen til den vi mistet. . Jeg håper så inderlig at det går veien denne gangen. :Heartpink
 
Det er fortsatt litt vanskelig å ta helt innover seg, men jeg hører også hjemme her. Jeg har en gutt født i november '23 fra før, og var heldig som ble raskt gravid da. Begynte å prøve igjen i desember '24. Etter over halvannet år uten en eneste positiv test satt den endelig, til min (og vår) store lettelse. Menstermin rundt 10. Mars '27. På ultralyd tirsdag denne uka, da jeg skulle vært 10+2, kunne gynekologen bare se en fostersekk, og konstaterte MA/missed abortion. Jeg skulle hatt time for medisinsk abort nå på mandag, men begynte å blø spontant natt til i går (onsdag). Var ganske mye blod og klumper, og pga svimmelhet et par ganger fikk jeg en akuttime hos fastlegen. Besvimte to ganger hos fastlegen (ene gangen mens jeg satt på do, heldigvis med samboer med) , og ble sendt til sykehuset med ambulanse (ikke blålys-nivå heldigvis, men de brukte ikke så lang tid på å komme). Der fjernet de noe rester manuelt med spekel. Ble deretter innlagt og fikk cytotec et par runder. Blødning roet deg heldigvis fint, så jeg slapp noe utskrapning (så langt). Ble også skrevet ut samme kveld, og er glad jeg fikk reise hjem til egen seng og snart 3-åringen som fikk en nattakos. Så nå krysser jeg alt for at alt kommer ut, og at vi etter hvert kan være fysisk (og forhåpentligvis også psykisk) klare til å prøve igjen. :Heartred Jeg er trist og tom nå, men også glad for at jeg ble gravid naturlig etter så lang tid uten noe som helst. Håper det lover godt..
 
Hører og til her. Skulle vært 12+6 idag, men mandag fikk jeg milde menssmerter samt brun utflod og fikk gjennomført en UL. fosteret var 8+2. Dette er mitt tredje svangerskap og aldri opplevd dette før. I går var vi på sykehuset og startet medikamentell abort.
Tok en pille, og skulle ta to til i morgen. Vi har 17 mil til sykehuset og vi kom bare 5 mil før sammentrekningene kom og blodet bokstavelig talt fosset i klumper og blod. Kom oss omsider hjem og krampene ble værre og uutholdelig og blodet ga seg ikke. Etter 6 timer måtte vi ringe lokal legevakt og da gikk det fort. Ble blodoverføring,(takk og pris for mobil blodbank der det faktisk kommer folk å gir blod) helikopter til nærmeste sykehus og akutt operasjon og kirurgisk tømming av livmor. Kroppen min var nede i 34,7 grader og tålte ikke å blø mer. Nå sitter vi å venter på rutebuss (ja, slik er det i utkantstrøk) for å komme oss hjem, med mindre vi får plass på neste fly. Samboer fikk være med hele veien og fikk seng på samme rom som meg etter inngrepet i natt. Nå er det bare å vente på neste eggløsning, selv om dette har vært et gedigent sjokk for oss.
 
Mari-høna skrev:
Hører og til her. Skulle vært 12+6 idag, men mandag fikk jeg milde menssmerter samt brun utflod og fikk gjennomført en UL. fosteret var 8+2. Dette er mitt tredje svangerskap og aldri opplevd dette før. I går var vi på sykehuset og startet medikamentell abort.
Tok en pille, og skulle ta to til i morgen. Vi har 17 mil til sykehuset og vi kom bare 5 mil før sammentrekningene kom og blodet bokstavelig talt fosset i klumper og blod. Kom oss omsider hjem og krampene ble værre og uutholdelig og blodet ga seg ikke. Etter 6 timer måtte vi ringe lokal legevakt og da gikk det fort. Ble blodoverføring,(takk og pris for mobil blodbank der det faktisk kommer folk å gir blod) helikopter til nærmeste sykehus og akutt operasjon og kirurgisk tømming av livmor. Kroppen min var nede i 34,7 grader og tålte ikke å blø mer. Nå sitter vi å venter på rutebuss (ja, slik er det i utkantstrøk) for å komme oss hjem, med mindre vi får plass på neste fly. Samboer fikk være med hele veien og fikk seng på samme rom som meg etter inngrepet i natt. Nå er det bare å vente på neste eggløsning, selv om dette har vært et gedigent sjokk for oss.
Klikk for å utvide …
Så leit å høre, og det hørtes ut som en skikkelig dramatisk opplevelse :Heartred Jeg slapp blodoverføring, men kjenner at kroppen har fått seg en skikkelig støkk nå i ettertid. Håper du blir passet godt på av de rundt :Heartred
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp