Vi som hører på BV Vi som har mistet *Presentasjonstråd*

83mod fra trondheim, har ei datter på 7 1/2 å en sønn på snart 5år. Nå prøver jeg å min nye kjæreste/samboer å få ett felles kjærlighetsbarn Holdt på i 7 mnd å har mista 3ganger.
Første gang var i aug/sep bare knap 3uker på vei. Var ikke klar over at jeg var gravid å begynte med plutselig styrtblødbinger.
Andre gang var jeg 5 uker på vei (oktober 2018) begynte meg brunt utflod, ingen smerter. Målte hcg å var på innvendig UL. Blødde i 10 dag.
Siste gang var nå i februar 2019. 8 uker på vei. Begynte som sist, brunt utflod som utviklet seg til mere blødninger. Målte hcg som var synkende. Blødde i 21 dager...
 
Last edited:
87 modell, førstegongsgravid... var 9+2 forrige veke, og dro på tidlig ultralyd for å forsikre oss at alt var bra med den lille... stort sjokk då gynekologen sa at "her er det ikkje slik som det skal..." Eg hadde ingen symptom på at noe var gale bortsett fra murringer i korsryggen, som eg trudde var pga hormonelle forandringer i kroppen. viste seg at hjertet hadde slutta å slå 8+3. er på sjukehuset i skrivande stund, har nettopp fått tabletter som skal sette igang blødning....
 
Hei,

Jeg er 36 år, har to friske jenter på 11 og 12 år.
Har ny samboer som også har 3 barn og vi ble uplanlagt gravid med termin september-19.
Sjokket utviklet seg til glede. I og med at jeg har leiden mutasjon går jeg på blodfortynnende sprøyter (klexane). Var på ul da jeg var 6+5 og så bankende hjerte. Ble da besluttet at jeg skulle ha dobbel dose med blodfortynnende i denne graviditeten.
Forrige uke bestilte jeg tidlig ul da jeg følte noe var galt selv im jeg ikke hadde tegn til at noe var galt. Fikk bekreftet MA 11+2 og fosteret døde i uke 7 bare dager etter vi så hjertet slå. Samme dag jeg fikk bekreftet MA begynte kroppen å ordne opp selv og jeg fikk smerter og blødde ut det meste i løpet av et døgn. Mistenker at grunnen kan være for høy dose blodfortynnende.
Nå sitter jeg med en tom og trist følelse, så fint å kunne dele tanker og erfaringer med dere her inne:Heartbigred
 
Melder meg inn her igjen.. Har tidligere hatt tre aborter (MA, SA, MA) og vært gjennom utredning for habituell abort. Fødte ei frisk jente i mars 2017. Vi føler oss klare for å få ett barn til og ble gravide på første pp - med termin i oktober. Hadde en liten blødning helt i begynnelsen av svangerskapet, men slo meg til ro med at det var festeblødning. Hadde sterke tester og god stigning hele veien. Plutselig kom det brunt utflod i uke 9+5 og da visste jeg at det var over. De tidligere MA'ene har også startet med brun utflod. Dagen etter begynte jeg å blø på ettermiddagen og selve embryoet kom ut dagen etter det igjen...

Vi er passe fortvilet over atter en SA, men jeg er glad kroppen ordnet opp selv og at jeg slapp medikamenter denne gangen. Venter nå bare på å slutte å blø så vi kan prøve igjen :Heartred
 
30 år, ingen barn. Har til sammen hatt tre SA på et halvt år.
Okt 2018 SA uke 6
Feb 2019 SA uke 5
April 2019 SA uke 6
Alle startet med brun utflod som så utviklet seg til kraftigere blødning de neste dagene. Blødningene har normalt vart i ca en uke. Kroppen har ryddet opp selv alle gangene. Skal nå utredes for habituell abort.
Dette forumet har vært til stor hjelp og trøst:Heartbigred
 
-90 modell, fant mannen i livet mitt som 17åring og feirer 12år som kjærester til høsten.
Vi har vært prøvere i 3.5år og har enda ikke kommet i mål, prøvetiden har vært tung og lang.

Vi mistet Zelda i uke 19, januar 2017.
Sommeren etter ble jeg gravid igjen, men det endte i SA i uke 6.
I fjor våres kom håpet vårt, Heike, men der måtte også svangerskapet slutte så alt for tidlig, i uke 15.

Forumet her har vært en enorm støtte gjennom de siste 2årene, spesielt siden jeg ikke kjente noen andre som hadde vært igjennom det samme som oss.
 
Lilth skrev:
-90 modell, fant mannen i livet mitt som 17åring og feirer 12år som kjærester til høsten.
Vi har vært prøvere i 3.5år og har enda ikke kommet i mål, prøvetiden har vært tung og lang.

Vi mistet Zelda i uke 19, januar 2017.
Sommeren etter ble jeg gravid igjen, men det endte i SA i uke 6.
I fjor våres kom håpet vårt, Heike, men der måtte også svangerskapet slutte så alt for tidlig, i uke 15.

Forumet her har vært en enorm støtte gjennom de siste 2årene, spesielt siden jeg ikke kjente noen andre som hadde vært igjennom det samme som oss.
Klikk for å utvide …

For en sterk historie... <3 Og herremin, så heldige dere er som traff hverandre så tidlig! Lykke til!!
 
Nordlys2018 skrev:
For en sterk historie... <3 Og herremin, så heldige dere er som traff hverandre så tidlig! Lykke til!!
Klikk for å utvide …
Ja, vi er ganske sikre på at det er mye av grunnen til at vi har klart oss :)
Det har vært en god del andre ting utenom dette med babyprøving, men vi har heldigvis bare blitt sterkere av det:Heartred
 
91 modell, samboer. Begynte prøvingen høsten 2018, og ble raskt gravid.
Hadde første MA i desember 2018, skulle vært 9+4, fosteret ble målt til uke 6. Fikk cytotec og var innlagt en dag på sykehuset. På ultralyd før hjemreise mente dem at alt var greit. Blødningene ga seg aldri, og etter ca 5 uker ble det påvist rester. Fikk ny runde cytotec uten effekt. Ble sendt til utskraping etter 7 uker.

Jeg ble gravid igjen uten å ha fått mensen etter utskrapingen. På ultralyd 7+4 fikk vi se et bankende hjerte, men ble satt tilbake til 6+5. Ny ultralyd 8+6 påviste MA, fosteret ble målt til 7+5. Ba om utskraping på grunn av den dårlige erfaringen med cytotec sist og fikk innvilget dette.

Har fått resept på Lutinus som jeg skal ta neste graviditet, får krysse fingrene for at det går bra den gangen...
 
33år og gift med mannen i mitt liv! :greet015 Vi har ei nydelig jente født 2014. Bestemte oss for å prøve på nr 2 nå i sommer som var. Fikk positiv test i slutten av mars, men fikk brun utflod nå på søndag 14.april. Fikk påvist MA og fikk utskraping før vi dro på påskefjellet. Litt merkelig å være her på fjellet med familien min. Vi skulle jo fortelle alle sammen at vi skulle bli 4, endelig. Jenta vår skulle få en genser med påskrifta Beste Storesøster og vi skulle glede oss så masse... Litt vaccum-følelse... Håper vi kan komme med den gledelige nyheten en gang snart.
 
34 år og forlovet med en fantastisk fin mann :love7 ingen av oss har barn fra før. Har vært prøvere siden august 2018. Mistet i uke 5 i desember 2018, men ble gravid på nytt like etter. Dro på tidlig ultralyd 14.2., og fikk påvist MA. Fosteret ble målt til ca 9 uker. En ganske fæl opplevelse... jeg har lest mye på forumet og funnet mye trøst her inne :)

Har hatt mye blødninger de to siste månedene og liten kontroll på syklus, men starter igjen med prøvingen i disse dager og håper på at det går veien denne gangen!
 
Født i 87, samboer med en fin mann og sammen har vi to barn på 7 og 3 år. Disse kom kjapt og uten problemer. Tenkte derfor det ville bli lett med en tredjemann. Men tok feil der. Gravid i august 2018, etter noen småblødninger var vi på ultralyd og fant ikke hjertelyden. Døde da i uke 10.
Tok en liten pause og ble gravid igjen februar 19, men endte i SA i uke 9.
Sitter igjen med mange tanker og frustrasjon og litt redd for å ikke få nr 3, kanskje teit å være så lei seg når man har to barn.

Godt å lese her inne og se det er flere i samme situasjon, så får vi fortsette prøvingen etterhvert. Må bare slappe av litt mer først! Prøver å ikke stresse, men det er visst ikke så lett enda.
 
Hei! Jeg er født i 87, har en sønn på 13 år. Bestemte oss for å prøve på en attpåkladd i mars, og ble gravid på første pp. SA 7+5. <3 Håper kroppen kjapt er i rute og klar for nytt forsøk i mai. :)
 
Hei.
83-modell. Gift og har to barn på 5 og 7 år. Hadde termin i slutten av oktober, men mistet vennen vår 15+2. Fossblødde både blod og klumper. Så ingenting fordi jeg satt på do da det skjedde.
Kroppen renset ut alt. Da vi kom på sykehuset var det ikke tegn til graviditet.

Usikker på om vi prøver igjen. Nå må vi bare gjennom sorgen først.
 
82-modell. Samboer, hatt en MA oppdaget på tidlig ultralyd i uke 8. Synes cytotec-behandling i etterkant var ekstrem smertefull, håper jeg slipper det igjen. I det minste glad for at jeg kan bli gravid, håper det skjer igjen og at det går bedre.
 
Født i 95, prøvd å bli gravid i ca tre år. Vi ble endelig gravide i slutten av november 2018, men han ble født allerede i begynnelsen av mai og sovnet inn 20 timer etterpå. Han var kun 24+3 da han ble født. Savner han så fryktelig hele tiden. Verdens fineste gutt.

Ønsker å bli gravid igjen nå, men er livredd for å ikke bli det, og ikke minst livredd for MA, SA og prematur fødsel igjen.
 
xoxojallagirl skrev:
Født i 95, prøvd å bli gravid i ca tre år. Vi ble endelig gravide i slutten av november 2018, men han ble født allerede i begynnelsen av mai og sovnet inn 20 timer etterpå. Han var kun 24+3 da han ble født. Savner han så fryktelig hele tiden. Verdens fineste gutt.

Ønsker å bli gravid igjen nå, men er livredd for å ikke bli det, og ikke minst livredd for MA, SA og prematur fødsel igjen.
Klikk for å utvide …
Stor klem til deg! Og velkommen her,desverre :(
 
33 år og godt gift, sammen har vi en storebror på 3 år og en lillebror i himmelen. I januar fikk jeg morkakeløsning, og vi mistet lillebror i uke 22:Heartred

Nå er jeg gravid igjen og veldig redd for at det samme skal skje igjen. 8+4 i dag og har hatt gjentatte blødninger også dette svangerskapet. Mistet en tvilling for noen uker siden, og nå viser det seg at morkaka på nytt ligger veldig nært åpningen og blør. Ikke annet å gjøre enn å håpe i det lengste:Heartred
 
Kom på at jeg ikke hadde fått representert meg her inne, var jammen på tide! :D
Er 31 år og vært gift i 2 år med verdens beste gutt ❤️
Vi har ingen barn, men håper veldig på å få et barn sammen i 2020 ❤️

Er gravid nå, men det vil ikke ende bra pga svært lav hcg-stigning. Tyder muligens på en exu igjen pga smerter på høyre side. Så da gjenstår det å se om det blir enda en operasjon og evt fjerning av den høyre egglederen også, eller hva som skjer.
Har hatt 7 graviditeter bak meg med 2 exu, og 5 ma/sa.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp