Vi som hører på BV Vi som har mistet *Presentasjonstråd*

Hei.
Kommer rett fra August's termingruppe etter knusende nyheter i går. Lille Sneipen som bestemte seg for å overraske oss med å bli til på tross av prevensjon ble aldri mer enn fem uker gammel. Oppdaget små blødninger med påfølgende kramper fredag 17 januar og fikk bekreftet verste mistanke mandag 20. Skulle vært 12+6 i dag.
 
83 modell, har fire barn. MA i første svangerskap, oppdaget i uke 8. I 2015 hadde jeg en kjemisk graviditet måneden før jeg ble gravid med jenta vår som snart blir 4 år. Vi har ønska oss et søsken til henne på ca samme alder, da de tre eldste barna mine er ganske mye eldre. Først fikk jeg ikke mens tilbake før hun var 2 år og 8 mnd. Fant ut 30.12 at jeg var gravid. Har hatt en dårlig følelse pga manglende symptomer, men tenkte kanskje jeg var heldig å slippe å spy i 30 uker denne gangen..

Torsdag skulle jeg vært 8+4 etter egne beregninger, våknet opp til menssmerter og blodslim. Fastlegen så ikke noe på utvendig ul. Vi har sett noe der til samme tid før, så det beroliget meg jo ikke akkurat ikke. Tok hCG blodprøve og fikk beskjed å komme tilbake mandag. Helga var en berg og dal bane av håp og nedturer hvor jeg spotta og ikke av og på. Natt til søndag våkna jeg med kraftige smerter i magen og var livredd for ex.u. Dette avkreftet legen på lv fordi smertene satt for langt opp. Søndag tiltok blødningen og jeg visste at håpet var ute. hCG tatt fredag 6800, altfor lavt. Blødde mye mandag og tirsdag, og natt til i dag kom det noe ut. hCG hadde sunket til 2900 på mandag. Jeg tenker at embryoet hadde slutta å vokse før, kanskje i uke 5-6. Dette får jeg aldri svar på. Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg føler. Veksler mellom sorg og en følelse av lettelse for å ha fått bekrefta det jeg har gått og kjent på noen uker.
 
82-modell med drøm om å få bli mamma. Gift.
Fikk positiv test på selveste julaften - glede og sjokk om hverandre. Trodde ikke jeg kunne være gravid da jeg hadde sterke menssmerter og luftsmerter - og sterke menssmerter er noe jeg har hatt mye av opp gjennom. Testet 2 dager før forventet mens, og da var den altså positiv. Mensen kom ikke og smertene ga seg da uken jeg skulle hatt mensen var over. Tul uke 7 og da syntes jordmor det var mindre enn forventet. Hun så fostersekk, men ikke så mye mer. Jeg visste at eggløsning var 12.desember. Gikk 3 uker før ny ul i går da jeg var 10 uker, og da var det ikke noe foster der, fostersekk hadde flatet ut og jeg hadde en liten blødning i livmor. Nå venter jeg på SA og skjer det ikke ila en ukes tid, skal jeg få piller. Hatt en dårlig følelse underveis, og den stemte. Bla. siden symptomene avtok fra uke 6, men de økte på igjen forrige uke, så da steg optimismen litt.

Er forferdelig lei meg og gråt mye i går. Lå våken i natt og følte meg tom. I dag vil jeg bare ha alt overstått. Det murrer og verker i magen, men ikke veldig og fortsatt ingen blødning. Håper det kommer snart, sånn at vi kan prøve igjen.
 
FruHåpefull82 skrev:
82-modell med drøm om å få bli mamma. Gift.
Fikk positiv test på selveste julaften - glede og sjokk om hverandre. Trodde ikke jeg kunne være gravid da jeg hadde sterke menssmerter og luftsmerter - og sterke menssmerter er noe jeg har hatt mye av opp gjennom. Testet 2 dager før forventet mens, og da var den altså positiv. Mensen kom ikke og smertene ga seg da uken jeg skulle hatt mensen var over. Tul uke 7 og da syntes jordmor det var mindre enn forventet. Hun så fostersekk, men ikke så mye mer. Jeg visste at eggløsning var 12.desember. Gikk 3 uker før ny ul i går da jeg var 10 uker, og da var det ikke noe foster der, fostersekk hadde flatet ut og jeg hadde en liten blødning i livmor. Nå venter jeg på SA og skjer det ikke ila en ukes tid, skal jeg få piller. Hatt en dårlig følelse underveis, og den stemte. Bla. siden symptomene avtok fra uke 6, men de økte på igjen forrige uke, så da steg optimismen litt.

Er forferdelig lei meg og gråt mye i går. Lå våken i natt og følte meg tom. I dag vil jeg bare ha alt overstått. Det murrer og verker i magen, men ikke veldig og fortsatt ingen blødning. Håper det kommer snart, sånn at vi kan prøve igjen.
Klikk for å utvide …
Føler så med deg. Jeg ville også bare få det overstått, og må si at det har hjulpet litt å få avklaring og så har sikkert hormonene gått en del ned. Første dagene var helt forferdelige og jeg visste ikke hvordan å gå videre med dette i bagasjen. Håper vi snart er inne på terminforum igjen- med hver vår terminspire :Heartred
 
Happiness36 skrev:
Føler så med deg. Jeg ville også bare få det overstått, og må si at det har hjulpet litt å få avklaring og så har sikkert hormonene gått en del ned. Første dagene var helt forferdelige og jeg visste ikke hvordan å gå videre med dette i bagasjen. Håper vi snart er inne på terminforum igjen- med hver vår terminspire :Heartred
Klikk for å utvide …


Det håper jeg også vi snart er. Krysser fingrene for oss :Heartred:Heartred
 
Hei!
Er 20 år, ble gravid for første gang i pp2. Termin i juli. Alt gikk veldig fint, var på ultralyd 7 uker på vei, alt så bra ut og hjertet slo. På kvelden 12+0 begynte jeg å blø. Startet helt plutselig, hadde ikke blødd noe i forkant. Den natta kom alt ut av seg selv, og så var det over. Jeg vet at 12 uker ikke egentlig er en magisk grense, men det å miste AKKURAT den dagen var skikkelig slag i trynet. Vi begynte å prøve igjen med en gang. Ser dårlig ut for pp1, men satser på at mensen er på vei
 
mto skrev:
Hei!
Er 20 år, ble gravid for første gang i pp2. Termin i juli. Alt gikk veldig fint, var på ultralyd 7 uker på vei, alt så bra ut og hjertet slo. På kvelden 12+0 begynte jeg å blø. Startet helt plutselig, hadde ikke blødd noe i forkant. Den natta kom alt ut av seg selv, og så var det over. Jeg vet at 12 uker ikke egentlig er en magisk grense, men det å miste AKKURAT den dagen var skikkelig slag i trynet. Vi begynte å prøve igjen med en gang. Ser dårlig ut for pp1, men satser på at mensen er på vei
Klikk for å utvide …
Ble så trist for å se at det ikke gikk veien for deg heller med juli barna våre :( Måtte selv velge vekk min lille juli jente i uke 16. Håper neste går veien, og at det blir fine oktober barn på oss :Heartred
 
Tutti skrev:
Ble så trist for å se at det ikke gikk veien for deg heller med juli barna våre :( Måtte selv velge vekk min lille juli jente i uke 16. Håper neste går veien, og at det blir fine oktober barn på oss :Heartred
Klikk for å utvide …
Uff, så fælt :( Håper det klaffer fort for deg, og at det går bra hele veien :Heartred
 
25 år og samboer.
2sa og håper alle gode ting er 3.

Første SA i uke 8. Var da i USA og takknemlig for gode forsikringer. Begynte å blø en fredag og fossblødde med klumler hele helgen. Time hos gyn mandagen og da så hun kun en tom fostersekk (var ganske forberedt på det) hcg var på 430 allerede da så på god vei nedover. Sluttet å blø kort tid senere.

SAen nå i januar var mer komplisert.
Positiv test 21. Desember
9.januar så jeg brunt blod på papiret. Blødde brunt blod i flere dager. Tenkte det var starten på en SA, men siden forrige SA kun hadde friskt blod - så hadde jeg fortsatt håpet.
Time hos fastlege 13.januar, tok en innvendig sjekk (ikke ul) og sa det så negativt ut pga mye blod. Hun ringte både Ullevål og Ahus men ingen ville ha meg inn på UL.
Ble HCG prøve 14.januar. Den lå på 3400
Ny HCG 16. Januar. Steget til 5300
Ganske høy stigning til å være SA, så da ble det tidlig UL på ahus.
UL 17 januar. Fikk se foster og fostersekk. Men ingen hjertelyd. Fosteret målte litt lite så lege var usikker på om jeg bare var kortere på vei enn antatt.
Samme kveld kommoder mye klumper og jeg kjente igjen utseende på klumpene fra sist gang. Men fortsatt ikke noe friskt blod.
Ny HCG ble målt 20. Januar. Da var den steget til 10.000
Samme dag ble det ny UL. Men tom fostersekk.
Fikk beskjed om at det var en komplett SA og at jeg kom til å blø noen dager til.

2 dager senere ble det ny HCG. Nå lå den på 12000.
Lege mistenkte blæremola og jeg fikk time til utskraping.
Utskrapingen ble gjort 27.januar.
Blodprøve fredagen den uken var havnet ned på 1400. Så på god vei nei. vært blodprøver 2 ganger i uken siden for å se st hcg synker helt ned. Siste måling var på 101 og neste blir på mandag - 17. Feb.
En lang og vond måned.

håper neste spire sitter
 
30 år, gift med verdens beste mann og et felles barn. går snart inn i vårt 6. år som prøvere på lillebror/søster. Klarte ikke på egenhånd og ble etter mye om og men henvist til Porsgrunn. Der fikk jeg påvist pco. Første egguttak førte til 7 blasto på frys og overstimulert og 10 dager på sykehuset. Siden har vi hatt 2 negative forsøk og 2 positive som en endte i MA i uke 9 og holder på med en SA nå i uke 6. Så går vi i gang igjen. Vi gir ikke opp håpet om søsken til verdens beste sønn:Heartred fikk akkurat beskjed om at jeg har stor sjanse for å bli gravide og enda større sjanse for å miste!! Dritt!!
 
Mistet vårt første barn i uke 27 i fjor sommer pga morkakesvikt. Det har vært noen vanskelige måneder. Har endelig blitt gravid, men er så redd for at det går galt igjen
 
Noen som vet forskjellen på Cytoteckurer og Methotrexat cellegift behandling?
Legene er usikker på om jeg har hatt en SA, eller om jeg er gravid utenfor livmor....
 
Hei!

Jeg er usikker på hvor jeg «hører til» eller hvor jeg kan finne en tråd om de som opplever det jeg opplever nå...

Jeg er 6+3, eller dvs - jeg skulle vært 6+3.
HCG stiger, jeg hadde blødninger er par dager før testdag.
De finner ingenting i livmoren min og akkurat nå så venter jeg på en avklaring fra legene. De mener at jeg mest sannsynlig har en graviditet utenfor livmor.
Jeg har hatt det en gang før, da sprakk den og egglederen ble fjernet. Det hele var ganske så dramatisk der en stund.
Nå er det akkurat som om jeg venter på samme smerten som sist.
Siden det er Påske, skal jeg vente med ny undersøkelse til neste tirsdag. Med mindre de sterke smertene kommer - da kan jeg heldigvis stille direkte på sykehuset.
Videre behandling blir nok kikhullsoperasjon eller Methotrexat cellegift i behandlingen av svangerskap utenfor livmoren.
Noen i samme båt?
Noen med erfaring?
Ønsker å finne et formum, der jeg kan lese om lignende situasjoner ❤️
Håper på guide til riktig sted ❤️
 
Hei.
27 år, førsregansprøver. Ble gravid i januar, det endte i kjemisk. Ble gravid igjen i mars, mistet når jeg var 6+0/6+1. Nå venter jeg en syklus før jeg prøver igjen. Håper spiren sitter neste gang. :shy:
 
Heia,
34 år både jeg og mannen, ingen av oss har barn fra før. Jeg sluttet på pillen etter bryllupet i fjor sommer. Ble gravid i PP7, men det ble oppdaget på TUL da jeg var 7+0 at hjertet slo men embryoet hadde ikke utviklet seg som det burde. Det var for lite i forhold til antall uker, 4mm og burde ha vært 8mm.
Var inne på en ny sjekk nå i dag, en uke etter, og da var det ikke annet å se enn muligens en liten rest av fosteranlegget. Så da blir det cytotec og smertestillende i kveld, og ny prøving når alt dette er over.
Trist og sårt å miste på første forsøk. Men forhåpentlig lykkes vi neste gang. :Heartred
 
Hei
Jeg er ei 28 år gammel jente som alltid har elsket barn og gledet meg til å bli mor.
Jeg har vært sammen med mannen min i 11 år. Vi har prøvd å få barn av og på i 4 år. Ble gravid på første pp i 2016 men hadde da en BO oppdaget på TUL i uke 9 (6). Deretter utsatte vi prøvingen til høsten 2017 pga. ulike omstendigehter (ny jobb, flytting osv.). Hadde mye mensensmerter, og også eggløsningssmerter etterhvert, så kontaktet lege sommeren 2018. Der kunne de se på ultralyd en stor cyste på eggstokken min. Ble dermed operert for endometriose høsten 2018 og henvist til assistert befruktning. Begynte med IVF mai 2019. Første forsøk (fersk) tok ikke men fikk en blasto på frys som vi satte inn desember 2019. På fryseforsøket ble jeg gravid og alt så bra ut (ultralyd annenhver uke) helt fram til i uke 14, da fikk vi beskjed om at det var svært lite fostervann. De kunne ikke se noe feil med fosteret og kunne ikke gi oss svar på hvorfor det hadde skjedd, men vi ble anbefalt og avbryte svangerskapet da det ikke kom til å utvikle seg uten fostervann. Det gjorde vi, på St. Olavs, dagen før bursdagen min mars 2019 :( småblødde i ettertid i 3 uker før jeg fikk en styrtblødning. Dette pga. små rester etter aborten, så jeg måtte få utskrapning. Hele denne perioden var svært belastende og krevende for oss.
Pga. Covid-19 så får vi per nå ikke innsett på St. Olavs (har 6 blasto på frys fra en totalfrys-runde i høst) så prøvingen er satt på vent til mest sannsynlig etter sommeren :(
Vi venter også på samtale etter obduksjonen- håper de klarer å finne ut hvorfor vår kjære lille ikke hadde fostervann... Det har vært noen tøffe år for oss og jeg skal innrømme jeg har slitt svært psykisk, både etter jeg fikk endometriose-diagnosen og det faktum at vi må ha hjelp for å få barn men ikke minst det å miste vårt svært ønskede lille i uke 15... Det føles som en nedadgående spiral hvor vi ikke aner hvor vi ender. Uhell på uhell. Håpløst.. Lurer ofte på om jeg kommer til å få oppleve glede igjen...
 
35 år. Har en en på 1.5 år. Gledet oss til nr to men skjebne ville det anderledes. På tidlig ul ble det oppdaget misdannelser.. Nå 4 uker senere sitter vi her og er nettopp ferdig med senabort i uke 15 grunnet misdannelser og trisomi 18. Håper vi klarer bli gravid igjen men er livredd for at det skal skje igjen.
 
Innamor blir 29 i år. Hadde termin 22.juli.2020. Skulle bli foreldre i samme måned som vi giftet oss i fjor. Det ble ikke helt som vi hadde sett for oss. Vi dro på en privattime til TUL da jeg var i uke 15. Ble satt noen dager frem og det viste seg at jeg var i uke 16. Fosterer hadde tette urinveier og buken var skikkelig oppblåst av fostervann. Dagen etter ble vi henvist til st.olavs hvor de fant ut det samme. Diagnosen var såpass klar og det kom til å gå utover både nyrer og lunger etter hvert. 29.jan ble vår fine lille gutt født. Vi håper på å bli gravide igjen så fort som mulig.
 
26 år, samboer.
Førstegangs gravid etter 1,5 år prøving.
Vært på mange TUL, på grunn av blødninger og alt har vært fint. Var inne 8+2, og hjerte slo helt perfekt. På 9+0, kom det en liten blødning, tenkte ikke noe mer over det men ville inn å sjekke da jeg var 9+2 siden eksamen stod for tur. Lille sitt hjerte sluttet å slå på 9+0.
Er lettet over at cytotec gjorde jobben som den skulle, og alt er ute. Veldig sårt når det er første, og var høyt ønsket. Gleder oss masse til å kunne prøve igjen.
 
Hei!

Jeg er 35 og var gravid for første gang. Det skulle også ha blitt min manns første barn.
Ble gravid på første forsøk, noe som kom som en stor overraskelse (og lettelse) da jeg på forhånd hadde lest all verdens dommedagsprofetier om kvinner på min alder på det store internettet.
Var i skikkelig elendig form etter ca uke 6, men ble fortalt at det var helt normalt for første trimester.
Ble bare dårligere, og ved ultralyden uke 10 viste det seg at hjertet hadde sluttet å slå rundt uke 7+2.
Før dette så hadde jeg ikke engang hørt om Missed Abortions.
Måtte ha en utskrapning 16. Januar og har i grunnen ikke vært meg selv etter dette, hverken fysisk eller psykisk.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp