Vi som hører på BV Vi som har mistet *Presentasjonstråd*

[Spirehybelen]

92 modell(er) fra Sørlandet, ingen av oss har barn fra før.
Meg og samboeren har vært prøvere siden juli 2017, og har i løpet av denne tiden aldri fått en positiv test. Høsten 2019 hadde vi vårt første IVF forsøk, og har etter dette hatt ytterligere tre innsett med negative utfall. Vi har diagnosen "uforklarlig barnløse".

Gleden var derfor enorm da vi oppdaget at vi hadde klart å bli gravide på egenhånd!

Jeg har igjennom hele graviditeten vært i fin form, litt for fin form har jeg tenkt. hCG stigningen min var lav i uke 5, og viste følgende resultater man, ons og fre: 2300,2400 og 2600.

Vi var sikre på at løpet var kjørt her, og jeg sørget hardt, var totalt knust i døgnet før jeg fikk komme til ultralyd. På UL overrasket lille spire oss med en perfekt hjertelyd,og jeg ble målt til uke 6+0. - Dette gikk jo bra allikevel!!

8+3 begynner jeg å blø smått,og jeg tenker at det er pga samleie. Jeg får time på dagen til UL, og sambo er med slik at han også kan oppleve den fantastiske hjertelyden
Lille vennen i magen hadde gitt opp, og hjertet hadde stoppet
Gleden som var så stor, ble så kortvarig..

Har hatt en mislykket Cytotec kur, og har time på Kvinneklinikken imorgen. Jeg vil bare bli ferdig med dette og komme meg videre.

Er så sliten, spesielt mentalt. Etter alle disse årene, legebesøk, klinikk besøk, gynekologer,hormoner, sprøyter, vaginaltabletter og gud vet hva.. Skal det virkelig være så vanskelig å skape et barn sammen med den man elsker?

 

[Totts]

Hei. Blir 30 om 3 uker ca. Har en flott gutt som blir 4 år i januar. Nå har det gått 3 uker siden jeg fødte vår perfekte søster som vi hadde gledet oss masse tiI hun ble født i uke 21, det er den tyngste opplevelsen i hele mitt liv. Kjenner jeg trenger å få snakket om det med noen som har vært gjennom nesten det samme.

 

[E.I]

Hei. 16 år ( ja vet jeg er ung men fortsatt tøft å gå igjennom dette) mistet en liten jente i uke 18 for cirka 1 år siden og mistet en i uke 8 for cirka 6 måneder siden, dette er det vanskeligste jeg har gått igjennom i mitt liv og savner barna mine mer og mer for ver dag som kommer, er jo livredd for at jeg skal oppleve det her igjen men håper at Gud har andre planer fremover, det kan hende jeg er gravid igjen nå og satser isåfall på et fint svangerskap uten noen store problemer

 

[Lykke_lille93]

27 år, ei prinsesse på snart 4 år fra før og fikk bekreftet BO i går på kontrollultralyd. Jeg skulle vært 9 uker på vei i morgen, men lille har nok sluttet å utvikle seg allerede rett etter befruktning. Føler meg i grunn veldig tom akkurat nå. Skal tin gyn i dag for en trippelsjekk og få piller til å hjelpe kroppen i gang. Jeg er livredd for disse pillene og gruer meg skikkelig til dagene jeg har i vente!

Trodde aldri jeg skulle melde meg inn i denne delen av forumet, men dette kan jo skje hvem som helst. Enda føles det veldig surrealistisk, tror ikke på at dette kan være på ekte!

 

[@Sy_sofie]

Jeg hadde min første SA i september 2019 (5 uker), min neste SA i februar 2020 (12 uker) og sist en MA som endte med utskrapning i april (8 uker). For meg blir det ikke lettere jo flere ganger jeg går gjennom det, jeg føler bare mer og mer at vi kanskje ikke kommer til å få barn.

Vi har vært til utredning for habituell abort uten at de fant noe. Nå har jeg hatt 6 PP siden utskrapning, og fortsatt ingen ny graviditet enda syklusen ble normal etter en rar førsterunde. Nå begynner jeg å bli redd for at vi sliter med nye problemer som kan gjøre det enda mer utfordrende for oss å få barnet vi ønsker oss.

Noen dager, som i dag, ser jeg ganske negativt på situasjonen. Andre dager har jeg sterk tro på at det kommer til å gå bra for oss og for alle andre som har vært gjennom det å miste. Ikke gi opp håpet, og i mellomtiden er det viktig å snakke med de rundt deg og normalisere det at vi kvinner kan snakke med hverandre om SA og alt annet som vanligvis er tabu i samfunnet å snakke om.

 

[Bringebær7]

Ønsker å melde meg inn her. Trenger noen å snakke med merker jeg. Mister nå for 3 gang i år. Har allerede fått innkallelse til undersøkelse i januar, i forhold til at jeg mister så mye.

 

[Starflower]

Denne tråden satt jeg å leste gjennom noen dager før min første ultralyd. Lite viste jeg at jeg kort tid etter skulle skrive meg inn her selv.
Er 28 år og jeg og samboeren har en datter fra før på 7 mnd. Jeg var 7 uker påvei og fikk på ultralyden se et hjerte som banket veldig mye svakere enn det burde. Fikk beskjed om at dette så dårlig ut og at det ville ende i en spontanabort. Da jeg kom hjem googlet jeg meg ihjel etter gledeshistorier og fant både historier og statistikk som fikk håpet mitt opp, men på kontroll en uke senere så hadde det lille hjerte stoppet. Den uken var jeg er nervevrak, jeg var bare nedstemt og lei meg. Da vi fikk vite at hjerte hadde stoppet fikk jeg likevel en følelse av fred, for det var nesten bedre å vite at det ikke lenger var liv enn å gå rundt å ikke vite og bare leve i håp. I dag startet jeg aborten med cytotec og håper prosessen går kjapt og smertefritt. Det har gått to timer og jeg har svake blødninger og kjenner lette mensensmerter. Så langt så bra.
En ting jeg kjenner veldig på er at jeg ikke vet om det var en liten gutt eller en liten jente vi mistet. Ikke at det har noe å si, men man har jo gjerne lyst til å gi den lille et lite navn, bare sånn for oss selv.

 

[Ceres_]

Jeg har mistet før (uke 9 og uke 5, med barn mellom), men når jeg nå denne uken mistet i uke 10/11 føler jeg at jeg må oppsøke andre med samme skjebne.

Sorgen er stor, og jeg vet ikke hva jeg føler og vil. Tror vi prøver igjen, håper det blir klaff, men etter å ha mistet to ganger på rad og nå såpass sent kommer jeg til å være REDD om jeg blir gravid.

Redd for smertene, for blødningsmengden - herregud at vi kan blø så mye uten å dø, og for den psykiske delen, både å måtte innse at man han mistet, og påkjenningen med at restene kommer ut. Som er traumatisk og forferdelig.
Langt nede nå, men har håp for fremtiden og en ny baby.

 

[Tomatplante]

Jente på 34 år fra Nordland.
Har en frisk og fin datter født i 2010.
1. MA i 2012, målt til 4+4 på ul i uke 7.
2. MA nå i forrige uke. Var 12+5, men lillevenn hadde vært død siden uke 9.
Sorgen over det som skulle ha vært og blitt er stor ❤

 

[Lampeskjermen]

27 år gammel. Har fra før av en gutt på 2 år. Bestemte oss for at vi var klare for å prøve å få et barn til, lykken var stor da vi fikk positiv test etter 1PP, og vi skulle bli foreldre igjen i juli. Lykken ble dessverre kortvarig. Følte at noe var galt, og fikk bekreftet MA 7+0, utviklingen stoppet 5+4.

Tiden etterpå har vært tøff. Blødningene varte i nesten seks uker, så kun to ukers opphold før mensen kom. Håper vi snart får positiv test, og en spire som holder helt til termin..

 

[Bæremamma92]

28 år gammel, har en sønn på snart 16 mnd fra før. Sluttet på prevensjon juni 20, ble overraskende gravid allerede tidlig i september før jeg hadde fått mensen tilbake. (tok 6 mnd før det klaffet med førstemann). Var kjempebekymret, men klarte å begynne å glede meg etter TUL 8+2 med bankende hjerte. Begynte å spotte litt 10+0, bestilte TUL 10+2 som viste at hjertet hadde stoppet 8+6/9+0.. Hadde hatt følelsen av det før UL, men det var tungt å oppleve den skrekken jeg var så redd for. Dette skjedde samme dag som vi skulle fortelle familie om svangerskapet. Etter kun en mens stod vi med positiv test allerede i starten av januar. Men gleden ble kort da jeg spontanaborterte 5+4.. Nå venter jeg utålmodig på ny eggløsning så vi kan prøve igjen, selv om jeg allerede er redd for å skulle miste igjen.. Ønsker så sterkt å gå gravid igjen og få et søsken til gutten vår, har vanskelig for å tenke på mye annet for tiden

 

[Proverpånummerto]

Hei. Jeg er ei dame født i 1991. Er 29 år nå. Kjæresten er født i 1983 og er 37 år. Ble gravid i oktober 2020, men oppdaget MA i uke 11 (fosteret har vært død fra ca uke 8). Brukte lang tid på å komme meg etter denne og ble gravid neste gang i januar 2021. Denne graviditeten endte i SA i uke 6. Nå var jeg så sliten, at vi planla en pause og skulle heller prøve mot sommeren igjen. Men slik ville ikke kroppen det og jeg ble gravid igjen ca to uker etter SA. Er nå i uke 5, men har hatt brun utflod hele veien og spotting av blod på og av, så magefølelsen sier at dette går samme vei

Er forferdelig trist og tomt!

Har nå hatt tre MA/SA på et halvt år og får da henvisning på utredning. Er med her inne i håp om å få støtte, kunne gi støtte og finne tips til hvordan man kan få det til å sitte neste gang


Begynner å miste håpet på at jeg skal få barn, men drømmen er der.



Dette er våres første barn, men har en hund fra før.


Hyggelig å hilse på dere

 

[Baby4?]

Mistet min gutt under fødselen i 2020. 2 dager over termin og alt så bra ut hele svangerskapet.

 

[Proverpånummerto]

Blir en liten oppdatering dette egentlig: Marthe, 29 år, Trondheim. Prøvd å få første barn siden sommeren 2020. Mista en i MA i uke 11, SA i uke 7 og SA i uke 6. Er under utredning på st.olavs, men har ikke på følelsen av at det forandrer så mye fordi de er livredd for å sette i gang noe som helst av støttemedisiner. Jeg later stort sett som om det går bra, men egentlig føles det ensomt og gjør fryktelig vondt

Glad jeg har dette forumet

 

[Newbii]

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få behov for å være en del av et slikt forum, men her er jeg Har tidligere hatt en MA i uke 13 og nå hatt en senabort i uke 19 grunnet misdannelser. Har heldigvis en frisk gutt på 1,5 år som holder meg oppe, men kjenner jeg trenger å snakke med noen som har vært i samme situasjon selv da jeg ikke klarer å snakke med noen andre rundt meg om dette uten å knekke helt sammen Livet har aldri føltes mer urettferdig og vondt.

 

[Cuuurlygirl]

Hei.

84 modell, fra Innlandet. Gift og har ei datter på snart 15 fra ett tidligere forhold.
Mistet 3 ganger på rappen i 2018, MA og SA. Ble endelig gravid igjen nå i mai, etter 3 år med prøving. Endte med MA igjen denne uka. Blir sendt videre til utredning til høsten. Ser ut til at ting stopper opp i uke 6 hver gang. Håper virkelig vi får hjelp og at vi ender opp med ei spire som sitter snart!

 

[Prøveliten]

Hei. Turte aldri å kikke inn på dette forumet da jeg gikk gravid sist i 2019/2020, men her er jeg nå. Mistet i MA ca 8+1, ble oppdaget 8+4 på ultralyd pga dårlig magefølelse. Som dessverre viste seg å stemme.
Fant masse trøst og god info her inne og leste masse med tårer i øynene. Takk for at det finnes et slikt forum

 

[Vintermamma]

Hei
Jeg mistet i sept 2004 8+4 første gang jeg var gravid. Ble mamma til en skjønn jente i feb 2006. Nr 2 en frisk og fin gutt kom i juni 2008.
Har alltid ønsket meg 3 barn og fant kjærligheten sent i livet. Vi ble gravide og mistet dessverre når jeg var knappe 5 uker. 6 mnd etterpå mistet jeg igjen i uke 8+6. Og nå 2 år etterpå mistet jeg idag også 8+6.
Jeg blir nok aldri 3-barnsmor

 

[Rainbow Baby 2023]

Jeg trodde aldri jeg skulle introdusere meg her inne

34 år. Har en nydelig jente på litt over 2 år. Det satt i PP2 i juli denne gangen. Men vi mistet 11+3 SA/MA denne uken. Utviklingen til fosteret stoppet opp ett sted mellom uke 8-9 Har nå blødd i en uke.. Virker som det nærmer seg slutten. For en merkelig lettelse å være ferdig Gleder meg til vi kan se fremover. Dette har vært en tung og mørk tid

 

[ing35]

37 år gammel. Har en gutt på fire år. Begynte å prøve på nummer to før jul. Ble gravid raskt, men mistet i uke 6. Ble gravid med en gang etterpå, mistet da i uke 19 pga morkakesvikt og komplikasjoner med navlesnor. Ønsker mer enn noe annet å bli gravid på nytt, men er selvfølgelig livredd. Takk for at dere er her.