Vi som hører på BV Vi som har mistet *Presentasjonstråd*

Har 3 barn, mistet i SA mellom nr 1 og nr 2. Nå vil vi ha nr 4. Hadde en kjemisk forje mnd og holder nok på med en MA nå:(
 
27 år og mamma til tre, en i himmelen. :Heartred

Termin var i april 2022, men jenta ble tatt med keisersnitt I uke 30+5 da jeg fikk alvorlig svangerskapsforgiftning. Hun var helt frisk og pustet for egen maskin, kun liten i vekt.

På dag 6 i livet ble hun akutt dårlig, og det viste seg at hun hadde fått alvorlig hjerneblødning på begge sider av hjernen. Hun kjempet hardt, men etter MR fant de mer skader i hele hjernen. Masse blodpropper og cyster, ingen frisk hjerne igjen. Rett og slett skader som ikke var forenelig med noe godt liv, stor sannsynlighet for at hun ville være "grønnsak".

Hun ble satt over på palliativ behandling, og døde kun 27 dager gammel i februar.
 
Last edited:
Hei. Jeg og typen har prøvd å bli gravide. Jeg har alltid hatt regelmessig mensturasjon (28-29 dager syklus). Sist menstrasjon var 1 april, og mensen kom ikke når den skulle rundt 30.04/1.05, og var heller ingen tegn til det. Senere den uken fikk jeg murringer i magen. To to graviditetstester og begge var negative. En uke etter jeg skulle fått mensen, altså 7.05 så fikk jeg veldig smerter i magen (liknende mensensmerter jeg pleier å få) også kom blødningen litt etterpå. Smertene avtok på kvelden og i dag er de mildere, de er der men ikke så sterke. Og jeg har sett ett par klumper i blodet.

Kan dette være en spontanabort? En graviditet med blødning? Eller er det bare en forsinket menstrasjon?
 
30 år, ingen barn fra tidligere.
Ble gravid i jula i fjor, men fødte i uke 20/21. Vi er i stor sorg, men håper å bli gravid igjen raskt og at det kan fylle noe av tomheten vi nå sitter igjen med..
 
Last edited:
Har en sønn på snart 4 år, og lykken var stor da vi sto med positiv test i hånda for litt over en uke siden.
Etter bare 3 dager med enorm lykkerus begynte jeg å blø.. ikke store mengder, men nok til at jeg ble bekymret. Brun utflod dagen etter, og etter en natts urolig søvn var katastrofen ett faktum - dette gikk galt.. Var ikke lenger på vei en 4+2 da første blødningen kom, men fremtiden var liksom allerede gjennomtenkt, og jeg begynte å føle at livet ikke lenger sto på pause.. Har grått uendelig med tårer de siste dagene, det var tidlig, men like fullt kjenner jeg på det at vi kommer til å ha ett barn for lite..
:Heartred
 
93 modell. <3

Har mistet totalt 5 ganger før, og 4 ganger med han jeg er samboer og huseier med nå :/
den første gangen var det MA i uke 6/7.
så var det to kjemiske, i uke 5.
men endelig ble vi gravide, og kom oss over de «12 magiske ukene» trodde vi…

slet med ekstrem kvalme, og vekttap. følte meg plutselig mye bedre over et par uker, da jeg skulle vært i uke 16, ble det oppdaget MA, som trolig hadde skjedd mellom uke 13-14. var en forferdelig opplevelse, både fødsel, utskrapning og det å ta farvel med gutten våres.

så var det forrige uke, da viste clearblue digital (gravid 1-2) og vi var både livredd og i ekstase, jeg testet hver morgen, noen ganger på dagen også, for å overvåke strekene ( føler og tror der å da, at jeg da kan kontrollere ting, huff).. men de ble jo ikke sterkere :/ og i dag begynte jeg å blø med magesmerter, samt fikk jeg svar på HCG blodprøven, som viste altfor lav verdi.

og disse 4 gangene Skjedde alle på under et helt år :/

heier hvertfall på oss alle sammen her inne <3
Jeg kjenner på at for hver sorg vi må igjennom, så vil jeg gi meg. Men det skal jeg ikke, da har jo alt vært for ingenting
 
22 år og hadde en dødfødsel i januar i år.
Mistet vår så sterkt ønskede lille tulle i uke 24 pga. en svulst som forårsaket hjertestans hos henne. Skulle ønske vi byttet bleier istedenfor å bytte blomster på graven hennes :sorry: Ønsker oss så inderlig en lillebror eller lillesøster❤️
 
  • Omsorg
Reactions: HCS
30 år og har ei jente:Heartred mistet totalt 5 ganger, 3 ganger før henne og 2 ganger nylig. 1 ma, 2 sa, 1 bo og 1 exu sectio. Venter nå 3 mnd på å få evt klarsignal på å prøve pånytt.
 
Nylig blitt 41. Har to friske barn fra tidligere (11 og 14).
Medisinsk abort i mars pga påvist akrani på TUL.
Spontanabort i natt, var i uke 8+5.
Mister mer og mer håpet, dette var et veldig ønsket barn -i likhet med det fra mars i år.
Bare gråter og håper syklus kommer i gang igjen snart.
 
  • Omsorg
Reactions: HCS
Nylig blitt 41. Har to friske barn fra tidligere (11 og 14).
Medisinsk abort i mars pga påvist akrani på TUL.
Spontanabort i natt, var i uke 8+5.
Mister mer og mer håpet, dette var et veldig ønsket barn -i likhet med det fra mars i år.
Bare gråter og håper syklus kommer i gang igjen snart.
:Heartred :sorry:
 
Jeg at ei tulle på 2,5 år, og ønsket sårt en lillebror eller søster.

Ble gravid i vår med termin i januar. Men nipt viste kromosomfeil, og ultralyd viste også unormal utvikling, så vi måtte ta medisinsk abort. Feilen ble oppdaget 12+3, og fødte 14+0.

Nå er jeg usikker på om jeg makter å prøve en gang til. Er 39 år, så vi må bestemme oss raskt også.
 
Vi ble gravide 5 mnd etter prevensjonsslutt, for vi bestemte oss for å prøve på et barn.

Mensen var 1 dag forsen, og jeg testet positiv. Selv om dette var planlagt og ønsket, så ble jeg usikker, tvilende og redd. Ingen som vet hvordan en vil reagere, selv om er ønsket har jeg erfart..husker jeg var så redd at jeg gråt. En kveld fikk jeg syke smerter og blødde, uten å gå i detalj så kan jeg fint si at du så "ting", så skjønte dette var en spontanabort.

Når vi fikk bekreftet spontanabort så kom sorg og lettelse, men jeg innså der og da at jeg trengte ikke være redd og jeg virkelig ville ha dette barnet...så jeg sørget og det gjør jeg av og til den dag i dag også. Noen har sagt til meg at jeg ikke har rett å sørge når jeg var så usikker og redd og vurderte abort, men jeg vil få frem at selv om et barn er ønsket, så kan man bli redd! Og det hjalp meg innså hva jeg virkelig ville når jeg opplevde dette.

3 mnd senere ble vi gravide på nytt og fødte senere et friskt jentebarn:dummy1::happy:
 
Hei,
Gift og mamma til en herlig liten gutt født i februar 21 og to små spirer vi mistet rundt uke 7 ved to anledninger. Første var MA i mitt første svangerskap. MA oppdaget i uke 12 med lange og traumatiske etterdønninger. Andre var en SA som begynte 1 desember som jeg går igjennom nå.
Ønsker så inderlig en ny liten skatt, en lillebror eller søster til vår EM.
 
Last edited:
Hei. Jeg er 31 år og har to fine gutter sammen med samboeren min, og vi skulle egentlig hatt nr 3 på vei....I dag var jeg på tul og fikk konstantert Ma. Skulle egentlig vært 12/13 uker på vei, men fosteret sitt hjerte hadde sluttet å slå. Skal inn igjen I morgen for å få satt i gang ting.

Jeg har tidligere hatt en Sa hvor kroppen fikset ting selv, men dette er første MA. Føler at kroppen min svikter meg :(
 
Hei, 26 år gammel her. Før jeg fødte datteren min i 2021, hadde jeg 3 SA. Alle rundt uke 7. Ble gravid april 2022, med termin 24.12.2022. På ultralyd 25. Mai fikk jeg se et dødt foster. Tok medisinsk abort. Fikk ikke noe valg om jeg ville gjøre det på sykehuset eller hjemme, ble bare sendt hjem med tablettene. Aborten var grusom, og den var ufullstendig. Ble gravid igjen i januar, men på ultralyd i dag så vi kun en tom fostersekk. Er selvfølgelig knust, og vil bare bli ferdig med alt nå. Ikke aktuelt med hjemmeabort.
 
30 år, prøver på første. har to MA og en SA bak meg. I mai starter vi prosess for IVF og gru gleder meg. :Heartbigred :cat:
 
Back
Topp