Vi som hører på BV Vi som har mistet *Presentasjonstråd*

25 år og er på 4. forsøk nå. Er fra Trondheim.

• Mistet i uke 6+0 ved første forsøk, SA. Bekreftet ved gynekologisk undersøkelse. (År 2021, husker ikke hvilke mnd).

• MA (medisinsk abort) i slutten av uke 19, pga svært alvorlig hjertefeil hos barnet/fosteret. Var ingen gode prognoser på. Og svært sjelden kromosomfeil ble også funnet ved fostervannsprøve. (Februar 2022).

• SA igjen i akkurat uke 12+0. Gynekologisk undersøkelse kunne si det om hvor langt på vei jeg var. (Sent på juni 2022) lå på sykehuset i 2 døgn etter SA pga store smerter ved blødning.

• 19 Januar fant jeg ut at jeg er gravid på nytt ved en gravid test (clear blue digital). Og fortsatt gravid. Uke 12+4 nå. Har vært på ultralyd hos sykehuset pga tidligere aborter og får tett oppfølging pga det. Neste ultralyd i uke 16, da får vi vite kjønn. Alt så fint ut på ultralyd, men tørr ikke å glede meg for fullt enda. Til etter neste ultralyd om alt ser fint ut :love017
 
Babydrømmen87 skrev:
35 år. Ingen barn. Ufrivillig barnløs. Mistet i SA mai og går igjennom en exu nå etter fryseinnsett. Har prøvd i 5 år.
Klikk for å utvide …
Oppdaterer med at jeg mistet igjen i februar etter å klart det på egenhånd…

Så da er ståa sånn her:
- SA (på egenhånd) uke 5+0 i mai 2022
- EXU (etter fryseinnsett) uke 5+5 i juli 2022
- SA (på egenhånd) uke 5+4 i februar 2023

Blir nå utredet for habituell abort før vi skal i gang med IVF #3.
 
29 år, fra Rogaland. Positiv test på første søskenforsøk og første fryseforsøk. Ul 7+2 målte embryo til 6+2 og lav hjertefrekvens. Ny kontroll uken etter viste ingen vekst siden sist og fant ikke hjertefrekvens. Gyn konstaterte MA og sendte henvisning til sykehuset. Fikk time til gyn poliklinikk nesten en uke etter siden jeg ønsker utføre aborten på sykehuset.
 
37 år, blir 38 i år.
Har et barn fra før, men prøver nå på første med ny mann.

Ble gravid i februar i PP3, MA oppdaget på lav hcg og ingen stigning på kontrollprøve. Skulle nå vært 7+2.
Time på sykehus om to dager.
 
38 år fra Oslo. Hadde en SA i uke 7 og en MA i uke 10 da vi prøvde på førstemann i 2019. Lyktes og fikk en sønn i 2020.

Hadde en SA i uke 8 og to MAer i uke 12 (foster ca 9+5) og uke 10 (foster mellom 6-7 uker).

Blitt spontant gravid alle gangene. Fikk henvisning til utredning i fjor, men ikke rukket å starte utredningen da jeg har blitt raskt gravid igjen. Er nå gravid, ca 13 uker på vei, og håper det går hele veien denne gangen.
 
37 år fra Oslo. Prøver nå på nummer 2.

Ble gravid første gang i november 2020, men det endte med SA i uke 5/6. Ble deretter gravid på nytt i PP3 (etter første SA) i februar 2021. Fødte min lille skatt i november 2021 :Heartred

Fikk tilbake menstruasjon etter fødsel/amming i februar 2023, og ble gravid i PP1 februar 2023. Dette endte med kjemisk/SA i uke 4/5. Før jeg rakk å få tilbake mensen igjen etter SA ble jeg gravid på nytt i april. På tidlig ultralyd i mai ble det funnet at utviklingen hadde stoppet i uke 6. Skulle på sykehuset for å få igangsatt medisinsk abort, men kroppen satte i gang prosessen selv samme dag. Er nå ferdig med blødninger og hadde kun en svak strek på graviditetstest i dag. Aldri håpt på negativ test før:confused: Skal nå ta en liten time-out og vente på neste menstruasjon før vi prøver igjen.
 
28år og fødte i uke 20. Vi fikk vite på OUL at gutten vår var alvorlig syk og ville enten dø eller være veldig hjerneskadet, og satte derfor igang fødselen etter flere sjekker:Heartblue:sad015
Vi kommer til å prøve igjen så fort det er gått 6 uker. :Heartred
 
Jeg er 29 år, bor i Trøndelag. Går gjennom en MA nå.. har ei datter fra før som ble 2 år i april. Hadde gleda oss sånn til å gi henne søsken :sad010
Spent på veien videre
 
35 år fra Rogaland. Gravid for fjerde gang nå og med en nydelig gutt i livet :Heartred

Mistet første gang i MA februar 2020. Oppdaget i uke 12 (foster estimert til uke5) etter brun spotting og kraftige smerter. Fikk tablettbehandling, men hadde rester som ikke ble fjernet før i april.

Positiv test 18 juni 2020. Plutselig styrtblødning uke 12, men levende foster på ultralyd. Fødte sønnen min 23 februar 2021

Mistet i SA 1. desember 2022 var 7+1. Det hele var over på en uke.

Positiv test 7. mai og er nå 11+4, men har mistet symptomer og spotter brunt. Har grunnet historien min tatt sorgene helt på forskudd.
Om ingenting har forandret seg til mandag reiser jeg to timer og får tatt en ultralyd.
Håper på det beste, frykter det verste.

Tillegg: Fikk feber og reiste til sykehuset. Regnbuebabyen sluttet å utvikle seg i uke 9-10.
Har fått tilbud om utredning for habituell abort.
 
Last edited:
29 år fra Rogaland

Positiv test april 2023, og ble hasteoperert for EXU på 17.mai, dagen før TUL. PCOS, prøver å finne andre i lignende situasjon da BBT er helt på jordet og har ikke hatt EL siden mai. Forrige EL før positiv test var i November 2022..
 
34 år, bor i Trøndelag. Har vært gravid to ganger før som har endt med to friske og fine barn. Ble spontant gravid i mai, men på TUL 7+4 ble det ikke funnet hjerteaksjon, og det hadde stoppet opp ca 6+5. Kroppen hadde ikke skjønt det selv enda, så det endte med medisinsk abort forrige uke.
Selv om vi ikke planla barn nr 3, kjenner jeg at nå er det ingen vei utenom. Jeg nekter at dette skal være enden på visa, så vi skal prøve igjen etter sommeren :Heartred
 
Last edited:
36 år fra Rogaland. Har ett barn født 2006, og har ønsket ett barn til så lenge jeg kan huske. Vært av prevensjon snart i 2 år med ny mann, og på høsten i fjor startet jeg med utredning, hvor det viser seg at eggkvalitet og reserver er veldig dårlige.
Etter første runde med enkel stimulering i mai, så ble jeg overraskende nok gravid. En enorm lykkerus ble på 6+0 byttet ut med bekymring da de ikke fant noe på TUL. HCG nedgangen bekreftet mistanken, og jeg går nå igjennom en SA.
 
33 år fra Trøndelag. Har et barn på 8 år og nå etter mye om og men pga. traumer fra første svangerskap/fødsel så prøver vi på en nr. 2. Skummelt å frivillig skulle gå inn i ett nytt svangerskap når man vet at det blir sett på som risikosvangerskap, men vi har mye støtte og oppfølging fra lege og sykehus! Testet positivt for to uker siden etter uteblitt mens (gravid på første forsøk, slik som sist), men for en uke siden begynte jeg å blø (5+0). Antar at jeg har hatt en SA, venter på siste svar på HCG blodprøve for å bekrefte, så er det vel bare å prøve igjen....
 
33 år fra Telemark .
Har 4 friske barn som alle ble til på 1 p , så lykken var stor når også denne spiren satt på 1 pp.
Lykken ble dessverre kortvarig.
jeg begynte blø litt onsdag 26 juli (12+ 4) , jeg fikk fort en dårlig følelse så jeg bestilte meg en ultralyd til dagen etterpå hvor de finner et foster som har sluttet å vokse 9+ 6 :(.
Fikk komme inn på sykehuset etter store smerter og store blødninger senere på dagen .
Ble først prøvd tabletter , men var for mye rester igjen så på fredag 21 fikk jeg kirurgisk abort.
Så nå håper vi bare tiden går fort så vi kan prøve gjøre flokken vår komplett :Heartbigred
 
Hei. Oppdaget denne tråden nå, har vel egentlig hørt til her siden april..
Jeg er 29 år, blir 30 i april neste år.

Ble gravid i mars, hadde egentlig termin i starten av desember men mistet i uke 9 i slutten av april. Vet ikke hva som skjedde, annet enn at jeg begynte å spotte først. Så kom smertene snikende på. Fikk da en skikkelig dårlig følelse og var helt sikker på at nå var det over.. etter mange telefoner til legevakt fikk jeg etter litt om og men komme inn på sjekk. Der fikk jeg bekreftet at hjertet hadde sluttet å slå og at kroppen min allerede var i gang med prosessen. Innen vi kom til sykehuset hadde blødningene begynt å øke på, så jeg var jo ikke i tvil. Det værste var vel å få knust det lille håpet om at alt skulle være fint, for man hører jo om de som blør masse men fortsatt har et sunnt svangerskap.. vi prøver igjen nå, men frykten for at det samme skal skje er jo der. :Heartred det hjelper jo litt å vite at jeg er langt fra alene, selv om det også er vondt å tenke på hvor mange andre som har vært gjennom det her..
 
Malskj12 skrev:
Hei. Oppdaget denne tråden nå, har vel egentlig hørt til her siden april..
Jeg er 29 år, blir 30 i april neste år.

Ble gravid i mars, hadde egentlig termin i starten av desember men mistet i uke 9 i slutten av april. Vet ikke hva som skjedde, annet enn at jeg begynte å spotte først. Så kom smertene snikende på. Fikk da en skikkelig dårlig følelse og var helt sikker på at nå var det over.. etter mange telefoner til legevakt fikk jeg etter litt om og men komme inn på sjekk. Der fikk jeg bekreftet at hjertet hadde sluttet å slå og at kroppen min allerede var i gang med prosessen. Innen vi kom til sykehuset hadde blødningene begynt å øke på, så jeg var jo ikke i tvil. Det værste var vel å få knust det lille håpet om at alt skulle være fint, for man hører jo om de som blør masse men fortsatt har et sunnt svangerskap.. vi prøver igjen nå, men frykten for at det samme skal skje er jo der. :Heartred det hjelper jo litt å vite at jeg er langt fra alene, selv om det også er vondt å tenke på hvor mange andre som har vært gjennom det her..
Klikk for å utvide …
Enda en SA for en uke siden.. rakk å komme til uke 5. legen sendte et notat til gynekolog i dag og spørsmål om evt oppfølging. Da begge svangerskap har endt i SA så langt og med så kort mellomrom.
 
30 år, ble gravid i sommer for første gang. Var på ultralyd i uke 11, hvor de fant flere avvik. Var gjennom flere runder på sykehus og fosterdiagnostikk. På grunn av store alvorlige avvik valgte vi svangerskapsavbrudd. Lille ble bare 12+2 uker gammel. Sitter med en alt for stor sorg og føler det ikke er noen andre rundt meg enn jeg som forstår.
 
43 år, ei datter på 2 år.

Ble gravid i juli i pp3. Fikk plutselig en dårlig følelse og tok privat ultralyd 8+3 (1.9.2023). Bekreftet MA og ble sendt til sykehus og prosess med tabletter ble satt i gang. Hadde rukket å se for meg min komplette familie med 2 barn. Klar for å prøve igjen når kroppen er klar.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp