Vi som hører på BV Vi som har mistet *Presentasjonstråd*

[-Mammatil3-]

32 år gammel. Har 3 barn, på 11, 5 og 4 år. oppdaget at jeg var gravid i august, etter jeg sluttet på minipillen i mai/juni. Hadde ikke fått tilbake mens, så ante ikke åssen syklusen min var. Så fikk tidlig ultralyd, da jeg var 7+1. Men da oppdaget de tom fostersekk.. jeg hadde alle symptomer, stigende hcg, og ingen blødninger. Så da var faktum MA
Etter å ha aldri opplevd dette før, var det virkelig ett slag i trynet. Føler jeg nesten ikke har lov å klage siden jeg har tre barn.. men selv om denne graviditeten var en overraskelse, så var den så ønsket etter vi mistet så kjenner vi på at vi virkelig ønsker en siste baby
Men redd for å miste igjen.. tok medisinsk abort på mandag, gikk fint for seg, blør enda (lørdag), så veldig spent på når vi kan prøve igjen..

 

[TSM97.25]

Jeg er da 23 år, blir 24 år i Oktober. Har samboer. Og lever et fint liv som ung ufør (100%). Har ingen barn fra før. Men det er veldig ønskelig nå. Hadde spontanabort da jeg kom akkurat til uke 6+0. Har litt depresjoner enda, selv om det skjedde for ca. 3 uker siden. Jeg klarte ikke å spise normalt osv, når jeg var på mitt verste etter det hendte. Men, er på "bedringens vei" nå. Jeg og min samboer skal prøve på nytt når tiden er inne for det igjen. Er ikke helt super gira på det enda.
Hvordan det skjedde. Det startet først med en lett blødning (med lite blod). Også kom det sterke smerter i magen, smertene ble bare værre så da ble det å kontakte legevakten. Ettersom det hendte i en helg. Ble da gynekologisk undersøkt. Og der viste det seg tegn til spontanabort, dessverre. Ble også undersøkt for mulig graviditet utenfor livmoren. Det var det ikke.
Har det ikke så enkelt nå, går litt opp og ned. Det tærer veldig mye inn på kroppen. Ble både fysisk og psykisk sliten av det som hendte. Jeg blødde i 3 dager, blødningen var som en kraftig menstruasjon.

Hilsen ei og en som ikke skal gi opp. Vi skal fortsette med å prøve når jeg er fysisk og psykisk klar for det igjen.

 

[Mamma2020]

Hadde prøvd i 5 måneder, ble gravid, og mistet babyen i uke 5. Mistet i oktober 2019

 

[Missy85]

Sniker meg inn her..
Er 36 og har 3 barn. 5 svangerskap bakom meg.
2 planlagte aborter så føler det er en slags straff denne gangen da jeg har ny partner og som egentlig ikke var klar for pappa rollen. Men som er moden for alderen selv om han er en del år yngre enn meg.
Var 7 uker på vei med lille peanut, men pga smerter fra diabetes medisin dro vi 2 ganger på legevakten. Første gang ønsket jeg å dra hjem etter UL hvor gyn påpekte at det kunne være stoppet opp i uke 5. Eller det var før tidlig og se noe. Men gravid var jeg da. Ble undersøkt igjen dagen etter pga smertene ikke ville gi seg. Det var da legen kom fram til at det var medisinen som var skyldig. Igjen ny UL hvor det var samme sak. Fikk ny time for en uke siden. Var der 14 oktober. Hyggelig gyn, men som så at dessverre var det ikke liv og at jeg skulle ha vært 7 uker nå.. Men som de to andre gyn sa.. Det var stoppet opp 2 uker tidligere. Men kroppen min trodde fortsatt at jeg var gravid.. Nå 2-3 dager (mandag) har jeg bare blodig utflod. Har ikke opplevd dette tidligere på denne måten. Får jo se hvor lenge jeg har det da. Vi tenner lys hver dag for peanut og i november får vi en valp. Hjelper litt på smertene over og miste. Gubben jobber så mye at jeg er redd han ikke får sørget ordentlig. Men vi har grått, snakket ut og tenker positivt. Kroppen min er i sjokk tror jeg. Ikke får jeg sove om natten. Og hadde sammenbrudd i går. Men vi gir ikke opp.

 

[Tangerine]

36 år og mamma til ei frøken på 1,5 år. Bestemte oss for å prøve på et søsken og ble gravid på første pp. Hadde en ekkel følelse og bestilte derfor privat ul. Var der i dag, 8+6 og det viste seg at det er en MA. Hadde en SA i min første graviditet, i uke 9.

 

[Mammabjørn93]

28 år og har en nydelig gutt på 1,5 år fra første svangerskap.

Mistet nå i uke 9, SA. Startet med lett spotting, som på dag tre ble en kraftig blødning. Opplevde tiden fra det startet til den store blødningen som verst. Var på mange måter enklere når aborten var et faktum.

 

[Bamsetina]

Jeg er 29 år og har en datter på 3 år, i februar skulle hun ha blitt storesøster til en liten gutt. Men vi fikk vite i september at lillebror hadde flere alvorlige utviklingsavvik.. Jeg hadde senabort i uke 21 nå i oktober. Det er det tøffeste og vondeste jeg har opplevd. Lillebror levde når han ble født så jeg valgte å få han på brystet og nusse masse på han Det er minner jeg vil ha med meg resten av livet.

 

[Tuva2004]

31 år, hadde ma i uke 11.. skal begynne å prøve på nytt igjen så snart som mulig.

 

[Høsteple]

31 år, gjennomgått ivf. 4 ma, 2 sa og 1 exu.

 

[Marsmamman]

31 år, hadde senabort i uke 19 nå i høst, to barn på 5 og 7 fra før. Har begynt å prøve igjen

 

[*Maya*]

Så var det min tur til å komme inn hit Er 40 år og samboer med mannen som også er 40. Vi har begge barn fra før men ønsket oss et barn sammen sånn på tampen. Dro på tidlig ultralyd 9.desember og fikk se 3 små knøtt i hver sin fostersekk. Ble henvist til sykehuset for en ekstra sjekk da det var noe tvil rundt trilling 2 sin hjerterytme. Var på sjekk i dag og der viste det seg at alle tre hadde stoppet utviklingen siden første ultralyd. Kroppen min setter tydeligvis ikke igang prosessen selv så har nå fått tablett som skal starte det hele. Må tilbake på sykehuset i mårra for å få det skikkelig igang. Fikk ikke være hjemme når det skal ut pga store blødninger i tidligere fødsler.
Så....her er jeg

 

[Ma90]

Jeg er 31 år.
Valgte å avslutte et veldig ønsket svangerskap i uke 17, grunnet misdannelser og trisomi 21.
Prøvd å bli gravid siden 2019, Har en liten på gravplassen

 

[Muffe]

33 år, 2 barn fra før. Har en tidligere SA og en MA bak meg.
Ønsker en liten attpåklatt, men vanskeligere enn håpet. Fikk diagnose PCOS før noen år siden ds jeg mistet mensen. Fikk den tilbake med medisiner, prøvd et år før spira satt men det viste seg å være MA i uke 6, utskrapning.
Ble gravid igjen før mensen kom tilbake, men så bankende hjerte i uke 7, tilbake på ul uke 8 etter endel blødninger, MA og utskrapning i går..
Har så inderlig lyst på en liten baby

 

[Sommerfuglmammaen]

36 år, avsluttet i en senabort i uke 21 etter at det ble oppdaget en sjelden og alvorlig hjertefeil i uke 20.

Dette var vårt første barn og veldig ønsket, og kan nesten ikke beskrive hvordan disse ukene har vært. Det har gått fire uker nå og sorgen er ikke like lammende, men har gått over i en annen fase.

Håper så inderlig vi blir gravide igjen om ikke så lenge. Men vil alltid savne gutten som skulle komme i mai

 

[Cloe]

38år
Ble uplanlagt gravid.
Overraskende, men etter som ukene gikk begynte jeg jo å planlegge litt og glede meg.
Har barn fra før. Aldri før mista.
Uke 8+3 fikk jeg første lille smertefrie blødning. Desverre tok det seg opp. Hcg måling falt fra 38000 til 10000 på 2 dager..Ei uke etterpå fikk jeg bekrefta at jeg ikke lenger var gravid. Vond opplevelse.
Klarer ikke slutte å tenke på det som har skjedd/ikke skjer likevel

 

[Gullfisk91]

30 år og har to flotte barn.
Bestemte oss for å prøve på et lillesøsken sommeren 2020. I oktober 20 ble jeg hasteoperert for exu i uke 7+5 og begge eggledere ble fjernet. Har deretter starter prøverørsprosessen og opplevd positiv test i 2 av 3 innsett. Den første gangen endte i SA i uke 5+4 og nå i februar 22 ble det oppdaget MA som endte med medisinsk abort 10+5

I løpet av halvannet år har jeg vært gravid i totalt 23 uker men har enda ikke lykkes med en kul på magen

 

[Mammatilfrø]

Hei dere. Jeg er 93-modell fra Trøndelag som mistet den lille gutten vår nå den 16.02. Jeg var i uke 22+1, og måtte ta en senabort. Han hadde ikke vokst siden uke 17, til tross for at de ikke fant noen vekstavvik hos ham, ingen kromosomfeil på fostervannsprøven og ingen virus hos meg. Nå venter vi på svar fra obduksjon og undersøkelse av morkaka

 

[Solsikke20]

Heisann, alle dere tøffe og sterke damer

Jeg er 21 (snart 22) år gammel. Vi prøvde i 1 år å bli gravide, og endelig klaffet det, og jeg ble gravid med den lille etterlengtede engelen vår.
16. januar 2022 ble vår høyt ønskede datter født, helt stille. Det ble oppdaget ved rutineultralyd i uke 20, en svulst (teratom) som vokste ut fra halebeinet hennes. Den var allerede da ganske stor, men hadde altså vokst seg synlig på bare noen få uker. Sist ultralyd i uke 14 så alt helt perfekt ut, så det var litt av et slag i trynet for både meg og samboer (som endelig skulle være med på UL!). Rutineultralyden var 22. des 2021, og lille julaften 23/12 var vi inne på Riksen. Fikk valget om å avbryte eller fortsette svangerskapet siden det var høy sannsynlighet for hjertesvikt. Videre fikk vi ukentlig oppfølging hos fostermedisinere på Riksen.

Vi valgte å fortsette svangerskapet. Vi fikk fredag 14/01 beskjed om at vi hadde fått innvilget reise til Belgia for operasjon av henne inne i min mage. Vi skulle reise allerede mandag 17/01 - 22. Men lørdag 15/02 fikk jeg sterke smerter og ble hentet med ambulanse og lagt inn på Riksen. Etter en stund gikk vannet og kroppen satte selv i gang fødselen. Legene hadde i samråd konkludert med at de ikke skulle sette i gang tiltak for å redde henne dersom hun levde når hun kom. Var da 23+0, og ved ultralyd bare 20 min før vannet gikk, levde hun. Det var ganske traumatisk å vite allerede før fødsel at hun ikke skulle få være med oss hjem uansett hva
Jeg kjenner veldig sterkt på sorgen over å verken ha henne i magen - eller i armene. Termindato var 18. mai 2022, og jeg kjenner det knyter seg i magen jo nærmere vi kommer. Har dessuten ikke fått noe hjelp fra fastlegen til å komme tilbake til hverdagen i mitt eget tempo, så jeg ble «tvunget» ut i jobb allerede 4 uker etter fødsel.
Ellers føler vi oss klare for å hoppe ut i det for å prøve på et søsken, da jeg tror at frykten kun vil bli større jo lenger tid det går før en ny graviditet… Ser veldig fram til den tiden der vi kan ha med lillebror eller lillesøster på gravplassen til engelen vår

 

[Jaktkone]

Mistet vårt 5. barn i uke 26+4 pga full morkakeløsning. Hun levde da hun ble født, men pådro seg for store senskader av oksygenmangel før og etter fødsel så behandling ble avsluttet etter 5 dager. Så utrolig trist, men likevel så riktig. Hun får det bedre der hun er nå

 

[Cea]

28 år ung! Samboer med verdens beste mann. Vi har vært prøvere siden juli 2021, hadde to kjemiske etter hverandre, før jeg ble gravid i november, som endte i senabort, pga MA, som ble oppdaget i uke 16/17, fosteret hadde sluttet å utvikle seg mellom uke 13 og 14.
ble en traumatisk senabort, med fødsel i 18 timer, før en gynekolog drastisk røsket fosteret ut av meg, hele prosessen ble avsluttet med utskrapning..

Så en ny graviditet blir veldig veldig ønsket, men også plutselig mye mer skummelt. Dag 2 i ny syklus nå, så kroppen har forhåpentligvis hentet seg inn igjen