Jeg kommer inn til dere har jeg funnet ut [emoji14]
Er 23 og bor i en av storbyene i det flotte nord-norge. Vi skulle vente med å planlegge barn, men vi ville heller ikke forhindre det siden det hadde vist seg at det å slutte på prevensjon og bli gravid ikke var like lett som vi hadde blitt fortalt. Det er en historie for seg selv.
Et par mnd etterpå, januar 2016 satt jeg med testen i hånda og gråt, hva skulle jeg si til kjæresten? At jeg hadde blitt gravid og var livredd for hva vi hadde rotet oss opp i, kanskje han ville at jeg skulle ta det bort? Jeg ville ikke ta abort.
Han tok det på strak arm, det kom bare tidligere enn forventet, og var ikke uønsket.
Uke 5 tror jeg jeg begynte å ane ugler i mosen; hadde hørt at det var vanlig med spotting rundt da man ventet mens, Så det var jo greit, men jeg hadde voldsomme magesmerter og veldig lite symptomer i forhold til det jeg hadde hørt om. De digitale testene viste fortsatt 1-2.
Fikk da målt hcg hos legen, Det var dårlig stigning, men ikke uforenelig med liv, så hun bestilte ul for å berolige oss og for at vi skulle få se det lille livet i magen.
Ultralyd uke 6 sa gyn at her kunne det ikke være noe liv, slimhinnen var bare 13mm tykk og det var ingenting der. Hcg skulle måles på nytt og jeg skulle inn på ny ul "om noen uker".
Hcg steg enda dårligere enn sist, og jeg havnet to ganger på legevakten med ekstreme smerter i magen og det jeg trodde var forstoppelse. Avføringsmidler og smertestillende, sånn skulle man ikke ha det når man var gravid.
Ny ul hos en annen gyn som rett og slett fikk noia, hun husjet meg avgårde til sykehuset på nytt fordi "dette kan man dø av, du er ikke gravid i livmoren".
Lå fem dager på sykehuset mens gynekologene ikke fant foster og var uenig med hverandre. Cellegift skulle de gi meg, 21 år gammel, siden jeg ikke ville ta cellegift siden det hørtes så skummelt ut gjorde de niks og nada. Først samme dag som det gikk galt så de noe i den ene egglederen.
Jeg ble hasteoperert for sprukket eggleder og blod i buken bare timer før jeg skulle inn på den samme operasjonen, da planlagt.
Fikk aldri noe svar på hvorfor det satte seg i egglederen, men skal nå utredes for endometriose, som kan være årsak. Det hadde de da sett om det ikke var hasteoperasjon [emoji17]
Gubben ville også vente, men jeg presset på at jeg ville ikke vente. Så når vi først ble enige om å prøve var det en skikkelig vond cyste på samme side som der jeg fikk opperert ut egglederen som laget trøbbel.
Et og et halvt år senere, med prøvenekt fra sykehuset store deler av denne tiden pga operasjonen og cyster(her var jo løsningen prevensjon, selvfølgelig) så sitter vi her da. På vei inn i pp8 for 2017
Jeg feiget egentlig ut med dette innlegget da jeg av en eller annen teit grunn følte at det ikke passet inn, og det føltes litt som å rive opp sårene.. [emoji53]
Hadde håpet og trodd resten av dere i junigruppa ville komme i mål
