Vi som hører på BV Vi som har mistet *Presentasjonstråd*

Hei:) Trønder Mamma til 1 prinsesse og 1 engleprinsesse! 26år. I mitt første svangerskap i 2011 hadde jeg morkakesvikt. Det holdt på å gå galt men fikk heldig vis ut prinsessa før det gikk helt galt. Når jeg ble gravid igjen i 2017 var jeg bekymret for ny morkakesvikt. Alle legene sa at det gikk bra og jeg skulle ikke tenke på det. Til alle 7 legene jeg møtte tidlig i svangerskapet delte jeg min bekymring. Ingen høre på meg.

I uke 20 ble vi henvist til st.olavs pga jenta hadde stort nyrebekken å spesialister skulle se på. Da tok jeg også opp min bekymring. De sa "Du går vel på blodfortynnende ?" Og siden ingen på mitt lokale sykehus hadde hørt på meg gjorde jeg ikke det. Spurte om ikke spesialisten kunne sette meg på medisin men fikk da beskjed om at dette skulle ha skjedd før uke 12.

Ukene gikk å plutselig ble det stille i magehuset. Vi dro på sykehuset å der fikk vi beskjed at hjerte hadde sluttet å slå. jeg måtte forbrede meg på dødfødsel! Mitt værste mareritt det jeg hadde bekymret meg for i hele svangerskapet! Plutselig ble det mange tanker og spørsmål. Hvorfor hadde ingen hørt på meg.? Vi fikk verdens fineste engleprinsesse og hadde en fin fødsel tross omstendighetene. Jenta var helt ferdig og utviklet normalt. Ingen misdannelser eller noe. Men det hadde morkaken! Selvfølgelig hadde jeg fått morkakesvikt igjen. Hadde sykehuset gitt blodfortynnende hadde utfallet kunne vært helt annerledes. St.olavs var sjokkert over at jeg ikke hadde fått det! For de hadde satt meg på det med min historie. En vond opplevelse som jeg kunne ønske jeg ikke hadde måtte oppleve:(
 
Siri1991 skrev:
Hei:) Trønder Mamma til 1 prinsesse og 1 engleprinsesse! 26år. I mitt første svangerskap i 2011 hadde jeg morkakesvikt. Det holdt på å gå galt men fikk heldig vis ut prinsessa før det gikk helt galt. Når jeg ble gravid igjen i 2017 var jeg bekymret for ny morkakesvikt. Alle legene sa at det gikk bra og jeg skulle ikke tenke på det. Til alle 7 legene jeg møtte tidlig i svangerskapet delte jeg min bekymring. Ingen høre på meg.

I uke 20 ble vi henvist til st.olavs pga jenta hadde stort nyrebekken å spesialister skulle se på. Da tok jeg også opp min bekymring. De sa "Du går vel på blodfortynnende ?" Og siden ingen på mitt lokale sykehus hadde hørt på meg gjorde jeg ikke det. Spurte om ikke spesialisten kunne sette meg på medisin men fikk da beskjed om at dette skulle ha skjedd før uke 12.

Ukene gikk å plutselig ble det stille i magehuset. Vi dro på sykehuset å der fikk vi beskjed at hjerte hadde sluttet å slå. jeg måtte forbrede meg på dødfødsel! Mitt værste mareritt det jeg hadde bekymret meg for i hele svangerskapet! Plutselig ble det mange tanker og spørsmål. Hvorfor hadde ingen hørt på meg.? Vi fikk verdens fineste engleprinsesse og hadde en fin fødsel tross omstendighetene. Jenta var helt ferdig og utviklet normalt. Ingen misdannelser eller noe. Men det hadde morkaken! Selvfølgelig hadde jeg fått morkakesvikt igjen. Hadde sykehuset gitt blodfortynnende hadde utfallet kunne vært helt annerledes. St.olavs var sjokkert over at jeg ikke hadde fått det! For de hadde satt meg på det med min historie. En vond opplevelse som jeg kunne ønske jeg ikke hadde måtte oppleve:(
Klikk for å utvide …
Veldig leit å høre at dere mistet jenta deres. Tror jeg ville klaget inn behandlingen du fikk på lokalsykehus....
Godt du får oppfølging videre, men forferdelig at lokalsykehuset sviktet.
 
Jeg hører dessverre til her inne. Startet prøvingen friskt med å bli gravid i første prøveperiode, men mistet raskt. Ble gravid i syklusen etter og mistet igjen i uke 4-5 og ble gravid enda en gang i syklusen rett etter. Da ble MA oppdaget i uke 11, men embryoet hadde stoppet å utvikle seg i uke 6+3. Hadde så to kjemiske graviditeter og deretter en exu og måtte operere bort den ene egglederen i uke 10.

Etter dette har jeg hatt to ivf-forsøk for å prøve å plukke ut det beste embryoet, men begge forsøkene har endt med kjemisk graviditet. Har også nettopp hatt en kjemisk graviditet etter naturlig prøving.
 
Baby snart? skrev:
Jeg hører dessverre til her inne. Startet prøvingen friskt med å bli gravid i første prøveperiode, men mistet raskt. Ble gravid i syklusen etter og mistet igjen i uke 4-5 og ble gravid enda en gang i syklusen rett etter. Da ble MA oppdaget i uke 11, men embryoet hadde stoppet å utvikle seg i uke 6+3. Hadde så to kjemiske graviditeter og deretter en exu og måtte operere bort den ene egglederen i uke 10.

Etter dette har jeg hatt to ivf-forsøk for å prøve å plukke ut det beste embryoet, men begge forsøkene har endt med kjemisk graviditet. Har også nettopp hatt en kjemisk graviditet etter naturlig prøving.
Klikk for å utvide …
Så kjedelig å bli lett gravid når det ikke blir noe av[emoji173] håper virkelig det ordner seg.
 
Siri1991 skrev:
Hei:) Trønder Mamma til 1 prinsesse og 1 engleprinsesse! 26år. I mitt første svangerskap i 2011 hadde jeg morkakesvikt. Det holdt på å gå galt men fikk heldig vis ut prinsessa før det gikk helt galt. Når jeg ble gravid igjen i 2017 var jeg bekymret for ny morkakesvikt. Alle legene sa at det gikk bra og jeg skulle ikke tenke på det. Til alle 7 legene jeg møtte tidlig i svangerskapet delte jeg min bekymring. Ingen høre på meg.

I uke 20 ble vi henvist til st.olavs pga jenta hadde stort nyrebekken å spesialister skulle se på. Da tok jeg også opp min bekymring. De sa "Du går vel på blodfortynnende ?" Og siden ingen på mitt lokale sykehus hadde hørt på meg gjorde jeg ikke det. Spurte om ikke spesialisten kunne sette meg på medisin men fikk da beskjed om at dette skulle ha skjedd før uke 12.

Ukene gikk å plutselig ble det stille i magehuset. Vi dro på sykehuset å der fikk vi beskjed at hjerte hadde sluttet å slå. jeg måtte forbrede meg på dødfødsel! Mitt værste mareritt det jeg hadde bekymret meg for i hele svangerskapet! Plutselig ble det mange tanker og spørsmål. Hvorfor hadde ingen hørt på meg.? Vi fikk verdens fineste engleprinsesse og hadde en fin fødsel tross omstendighetene. Jenta var helt ferdig og utviklet normalt. Ingen misdannelser eller noe. Men det hadde morkaken! Selvfølgelig hadde jeg fått morkakesvikt igjen. Hadde sykehuset gitt blodfortynnende hadde utfallet kunne vært helt annerledes. St.olavs var sjokkert over at jeg ikke hadde fått det! For de hadde satt meg på det med min historie. En vond opplevelse som jeg kunne ønske jeg ikke hadde måtte oppleve:(
Klikk for å utvide …
Håper du har klaget på behandlingen fra lokalsykehuset. Få gjerne støtte fra St.olavs tenker jeg.
 
Baby snart? skrev:
Jeg hører dessverre til her inne. Startet prøvingen friskt med å bli gravid i første prøveperiode, men mistet raskt. Ble gravid i syklusen etter og mistet igjen i uke 4-5 og ble gravid enda en gang i syklusen rett etter. Da ble MA oppdaget i uke 11, men embryoet hadde stoppet å utvikle seg i uke 6+3. Hadde så to kjemiske graviditeter og deretter en exu og måtte operere bort den ene egglederen i uke 10.

Etter dette har jeg hatt to ivf-forsøk for å prøve å plukke ut det beste embryoet, men begge forsøkene har endt med kjemisk graviditet. Har også nettopp hatt en kjemisk graviditet etter naturlig prøving.
Klikk for å utvide …
Håper det snart blir deres tur!
 
Jeg hører også til her inne.
Det skulle ikke være sånn...

Lille Emrik ble født på Ullevål 8/2-18 etter morkakeløsning.
Han ble født på 25+6, og er en nydelig stor (for alderen) gutt som bare skulle vokse videre i magen til mammaen sin.
Sånn ble det dessverre ikke..

Mange følelser vi som foreldre sitter med. Ullevål er ikke lokalsykehuset, og hadde vi blitt sendt hit tidligere kunne gutten vår fått en sjanse.
 
Alma2018 skrev:
Jeg hører også til her inne.
Det skulle ikke være sånn...

Lille Emrik ble født på Ullevål 8/2-18 etter morkakeløsning.
Han ble født på 25+6, og er en nydelig stor (for alderen) gutt som bare skulle vokse videre i magen til mammaen sin.
Sånn ble det dessverre ikke..

Mange følelser vi som foreldre sitter med. Ullevål er ikke lokalsykehuset, og hadde vi blitt sendt hit tidligere kunne gutten vår fått en sjanse.
Klikk for å utvide …
Gratulerer så mye med en perfekt gutt. Dypeste medfølelse for at dere dessverre mistet ham.
Håper dere kan få noen svar. Flere grader av morkakeløsning så vanskelig å mene noe om deres situasjon. Uansett forferdelig at dere mistet gutten deres
 
Alma2018 skrev:
Jeg hører også til her inne.
Det skulle ikke være sånn...

Lille Emrik ble født på Ullevål 8/2-18 etter morkakeløsning.
Han ble født på 25+6, og er en nydelig stor (for alderen) gutt som bare skulle vokse videre i magen til mammaen sin.
Sånn ble det dessverre ikke..

Mange følelser vi som foreldre sitter med. Ullevål er ikke lokalsykehuset, og hadde vi blitt sendt hit tidligere kunne gutten vår fått en sjanse.
Klikk for å utvide …

Der var du jo ja [emoji173]️ velkommen til oss. Alltid trist med nye fjes her inne. Selv om vi har mye støtte i hverandre.
 
Da jeg flytter hit fra juni2018. :(
I april 2009 fikk vi nydelig gutt. I juli 2016 bestemte vi at det blir gøy men ett barn til. Ble gravid i september men det var kjemisk graviditet. I oktober ble vi gravid på nytt men etter 4 dager med mørkt utflod spontanabort i 5+6. Vi prøvde på nytt og i begynnelse av april fikk vi positiv graviditetstest. Lykke var kort en gang til,ny spontanabort 5+6. Vi bestemte å dra til privat klinikk der vi fikk fruktbarhetssjekk og utredning for habituel aborter. Alle prøver er ok. Vi begynte med prøving i august og ble gravid i september 2017. Vi var redd at det blir ny spontanabort men vi fikk TUL 8+4. Babyen var veldig høyt men det var hjerteslag :) Vi fikk en TUL til i uke 12+1 og babyen var nydelig men legen kunne ikke se føtter pga masse aktivitet. Første svangerskap kontroll,alt ok. OUL den 15.januar,alt ok men vi måtte bakk om 2 uker for å se fotstilling. Vi var så lykkelig,vi gikk til baby butikk,tenkte om hva skal kjøpe. Sønnen vår snakket om lillebroren helle tiden,jeg føler babyen sparker meg,vi koser oss hver morgen,han sparker bakk når jeg går med hånd over magen min,alt er perfekt! Den 29.januar ble nye ultralyd og jordmor sier at hun tror venstre fot er ok men høyre ser ut som skjev stilling. Hun prøvde å finne legen men hun klarte det ikke.Hun ber oss om ikke gå på nett,jeg går ikke på nett. Den 1.februar vi er på ultralyd med legen. Hun sier samme fotstilling men hun bruker masse tid på noe ting i magen. Jeg er urolig. Hun ber andre lege til å komme og å se. Hun så samme fotstillingen men at koronarvene har mulig feil. Hun foreslår fostervannsprøve og jeg sier ja til det. Hun sier vi må ha en ultralyd etter lunsj og der sier hun at det er mulig hjertefeil. Jeg var knust! Den 2.februar telefon ringer,babyen min har ful trisomi 21 :(. Mandag 5.februar er jeg 21+4 ifølge OUL termin og vi må bestemme oss hvis vi vil avbryte svangerskapet. Kan ikke beskrive hvor urettferdig,tungt det føles. Jeg måtte ta tablett,det var verste ting å gjøre. Onsdag 7.februar vår lille ble født. Det er umulig å stoppe å gråte og jeg forstår ingenting nå. :(
 
Last edited:
Iva82 skrev:
Da jeg flytter hit fra juni2018. :(
I april 2009 fikk vi nydelig gutt. I juli 2016 bestemte vi at det blir gøy men ett barn til. Ble gravid i september men det var kjemisk graviditet. I oktober ble vi gravid på nytt men etter 4 dager med mørkt utflod spontanabort i 5+6. Vi prøvde på nytt og i begynnelse av april fikk vi positiv graviditetstest. Lykke var kort en gang til,ny spontanabort 5+6. Vi bestemte å dra til privat klinikk der vi fikk fruktbarhetssjekk og utredning for habituel aborter. Alle prøver er ok. Vi begynte med prøving i august og ble gravid i september 2017. Vi var redd at det blir ny spontanabort men vi fikk TUL 8+4. Babyen var veldig høyt men det var hjerteslag :) Vi fikk en TUL til i uke 12+1 og babyen var nydelig men legen kunne ikke se føtter pga masse aktivitet. Første svangerskap kontroll,alt ok. OUL den 15.januar,alt ok men vi måtte bakk om 2 uker for å se fotstilling. Vi var så lykkelig,vi gikk til baby butikk,tenkte om hva skal kjøpe. Sønnen vår snakket om lillebroren helle tiden,jeg føler babyen sparker meg,vi koser oss hver morgen,han sparker bakk når jeg går med hånd over magen min,alt er perfekt! Den 29.januar ble nye ultralyd og jordmor sier at hun tror venstre fot er ok men høyre ser ut som skjelve. Hun prøvde å finne legen men hun klarte det ikke.Hun ber oss om ikke gå på nett,jeg går ikke på nett. Den 1.februar vi er på ultralyd med legen. Hun sier samme fotstilling men hun bruker masse tid på noe ting i magen. Jeg er urolig. Hun ber andre lege til å komme og å se. Hun så samme fotstillingen men at koronarvene har mulig feil. Hun foreslår fostervannsprøve og jeg sier ja til det. Hun sier vi må ha en ultralyd etter lunsj og der sier hun at det er mulig hjertefeil. Jeg var knust! Den 2.februar telefon ringer,babyen min har ful trisomi 21 :(. Mandag 5.februar er jeg 21+4 ifølge OUL termin og vi må bestemme oss hvis vi vil avbryte svangerskapet. Kan ikke skrive hvor urettferdig,tungt det føles. Jeg måtte ta tablett,det var verste ting å gjøre. Onsdag 7.februar vår lille ble født. Det er umulig å stoppe å gråte og jeg forstår ingenting nå. :(
Klikk for å utvide …

Ord blir fattige og det er så uendelig trist. Gi dere selv tid til å sørge. Sender deg mange gode klemmer[emoji173]️
 
Prøvere i to år uten noe resultat før vi oppsøkte lege og gynekolog i 2014. Tok en haug av tester, alt ok med meg, men mulighet for PCOS uten videre utredning. Mannen hadde litt trege svømmere. Ble henvist til Riksen/Ullevål pga alder (da 38) og ukjent årsak til ufrivillig barnløshet.
1 år med IVF og ICSI, ingen resultat inntil spiren satt desember 2015 og vi fikk en perfekt gutt i september 2016 <3
Overraskende og gledelig egenprodusert gravid desember 2018. Viste seg å være BO/MA som endte i SA i uke 11. Vi rakk å glede oss og hadde begynt å planlegge før sjokket kom.
Så da melder jeg meg inn her.
 
92-mod. Slutta på p-piller i sept/okt, mens i november og ingen mens kom i desember. Pos.gravi.test 7.desember. Stor glede
På jordmorkontroll i svangerskapsv.15 (15.feb.18) fann ho ingen fosterlyd. Blei sendt på sjekk på sjukehuset, som kunne fortelle at fosteret hadde slutta å utvikle seg seint i veke 7 eller tidleg veke 8. Ingen tegn hos meg til at noko var galt, ingen plager som stoppa tidleg. Så her var me godt i gang med planlegging og gleda oss masse til august.

Nett komme heim frå sjukehusinnleggelse med 8cytotec tablettar uten virkning, minimal blødning gjennom 1,5 døgn, så vart utskrapning idag. Godt å bli ferdig med aborten og blir nok lettare å sjå framover no.

Leit å sjå at me er så mange som har mista eit ønska barn, men samtidig godt å sjå at det er mykje meir vanleg enn det ein tur. Lykke til alle sammen vidare Kryssar fingrane for oss alle.
 
Melder meg dessverre inn her. Mistet tvillinger i jula, var rundt uke 10. Ingen hjerteaktivitet og det endte med både Cytotec og utskrapning. Synes det var utrolig vondt og tungt å gå gjennom, men nå prøver jeg å se fremover. Trist å lese om alle som har opplvd å miste, men samtidig godt å vite at man ikke er alene, og at det kan gå bra ved en evt senere graviditet. :Heartred Håper alle her inne får oppleve svangerskap som ender med en frisk og fin baby :Heartred
 
Veldig vondt å lese alles historier, men også godt å kjenne at man er flere.

Første graviditet for meg, i juli 2016, viste seg å være ekstrauterint, og måtte fjernes i uke 7. Ble endelig gravid igjen i april 2017, alt var fint, men ble utsatt for en ulykke som gjorde at jeg mistet i uke 10. Ingen barn fra før, og har PCOS, så føles jo som et mirakel at jeg har klart å bli gravid på egenhånd disse to gangene, og derfor ekstra vondt å miste. Prøver fremdeles, og håper det sitter snart.

Gode klemmer til alle sammen her inne :Heartpink:Heartpink:Heartpink
 
Melder meg desverre inn her. Vi har to friske barn fra før og ønsker oss et barn til. Jeg ble raskt gravid etter hormonspiral og på ultralyd i uke 15-16 fikk vi se et fint levende foster og alt så bra ut. På Oul to uker senere lå den helt i ro og hjertet slo ikke lengre :-( veldig vond opplevelse.

Ønsker alle her lykke til og håper alle får gleden av å fullføre et svangerskap og kjenne gleden av å reise hjem med en frisk baby<3
 
Jeg tror ikke jeg har presentert meg før, så here goes nothing. Har blitt anbefalt det skjulte forumet her inne, så da må jeg vel gjøre meg kjent :)

I 2016 fødte jeg et barn, IVF. Hadde prøvd i to år uten en eneste positiv test. Gleden var derfor stor i juni 2017 da testen plutselig var positiv av seg selv!!! For en lykke. Jeg siktet meg inn i terminforumet mars 2018. 7+0 begynte jeg å spotte. Spottingen og småblødninger vedvarte i 2,5 uke før jeg til slutt mistet spiren. Var på tre ultralyder som alle viste at hjertet slo, men at utviklingen ikke viste riktig størrelse på embryoet. Uansett, mistet i uke 9+4 i slutten av juli 2017.

Ble deretter gravid igjen, testet positivt på nyåret 2018. Ny termin 19. september. Igjen lykkelig, dog veldig redd. Fikk TUL uke 8+3 og alt sto da tilsynelatende bra til. Arm- og fotknopper, hjerte som slo. Uke 9+4 aborterte jeg igjen. Akkurat samme dag som forrige gang. Dette knuste meg! TUL ga meg så mye håp og tro, så jeg var langt nede etter dette.

Første mens etter SA kom 16. mars 2018. Blødde i 14 dager i strekk. EL dag 19. Og VIPS var jeg gravid igjen. Min tredje termin i 2018... 27. desember.

Denne gangen er jeg bare redd. Så det er på tide for meg å møte "likesinnede" stakkarer her inne...
 
°•29 år - østlandet - ingen barn - samboer - katt - sykepleier•°

Da hører jeg til her desverre! Skulle fått novemberbaby, men ble i dag oppdaget MA i uke 10+5, utviklingen stoppet for 3 uker siden. Er veldig sår og lei meg nå, men vi er optimistiske når det gjelder fremtiden!
 
Burde vel skrive meg opp her :)

Er 32 år,....har en sønn fra før og et bonusbarn :)

Vi hadde en SA i februar og en BO i april...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp