Vi som hører på BV Vi som har mistet *Presentasjonstråd*
- Trådstarter Troillmor
- Opprettet
Hei. Jeg er 24 år. Har 3 barn.
Andremann døde i krybbedød når han var bare 7 måneder gammel.
Andremann døde i krybbedød når han var bare 7 måneder gammel.
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Så leit å høreHei. Jeg er 24 år. Har 3 barn.
Andremann døde i krybbedød når han var bare 7 måneder gammel.
Takk
Er noen år siden nå (2015) men fortsatt en som mangler. Har lært meg bedre å leve med sorgen med tiden, da
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
"godt" det da.Takk
Man må jo klare leve videre også
Nå skriver jeg meg inn her, jeg også. 
Mistet på søndag, 15+0, MA.
Fikk blødninger på morgenen, som avtok før de begynte på nytt. Satt på legevakten i fire timer før jeg fikk komme inn. Sykepleieren tok blodtrykk og hb og gikk ut igjen. Jeg satt alene (!) på et rom i rundt et kvarter, samboer var sammen med sønnen vår og vi trodde alle at jeg hadde overreagert på blødningene da jeg reiste til legevakten - mange blør jo i løpet av svangerskapet. Etter dette kvarteret (jeg var fortsatt alene på rommet) reiste jeg meg for å finne en stikkontakt til telefonen som var tom for strøm. Da begynte blodet helt plutselig å fosse nedover beina mine. Jeg fikk ringt til samboer og ba han skaffe barnevakt og komme for det var blod overalt. Så la jeg meg ned på golvet. I tilfelle det kunne hjelpe på noen måte. Der lå jeg i minst ti minutter. Ingen kom. Det var ingen alarmknapp noen steder. Til slutt akte jeg meg bort og åpnet døren. Ropte "hallo? Hallo!" Ingen hørte meg. Etter kanskje et minutt, kanskje flere, hørte jeg noen og da ropte jeg så høyt jeg kunne "kan noen hjelpe meg!!!" Det kom folk, først to, så mange, så kom ambulansen og jeg kom meg til sykehuset. Ikke lenge etter kom samboer, men rommet der jeg ble undersøkt var så fullt av blodet mitt at jeg ba dem si at han måtte vente utenfor. De tok ut fosteret som sto fast og gjorde at det blødde. Så ramset den unge legen opp noe tilsvarende som det som står på nhi sine sider om spontanabort og den utrolig skjønne sykepleieren så på meg full av medfølelse.
Mistet på søndag, 15+0, MA. Fikk blødninger på morgenen, som avtok før de begynte på nytt. Satt på legevakten i fire timer før jeg fikk komme inn. Sykepleieren tok blodtrykk og hb og gikk ut igjen. Jeg satt alene (!) på et rom i rundt et kvarter, samboer var sammen med sønnen vår og vi trodde alle at jeg hadde overreagert på blødningene da jeg reiste til legevakten - mange blør jo i løpet av svangerskapet. Etter dette kvarteret (jeg var fortsatt alene på rommet) reiste jeg meg for å finne en stikkontakt til telefonen som var tom for strøm. Da begynte blodet helt plutselig å fosse nedover beina mine. Jeg fikk ringt til samboer og ba han skaffe barnevakt og komme for det var blod overalt. Så la jeg meg ned på golvet. I tilfelle det kunne hjelpe på noen måte. Der lå jeg i minst ti minutter. Ingen kom. Det var ingen alarmknapp noen steder. Til slutt akte jeg meg bort og åpnet døren. Ropte "hallo? Hallo!" Ingen hørte meg. Etter kanskje et minutt, kanskje flere, hørte jeg noen og da ropte jeg så høyt jeg kunne "kan noen hjelpe meg!!!" Det kom folk, først to, så mange, så kom ambulansen og jeg kom meg til sykehuset. Ikke lenge etter kom samboer, men rommet der jeg ble undersøkt var så fullt av blodet mitt at jeg ba dem si at han måtte vente utenfor. De tok ut fosteret som sto fast og gjorde at det blødde. Så ramset den unge legen opp noe tilsvarende som det som står på nhi sine sider om spontanabort og den utrolig skjønne sykepleieren så på meg full av medfølelse.
Både psykiske og hormonelle årsaker som gir slike humørsvingninger. Kjenner på dette selv
En time føler jeg at det går fint, den neste er jeg kjempesint og fortvilet.Har hengt her inne en stund, men er sent i gang med presentasjon..
Vår første graviditet kom relativt fort, på 4. prøveperiode. Desverre skulle ikke svangerskapet bli særlig mye lenger enn prøveperioden.. På OUL fant de misdannelser på gutten vår, og han ville aldri kunne leve uten navlesnora.
Vi valgte å avslutte svangerskapet, og 23.05.18 ble vår bittelille gutt født helt stille.
Perioden fra OUL og fram til rett etter begravelsen gikk overraskende greit, men de siste ukene har vært vanskelige.. Jeg kunne ønske jeg kunne gå tilbake til dagen før OUL, og stoppe tiden, før all smerten kom. Drt føles som en evighet siden, og jeg savner alle drømmer og forhåpninger, men mest av alt savner jeg å ha gutten vår i magen min..
Vår første graviditet kom relativt fort, på 4. prøveperiode. Desverre skulle ikke svangerskapet bli særlig mye lenger enn prøveperioden.. På OUL fant de misdannelser på gutten vår, og han ville aldri kunne leve uten navlesnora.
Vi valgte å avslutte svangerskapet, og 23.05.18 ble vår bittelille gutt født helt stille.
Perioden fra OUL og fram til rett etter begravelsen gikk overraskende greit, men de siste ukene har vært vanskelige.. Jeg kunne ønske jeg kunne gå tilbake til dagen før OUL, og stoppe tiden, før all smerten kom. Drt føles som en evighet siden, og jeg savner alle drømmer og forhåpninger, men mest av alt savner jeg å ha gutten vår i magen min..
Har hengt her inne en stund, men er sent i gang med presentasjon..
Vår første graviditet kom relativt fort, på 4. prøveperiode. Desverre skulle ikke svangerskapet bli særlig mye lenger enn prøveperioden.. På OUL fant de misdannelser på gutten vår, og han ville aldri kunne leve uten navlesnora.
Vi valgte å avslutte svangerskapet, og 23.05.18 ble vår bittelille gutt født helt stille.
Perioden fra OUL og fram til rett etter begravelsen gikk overraskende greit, men de siste ukene har vært vanskelige.. Jeg kunne ønske jeg kunne gå tilbake til dagen før OUL, og stoppe tiden, før all smerten kom. Drt føles som en evighet siden, og jeg savner alle drømmer og forhåpninger, men mest av alt savner jeg å ha gutten vår i magen min..
Det er vondt å ønske deg velkommen. Håper du finner trøst i å dele og lese om tanker og praktiske ting som følger et slikt urettferdig tap <3
Ånei!! Så utrolig kjipt! Går det bra med deg? (Altså etter forholdene, det er vel ganske alvorlig med exu?)Måtte det samme i dag, exu
Masse medfølelse fra denne kanten
Ånei!! Så utrolig kjipt! Går det bra med deg? (Altså etter forholdene, det er vel ganske alvorlig med exu?)
Masse medfølelse fra denne kanten
Er samboeren min som går gravid denne gangen, så hun som har det verst (naturlig nok)
Det var veldig fælt å se hjertelyd og at den utviklet seg så fint, bare at inne i eggledern
Så da går det lot 9 pp her. Må bare bruke tiden mot ny eggløsning på å bearbeide sjokket. Så får vi håpe vi kan starte igjen innen rimelig tid!
Hvordan har du det da?
Huff, så forferdelig! Krysser fingrene for at kropp og topp(lokket) blir klar igjen relativt kjapt!Er samboeren min som går gravid denne gangen, så hun som har det verst (naturlig nok)
Det var veldig fælt å se hjertelyd og at den utviklet seg så fint, bare at inne i eggledern
Må bare bruke tiden mot ny eggløsning på å bearbeide sjokket. Så får vi håpe vi kan starte igjen innen rimelig tid!
Hvordan har du det da?
Første sjokket har lagt seg, og godt å være ferdig med cytoteckuren, prøver å puste med magen og se fremover
Vil helst «hoppe bukk» over denne perioden og hoppe frem til vi kan prøve igjen og ha fokus på det..
Men sånn fungerer visst ikke livet
Huff, så forferdelig! Krysser fingrene for at kropp og topp(lokket) blir klar igjen relativt kjapt!
Første sjokket har lagt seg, og godt å være ferdig med cytoteckuren, prøver å puste med magen og se fremover
Vil helst «hoppe bukk» over denne perioden og hoppe frem til vi kan prøve igjen og ha fokus på det..
Men sånn fungerer visst ikke livet
Hadde det enda vært så vel [emoji38]
Melder meg inn her foreløpig. Jeg har langt i fra en like dramatisk historie som mange av dere andre (heldigvis), men det er tungt allikevel.
Har hatt to SA på kort tid nå, og blir så motløs og tom. Må prøve å holde motivasjonen oppe til å prøve på nytt!
Har hatt to SA på kort tid nå, og blir så motløs og tom. Må prøve å holde motivasjonen oppe til å prøve på nytt!
Hører dessverre til her. Mistet en tvilling i uke 37+3 nå i sommer 
Belka87
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
Julibarna 2019
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
Melder meg inn her hos dere.
Er en dame på 31år som er bosatt på Sørlandet.
Jeg og mannen min har ei nydelig lita tulle på 2,5år. Skulle nå være 11+5 på veg, men har på TUL i dag fått påvist MA/BO. Eneste de fant var en plommesekk på 4mm, så venter nå på utskrapning.
Er en dame på 31år som er bosatt på Sørlandet.
Jeg og mannen min har ei nydelig lita tulle på 2,5år. Skulle nå være 11+5 på veg, men har på TUL i dag fått påvist MA/BO. Eneste de fant var en plommesekk på 4mm, så venter nå på utskrapning.