Vi som hører på BV Vi som har mistet *Presentasjonstråd*

DenSomVenterPåNoeGodt skrev:
Jeg har mistet fem (eller strengt tatt seks) ganger etter hhv. to uplanlagte graviditeter og tre prøverørsforsøk. Det hele endte i ex.u., SA, senabort (x2), kjemisk og BO.

Det aller verste var de to senabortene (eller dødfødsel som det stod på sykemeldingen) av tvillingene mine i uke 21+3 og 21+5. Begge levde til de ble født, så helt friske ut og var akkurat så store som de skulle være for alderen (ble bekreftet av obduksjonen). Årsak til prematur fødsel: Livmorhalssvikt med forkortet livmorhals, tidlig åpning, fostervannslekkasje, bulende fostervannssekk og småblødning (ble oppdaget i uke 20+3) med påfølgende akutt morkakeinfeksjon og blodforgiftning.

I dag er det akkurat ett år siden den nydelige tvillingjenta mi døde, og på mandag er det ett år siden den tapre gutten min måtte gi tapt. De har fått sin egen grav og ble gjenforent i samme kiste <3<3

Jeg kommer aldri til å glemme dem, og det siste året har jeg vært nærmest helt lammet av sjokk og sorg. I går kveld fikk jeg vite at jeg er gravid igjen (4+1 i dag) med foreløpig termin 7. mai <3 Den som venter på noe godt, venter (forhåpentligvis) ikke forgjeves :)
Klikk for å utvide …
Så utrolig leit å høre historien din. Gratulerer så mye med ny graviditet. Håper alt går bra denne gangen.
 
Jeg ble gravid på pp3 April og følte med veldig heldig fordi det gikk relativt fort. Alt gikk kjempefint og det var ingen tegn på at det skulle gå galt. Når jeg var ca 8+5 i Juni begynte det med litt svakt brunt utflod, dette varte et par dager også sa det egentlig bare "poff" også rant det som en bekk med friskt blod og koalger :( Satt oppe på do så og si hele natten, tok så hcg tester hos lege og innvendig ultralyd for å bekrefte spontanaborten.
Jeg blødde kraftig i ca 8 dager og hadde syke smerter...
Har enda ikke blitt gravid etterpå, og jeg håper virkelig ikke det skjer en SA igjen :(
 
Ble gravid på PP1 i starten av august, og hadde fått termin i slutten av april. Var første planlagte graviditet, jenta på drøyt 2 kom litt før hun var påtenkt, som et herlig uhell. [emoji173]️

Graviditeten var planlagt til minste detalj, vil egentlig slippe å gå gravid om sommeren, og heller kooose meg i permisjon da (hadde enormt med vann i kroppen sist, så ikke ut!) Var på ultralyd i uke 7 grunnet smerter. Viste seg å være en svær cyste på eggstokken, men hjertet slo og det så bra ut. Skulle ha ny ultralyd i uke 10+5, og da skulle mannen være med.

I mellomtiden fikk datteren min den femte barnesykdom, og jeg ble også syk omtrent samtidig. Leste at dette var alvorlig for gravide, og spesielt i uke 9-16, men at det helst gikk bra. Prøvde å få meg en ultralyd i uke 9, men uten hell. Tenkte det sikkert gikk bra. Hadde de samme symptomene, og kjente livmora vokste. Cysta var ikke så plagsom, bare.

På ultralyden ser vi ei lita bønne, som ligger i en altfor stor livmor, helt stille og alene. Det hadde stoppet opp 8+5, kort tid etter jeg ble syk. MA ble konstatert og vi ble henvist til sykehuset.

I går fikk jeg utskrapning, grunnet dårlig erfaring med cytotec. Fysisk går det ganske bra. Psykisk er det verre... hadde ikke forestilt meg at det kunne være SÅ trist! Skulle vært nesten helt trygg nå, i uke 11. I stedet rykker vi tilbake til start, med all usikkerheten det gir. Første trimester er heftige greier...
 
Boblondie skrev:
Ble gravid på PP1 i starten av august, og hadde fått termin i slutten av april. Var første planlagte graviditet, jenta på drøyt 2 kom litt før hun var påtenkt, som et herlig uhell. [emoji173]️

Graviditeten var planlagt til minste detalj, vil egentlig slippe å gå gravid om sommeren, og heller kooose meg i permisjon da (hadde enormt med vann i kroppen sist, så ikke ut!) Var på ultralyd i uke 7 grunnet smerter. Viste seg å være en svær cyste på eggstokken, men hjertet slo og det så bra ut. Skulle ha ny ultralyd i uke 10+5, og da skulle mannen være med.

I mellomtiden fikk datteren min den femte barnesykdom, og jeg ble også syk omtrent samtidig. Leste at dette var alvorlig for gravide, og spesielt i uke 9-16, men at det helst gikk bra. Prøvde å få meg en ultralyd i uke 9, men uten hell. Tenkte det sikkert gikk bra. Hadde de samme symptomene, og kjente livmora vokste. Cysta var ikke så plagsom, bare.

På ultralyden ser vi ei lita bønne, som ligger i en altfor stor livmor, helt stille og alene. Det hadde stoppet opp 8+5, kort tid etter jeg ble syk. MA ble konstatert og vi ble henvist til sykehuset.

I går fikk jeg utskrapning, grunnet dårlig erfaring med cytotec. Fysisk går det ganske bra. Psykisk er det verre... hadde ikke forestilt meg at det kunne være SÅ trist! Skulle vært nesten helt trygg nå, i uke 11. I stedet rykker vi tilbake til start, med all usikkerheten det gir. Første trimester er heftige greier...
Klikk for å utvide …

Skjønner deg veldig godt, så sårt og så vondt. Drømmer og forhåpninger knust, bruk tid på å sørge for det har man lov til[emoji173]
 
Jeg har ikke presentert meg her, 37år, prøver på et felles barn og en liten atpåklatt. Startet prøvingen i oktober i fjor. Hadde en kjemisk i april i år, og en MA nå i september i uke 9( døde i uke 7). Har relativt korte sykluser, så har hatt 13pp om man ikke regner med graviditetene.
Klaffer det ikke til jul, blir vi henvist videre i januar.
 
Lillefrøkna skrev:
Jeg ble gravid på pp3 April og følte med veldig heldig fordi det gikk relativt fort. Alt gikk kjempefint og det var ingen tegn på at det skulle gå galt. Når jeg var ca 8+5 i Juni begynte det med litt svakt brunt utflod, dette varte et par dager også sa det egentlig bare "poff" også rant det som en bekk med friskt blod og koalger :( Satt oppe på do så og si hele natten, tok så hcg tester hos lege og innvendig ultralyd for å bekrefte spontanaborten.
Jeg blødde kraftig i ca 8 dager og hadde syke smerter...
Har enda ikke blitt gravid etterpå, og jeg håper virkelig ikke det skjer en SA igjen :(
Klikk for å utvide …

Huff! Høres forferdelig ut! Man blir litt ekstra nervøs neste gang, men heldigvis ikke noen grunn til at det ikke skal gå HELT fint da. Krysser fingrene for to streker snart :-)
 
Førstegangsgravid, ble gravid i 2 pp. Var på TUL 7+2, og der var det ikke noe hjerte som banket. Fikk vite at det mest sannsynlig hadde skjedd noen få dager før. Hadde ingen blødninger eller smerter som gravid. Har tatt cytotec idag.
 
Stardust skrev:
Førstegangsgravid, ble gravid i 2 pp. Var på TUL 7+2, og der var det ikke noe hjerte som banket. Fikk vite at det mest sannsynlig hadde skjedd noen få dager før. Hadde ingen blødninger eller smerter som gravid. Har tatt cytotec idag.
Klikk for å utvide …
[emoji174] trist å høre, håper det går bra og at dere lykkes igjen snart[emoji173]
 
Var i uke 7+3 med barn nr 2. For 2 dager siden var vi på TUL i forbindelse med lette blødninger. Der så vi en liten spire med et hjerte som slo. Legen synes imidlertid at det slo for sakte men vi var likevel lettet over at det var noe der, og ikke ektopisk, som jeg var redd for. Så, i morges i 5 tida våknet jeg av grusomme smerter som ikke gav seg. Var alene med ettåringen og jeg ringte mamma som kom med en gang. Da hun kom skyndte jeg meg på do og da kom alt sammen ut i en stor klump. :( Jeg vil bare at mannen min skal være her men han jobber i en annen by og kommer ikke hjem før på søndag. Jeg har vært oppe siden 5 i morges men jeg får liksom ikke til å sove. Har gjort alt mulig annet for å få tankene på noe annet og det har hjulpet. Det har også hjulpet kjempemye å ha en liten solstråle på ett år som løper inn i armene mine og ler. <3 Og så at mamma har hjulpet meg i hele dag <3 Men jeg har ikke helt klart å finne en måte å gjøre plass til sorgen på. Jeg tror at jeg ubevisst bare venter på mannen min før jeg lar alle følelsene komme. Føler meg bare nummen enda, på en måte. Som om det ikke helt angår meg. Og det føles forferdelig. :(
 
Mistet jenta vår i sommer, hun ble født med hastekeisersnitt i uke 35 da jeg var på kontroll pga lite liv. Døde en uke etter fødselen da skadene på hjernen var for store, etter å ha vært uten oksygen i magen for lenge. Har en prøvedagbok der jeg har skrevet litt mer detaljert. Sender et hjerte til alle sammen ❤️
 
Første gangen jeg var gravid mistet jeg i uke 8. Ble heldigvis fort gravid igjen, og har nå ei fantastisk jente på 3 år. Vi begynte prøving på nr. 2 i fjor sommer, men denne gangen lot spiren vente på seg. Jeg ble endelig gravid nå i sommer. Hadde tidlig ultralyd i uke 8 og uke 12 for å sjekke at alt var ok. Hadde begynt å føle oss trygge og å kjøpe inn noen få ting da jeg var på ordinær ultralyd i uke 19. Der ble det desverre oppdaget alvorlige skader på nyre, urinveier og blære, og det endte til slutt med at vi avbrøt svangerskapet i går, 20+6.

Jeg kommer ikke til å ta noe for gitt lengre, men kan ikke gi opp drømmen.
 
Jeg fikk en nydelig gutt i uke 18 av mitt svangerskap. Han kom onsdag 18. Oktober 2017. Han var dessverre syk og beskjeden om det fikk jeg fredag 13. Oktober og derfor ble det bestemt sen-abort. Jeg har ingen andre barn men kanskje det kommer en til med tiden? Nå venter jeg på at jeg får en gravplass/Minnelund å gå til. Savner alle sparkene i magen og savner han[emoji170] det var en veldig liten gutt men for meg er han hele verden[emoji173]️ [emoji25]
 
IdaSofie82 skrev:
Jeg fikk en nydelig gutt i uke 18 av mitt svangerskap. Han kom onsdag 18. Oktober 2017. Han var dessverre syk og beskjeden om det fikk jeg fredag 13. Oktober og derfor ble det bestemt sen-abort. Jeg har ingen andre barn men kanskje det kommer en til med tiden? Nå venter jeg på at jeg får en gravplass/Minnelund å gå til. Savner alle sparkene i magen og savner han[emoji170] det var en veldig liten gutt men for meg er han hele verden[emoji173]️ [emoji25]
Klikk for å utvide …
Så let at gutten deres var syk og dere mistet han. Håper det ikke tar for lang tid før dere får gravplass og levende småsøsken.
 
Hei! Jeg er 32 år gammel, gift, sykepleier. Har fra før ei jente som er åtte år.. Vi har pga mange forskjellige grunner utsatt og utsatt å få nummer to, men for et halvt år siden begynte vi å prøve.. Tok 7 PP før spiren satt og nå på mandag begynte jeg å blø og i går var jeg på ultralyd, da var jeg 10+3 og der så vi at fosteret hadde dødd da jeg var 8+3.

Kroppen ordnet opp selv i går kveld og nå blør jeg bare litt.

Skal vel begynne å prøve igjen, men er livredd for at dette skal skje igjen...
 
Annand2 skrev:
Hei! Jeg er 32 år gammel, gift, sykepleier. Har fra før ei jente som er åtte år.. Vi har pga mange forskjellige grunner utsatt og utsatt å få nummer to, men for et halvt år siden begynte vi å prøve.. Tok 7 PP før spiren satt og nå på mandag begynte jeg å blø og i går var jeg på ultralyd, da var jeg 10+3 og der så vi at fosteret hadde dødd da jeg var 8+3.

Kroppen ordnet opp selv i går kveld og nå blør jeg bare litt.

Skal vel begynne å prøve igjen, men er livredd for at dette skal skje igjen...
Klikk for å utvide …
Det var veldig leit å høre, håper ikke neste spire når vente på seg lenge, og at den blir med i mål :Heartred
 
Var andregangsgravid, og fann ut på ultralyd 12+3 at der ikke var noe liv. Fosteret hadde dødd i uke 8.
Så nå prøver vi igjen da, og håper spiren vil sitte denne gangen.
 
Jeg fant ut i dag at fosteret i magen ikke levde lenger [emoji17] fikk se et bankende hjerte 7+1, men lille engelen min hadde sluttet å vokse kort tid etterpå.. Så da blir det utskrapning på fredag [emoji17]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp