Vi som hører på BV Vi som har mistet *Presentasjonstråd*

Prøver på nr 1. Er 30 år og sammen med verdens beste mann♡ Fått diagnosen habituell abort og vi har gått i gjennom utredning, men uten å finne svar. Har vært i gjennom 6 SA og 1 MA på 2 år... alle i 4-7 uke. Vurderer immunologi testing i utlandet før ny prøving...

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app
 
Jeg er 39 år og har ei datter på 9 år fra et tidligere forhold. Ble sammen med mannen i mitt liv for 3 år siden. Han er 30 og har ingen barn fra før.
Vi ønsker oss så et barn sammen, og startet å prøve i desember 2013. I jan 2014 ble jeg gravid men mistet i MA i mars (var kommet ca til uke 6, oppdaget i uke 10).
Ble gravid på nytt i mai, og mistet i SA i dag 7+4.
Det er veldig tungt, men jeg har tro på at vi snart får det til!


Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
 
Har 2 nydelige barn,ei jente på 19 mnd å en liten engel som døde fra oss i svangerskapsuke 36 pga knute på navlestrengen. Hadde termin på selveste julaften å vi gledet oss til å få verdens fineste julegave. Merket plutselig at det ikke var noe liv i magen,å en ultralydundersøkelse bekreftet at det lille hjerte ikke slo mer. Fødselen ble satt i gang dagen etterpå,å verdens fineste engel ble født den 30.11.2013. Han veide 3194 gram,51 cm lang å helt perfekt ♡ Er nå gravid igjen,13+6. Livredd for at noe skal gå galt,men krysser fingrene for at alt skal gå bra denne gangen.

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
begynte å prøve og gravid på 1 forsøk i februar,men fikk SA i mars 6 uker på vei.ny positiv test 29.6.ny sa 4+5.håper kroppen kommer seg fort,jeg gir meg ikke

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Hei ! Samboeren og jeg bestemte oss for å prøve og få barn i 2011 og ble gravide med en gang ! Lykke ! Jeg gikk på skyer i 20 uker da vi hadde en ul og jordmor ble helt stille før hun fortalte at hjertet hadde sluttet å slå :( jeg har aldri vært så knust ! Ble sykemeldt i 3 mnd med depresjon ! Så ble jeg gravid igjen etter 6 mnd og fikk min lille prinsesse i 2012 :) så jeg har 1 datter på 2 år :) i mai 2013 ville vi gjerne prøve å bli gravide igjen ,og jeg ble gravid med en gang . Men lykken varte bare i 7 uker da hadde jeg ma på,ferie i Spania :( fram til des 2013 ble jeg gravid 4 ganger til men mistet alle tidlig , 5 uke :( så ventet vi litt da , ble gravid i mars 2014 og mistet igjen i uke 11 med ma etter en ul der jeg fikk beskjed om at det lille hjertet hadde sluttet å slå :( nå har jeg bestemt at vi ikke prøver før i 2015 så jeg har litt tid til sorg og kunne slappe av ! Jeg blir jo lett gravid så jeg krysser fingrene for at den en gang sitter !
 
82 modell fra Østfold.
Har ønsket meg en liten i mange år, man har ikke følt det har passet med livssituasjonen min.
Ble sammen med min kjære for 3,5 år siden. Vi kjøpte hus sammen i november 2013 etter å ha bodd sammen en stund på gården til hans far.
For litt over et år siden sluttet jeg på ppiller og følte at det endelig skulle bli min tur.
Etter ca 13 mnd fikk jeg endelig min første positive test og ble. Dessverre endte det nå i helgen i en spontanabort 10-11 uker på vei, så lykken ble kort:(
Håper inderlig jeg får det til snart igjen og at nurket "biter" seg fast :)
Prøver å fokusere på det positive; jeg vet nå at jeg kan bli gravid :)

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app
 
Hei, jeg fikk ei datter for nesten 12 år siden uten at det var for vanskelig. I årene etterpå mistet jeg flere ganger, men tenkte ikke så mye over det.
I 2010 ble jeg sammen med Mannen i mitt liv, og vi ønsket oss et barn sammen. Det har ikke vært lett. Jeg blir lett gravid, men mister også lett. Vi har hatt 8 SA og 2 MA etter uttallige forsøk. De fleste SA var ved uke 5, mens de to MA var i uke 7 og 9. Har prøvd alt av klinikker, medisiner osv.
Er nå endelig gravid i uke 10 med tvillinger og alt ser bare bra ut. To uker til, så skal jeg få helt roen.
 
Tove skrev:
Hei, jeg fikk ei datter for nesten 12 år siden uten at det var for vanskelig. I årene etterpå mistet jeg flere ganger, men tenkte ikke så mye over det.
I 2010 ble jeg sammen med Mannen i mitt liv, og vi ønsket oss et barn sammen. Det har ikke vært lett. Jeg blir lett gravid, men mister også lett. Vi har hatt 8 SA og 2 MA etter uttallige forsøk. De fleste SA var ved uke 5, mens de to MA var i uke 7 og 9. Har prøvd alt av klinikker, medisiner osv.
Er nå endelig gravid i uke 10 med tvillinger og alt ser bare bra ut. To uker til, så skal jeg få helt roen.
Klikk for å utvide …

Gratulerer så mye med tvillinger! Håper de neste 2 ukene går bra, og at du da kan slappe mer av da :)
 
Jeg opplevde å miste 4/8, 16 uker på vei, etter infeksjon pga morkakeprøve.
 
Når jeg leser alle disse vonde historiene om å føde dødt barn så nærme termin o.l., føltes min tidlige SA så... lite i forhold! Men ja.. får kanskje skrive meg inn jeg også, siden jeg føler meg som en av oss som har mistet.

Jeg er 22 og ble gravid for første gang for rundt 2 uker siden. Det satt på 2. forsøk og jeg ble kjempeglad og overlykkelig. Hadde en god følelse og fikk tidlige symptomer som tretthet og brekninger. Men 8 dager senere begynte jeg å blø. Og i løpet av noen timer fikk jeg kraftige menssmerter. Hadde like før jeg begynte å blø bestilt legetime fordi jeg fikk svakere graviditettester. Så hadde en mistanke... Tok blodprøver og urintest og begge negative. Blødningen varte i fem dager og nå er vi igang med prøvingen igjen :) Håper neste graviditet varer i ni måneder!

Og tilslutt vil jeg gi en stor klem til dere alle der ute som har mistet, enten du mistet tidlig eller sent! <3
 
Geminigirl skrev:
Når jeg leser alle disse vonde historiene om å føde dødt barn så nærme termin o.l., føltes min tidlige SA så... lite i forhold! Men ja.. får kanskje skrive meg inn jeg også, siden jeg føler meg som en av oss som har mistet.

Jeg er 22 og ble gravid for første gang for rundt 2 uker siden. Det satt på 2. forsøk og jeg ble kjempeglad og overlykkelig. Hadde en god følelse og fikk tidlige symptomer som tretthet og brekninger. Men 8 dager senere begynte jeg å blø. Og i løpet av noen timer fikk jeg kraftige menssmerter. Hadde like før jeg begynte å blø bestilt legetime fordi jeg fikk svakere graviditettester. Så hadde en mistanke... Tok blodprøver og urintest og begge negative. Blødningen varte i fem dager og nå er vi igang med prøvingen igjen :) Håper neste graviditet varer i ni måneder!

Og tilslutt vil jeg gi en stor klem til dere alle der ute som har mistet, enten du mistet tidlig eller sent! <3
Klikk for å utvide …

Glemte å skrive at jeg mistet i uke 5.
 
Innser jeg ikke har presentert meg formelt her tidligere. 34 år gammel, ingen barn fra før, tok litt tid å finne mannen det klaffet nok med til at en spire ble sådd! Første forsøk endte i MA uke åtte i juni, fosteret var vel rundt seks uker når det ikke klarte mer :( Har bestandig ønsket meg stor familie, men er redd tiden har gått fra meg nå...håper uansett å lykkes en eller to ganger etter dette!
 
Mor til ei jenta på 2år, MA august 2014. Begynte med små blødninger over flere dager så UL på 3.dag med blødning, viste seg at det ikke var noe foster, aldri blitt utviklet.
 
Født 91. Ventet vårt første barn 2.januar 15.
I forrige uke fikk vi sjokkbeskjeden alle frykter. Vår lille engel i magen er alvorlig syk. Hun har utviklet en av de mest alvorlige hjertefeilene som er. Vi fikk 1 dag på oss til å ta det umenneskelige valget. Skal hun fødes eller skal vi avbryte. Verden raste for oss. Vi gikk fra å være lykkelige og glade for vi ventet vårt første barn. Alt skulle bli perfekt. Vi hadde vært på 3 UL før, og Pga hennes vanskelige leie klarte de ikke se alt. Men vi fikk beskjed om at alt de så virket greit. Vi tviholdt på dette. Vi skulle bare inn for å få bekreftet at alt var fint med vår lille jente. Da legen ble stille fikk jeg en vondt følelse. Det var noe alvorlig galt med hjertet.
Etter mange runder med oss selv og samtaler med leger og psykologer tok vi det umenneskelige valget som ingen foreldre skulle måtte ta. Vi valgte å la engelen vår slippe, vi ønsket å Skåne henne for en kamp hun ikke kunne ha overlevd uansett. Det er fryktelig vondt, og vi vil alltid være ei jente for lite i familien vår❤️ Jeg savner hennes bestemte spark i magen. Jeg savner så inderlig å kjenne henne i magen. Men vi vet at vår lille engel har det godt og hun slapp å kjempe en uoverkommelig kamp. Vi gjorde det vi følte var rett, og vi gjorde det av kjærlighet for vårt lille barn ❤️ Hvil i fred min lille engel ❤️
 
Begynte å prøve på førstemann i slutten av april, og i midten av mai var det positiv test. Lykka var stor og glede over babyen i magen var enorm! Fekk høre hjertelyd hos jordmor i uke 15. Alt var perfekt! Var på OUL den 29. aug. med samboer. Jordmor scannet litt før eg oppdaget skjermen på veggen. På den såg eg hjerta, men det var heilt i ro. I samme øyeblikk seier jordmor at ho ikkje kan sjå at hjerta slår, og at ho må finna legen. Det verste øyeblikk i heile mitt 28-årige liv. Blei på sjukehuset den helga, og på lørdagskvelden blei babyen min fødd. <3
 
86-modell. Har to gutter på 5 og 8år fra før. Fikk svangerskapsforgiftning i uke 35-36 med førstemann. Hadde stigende blodtrykk på slutten med andremann.

28 november ifjor skulle jeg til en vanlig svangersskapskontroll hos legen. Var da 18+0. Hadde allerede sett et friskt foster på UL i uke 9 (pga blødninger i uke 6), og hørt forsterlyd hos jordmor i uke 11.
Fastlegen min klarte ikke finne fosterlyd. Måtte komme tilbake dagen etter for å lytte på nytt, fant forsatt ingen fosterlyd. Ville ikke henvise meg til UL, men avtalte time hos min jordmor dagen etter. Heller ikke hun fant fosterlyd, og sendte meg umiddelbart på UL. Der var desverre ingen bankende hjerte. Vi hadde mistet vår lille i ca uke 14. Ble satt igang fødsel dagen etter, og jeg fødte en bitteliten, men perfekt gutt. Måtte til utskrapning da morkaken var på str med 18 uker og ville ikke ut. Mistet mye blod.

Vart gravid igjen i mai. Fekk nå oppfølging med sykehuset, tilbud om tidlig UL i uke 10 og hadde startet med albyl-e (blodfortynnende). Et par dagen før UL begynte jeg å spotte. På UL viste et bittelite foster på str med 6-7 uker. Min andre MA på et halvt år

Prøver nå å bli gravid igjen.
 
91-modell. Ventet vårt første barn 6. februar 2015 <3

Jeg hadde endelig fått time til OUL 11.09.14, og vi gledet oss sånn til å endelig få se den lille skatten som skjulte seg inne i magen. Selvfølgelig som de fleste andre, så regnet vi med at alt stod bra til med den lille, etter at vi både hadde sett den på tidlig UL i uke 10+4 og hørt hjertelyden hos jordmor bare to uker tidligere. Jeg var på selve OUL dagen akkurat 19 uker på vei. Det vi så aller mest frem til på OUL var selvfølgelig å finne ut om det skjulte seg en liten prins eller prinsesse inne i magehuset<3

Vi ble møtt av en veldig hyggelig jordmor som forklarte oss hvordan UL timen ville foregå og hva hun kom til å se etter. Så var det tid for å legge seg på benken. Endelig skulle vi få se gullet vårt sprelle aktivt rundt inne i magen. Men så fort jordmoren slo på skjermen og begynte å se etter barnet, skjønte jeg med en gang at noe ikke stemte. Det var ikke noen aktiv liten prins eller prinsesse der inne. Den lå helt livløs, og så heller ikke helt ut som hva vi hadde sett for oss. Etter noen sekunder (som føltes som år) brøt jordmoren stillheten og sa "her må det ha skjedd noe"...

Samboeren min brøt ut i gråt. Han hadde med en gang trodd at den lille babyen vår bare lå og sov, men innså nå at ting ikke var som de skulle. Jeg lå der akkurat som en zombie, uten å trekke en mine. Jeg var i sjokk! Det her kunne ikke være sant. Det kunne ikke være meg som lå der og fikk denne beskjeden. Jeg som i så mange år har ønsket å bli mamma...

Hverken jordmor eller lege kunne finne noe bankende hjerte hos den lille, og det ble konstatert MA. De mente at babyen hadde sluttet å vokse i uke 15. Men vi hadde jo i uke 17 vært hos jordmor og hørt hjertelyden.. Lille babyen vår var rett og slett ikke frisk</3.

Fikk med meg en pille hjem som jeg skulle ta for å sette i gang prosessen før jeg skulle inn igjen nå sist lørdag. Selve aborten gikk overraskende fort, og allerede 3 timer etter at jeg hadde fått tablettene, kom gullet vårt i superfart, og jeg rakk ikke å reagere før jeg stod midt på gulvet med babyen i buksene! Jeg er glad det gikk såpass fort, da jeg hadde forberedt meg på å bli liggende på sykehuset hele dagen. Smertene var heller ikke i nærheten av så vonde som jeg hadde forestilt meg. Jeg valgte også å se den lille skatten som jeg hadde vært så heldig å få være mamma for og bære inni meg i 19 uker<3 De ville ikke si med sikkerhet hva slags kjønn den lille hadde, men det så ut til å være en liten prinsesse<3. Vi prøver nå og se fremover, og håper at vi innen 2015 er blitt foreldre for andre gang, for vi vil alltid være mamma og pappa for den lille engleprinsessen vår som dessverre ble hentet til himmelen så altfor tidlig!<3

Dette ble en lang tekst, men var godt å endelig få skrive det ned<3
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp