Vi som hører på BV Vi som har mistet *Presentasjonstråd*

85 mod. Har en gutt som er født i 09. Veien mot å få nummer to har vært lang. Mistet først i ma i uke 12, så sa i uke 5. Så ble jeg gravid igjen, og gleden var stor da jeg passerte 12 uker og alt var bra. Ordinær ultralyd viste en frisk baby, endelig skulle gutten vår bli storebror. 3 uker etter kom sjokket. Jeg våknet av vannavgang. Etter mye venting viste ultralyd at vår lille jente fortsatt var livlig og hun sparket. Vi ble tatt fra alt håp om at det skulle gå bra, og fikk beskjed om at jeg skulle settes igang med en levende baby i magen. Drepe et barn som trolig var helt frisk. Den natta ba jeg om at hun enten skulle dø av for lite fostervann så vi slapp å ta avgjørelsen eller at de skulle gi oss håp og se om jeg produserte mer fostervann. Ny lege kom på jobb og ga oss nytt håp, men den natta hadde jenta vår sparket for siste gang, hjertet hadde sluttet å slå. Hun kom stille til verden 04.07.13. Hun var bare 25 cm lang, men var så perfekt og lignet på pappaen sin. For alltid i våre hjerter ♡Julie♡
 
90 mod. Har en herlig sønn født i '08.
Ble gravid med spiral og mistet i forbindelse med uttak av spiral 8 uker på vei.

Blir prøvere nå, håper inderlig at jeg kommer inn i normal syklus snart.
<'3
 
Jeg har ikke spontanabortert, men provosert abortert i desember 2012. For meg er det som et tap, som at jeg har "mistet" jeg ble presset og fortalt fra alle kanter at det var katastrofalt at jeg skulle få barn, det fikk meg til å begynne å tvile og det endte i abort. (var 3 mnd) fødselen tok 5 timer og den var grusom, det var så smertefullt at jeg trodde jeg kom til å dø ! Etter 5 timer var den perfekte lille babyen min ute og den så helt normal ut. 10 fingre, 10 tær. ... At jeg har drept mitt eget barn, er uteolig vanskelig å leve med og jeg angrer for hver dag som går. Nå som jeg er gravid på nytt (18 uker) føler jeg mye skyldfølelse (hvorfor får dette barnet leve, men ikke det forrige ?) uner INGEN abort! Jeg tok abort mot min egen vilje ! Og jeg kan love dere det er forferdelig å leve med. Skulle ønske det var spontanabort, slik at jeg hadde sluppet å leve med skyldfølelsen jeg nå sliter med...


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Så godt at det fantes et forum for meg da! :-)

Jeg er en jente på 20, sambo 21 år. Sommeren 2012 bestemte viss os for at vi skulle bli prøvere til våren. 10 april viste testen positiv etter første pp<3 i mai var jeg på tidlig ul pga blødning, men alt var bare fint <3 fikk termin 17-18 desember. Men 19.09 kom lille snuppa stille til verden, i uke 27+4 <3 lille snupp hadde sluttet å vokse tidlig i svangerskapet, og kjempet hardt hele tiden. Da hun ble født var hun bare 415g og 28 cm <3 verdens beste lille som gjorde meg til mamma for første gang <3 hun ble begravd her hjemme den 27 september :( nå fortsetter prøvingen på en lillebror/søster. Er bare pp2, men håper den sitter nå, trenger sårt et hjerteplaster :(


Sent from my iPhone using BV Forum
 
  • Liker
Reactions: Eri
Jeg har mistet to ganger min første var i 28 februar hadde vanlig lege time og legen ville bare ta en ultralyd får å se at alt var bra da jeg fikk høre at beklager hjerter slår ikke lenger da var jeg 14 + uker på vei . Så mistet jeg nå 3 oktober var 8 uker på vei da begynte jeg å blø men jeg føler meg veldig ensom uansett om jeg har en snill mann det er som vi har mistet håp på å få flere barn vi har to barn fra før men hadde ønsket oss den lille tredje mann våre barn er 14og12 år nå så vi ønsket oss en liten en den siste , så tenker vi kanskje det er får alderen vårt men vi er jo bare 31 så vi er ikke så gammel enda . Så kanskje vi skal bare gi opp


Sent from my iPad using BV Forum mobile app
 
AnetteJasmine og englemamma93
NÅ er det endelig oppdatert så dere er på lista!!!

Eri... du sto der fra før :)
 
Jeg lister med inn her, hadde en exu rett etter at jeg fant ut jeg var gravid.
Nesten dårlig samvittighet for å være her, for det var i uke 5 i en uplanlagt (men uansett velkommen) graviditet , jeg slapp jo alt med å blø ut som for meg virker forferdelig traumatisk. Har et barn fra før.
Her er det mange som har det tusen ganger verre enn meg, store klemmer til dere og all ære for at dere holder dere på beina!

Dette var vondt og veldig uventet, jeg kommer nok til å rusle litt her inne med sorgen fremover.
 
Mistet 2 ganger, begge endte i utskraping. Første var i juni-12 var da 10 uker på vei. Andre var i går.. Ny kontroll mandag da de er redde for at det nå kan være en Ex.u. Skulle vært 7+3 i dag.
 
Er 27 år. Har to barn fra før. Mistet for første gang! Var 10 + 4. har fått tablettkur, men den virket ikke, så blir utskraping i morgen.
 
Last edited:
Oppdatert med nye på lista.
 
Jeg er 26 år, giftet meg med fineste mannen i august i fjor. Ingen barn fra før. Mistet i uke 12+6 i SA. Forhåpentligvis er alt ute, UL på tirsdag.
 
Jeg er 30 år. Mistet for første gang i mai i uke 13, fosteret hadde vært dødt siden uke 9..mistet andre gang i september uke 8..mistet igjen for tredje gang lille julaften..ser ut som det blir utskrapning denne gangen også:-(

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Dere er inne på lista :)
 
Hei!
Jeg er 30 år, gift og vi har to nydelige barn. En gutt på 6år og ei jente på 3 år. I august 2014 skulle lillesøster/lillebror komme til verden.... Dette endte i en MA oppdaget i uke 12+5 Den lille var bare 8 uker gammel... :(
Vi tenkte egentlig å vente til sommeren med å prøve igjen, men har ombestemt oss og setter igang så fort det lar seg gjøre... Vet egentlig ikke om jeg tør, men... Er litt vinglepetter kjenner jeg!
 
Jeg er 35 år gift, og opplevde en tøff MA ved vår første graviditet. MAen ble oppdaget 9+1, men fosteret hadde stoppet å vokse rundt uke 6. Opplevelsen ble ekstra tøff siden gynekologen holdt tilbake informasjon og fortalte oss at nok alt var som det skulle, selvom det var tydelig at både hcg-nivået og fosteret var altfor lite.
 
Er 36 år, gift med en fantastisk sunnmøring på 6 året, og har vært sammen i snart 12 år. Har to jenter fra før på 3 og 5 år. Mistet gutten vår i dødfødsel i uke 38. Lille Isac kom stille til verden 01.01.2014. Han hadde slått knute på navlestrengen, var ellers en stor frisk gutt på 53 cm og 3824 gram. De hadde 6 uker tidligere vurdert å starte fødsel i uke 38 siden han så ut til å bli stor... hadde de gjort det så hadde vi hatt en levende gutt nå. Klandrer ingen, det var ingenting som skulle tilsi at han ville dø. Venter på at renselsen skal bli ferdig så vi kan prøve igjen..


Isac's Englemamma
 
Last edited:
Trist å se at lista får flere medlemmer :( men nå er den hvertfall oppdatert.
Velkommen
 
Er 32 år og lykkelig gift, vi har prøvd i 7 år nå. I fjord ble vi gravide og kunne ikke vært lykkeligere endelig var det våres tur, men dengang ei.. mistet det i desember var da 12+3. Kan tro jeg falt ned i kjelleren. Det vanskeligste for meg er at alle rundt meg blir gravide på første forsøk, mens vi som har prøvd så lenge skulle miste. Vi prøver igjenn men kjenner jeg er sliten i hode av dette, skulle ønske det var min tur snart. Fikk høre av gyn at jeg var jo ung så dette skulle vi få til, men vil ha nå ikke om lang tid.
Sliter å med å finne lyst til å holde på når det er tiden for det å.

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Jeg er 27 år, og ble gift i fjor. Vi begynte å prøve i juni 2013. Vi opplevde fra juni til november tre ganger kjemisk graviditet (SA før 5+0). På grunn av dette fikk jeg Crinone for å se om det kunne hjelpe befruktede egg å feste seg i livmoren min. Det fungerte i første pp med Crinone. Den lille festet seg. Jeg fikk ekstrem svangerskapskvalme og ble sykemeldt. Det eneste jeg kunne gjøre var å ligge helt stille, jeg kastet opp hele tiden. Så begynte jeg å føle meg litt bedre etter 10 fullgåtte uker, og var glad for at kanskje det aller verste var over. Jeg er fortsatt veldig kvalm, har ømme pupper og er delvis sykemeldt pga dårlig form. Jeg kan kjenne livmoren godt over skambeinet. Jeg har ikke blødd noe i svangerskapet. I dag (12+5) dro vi på tidlig ultralyd fordi vi hadde lyst til å se på den lille. Den var altfor liten, det så jeg med en gang. Den ble estimert til 8+4. Hjertet slo ikke. I morgen skal jeg få en medisinsk abort. Så da ender vi med en MA 12+6 (8+4). Jeg håper så inderlig vi snart får en spire som vil bli med oss helt til termin. ♥
 
malla mari og Lykkeliten_86... dere er inne på lista :flower
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp