Ventedagboka - ventetida er over

Lille vennen tre uker i dag. ❤️

Jeg har lest gjennom egen dagbok fra start til slutt, og finner det utrolig at den første, litt overraskende streken ligger og sover på brystet mitt nå.

Jeg må innrømme at jeg nok enda ikke har innsett situasjonen helt. Tenk at vi har fått det etterlengtede barnet. Tenk at han skal bli stor og selvstendig og en voksen mann. Tenk hvilket ansvar vi har for å forme ham til å bli et godt menneske.

Men enn så lenge dreier dagene seg om pupp og bleier og soving. Nå håper jeg han snart er klar til å vippes over i egen seng, så jeg kan få noen timer på øyet.
 
Lille vennen tre uker i dag. ❤️

Jeg har lest gjennom egen dagbok fra start til slutt, og finner det utrolig at den første, litt overraskende streken ligger og sover på brystet mitt nå.

Jeg må innrømme at jeg nok enda ikke har innsett situasjonen helt. Tenk at vi har fått det etterlengtede barnet. Tenk at han skal bli stor og selvstendig og en voksen mann. Tenk hvilket ansvar vi har for å forme ham til å bli et godt menneske.

Men enn så lenge dreier dagene seg om pupp og bleier og soving. Nå håper jeg han snart er klar til å vippes over i egen seng, så jeg kan få noen timer på øyet.

Herlig:love7
 
Fem uker siden fødsel, fem uker med vårt store lille mirakel! ❤️

Forrige uke var min første hele uke alene. Mannen ble brått sendt i karantene for 2,5 uker siden så han fikk 10 dager ekstra hjemme. Han var frisk som en fisk heldigvis!

Det er så morsomt og spennende å bli kjent med et helt nytt menneske. Oppdage nye ting hver dag. Måten han blir frustrert på når han våkner fra en god lur. Den herlige måten han nyser på. Hvordan han virkelig koser seg ved puppen. De store, fine, blå øynene. Håret, som er helt silkemykt.

Nå kan han ligge og både sprelle og pludre for seg selv over litt tid, og jeg har litt leker på vei i posten for å spe på litt. Han har begynt å smile litt forsiktig, og jeg gleder meg til de store smilene. Vi prøver å gå tur hver dag, for han elsker å ligge i vogna.

I morgen skal vi på sykehuset for å ta ultralyd av hoftene hans. Jeg håper alt er bra så vi slipper pute i ukesvis!
 
Så herlig!
 
Lille har bikket 8 uker. Tenk at for 16 uker siden virket 8 uker som en liten evighet. Tiden går så fort!

Siden sist har vi sjekka hoftene hans, og de er fin-fine. Ingen pute på oss, og hurra for det! :D

Han strever veldig med magen på nattestid, og har kunnet ligge absolutt HELE natten og oie seg og trykke. Jeg har på en eller annen måte kommet meg gjennom det, men det har vært netter med elendig og svært oppstykket søvn for min del. Mannen har flyttet ut på gjesterommet og det er helt greit, jeg tror både han og jeg får bedre søvn av det. Men jeg gleder meg til han kan flytte inn igjen!

Tilbake til lille og magen, det må være utrolig slitsomt å være han. Nå går vi til kiropraktor for å løse opp en del stivheter. Fordi han lå og kom ut i seteleie har han ikke fått samme «juling» som de som kommer i hodeleie. Bekkenet er stivt og han har noen stivheter i nakken. Hodet er fint og rundt på toppen, men ganske langt og smalt. Det gjør det utfordrende for ham å snu hodet når han ligger på ryggen (og det gikk opp for meg hvorfor kysene jeg har strikka stopper langt oppe på pannen hans. :rolleyes: ). Vi har vært to ganger hos kiropraktoren til nå, og allerede nå er han mye mykere i bekkenet og strekker beina mer ut. Han elsker å ligge på benken hos behandleren, ser ut til st å ligge i bleia og skravle mens kiropraktoren trykker og drar her og der er bare gull. :hilarious:

Kiropraktoren lurte på om han hadde litt kort tungebånd, så i går var vi på sykehuset igjen for å få en vurdering der om det måtte klippes eller ei. Lille har en tålmodighet ut av en annen verden. Vi måtte vente 30 minutter på å komme inn, og da vi var inne hos legen var det null pes at legen dyttet fingre inn i munnen hans. Lille satt der helt rolig og ventet på at legen skulle bli ferdig. Vi slapp å klippe heldigvis, tror ikke mamman hadde klart å være med på det der. :p

Nå forsøker jeg melkefri diett for å se om lille reagerer på det. I første omgang tar jeg bort alle «rene» melkeprodukter, som smør, ost, melk, rømme osv. I natt drev han med oiing «bare» mellom 04 og 07. Det KAN jo være tilfeldig, men jeg fortsetter å prøve. Vi nærmer oss den tiden hvor det i teorien bare skal bli bedre, men jeg klarer ikke bare se på og vente på bedre tider. Om han kan få det litt lettere på natten nå gjør jeg det jeg kan!

Ellers kan jeg ikke helt forstå at vi har vært så heldige å få tildelt et så harmonisk og tålmodig barn. Han virker til å ha en innstilling om at ting ordner seg, selv om han kan si fra når han syns ting tar for lang tid. Kan virke som om han slekter på foreldrene sine. :hilarious:
 
Lille har bikket 8 uker. Tenk at for 16 uker siden virket 8 uker som en liten evighet. Tiden går så fort!

Siden sist har vi sjekka hoftene hans, og de er fin-fine. Ingen pute på oss, og hurra for det! :D

Han strever veldig med magen på nattestid, og har kunnet ligge absolutt HELE natten og oie seg og trykke. Jeg har på en eller annen måte kommet meg gjennom det, men det har vært netter med elendig og svært oppstykket søvn for min del. Mannen har flyttet ut på gjesterommet og det er helt greit, jeg tror både han og jeg får bedre søvn av det. Men jeg gleder meg til han kan flytte inn igjen!

Tilbake til lille og magen, det må være utrolig slitsomt å være han. Nå går vi til kiropraktor for å løse opp en del stivheter. Fordi han lå og kom ut i seteleie har han ikke fått samme «juling» som de som kommer i hodeleie. Bekkenet er stivt og han har noen stivheter i nakken. Hodet er fint og rundt på toppen, men ganske langt og smalt. Det gjør det utfordrende for ham å snu hodet når han ligger på ryggen (og det gikk opp for meg hvorfor kysene jeg har strikka stopper langt oppe på pannen hans. :rolleyes: ). Vi har vært to ganger hos kiropraktoren til nå, og allerede nå er han mye mykere i bekkenet og strekker beina mer ut. Han elsker å ligge på benken hos behandleren, ser ut til st å ligge i bleia og skravle mens kiropraktoren trykker og drar her og der er bare gull. :hilarious:

Kiropraktoren lurte på om han hadde litt kort tungebånd, så i går var vi på sykehuset igjen for å få en vurdering der om det måtte klippes eller ei. Lille har en tålmodighet ut av en annen verden. Vi måtte vente 30 minutter på å komme inn, og da vi var inne hos legen var det null pes at legen dyttet fingre inn i munnen hans. Lille satt der helt rolig og ventet på at legen skulle bli ferdig. Vi slapp å klippe heldigvis, tror ikke mamman hadde klart å være med på det der. :p

Nå forsøker jeg melkefri diett for å se om lille reagerer på det. I første omgang tar jeg bort alle «rene» melkeprodukter, som smør, ost, melk, rømme osv. I natt drev han med oiing «bare» mellom 04 og 07. Det KAN jo være tilfeldig, men jeg fortsetter å prøve. Vi nærmer oss den tiden hvor det i teorien bare skal bli bedre, men jeg klarer ikke bare se på og vente på bedre tider. Om han kan få det litt lettere på natten nå gjør jeg det jeg kan!

Ellers kan jeg ikke helt forstå at vi har vært så heldige å få tildelt et så harmonisk og tålmodig barn. Han virker til å ha en innstilling om at ting ordner seg, selv om han kan si fra når han syns ting tar for lang tid. Kan virke som om han slekter på foreldrene sine. :hilarious:
Hihi, så herlig du skriver, lever meg skikkelig inn i hvordan livet med en liten en kan være:hilarious: Leit å høre at magen er så trøblete, men så godt at han er forholdsvis tålmodig og fornøyd utover det! Håper det kan hjelpe med melkefri diett nå, evt at det blir bedre av seg selv i kombinasjon? Og at mannen kan komme krypende tilbake igjen snart:p
 
Nå forsøker jeg melkefri diett for å se om lille reagerer på det. I første omgang tar jeg bort alle «rene» melkeprodukter, som smør, ost, melk, rømme osv. I natt drev han med oiing «bare» mellom 04 og 07. Det KAN jo være tilfeldig, men jeg fortsetter å prøve. Vi nærmer oss den tiden hvor det i teorien bare skal bli bedre, men jeg klarer ikke bare se på og vente på bedre tider. Om han kan få det litt lettere på natten nå gjør jeg det jeg kan!
Er den måten å gjøre det på i samråd med legen? Siden det kan ta opptil 6 uker før melkeproteinet er ute av systemet og melka så vil du jo da risikere svært lenge på delvis melkefri for så å evt måtte over på helt melkefri kost
 
Er den måten å gjøre det på i samråd med legen? Siden det kan ta opptil 6 uker før melkeproteinet er ute av systemet og melka så vil du jo da risikere svært lenge på delvis melkefri for så å evt måtte over på helt melkefri kost
Det er på eget insj. Jeg mistenker ikke mpa, men heller at kumelk kanskje er litt tungt for systemet hans enn så lenge. :)
 
Er den måten å gjøre det på i samråd med legen? Siden det kan ta opptil 6 uker før melkeproteinet er ute av systemet og melka så vil du jo da risikere svært lenge på delvis melkefri for så å evt måtte over på helt melkefri kost

Fra ei som nå er på frivillig melkefri kost - er det så ille da?! :p

Så koselig å høre fra dere! <3 Om det er noen trøst så pleier det å ordne seg mye med magen etter de bikker 3 mnd... :) Også hos oss!
 
Fra ei som nå er på frivillig melkefri kost - er det så ille da?! :p

Så koselig å høre fra dere! <3 Om det er noen trøst så pleier det å ordne seg mye med magen etter de bikker 3 mnd... :) Også hos oss!
Etter å ha styrt unna de «store» melkeproduktene i litt over to uker nå har jeg konkludert med at det ikke er så ille. Det eneste er kanskje osten, men det blir vel eb vane det også. Virker til at lille responderer greit på at jeg har kuttet mye kumelk, vi hadde gode og rolige netter i hele forrige uke. I natt har han styrt litt, men tror jeg fikk i meg ganske mye mer melk enn planlagt i går. Jeg mistenker fremdeles ikke mpa, da ville han vel reagert på det lille jeg får i meg. :)
 
Siden jeg først er innom dagboka i dag, så kan jeg jo like godt skrive litt.

Lille runder 10 uker i går. Han er så god og rolig som dagen er lang og er en fryd å tilbringe dagene med. I går var vi på kafé alene for første gang og koste oss verre. Vi fikk skravla litt sammen også spiste vi litt begge to. Det var så fint!

Dagene går til amming, skravling, trilleturer og ærender. Lille liker spesielt godt å slarve med leken over stellebordet, den får vite alle hans innerste hemmeligheter. :P Apen som henger i babygymen er nesten like populær, men jeg tror han svarer tilbake for det hender lille blir ganske irritert under der.

Jeg har vært litt fortvilet angående ammingen og følt at jeg ikke har fått det til, til tross for at lille legger godt på seg og ser ut til å trives. Jeg har bestilt time hos ammeveileder som er svindyr. De siste dagene har jeg likevel funnet en ro i ammingen så jeg lurer på om jeg skal avbestille timen. Den koseligste stunden er i sengen om morgenen når jeg tar lille i sengen min og ammer liggende. Er jeg litt heldig får vi et par timer ekstra på øyet og kan skravle litt når vi våkner. Det er så koselig!

Jeg har brukt litt tid på å finne mammafølelsen, men nå kommer den! Lille er virkelig den fineste ungen i verden, og vi er verdens heldigste som fikk nettopp han. Han er rolig og blid, finner roen både hos mannen og meg. Han kan ligge for seg selv over relativt lang tid og kose seg, enten i babygymen eller med smokken og en klut. Trilletur er toppen. Han sovner om kvelden og sover gjennom natta, avbrutt av et par ammerunder.

Jeg skulle gjerne hatt ham sånn her for alltid, men jeg gleder meg til han blir større også. Jeg er så spent på hvordan han blir som menneske!

Mannen og jeg har sagt tidligere at vi ikke skal vente på å prøve på søsken. Det gjelder forsåvidt fremdeles, men akkurat nå koser jeg meg så mye med lille at jeg ikke tror det er plass til fler helt enda. Søsken skal prøves på, men kanskje mot sommeren? Vi får se!
 
Lille vennen min. ❤️

92B115D3-7ADC-4948-A101-15070C9C9581.jpeg
 
Siden jeg først er innom dagboka i dag, så kan jeg jo like godt skrive litt.

Lille runder 10 uker i går. Han er så god og rolig som dagen er lang og er en fryd å tilbringe dagene med. I går var vi på kafé alene for første gang og koste oss verre. Vi fikk skravla litt sammen også spiste vi litt begge to. Det var så fint!

Dagene går til amming, skravling, trilleturer og ærender. Lille liker spesielt godt å slarve med leken over stellebordet, den får vite alle hans innerste hemmeligheter. :p Apen som henger i babygymen er nesten like populær, men jeg tror han svarer tilbake for det hender lille blir ganske irritert under der.

Jeg har vært litt fortvilet angående ammingen og følt at jeg ikke har fått det til, til tross for at lille legger godt på seg og ser ut til å trives. Jeg har bestilt time hos ammeveileder som er svindyr. De siste dagene har jeg likevel funnet en ro i ammingen så jeg lurer på om jeg skal avbestille timen. Den koseligste stunden er i sengen om morgenen når jeg tar lille i sengen min og ammer liggende. Er jeg litt heldig får vi et par timer ekstra på øyet og kan skravle litt når vi våkner. Det er så koselig!

Jeg har brukt litt tid på å finne mammafølelsen, men nå kommer den! Lille er virkelig den fineste ungen i verden, og vi er verdens heldigste som fikk nettopp han. Han er rolig og blid, finner roen både hos mannen og meg. Han kan ligge for seg selv over relativt lang tid og kose seg, enten i babygymen eller med smokken og en klut. Trilletur er toppen. Han sovner om kvelden og sover gjennom natta, avbrutt av et par ammerunder.

Jeg skulle gjerne hatt ham sånn her for alltid, men jeg gleder meg til han blir større også. Jeg er så spent på hvordan han blir som menneske!

Mannen og jeg har sagt tidligere at vi ikke skal vente på å prøve på søsken. Det gjelder forsåvidt fremdeles, men akkurat nå koser jeg meg så mye med lille at jeg ikke tror det er plass til fler helt enda. Søsken skal prøves på, men kanskje mot sommeren? Vi får se!
Så koselige oppdateringer! :Heartred:joyful: Kos dere masse videre sammen som fin, liten familie:Heartred
 
Herlig bilde og koselig oppdatering :)
 
Back
Topp