Veien til babydrømmen, etter 2 MA og en BO på rad. Gravid på nytt!

[Oliventre]

Takk for at du har tatt deg tid til å lese hele dagboken min!
Så trist å høre at du også har gått gjennom to MA
Har du vært og sjekket eller tatt noen blodprøver for å finne ut av hvorfor det skjer med deg?
Godt å høre at du har en på 2,5 fra før!
Dessverre ingen positiv test siden forrige MA i april Humøret går opp og ned. Håper bare jeg er så heldig å en gang bli mamma Tusen takk! Jeg krysser fingrene for oss begge to!

Nei har ikke det, men han private gyn sa vi kunne ta noen prøver, men siden jeg har en fra før, og generelt blir veldig fort gravid, ville han fortsatt kategorisere det som uflaks Tenker jeg ser om noe skjer den neste mnd, så event følge opp med videre prøver

 

[KHelg]

Nei har ikke det, men han private gyn sa vi kunne ta noen prøver, men siden jeg har en fra før, og generelt blir veldig fort gravid, ville han fortsatt kategorisere det som uflaks Tenker jeg ser om noe skjer den neste mnd, så event følge opp med videre prøver

Ja, jeg skjønner hvordan gynekologen tenker! Det er jo faktisk ren uflaks for noen! Ikke godt å vite. Sikkert lurt å få tatt noen videre prøver etterhvert! Tvi tvi!

 

[KHelg]

Nå har det skjedd litt siden siste oppdatering her inne. Vet nesten ikke helt hvor jeg skal starte, og frykter dette blir et langt innlegg

Aller først, jeg var hos Medicus for utredning på torsdag som var (3 dager siden), og der tok de vannscanning og kontrastvæske i livmoren/eggstokker for å se om det kunne være noe der. Først må jeg bare si at jeg ikke hadde noe å grue meg til, jeg kjente nesten ingen ting!! Puh, heldigivis. Det viste seg at alt så fint ut der inne, heldigvis!

Så fikk jeg vite ståa med tanke på spermtesten til samboeren. Den viste nok sperm, men med noe dårlig mobilitet. Så det var ikke kjempe oppløftende nyheter, men det har jo funket nok til å gjøre meg gravid 2 ganger på et halvt år.

Så fortalte hun meg resultatet av min AMH, eggreserven. Den er ganske lav med tanke på alderen min, og den er kun på 3. Så da falt jeg litt ned i kjelleren.... Med tanke på resultatet til både samboeren min og meg, anbefalte hun oss ikke å vente så lenge til før vi får hjelp. Noe som da vil si IVF/ICSI. Jeg har ikke helt klart å prosessere det ennå, selv om jeg har googlet masse for å lese om det.
Jeg har aldri satt meg inn i det før nå, fordi jeg aldri har trodd at vi må gjennom det. Hvertfall ikke når jeg har blitt gravid to ganger selv.

Og på fredag så var jeg hos min offentlige gynekolog for å snakke om blodprøvesvarene jeg hadde tatt med henvisning derfra. Jeg har fått de på Fürst.no, men vi gikk nøye gjennom alt. Alt ser ganske bra ut, men langtidsblodsukkeret mitt er i øvre grense. Jeg forklarte at jeg alltid har slitt med vekten og jeg vet at jeg klarer å gå ned i vekt ved å spise lavkarbo, men det er ikke så enkel livsstil (syns jeg) med en samboer som kan spise hva han vil og aldri har måtte tenke på vekten. Så det har blitt til at vi har spist vanlig husmannskost, med mye grønnsaker og en del fisk, kjøtt, brød og poteter. Men jeg er også ganske glad i søtsaker, dessverre! Men jeg prøver å ta sunne valg i hverdagen. Vi ble enige om å prøve ut Metformin, for å se om det kan ha noe for seg, på både langtidsblodsukkeret og kanskje vekten min. Kanskje det kan hjelpe meg ned noen kilo, med riktig kosthold.

Jeg tok også opp med hun hva Medicus hadde sagt om AMH'en og anbefaling om IVF. Hun var ikke særlig bekymra for at AMH'en min er på 3. Og siden jeg også har klart å bli gravid selv 2 ganger på et halvt år, syns hun ikke jeg burde stresse med IVF.

Så. Jeg kjenner jeg er fryktelig usikker på hva jeg bør tenke og gjøre! Min offentlige gynekolog nevnte også at de prøver å selge et produkt, noe jeg forstår at de gjør. Men AMH'en min er jo som den er, og jeg fyller snart 33 år. Hun mener det mest sannsynlig virker til å være overvekten min som gjør at jeg kanskje har opplevd 2 MA'er.

Men hva med alle andre i verden som er overvektige og har fått barn? Jeg vet det ikke er noe positivt med å være overvektig, men jeg bare forstår det ikke. Hvis det "kun" er det som er problemet? Jeg har en BMI på 35, som jeg selvfølgelig ønsker skal være lavere.

Så, er det rart man blir forvirra? Mye mulig jeg har glemt å skrive opp ting som også ble tatt opp under begge møtene. Det har vært så mye info og så mye å tenke på, at jeg syns det her er fryktelig tungt.

Jeg og samboer har snakket sammen, og er vel egentlig enige om at vi ønsker å gå privat. Selv om det er fryktelig dyrt! Men med min BMI nå, så er det vel ikke håp om at jeg kommer inn offentlig. Må ned en del kilo før den tid. Kan også hende jeg klarer å komme meg ned de kiloene til man starter opp forsøket, men jeg mener noen har sagt at man må ha BMI på 32 i det offentlige når man først søker. Og vi ønsker jo å komme i gang så snart som mulig.
I første omgang må jeg høre med Medicus når jeg kunne ha starta. Gynekologen på torsdag nevnte at det tidligste hun trodde de hadde tid til å ta inn pasienter nå, ikke er før i november. Så da har vi vel den tiden på oss med å forsøke å bli gravide selv. Jeg regner med at man ikke betaler noe rett før man faktisk starter med forsøkene. Correct me if I'm wrong! - Dette kan jeg svært lite om.


Så, det er ståa akkurat nå. Fryktelig forvirra om dagen. Kjenner det er altfor mye med jobb og dette på privaten nå. Så jeg må prøve å få sortert ut litt tanker, og kanskje en av dere som leser har vært borti IVF og deres tanker rundt dette. Jeg syns det er så skummelt å tenke på alt man må igjennom med IVF. Men det er mulig tanken på IVF blir lettere når jeg har fått summa meg litt

 

[Dipsy]

Jeg heier på dere ❤ Syns forresten det er lett å skylde på overvekt når man ikke finner noe annet. Det finnes jo hauger med overvektige folk som går gjennom svangerskap etter svangerskap uten problemer. Syns det er trist. Uansett, håper du får den lille ekstra motivasjonen for å gjøre det som er bra for kroppen akkurat nå ❤ IFV er en slitsom prosess, men du har jo allerede hatt en tøff vei, så dette fikser du. Det er jo veldig bra at dere har funnet ut dette med eggreserven allerede nå. Du vet kanskje også at man bør se den i sammenheng med FSH. Du har sikkert fått med deg litt av historien min, vi har hatt et IVF-forsøk og 5 inseminasjoner. 3 graviditeter uten baby. Nå prøver vi et ivf igjen for å optimalisere alt vi kan ❤ Det er en tøff reise, men en dag vil det bli verdt det! Lykke til med reisen ❤

 

[Irrgrønn]

Så fint med en oppdatering. Skjønner godt at du er usikker akkurat nå. Jeg synes det høres lurt ut å se an hvordan situasjonen er på det tidspunktet dere får time privat, og så ta avgjørelsen da. Hvis du i mellomtiden vil gi lavkarboen en sjanse igjen og trenger litt lavkarbo-støtte fra andre enn samboeren din, er det bare å sende meg en melding. Jeg er ikke overvektig, men er litt følsom for blodsukker og har noen andre problemer som blir bedre på lavkarbo. Jeg har hatt en pause fra lavkarbo en stund nå, men startet opp igjen for en ukes tid siden. For meg er det god motivasjon at kroppen min fungerer så mye bedre på lavkarbo og at jeg har større sjanse for å bli gravid da. Men kan jo hende at metforminen gjør samme nytten for deg Håper den gjør det, sånn at spiren sitter før du får time privat. Heier på deg!

 

[KHelg]

Jeg heier på dere ❤ Syns forresten det er lett å skylde på overvekt når man ikke finner noe annet. Det finnes jo hauger med overvektige folk som går gjennom svangerskap etter svangerskap uten problemer. Syns det er trist. Uansett, håper du får den lille ekstra motivasjonen for å gjøre det som er bra for kroppen akkurat nå ❤ IFV er en slitsom prosess, men du har jo allerede hatt en tøff vei, så dette fikser du. Det er jo veldig bra at dere har funnet ut dette med eggreserven allerede nå. Du vet kanskje også at man bør se den i sammenheng med FSH. Du har sikkert fått med deg litt av historien min, vi har hatt et IVF-forsøk og 5 inseminasjoner. 3 graviditeter uten baby. Nå prøver vi et ivf igjen for å optimalisere alt vi kan ❤ Det er en tøff reise, men en dag vil det bli verdt det! Lykke til med reisen ❤

Tusen, tusen takk Dipsy! Det er så fint å ha dere som støttespillere her inne, det hjelper!
Ikke sant?! Jeg skjønner ikke at det kun skal være overvekten som spiller inn. Nå har hvertfall Medicus også sagt at de ønsker at TSH'en min skal bli lavere. Jeg fikk jo begynne på Levaxin av gynekologen som har fulgt med opp privat etter begge abortene. Men det er ingen som har sagt at det er DER feilen ligger. Så jeg har tenkt at det kanskje er dårlige egg jeg har, eller dårlige sperm samboeren har. Who knows. Det er vel sånn at i IVF, så velger de ut de eggene/spermen som ser best ut? Medicus nevnte at ICSI kunne være noe for oss, med tanke på mobiliteten til spermen til samboeren. Så kanskje de finner den som ser best ut, og kanskje,kaaanskje det klaffer bedre for oss da? Er sånn jeg tenker.

Ja, Medicus nevnte at FSH er normal. Jeg tok jo to blodprøver sist jeg var hos Fürst, en henvisning fra Medicus og en henvisning fra min offentlige gynekolog. FSH viste 10 hos Medicus og 9 hos offentlig gynekolog. Vet ikke hvorfor tallet er forskjellig da begge ble tatt fra samme blod? Men Medicus sa jeg var innenfor normalen. Så det er jo bra

Ja, har jo lest i dagboken hva dere har vært gjennom Kan jeg spørre, uten at du trenger å svare! Førstemann, var det inseminasjon eller IVF? Er bare nysgjerrig prøver å lese meg opp litt mer om hva alt sammen betyr. Tusen tusen takk! Og masse lykke til videre dere også! Heier på dere!

 

[KHelg]

Så fint med en oppdatering. Skjønner godt at du er usikker akkurat nå. Jeg synes det høres lurt ut å se an hvordan situasjonen er på det tidspunktet dere får time privat, og så ta avgjørelsen da. Hvis du i mellomtiden vil gi lavkarboen en sjanse igjen og trenger litt lavkarbo-støtte fra andre enn samboeren din, er det bare å sende meg en melding. Jeg er ikke overvektig, men er litt følsom for blodsukker og har noen andre problemer som blir bedre på lavkarbo. Jeg har hatt en pause fra lavkarbo en stund nå, men startet opp igjen for en ukes tid siden. For meg er det god motivasjon at kroppen min fungerer så mye bedre på lavkarbo og at jeg har større sjanse for å bli gravid da. Men kan jo hende at metforminen gjør samme nytten for deg Håper den gjør det, sånn at spiren sitter før du får time privat. Heier på deg!

Tusen takk Irrgrønn!
Ja, nå har jeg sendt mail til Medicus for å høre gangen i det, så får jeg litt svar på det jeg lurer på! Så får vi ta en avgjørelse når vi vet litt mer.
Gjerne det! Jeg har allerede begynt å spise karboredusert. Får se om jeg switcher helt over til lavkarbo. Da jeg gikk på det forrige gang, så lå jeg på mellom 20-25 gram daglig. Men nå tenker jeg i første omgang å redusere på karbohydratene i de fleste måltider, for å se om jeg går ned noen kilo på det. Jeg husker jeg følte meg ganske bra på det forrige gang, og det var deilig å ikke crave så mye søtt! Spiser både du og samboeren lavkarbo?

 

[Dipsy]

Tusen, tusen takk Dipsy! Det er så fint å ha dere som støttespillere her inne, det hjelper!
Ikke sant?! Jeg skjønner ikke at det kun skal være overvekten som spiller inn. Nå har hvertfall Medicus også sagt at de ønsker at TSH'en min skal bli lavere. Jeg fikk jo begynne på Levaxin av gynekologen som har fulgt med opp privat etter begge abortene. Men det er ingen som har sagt at det er DER feilen ligger. Så jeg har tenkt at det kanskje er dårlige egg jeg har, eller dårlige sperm samboeren har. Who knows. Det er vel sånn at i IVF, så velger de ut de eggene/spermen som ser best ut? Medicus nevnte at ICSI kunne være noe for oss, med tanke på mobiliteten til spermen til samboeren. Så kanskje de finner den som ser best ut, og kanskje,kaaanskje det klaffer bedre for oss da? Er sånn jeg tenker.

Ja, Medicus nevnte at FSH er normal. Jeg tok jo to blodprøver sist jeg var hos Fürst, en henvisning fra Medicus og en henvisning fra min offentlige gynekolog. FSH viste 10 hos Medicus og 9 hos offentlig gynekolog. Vet ikke hvorfor tallet er forskjellig da begge ble tatt fra samme blod? Men Medicus sa jeg var innenfor normalen. Så det er jo bra

Ja, har jo lest i dagboken hva dere har vært gjennom Kan jeg spørre, uten at du trenger å svare! Førstemann, var det inseminasjon eller IVF? Er bare nysgjerrig prøver å lese meg opp litt mer om hva alt sammen betyr. Tusen tusen takk! Og masse lykke til videre dere også! Heier på dere!

Det er bra du får god oppfølging nå, og jeg tenker de har rett i at det ikke er nødvendig å vente altfor lenge med å få ivf med lav amh ❤ FSH er da samme som min faktisk, og det skal jo være greit innafor. Det er nok mye de ikke vet helt. Har du testet for infeksjon? Jeg får prøve prednisolon denne gangen siden jeg har mistet 3x, men det er jo ingen garanti for noe.

Ved IVF får man kanskje luket ut noen dårlige egg, det er vel derfor vi tenker å prøve det en gang til nå, for å se om det er det som skal til. Jeg vet jammen ikke, vi mistet jo ved ivf-forsøket også. Førstemann satt på første inseminasjon ja (kvinnelig partner, så vi måtte uansett ha hjelp). Ble gravid på første inseminasjon igjen, og trodde jeg var hyperfertil Så feil kan man ta, eller vi blir jo tilsynelatende gravid, men hadde vært fint hvis det resulterte i baby ❤

 

[Irrgrønn]

Tusen takk Irrgrønn!
Ja, nå har jeg sendt mail til Medicus for å høre gangen i det, så får jeg litt svar på det jeg lurer på! Så får vi ta en avgjørelse når vi vet litt mer.
Gjerne det! Jeg har allerede begynt å spise karboredusert. Får se om jeg switcher helt over til lavkarbo. Da jeg gikk på det forrige gang, så lå jeg på mellom 20-25 gram daglig. Men nå tenker jeg i første omgang å redusere på karbohydratene i de fleste måltider, for å se om jeg går ned noen kilo på det. Jeg husker jeg følte meg ganske bra på det forrige gang, og det var deilig å ikke crave så mye søtt! Spiser både du og samboeren lavkarbo?

Det hjelper nok mye bare å redusere litt på karbohydratene også, ja! Hvis du var så lavt som 20-25g, så vart du vel helt på keto? Jeg er ikke så strikt som keto, men mer på ca. 50 eller litt over hver dag. Mannen min henger seg på lavkarboen i noen perioder, men som regel er det bare jeg som går på det. Skjønner hva du mener om at det er vanskeligere når den andre spiser mye godt, men jeg prøver å finne gode lavkarbo-alternativer som jeg kan kose meg med når han spiser andre ting

 

[KHelg]

Det er bra du får god oppfølging nå, og jeg tenker de har rett i at det ikke er nødvendig å vente altfor lenge med å få ivf med lav amh ❤ FSH er da samme som min faktisk, og det skal jo være greit innafor. Det er nok mye de ikke vet helt. Har du testet for infeksjon? Jeg får prøve prednisolon denne gangen siden jeg har mistet 3x, men det er jo ingen garanti for noe.

Ved IVF får man kanskje luket ut noen dårlige egg, det er vel derfor vi tenker å prøve det en gang til nå, for å se om det er det som skal til. Jeg vet jammen ikke, vi mistet jo ved ivf-forsøket også. Førstemann satt på første inseminasjon ja (kvinnelig partner, så vi måtte uansett ha hjelp). Ble gravid på første inseminasjon igjen, og trodde jeg var hyperfertil Så feil kan man ta, eller vi blir jo tilsynelatende gravid, men hadde vært fint hvis det resulterte i baby ❤

Nei, har ikke testet for infeksjon! Hvordan og hos hvem gjøres det hos? Har lest og hørt litt om prednisolon, håper at det hjelper deg denne gang!
Har dere gått både offentlig og privat?
Ikke sant, man vil jo gjerne få til at det sitter og at det resulterer i en baby! Håper for oss begge!

 

[KHelg]

Det hjelper nok mye bare å redusere litt på karbohydratene også, ja! Hvis du var så lavt som 20-25g, så vart du vel helt på keto? Jeg er ikke så strikt som keto, men mer på ca. 50 eller litt over hver dag. Mannen min henger seg på lavkarboen i noen perioder, men som regel er det bare jeg som går på det. Skjønner hva du mener om at det er vanskeligere når den andre spiser mye godt, men jeg prøver å finne gode lavkarbo-alternativer som jeg kan kose meg med når han spiser andre ting

Nei ikke helt, mulig jeg var litt høyere også altså! Mener under 20 g tilsvarer keto? Jeg teller ikke foreløpig. Skal prøve noen uker nå å redusere og se om det kan hjelpe litt. Hvis ikke så må jeg nok begynne å se over sånn ca hvor mye jeg får i meg i løpet av en dag.
Ja, jeg har allerede kjøpt inn litt snacks jeg kan spise i helgene når han koser seg med "vanlig" snacks!

 

[Dipsy]

Nei, har ikke testet for infeksjon! Hvordan og hos hvem gjøres det hos? Har lest og hørt litt om prednisolon, håper at det hjelper deg denne gang!
Har dere gått både offentlig og privat?
Ikke sant, man vil jo gjerne få til at det sitter og at det resulterer i en baby! Håper for oss begge!

Det høres helt søkt ut, men det er en tråd om det på assistert forumet. Vi sendte mensprøve til ivf serum (Hellas), fikk utslag på infeksjon og fikk en heftig antibiotikakur. Mange som har lykkes etter antibiotikakur, men det er som alt annet ikke nødvendigvis noe quickfix. Mustenker at jeg kan ha NK-celler, men det er bare Hausken i norge som tar lignende prøver, og de tar bare imot egne pasienter. Mulig hysteroskopi kan gi svar på det samme. Vi har bare gått privat i DK, siden vi fikk førstemann ved hjelp der. Ja, håper virkelig vi snart kommer i mål begge to - da vil alt være verdt det ❤

 

[KHelg]

Det høres helt søkt ut, men det er en tråd om det på assistert forumet. Vi sendte mensprøve til ivf serum (Hellas), fikk utslag på infeksjon og fikk en heftig antibiotikakur. Mange som har lykkes etter antibiotikakur, men det er som alt annet ikke nødvendigvis noe quickfix. Mustenker at jeg kan ha NK-celler, men det er bare Hausken i norge som tar lignende prøver, og de tar bare imot egne pasienter. Mulig hysteroskopi kan gi svar på det samme. Vi har bare gått privat i DK, siden vi fikk førstemann ved hjelp der. Ja, håper virkelig vi snart kommer i mål begge to - da vil alt være verdt det ❤

Jeg har lest så vidt om det, men ikke satt meg inn i det! Føler at det blir så mye å teste/prøve ut samtidig. Men det er jo ganske interessant! Skulle det vise seg at vi mister flere ganger, så er det fullt mulig jeg hadde ville sjekke ut det også. NK-celler er det første gang jeg har hørt om! Måtte google det. Er det sånn at de som har mange spontanaborter kan ha flere av disse cellene?
Ok, det er kanskje litt billigere i Danmark, men med reise og hotell så blir det kanskje noe av samme prisen her i Norge? Det er uansett ikke billig! Veldig glad vi har god nok økonomi akkurat nå til å prøve privat først. Tenker at det kanskje er lurest å kjøpe 3 forsøk med en gang. Men vet ikke hva vi gjør hvis det viser seg at vi måtte ha gjort det flere ganger... Men, skal ikke ta sorgene på forskudd!

 

[Dipsy]

Jeg har lest så vidt om det, men ikke satt meg inn i det! Føler at det blir så mye å teste/prøve ut samtidig. Men det er jo ganske interessant! Skulle det vise seg at vi mister flere ganger, så er det fullt mulig jeg hadde ville sjekke ut det også. NK-celler er det første gang jeg har hørt om! Måtte google det. Er det sånn at de som har mange spontanaborter kan ha flere av disse cellene?
Ok, det er kanskje litt billigere i Danmark, men med reise og hotell så blir det kanskje noe av samme prisen her i Norge? Det er uansett ikke billig! Veldig glad vi har god nok økonomi akkurat nå til å prøve privat først. Tenker at det kanskje er lurest å kjøpe 3 forsøk med en gang. Men vet ikke hva vi gjør hvis det viser seg at vi måtte ha gjort det flere ganger... Men, skal ikke ta sorgene på forskudd!

Kan ikke nok om det jeg heller, men vet at prednisolon kan hjelpe hvis det er tilfellet. Vi har jo ikke fått så mye hjelp, alle prøver er tilsynelatende normale, så det blir til at man ønsker å utelukke noe hvertfall. Klinikken har vært tilbakeholden på støttemedisiner, så føler vi ikke får utelukket alt heller. Det kan jo fint være eggene som ikke er gode nok, det vet jeg jo ikke. Min mens har jo vært helt annerledes etter vi mistet første, så har følt at det ikke har vært helt i orden, tross at alle prøver har vært 'fine' og ingen har kunnet gi oss noen svar. Med høy kronekurs blir det nok ikke billigere, tørr ikke tenke på hva vi har brukt så langt Håper virkelig dere lykkes med IVF (om ikke før), det er jo veldig mange som gjør det ❤

 

[KHelg]

Kan ikke nok om det jeg heller, men vet at prednisolon kan hjelpe hvis det er tilfellet. Vi har jo ikke fått så mye hjelp, alle prøver er tilsynelatende normale, så det blir til at man ønsker å utelukke noe hvertfall. Klinikken har vært tilbakeholden på støttemedisiner, så føler vi ikke får utelukket alt heller. Det kan jo fint være eggene som ikke er gode nok, det vet jeg jo ikke. Min mens har jo vært helt annerledes etter vi mistet første, så har følt at det ikke har vært helt i orden, tross at alle prøver har vært 'fine' og ingen har kunnet gi oss noen svar. Med høy kronekurs blir det nok ikke billigere, tørr ikke tenke på hva vi har brukt så langt Håper virkelig dere lykkes med IVF (om ikke før), det er jo veldig mange som gjør det ❤

Krysser fingrene for at prednisolon kan hjelpe dere denne gangen!
Nei ikke sant, man vet jo ikke om det kan være eggene som ikke er gode nok. Man kjenner kroppen sin selv best, så jeg kjenner til at man ønsker å prøve ut det som prøves kan, og prøve å finne ut av hva som kan gjøre at det holder seg der inne!
Uff, det er kjedelig at det skal være så dyrt å få hjelp! Vet man er heldig å kunne gå offentlig, men det er jo ikke alle det går for!
Tuusen takk! Nå prøver vi det som vi kan prøve, får vi evt får hjelp!

 

[KHelg]

Lenge siden siste oppdatering nå! Bare å hoppe i det, ble ikke gravid denne runden heller! Ble kjempe lei meg, som jeg alltid blir av negativ test. Men så er det på'an igjen etter jeg har fått grått fra meg.

Jeg har vanligvis en syklus på 26 dager, men denne gangen var den på kun 25 dager. Og lutealfasen min er nede i 10 dager! Det er ikke bra. Så jeg sendte en melding til min private gynekolog,og forklarte situasjonen, og lurte på om jeg kunne prøve å ta lutinus (som jeg allerede har resept på, som jeg egentlig skal ta fra den dagen jeg er gravid) etter eggløsning neste runde, for å se om jeg kan få forlenget lutealfasen litt. Det fikk jeg lov til, så da krysser jeg fingrene og håper at det funker.

IVF er fortsatt aktuelt, og samboeren min og jeg har fått politiattest og sendt inn til Medicus. Nå gjenstår det at han skal ta en blodprøve og urinprøve, så er vi egentlig klare til å starte. Gynekologen fikk datoene for når neste mens er og neste mens der igjen. Mest sannsynlig blir det oppstart i novembersyklusen. Da har vi ennå to sjanser til å klare det selv på.

Også er det akkurat 1 måned til jeg skal til en ny gynekolog som jeg har fikk henvisning til for litt over en måned siden. Jeg tenker det er greit å få en second opinion, med tanke på at Medicus anbefaler meg å starte med IVF snart, mens min offentlige gynekolog ikke mente jeg skulle stresse med det..... Så tenker at jeg legger frem all info jeg har og litt om historien min, og hører hva han sier.

Prøver å distansere meg litt ved å ikke være altfor mye inne på forumet her og andre steder, men det er ikke alltid like lett men jeg kjenner jeg trenger et lite pusterom, selv om tankene alltid er baki hodet mitt.

En annen ting er at det har vært snakk om meg og baby/alder på jobben min. Vi er mange ansatte og flesteparten kvinner. Jeg var ikke selv på pauserommet da det ble snakket om meg, men ble fortalt det av venninnen min/kollegaen min. Det var sikkert ikke vondt ment, men jeg syns det er skikkelig vondt og sårende å bli snakka om på den måten, når det er så utrolig sårt.
Det som jeg hørte ble sagt, var om det ikke snart var på tide med giftemål og barn, og det ble spurt om hvor gammel jeg er, (33) og jo, da var det hvertfall på tide! I alle dager??? Venninnen min som slet i flere år med å få første barnet sitt, hadde heldigvis sagt at det ikke er alle som er like heldige med at ting klaffer når man selv ønsker!! Veldig glad for at hun sa det.
Jeg ble så forbanna da jeg hadde hørt det, at jeg konfronterte hun ene dagen etter med at jeg hadde hørt at det hadde blitt snakket om meg. Jeg sa rett ut at jeg har mistet to ganger, og at vi prøver, men det har ikke funket så langt. Jeg tror hun ble ganske satt ut. Og hun unnskyldte seg og ga meg en klem, Og jeg pleier vanligvis å ikke være så flink til å si ifra til de det gjelder. Men denne gangen følte jeg at jeg måtte og ville si ifra. Hun sa at det ikke var meningen. Det er fader meg ikke greit å sitte på et pauserom med flere tilstedet og snakke sånt om en annen person. Jeg håper at hun tenker seg om en ekstra gang hvis det skulle være noen andre som spør om meg igjen, eller om det skulle være om noen andre.... Jeg har vært åpne med flere på jobben om det som har skjedd, men allikevel er det ikke alle man har lyst til å dele det med. Det har vært mange ganger det siste året jeg skulle ønske jeg hadde en jobb som hadde mulighet for hjemmekontor. Men det har jeg dessverre ikke.

Så jeg er glad jeg turte å si ifra!

 

[Irrgrønn]

Lenge siden siste oppdatering nå! Bare å hoppe i det, ble ikke gravid denne runden heller! Ble kjempe lei meg, som jeg alltid blir av negativ test. Men så er det på'an igjen etter jeg har fått grått fra meg.

Jeg har vanligvis en syklus på 26 dager, men denne gangen var den på kun 25 dager. Og lutealfasen min er nede i 10 dager! Det er ikke bra. Så jeg sendte en melding til min private gynekolog,og forklarte situasjonen, og lurte på om jeg kunne prøve å ta lutinus (som jeg allerede har resept på, som jeg egentlig skal ta fra den dagen jeg er gravid) etter eggløsning neste runde, for å se om jeg kan få forlenget lutealfasen litt. Det fikk jeg lov til, så da krysser jeg fingrene og håper at det funker.

IVF er fortsatt aktuelt, og samboeren min og jeg har fått politiattest og sendt inn til Medicus. Nå gjenstår det at han skal ta en blodprøve og urinprøve, så er vi egentlig klare til å starte. Gynekologen fikk datoene for når neste mens er og neste mens der igjen. Mest sannsynlig blir det oppstart i novembersyklusen. Da har vi ennå to sjanser til å klare det selv på.

Også er det akkurat 1 måned til jeg skal til en ny gynekolog som jeg har fikk henvisning til for litt over en måned siden. Jeg tenker det er greit å få en second opinion, med tanke på at Medicus anbefaler meg å starte med IVF snart, mens min offentlige gynekolog ikke mente jeg skulle stresse med det..... Så tenker at jeg legger frem all info jeg har og litt om historien min, og hører hva han sier.

Prøver å distansere meg litt ved å ikke være altfor mye inne på forumet her og andre steder, men det er ikke alltid like lett men jeg kjenner jeg trenger et lite pusterom, selv om tankene alltid er baki hodet mitt.

En annen ting er at det har vært snakk om meg og baby/alder på jobben min. Vi er mange ansatte og flesteparten kvinner. Jeg var ikke selv på pauserommet da det ble snakket om meg, men ble fortalt det av venninnen min/kollegaen min. Det var sikkert ikke vondt ment, men jeg syns det er skikkelig vondt og sårende å bli snakka om på den måten, når det er så utrolig sårt.
Det som jeg hørte ble sagt, var om det ikke snart var på tide med giftemål og barn, og det ble spurt om hvor gammel jeg er, (33) og jo, da var det hvertfall på tide! I alle dager??? Venninnen min som slet i flere år med å få første barnet sitt, hadde heldigvis sagt at det ikke er alle som er like heldige med at ting klaffer når man selv ønsker!! Veldig glad for at hun sa det.
Jeg ble så forbanna da jeg hadde hørt det, at jeg konfronterte hun ene dagen etter med at jeg hadde hørt at det hadde blitt snakket om meg. Jeg sa rett ut at jeg har mistet to ganger, og at vi prøver, men det har ikke funket så langt. Jeg tror hun ble ganske satt ut. Og hun unnskyldte seg og ga meg en klem, Og jeg pleier vanligvis å ikke være så flink til å si ifra til de det gjelder. Men denne gangen følte jeg at jeg måtte og ville si ifra. Hun sa at det ikke var meningen. Det er fader meg ikke greit å sitte på et pauserom med flere tilstedet og snakke sånt om en annen person. Jeg håper at hun tenker seg om en ekstra gang hvis det skulle være noen andre som spør om meg igjen, eller om det skulle være om noen andre.... Jeg har vært åpne med flere på jobben om det som har skjedd, men allikevel er det ikke alle man har lyst til å dele det med. Det har vært mange ganger det siste året jeg skulle ønske jeg hadde en jobb som hadde mulighet for hjemmekontor. Men det har jeg dessverre ikke.

Så jeg er glad jeg turte å si ifra!

Jeg er så glad for at du klarte å si ifra! Makan! Og veldig imponert over at du klarte det også Det er ikke så lett når det er så sårt! Ofte er det lettere å bare å gå og gråte for seg selv. Bra kollegaen din fikk vite at dette ikke er greit! Klem

 

[KHelg]

Jeg er så glad for at du klarte å si ifra! Makan! Og veldig imponert over at du klarte det også Det er ikke så lett når det er så sårt! Ofte er det lettere å bare å gå og gråte for seg selv. Bra kollegaen din fikk vite at dette ikke er greit! Klem

Tusen takk Irrgrønn! Ja, det er nettopp det det er. Ofte er det lettere å la det være og bare grave seg ned og være lei seg... Men jeg hadde irritert meg over det hver dag på jobb, og er så glad jeg tok det opp samme dag som jeg fikk vite det! Klem tilbake

 

[Sol.i.hjertet]

Lenge siden siste oppdatering nå! Bare å hoppe i det, ble ikke gravid denne runden heller! Ble kjempe lei meg, som jeg alltid blir av negativ test. Men så er det på'an igjen etter jeg har fått grått fra meg.

Jeg har vanligvis en syklus på 26 dager, men denne gangen var den på kun 25 dager. Og lutealfasen min er nede i 10 dager! Det er ikke bra. Så jeg sendte en melding til min private gynekolog,og forklarte situasjonen, og lurte på om jeg kunne prøve å ta lutinus (som jeg allerede har resept på, som jeg egentlig skal ta fra den dagen jeg er gravid) etter eggløsning neste runde, for å se om jeg kan få forlenget lutealfasen litt. Det fikk jeg lov til, så da krysser jeg fingrene og håper at det funker.

IVF er fortsatt aktuelt, og samboeren min og jeg har fått politiattest og sendt inn til Medicus. Nå gjenstår det at han skal ta en blodprøve og urinprøve, så er vi egentlig klare til å starte. Gynekologen fikk datoene for når neste mens er og neste mens der igjen. Mest sannsynlig blir det oppstart i novembersyklusen. Da har vi ennå to sjanser til å klare det selv på.

Også er det akkurat 1 måned til jeg skal til en ny gynekolog som jeg har fikk henvisning til for litt over en måned siden. Jeg tenker det er greit å få en second opinion, med tanke på at Medicus anbefaler meg å starte med IVF snart, mens min offentlige gynekolog ikke mente jeg skulle stresse med det..... Så tenker at jeg legger frem all info jeg har og litt om historien min, og hører hva han sier.

Prøver å distansere meg litt ved å ikke være altfor mye inne på forumet her og andre steder, men det er ikke alltid like lett men jeg kjenner jeg trenger et lite pusterom, selv om tankene alltid er baki hodet mitt.

En annen ting er at det har vært snakk om meg og baby/alder på jobben min. Vi er mange ansatte og flesteparten kvinner. Jeg var ikke selv på pauserommet da det ble snakket om meg, men ble fortalt det av venninnen min/kollegaen min. Det var sikkert ikke vondt ment, men jeg syns det er skikkelig vondt og sårende å bli snakka om på den måten, når det er så utrolig sårt.
Det som jeg hørte ble sagt, var om det ikke snart var på tide med giftemål og barn, og det ble spurt om hvor gammel jeg er, (33) og jo, da var det hvertfall på tide! I alle dager??? Venninnen min som slet i flere år med å få første barnet sitt, hadde heldigvis sagt at det ikke er alle som er like heldige med at ting klaffer når man selv ønsker!! Veldig glad for at hun sa det.
Jeg ble så forbanna da jeg hadde hørt det, at jeg konfronterte hun ene dagen etter med at jeg hadde hørt at det hadde blitt snakket om meg. Jeg sa rett ut at jeg har mistet to ganger, og at vi prøver, men det har ikke funket så langt. Jeg tror hun ble ganske satt ut. Og hun unnskyldte seg og ga meg en klem, Og jeg pleier vanligvis å ikke være så flink til å si ifra til de det gjelder. Men denne gangen følte jeg at jeg måtte og ville si ifra. Hun sa at det ikke var meningen. Det er fader meg ikke greit å sitte på et pauserom med flere tilstedet og snakke sånt om en annen person. Jeg håper at hun tenker seg om en ekstra gang hvis det skulle være noen andre som spør om meg igjen, eller om det skulle være om noen andre.... Jeg har vært åpne med flere på jobben om det som har skjedd, men allikevel er det ikke alle man har lyst til å dele det med. Det har vært mange ganger det siste året jeg skulle ønske jeg hadde en jobb som hadde mulighet for hjemmekontor. Men det har jeg dessverre ikke.

Så jeg er glad jeg turte å si ifra!

Fy søren du skal være stolt av deg selv som sa fra! You go girl!! Heldige fremtidige mini som får deg som mamma. Ønsker deg masse lykke til videre. Håper dette er den pp’n som klaffer

 

[Luna94]

Lenge siden siste oppdatering nå! Bare å hoppe i det, ble ikke gravid denne runden heller! Ble kjempe lei meg, som jeg alltid blir av negativ test. Men så er det på'an igjen etter jeg har fått grått fra meg.

Jeg har vanligvis en syklus på 26 dager, men denne gangen var den på kun 25 dager. Og lutealfasen min er nede i 10 dager! Det er ikke bra. Så jeg sendte en melding til min private gynekolog,og forklarte situasjonen, og lurte på om jeg kunne prøve å ta lutinus (som jeg allerede har resept på, som jeg egentlig skal ta fra den dagen jeg er gravid) etter eggløsning neste runde, for å se om jeg kan få forlenget lutealfasen litt. Det fikk jeg lov til, så da krysser jeg fingrene og håper at det funker.

IVF er fortsatt aktuelt, og samboeren min og jeg har fått politiattest og sendt inn til Medicus. Nå gjenstår det at han skal ta en blodprøve og urinprøve, så er vi egentlig klare til å starte. Gynekologen fikk datoene for når neste mens er og neste mens der igjen. Mest sannsynlig blir det oppstart i novembersyklusen. Da har vi ennå to sjanser til å klare det selv på.

Også er det akkurat 1 måned til jeg skal til en ny gynekolog som jeg har fikk henvisning til for litt over en måned siden. Jeg tenker det er greit å få en second opinion, med tanke på at Medicus anbefaler meg å starte med IVF snart, mens min offentlige gynekolog ikke mente jeg skulle stresse med det..... Så tenker at jeg legger frem all info jeg har og litt om historien min, og hører hva han sier.

Prøver å distansere meg litt ved å ikke være altfor mye inne på forumet her og andre steder, men det er ikke alltid like lett men jeg kjenner jeg trenger et lite pusterom, selv om tankene alltid er baki hodet mitt.

En annen ting er at det har vært snakk om meg og baby/alder på jobben min. Vi er mange ansatte og flesteparten kvinner. Jeg var ikke selv på pauserommet da det ble snakket om meg, men ble fortalt det av venninnen min/kollegaen min. Det var sikkert ikke vondt ment, men jeg syns det er skikkelig vondt og sårende å bli snakka om på den måten, når det er så utrolig sårt.
Det som jeg hørte ble sagt, var om det ikke snart var på tide med giftemål og barn, og det ble spurt om hvor gammel jeg er, (33) og jo, da var det hvertfall på tide! I alle dager??? Venninnen min som slet i flere år med å få første barnet sitt, hadde heldigvis sagt at det ikke er alle som er like heldige med at ting klaffer når man selv ønsker!! Veldig glad for at hun sa det.
Jeg ble så forbanna da jeg hadde hørt det, at jeg konfronterte hun ene dagen etter med at jeg hadde hørt at det hadde blitt snakket om meg. Jeg sa rett ut at jeg har mistet to ganger, og at vi prøver, men det har ikke funket så langt. Jeg tror hun ble ganske satt ut. Og hun unnskyldte seg og ga meg en klem, Og jeg pleier vanligvis å ikke være så flink til å si ifra til de det gjelder. Men denne gangen følte jeg at jeg måtte og ville si ifra. Hun sa at det ikke var meningen. Det er fader meg ikke greit å sitte på et pauserom med flere tilstedet og snakke sånt om en annen person. Jeg håper at hun tenker seg om en ekstra gang hvis det skulle være noen andre som spør om meg igjen, eller om det skulle være om noen andre.... Jeg har vært åpne med flere på jobben om det som har skjedd, men allikevel er det ikke alle man har lyst til å dele det med. Det har vært mange ganger det siste året jeg skulle ønske jeg hadde en jobb som hadde mulighet for hjemmekontor. Men det har jeg dessverre ikke.

Så jeg er glad jeg turte å si ifra!

Wow! Imponerende at du turte det, og så bra!! For det er fader ikke greit nei håper hun lærte, ingen har noe med andres privatliv og vet ikke hva som skjer innenfor fire vegger....