T+M=V+?

[Tiol]

B1 - 22.03.24

Baby er en måned gammel. Tiden flyr og vi har det så fint. Hannen stortrives i pappapermisjon og vi er veldig glade for at vi har muligheten for å være alle oss tre hjemme til tilnærmet enhver tid. I starten av måneden var vi hos nyfødtfotograf og vi venter spent på resultatet. Vi har fått velge ut råbildene men har ikke fått dem ferdig redigert enda. 6. mars fikk baby oppleve første bad og det falt i smak. Baby framsto som rolig og fornøyd så det hele ble en god opplevelse for oss alle. 8. mars veide baby 3340 g. Opp 145 g på syv dager. Baby har også begynt å vise interesse for babygymmen selv om det kun er snakk om korte tidsrom på et par minutter. Vi har også fått oppleve første smil og fått prøvet ut Tripp-Trapp-stolen. Sistnevnte må vi øve mer på for den er foreløpig ikke populær. Baby liker ikke å være fastspent i hverken nyfødtsetet til Tripp-Trappen eller i bilstolen, så her må vi eksponere litt og litt over tid. Vi har også oppdaget at baby har fødselsmerke i nakken, et storkebitt som foreløpig er godt skjult av håret. Foreløpig øye- og hårfarge er blå og askeblondt. Baby bruker Libero Touch bleier i størrelse 1 og jeg ser for meg at det ikke er behov for særlig oppgradering med det første. Bodyene i størrelse 56/62 som har vært i bruk siden fødsel er fortsatt i bruk men blir mer og mer passelige for hver dag som går.

I går var vi innom helsestasjonen for en ekstra veiing etter avtale med HS. 3885 g og opp 540 g siden forrige veiing tretten dager siden. Baby følger med andre ord kurven sin fint. Tilfeldigvis oppdaget jeg at navlen væsket igjen da vi skulle kle av før veiing. Sist vi var innom helsestasjonen så det ut som at granulomet omsider hadde gitt seg og at navlen skulle gro fint uten hjelp. Den gang ei. Vi fikk ny sjekk i dag og kom fram til at å behandle det med lapisstift var ønskelig.

Fra helsestasjonen bar det videre til ØNH-pol på Ahus for en ekstra hørselstest. Dette grunnet litt kronglete vei for å få godkjent hørselstesten på nyfødtscreeningen. Baby hadde den gang da fostervann i ørene, slik at det tok litt tid før baby besto hørselstesten. Dermed ble baby sjekket en ekstra gang i dag for å være helt sikker på at hørselen er tipp topp. Dette har vi egentlig ikke tenkt så mye over for reaksjon på høye lyder har ikke vært et problem den siste måneden. Kontrollen var gjennomført på toppen to-tre minutter. Herfra bar det innom apoteket på jakt etter lapisstift før vi stakk innom helsestasjonen, denne gangen for å få hjelp til å behandle navlen en runde med lapis. Det falt ikke i særlig god jord hos baby, men nå er det overstått og så er det mulig navlen trenger en runde til om et par dager. Det vil tiden vise.

Ellers har den siste måneden gått med til å bli kjent med baby, samtidig som kroppen min sakte men sikkert blir seg selv igjen. Det kommer bare mer og mer personlighet fram fra det lille mennesket som bare blir større og større for hver dag som går. Det er nesten litt skummelt å se hvor fort baby vokser og blir mer og mer sitt eget individ med en formet personlighet. Baby er utrolig aktiv og nysgjerrig og det varmer i kroppen å se at utviklingen går som den skal. Vi har ikke vært noe syke eller hatt noe særlig til humper i veien så langt på ferden.

Kroppen min blir mer og mer seg selv for hver dag som går og det er en god følelse, selv om jeg fortsatt har et stykke å gå før jeg kan si at kroppen føles bra igjen. Stingene har grodd fint, dog føles perineum stramt spesielt når jeg skal på do eller når vi hopper til køys. Sistnevnte har gått helt fint første gang post-partum ble fjorten dager etter fødsel. Ettersom det ikke har gått seks uker enda bruker vi kondomer og det fungerer helt greit. Hemoroidene og området rundt bakerste hull føles generelt litt slapt og jeg sliter fra og til med forstoppelse. Håpet at det går seg til relativt kjapt med økt væskeinntak, samt litt hjelp av Movicol og Scheriproct. Renselsen virker som at er i stor grad overstått, blødningene har avtatt helt. Den tok tre uker og det er digg å slippe å gå med store innlegg. Nå klarer jeg meg fint med tynne innlegg og det er en milepæl i seg selv.

Det er merkbart at vi begge to har fått mindre søvn enn hva vi er vant til, men det går egentlig bra. Vi er et godt team og fordeler baby ganske bra. Ettersom baby har lagt på seg fint hele veien og følger kurven sin fint, gir baby selv beskjed når det er tid for påfyll av mat. Som regel vil det si hver andre til tredje time. Baby sover i egen seng og det fungerer bra så langt. Fordelingen blir ofte at jeg tar meg av ammingen og dersom noe uro tidlig på fornatten tar jeg det. Dersom uro etter mating eller senere utover natten tar hannen det, men vi bytter på dette også slik at dersom en av oss er ekstra slitne, så avlaster en av oss mens den andre sover i mellomtiden. Anbelfales! De gangene vi begge blir sittende våkne og skal trøste etc. blir vi fort veldig slitne begge to noe som er alt annet enn gunstig. Jeg merker det også godt i ryggen at jeg ikke har fått trent eller beveget meg noe særlig i løpet av svangerskapet. Jeg er så svak i ryggen at jeg nesten bare vil legge meg ned å grine. Det gjør at jeg sliter med å bære på bylten for jeg får så vondt i ryggen. Dette forsterker bare det faktum at jeg gleder meg til å kunne begynne og trene kjernemuskulaturen min igjen. Vekten har gått kjapt nedover, så totalt sett har jeg så langt tatt av ca. halvparten av vekten jeg la på meg. Mye av det har vært væske og vektnedgangen er spontan. Nå ligger jeg på ca. 70 kg og det er helt greit. Jeg spiser brødskiver med brie og fenalår til den store gullemedalje så det er nok ingen fare for at vekten beveger seg nedover med det første. Jeg kjenner at det er for tidlig for meg å begynne og trene. I stedet prøver vi å få gått daglige trilleturer slik at baby får sovet og jeg får beveget kroppen. Her merker jeg stor fremgang på kort tid. I starten var det spesielt utfordrende for meg å gå lengre avstander på grunn av stingene i perineum gjorde vondt etter kort tid.

Ellers går tiden med til bryllupsplanlegging og vi har søkt om og fått innvilget prøvelsesattest. Eneste som gjenstår er å få den levert til vigsler. Vi har fått ringene også er både kjole og sko i boks for min del. Bordreservasjon har vi også fått fikset så nå er det bare å begynne å telle ned til 1. juni - i dag gjenstår 71 dager. Det o store er dog at vi i dag endelig har fått kjøpt oss egeneid bolig. Etter å ha sett og sett de siste årene så ble behovet for nærhet til familie stort, spesielt nå som baby er født og vokser til. Så i dag, fredag, fikk vi kjøpt og på førstkommende mandag er det overtakelse. Planen er deretter å bruke påskeuken på å flytte så mye som mulig. Hvor mye vi får gjort er vanskelig å si nå som vi har baby å passe på, men håpet er å klare og flytte ut av leiligheten i Kongsvinger og inn i leiligheten på Strømmen innen utgangen av april måned. Heldigvis at vi har god hjelp i svigers.

Vi nærmer oss også april og med det 6-ukerskontroll både for meg og baby. Det er spennende uker fremover med mye prosjekter som vi gleder oss til å ta fatt på

Koselig med oppdatering

Min 3. gutt hadde navlegranulom som ikke grodde etter 2 behandlinger lapis. Var hos barnelege og fikk beskjed om å rense flere ganger daglig med klorheksidin. Da forsvant det etter en ukes tid

Gratulerer med huskjøp! God tid i vente nå

 

[2njee]

B1 - 22.04.24

V er to måneder gammel. Om ikke første måned gikk fort så gikk gjerne denne enda kjappere. Som forventet ble det nødvendig med en runde til med lapisstift. Den tok vi hjemme på stellebordet. Nå har navlen grodd og er helt tørr, så det er fint å slippe å tenke mer over. Vi har også fått bildene fra fotografen og de ble så fine. Er det en ting jeg skal gjøre med alle framtidige barn, så er det å ta nyfødtbilder for de vokser altså så fort. V har fortsatt samme uttrykk men det er stor forskjell fra to uker til to måneder gammel. Fint er det også å ha fotografbilder som beste- og oldeforeldre kan ha på sine vegger. V pryder allerede kjøkkenbordet til oldemor og oldefar på vestlandet. Der måtte barnehagebildet av mor selv vike for første oldebarn og det er faktisk helt greit

Den siste måneden har V virkelig begynt å være interessant å henge med. Misforstå meg rett - vi henger sammen hele tiden. Forskjellen nå er jo at det kommer både smil, latter og andre godlyder som ikke bare er gråt eller signal om et behov som skal dekkes. I løpet av april måned har V oppdaget hendene sine og spiser dem nærmest opp på daglig basis. Speilbilde av seg selv er også veldig gøy å se på. Armene og benene går i hundre når V ligger under babygymmen og kan til forskjell fra en måned siden ligge der over lang tid å være oppslukt og fryde seg over alt verden har å by på. Det er så gøy og ikke minst fascinerende å se på. Vi øver fortsatt på å like og sitte i Tripp-Trapp-stolen, mens bilstolen går bedre enn før. Nå har vi ikke kjørt så mye bil etter at vi kjøpte bolig og siste kjøretur fra Kongsvinger til Strømmen tok 2,5t, 1,5t lenger enn normalt fordi V var lutalei og vi måtte stoppe type hvert femte minutt. Vi kom oss omsider hjem men gud bedre det var slitsomt. Øynene er fortsatt knallblå og hårfargen askeblond. Øyevippene som var ganske lyse har mørknet, noe jeg er fornøyd med for det er definivt etter meg. Etter en måneds tid med "ufrivilig måne" begynner den endelig å dekkes av dun. Vi holder fortsatt på med å flytte ut av gammel og inn i ny bolig. Vi har fått hjelp til å montere PAX-garderober og frakte ting fra A til B. Nedpakkingen av leiligheten tok oss tre dager med innsats der stort sett jeg pakket alt ned i esker mens hannen passet på V, kun avbrutt av spisepauser for liten og stor. Jeg er best på å effektivt organisere og pakke ned, samtidig som manglende ryggstyrke begrenset meg fra å ha V, mens hannen er den som er best til å bære ned og beregne frakt av tingene fra A til B. Det gikk radig for seg ettersom det ikke akkurat er første gang jeg flytter. Talte meg frem til å ha flyttet totalt seksten ganger, så på dette tidspunktet kan jeg nesten si at jeg har svart belte i flytting.

Ettersom vi plutselig og egentlig uventet fikk kjøpt oss bolig, ble slutten av mars og starten på april måned relativt hektisk. 5. april fløy vi til Haugesund for å besøke venner og min side av familien i tillegg til å være med og arrangere NM U17 i volleyball. Det ble et maraton fra start til slutt, men det var totalt sett en fin tur. Vi har egentlig ikke vært skikkelig hjemme siden vi flyttet østover i september 2022 så det var på tide for flere og høyst velkomment å få besøk av nyankommet familiemedlem. Jeg har aldri vært en som er overbegeistret for andres babyer og barn, men jeg tror kanskje at det å bli mor selv har endret meg der. Den gleden folk opplever i møte med en baby er ikke til å ta feil av og jeg synes det er skrekkelig fascinerende. Det er ganske enkelt en utrolig fin opplevelse å bevitne gang på gang. Nå som V blir stadig eldre for hver dag som går er det også merkbart at fra å være veldig baby; spise, sove, bæsje på repeat, så er det nå mye innslag av smiling, lyder og generelt nysgjerrighet. V har mestret å rulle fra mage til rygg og rygg til mage. Magetrening er gøy og det kommer masse godlyder når vi holder på. Tidvis sliter vi litt med luftsmerter men det er minimalt og forbigående og heldigvis for det for det skjærer i kroppen de ganger luftsmertene gjør at V er utrøstelig og eneste en kan gjøre er å hjelpe og få ut luften slik at smertene gir seg.

V bruker fortsatt bleier i størrelse 1 og går over til størrelse 2 i disse dager. Bodyene i størrelse 56/62 som har vært i bruk siden fødsel er fortsatt i bruk og nå som det forhåpentligvis snart blir varmere i været, er tanken er å implementere nye plagg i garderoben. Til nå har det kun gått i ull med stor suksess. Da vi reiste vestover måtte jeg pakke med alle 1’er bleiene slik at vi skulle rekke å bruke dem opp. Fasiten ble at vi ikke behøvde å kjøpe en eneste bleie i løpet av turen. Slik går det når en bestiller to pakker bleier fra butikken også kommer hannen hjem med seks pakker bare sånn i tilfelle. Jeg skal ikke klage men akkurat når det kommer til bleier i den farten V vokser, så ble det til at vi nå akkurat rakk å bruke opp siste rest før det ble for smått. Vi kunne nok med fordel ha gått over til 2’er bleier på et tidligere tidspunkt ettersom vi hadde flere uhell med 1’erene nå som de sang på siste verset, spesielt de ganger vi ikke hadde mulighet til å bytte bleier hyppig nå som bleiene ble fulle i en rekordfart. Før den tid hadde vi ikke en eneste lekkasje, så det sier jo sitt.

Det er også digg å kunne bevege seg mer ut av husets fire vegger ettersom V ikke lenger henger tilnærmet kronisk fast i puppen. Vi har investert i bæresele og den har falt i god smak, samt at jeg kan bære V uten at ryggen sier stopp etter noen få minutters bæring. Nå går jeg å sikler på moonboon for den er på -25 % men den er jo fortsatt svindyr så det blir nok til at vi dropper det. Ser uansett for meg at den ville falt i smak og desto tidligere en får kjøpt den, desto mer får en brukt den. To dager før vi reiste vestover var vi på seksukerskontroll for V hos lege og HS. Her var vi innom lege først etterfulgt av rotavirusvaksinen hos HS etterpå. Vaksinen gikk forøvrig ned på høykant for V var holsulten og skrek av full hals da vi var inne hos legen. Ikke opplevde vi noen bivirkninger heller, vi som hadde stålsatt oss for magevondt og sprutbæsj - den gang ei! Veiing viste 4185 g, 300 g opp på to uker. Denne timen hadde også fokus på mors mentale helse da især med tanke på fødselsdepresjon. Jeg har det veldig bra for tiden og godt er det. Tirsdag 16. april var jeg på etterkontroll hos JM. Hun sjekket perineum, ingenting arrvev etter rift og sting, samt at spurte hvordan det gikk generelt og om vi hadde hatt samleie. Til slutt fikk jeg tatt celleprøve, som var helt fin. Ingen forandringer. Ikke store greiene, men veldig greit å få sjekket at ting så bra ut og ikke minst gratis celleprøve er noe jeg ikke takker nei til. Ettersom alt nå så fint ut dropper vi prevensjon videre. Jeg fullammer jo per dags dato så sånn sett er jo det prevantivt i seg selv men vi er jo så aldeles babysyke at det nesten er litt tragikomisk. Skulle helst vært gravid igjen i går for selv om jeg hatet å være gravid, så savner jeg det mye mer enn jeg hadde trodd jeg skulle gjøre og det gjør faktisk hankjønnet her også. Med det er jeg fortsatt på eggløsningsjakt og slik det ser ut så langt virker det som at kroppen forsøker seg på EL uten at den får det helt til, for jeg har fått semi-sterk teststrek etterfulgt av at den blendes igjen. Samme mønster har gjentatt seg 3-4 ganger den siste måneden så plutselig kan det være at EL er rett rundt hjørnet. For å være helt ærlig tror jeg det først når jeg ser det. Når vi først var innom helsestasjonen tok vi også en ny vekt av V. 4520 g, opp 335 g på tretten dager.

Dagen før vi reiste vestover var vi også innom rådhuset og fikk levert prøvelsesattesten. Dermed er time til vielse bekreftet og i dag gjenstår 40 dager. Jeg sier det hele tiden, men tiden går så altfor fort, men fy så gøy det er å leve i nuet. Jeg har også akkurat avsluttet første antibiotikakur på ganske lang tid. Vi har jo som tidligere nevnt klart å gå klart alt av sykdommer og skavanker, men på lørdags kveld (selvfølgelig når alle apotek er stengt inkludert vaktapoteket), midt oppi det travleste NM-kjøret kjente jeg at det ene øyet brygget på en konjunktivitt. Det har jeg ikke hatt siden dagen vi flyttet fra Haugesund i 2022, så det var kanskje litt déjà vu. Heldigvis hadde en venninne Kloramfenikol liggende så jeg fikk startet behandlingen raskt.

Oppsummert kan en da si at vi har det bra, V vokser og blir større. Kroppen min føles bedre enn på lang tid. Jeg har meldt meg på barselcrossfit som har oppstart om en ukes tid og V er påmeldt venteliste til babysvømming. Hannen var svømmelærer for småbarn i en fem års tid, så der er det far i huset som skal få være med. Jeg har også blitt etterlyst på volleyballen for neste års sesong. Det er jo hyggelig. Det som ikke er så hyggelig er at kroppen min er gelé og jeg kommer til å bli skadet på 1-2-3 om jeg ikke starter opptreningen allerede nå. Dermed passer det bra å starte med veiledet trening, barselcrossfit, for så å fortsette på egenhånd slik at jeg potensielt er klar til sesongstart i august/september. Ellers har jeg tilfeldigvis lest litt om forekomst av tvillinger da jeg i løpet av vestlandsbesøket mitt ble gjort oppmerksom på at også jeg har tvillinger i familien. Hannens mor er jo en tvilling av to tvillingpar, begge toeggete, men jeg fikk vite at min oldemor også var tvilling. Jeg på nippet skvettet i buksene da jeg kom over en artikkel fra Babyverden hvor det står at "toeggete tvilinger skyldes først og fremst arv på morens side, men menn kan overføre arv fra sin mor til sine døtre". Ettersom det er min farmors mor som var tvilling betyr det at hun kan ha nedarvet det, som igjen kan ha nedarvet det til meg via min far. Vi håpte faktisk på tvillinger før vi visste om det var en eller flere der inne. I ettertid har vi tenkt at det var fint å starte med en, men jeg vil nok fortsatt si at det hadde vært kult om vi plutselig satt med tvillinger. Sjansen er nok minimal og ikke er jeg sikker på om oldemor var en- eller toegget tvilling så det blir nok bare med tanken

 

[2njee]

B1 - 22.05.24

V er tre måneder gammel. Siden sist har vi fått flyttet mer inn i leiligheten og det er deilig å komme mer på plass. Jeg har startet med barselcrossfit og trives i grunn greit med det, når det er sagt er jeg er glad for at det kun varer noen uker. Jeg liker tross alt best å legge opp og styre styrketreningene mine selv og kroppen har heldigvis respondert veldig bra på treningen. Jeg har vært redd for å starte opp på egenhånd med tanke på at graviditeten var så hard for kroppen min. Gruppetrening er også gøy, men jeg tror ikke crossfit kommer til å bli noe varig for min del. Dessuten er det dødsdyrt å betale nesten 2000 kr i måneden for et vanlig medlemskap. Det tar vi oss ikke råd til for jeg vet at jeg ikke kommer til å bruke det såpass mye at det er verdt pengene. Kroppen min har hvertfall godt av bevegelse og jeg har dessverre hatt mye spenningsmigrene den siste tiden ettersom jeg bærer mye på V med en kropp som ikke er styrket nok til å bære V såpass mye som jeg gjør. Heldigvis har jeg fått mye hjelp av hannen og svigers. Babysvømming er det dessverre fortsatt venteliste på, så der må vi bare vente på ledig plass. Antakeligvis blir det ikke noe ledig før oppstart etter sommeren når V nærmer seg 6-7 måneder.

V byr fortsatt på mer og mer lyder og man kan nå ha lange «samtaler». Mest respons i form av smil og lyder er å hente når V akkurat har sovet og batteriene er fulladde. Det er veldig gøy. Det å spise på hendene er fortsatt en slager. Tidvis er det tommeltottene som er mest populære - de suges det hardt og intenst på, for tutt, det vil ikke V ha. Den prosjektilspyttes ut dersom vi så mye som prøver oss. Tripp-trapp-stolen er for lengst akseptert og her kan V nå sitte lenge oppslukt i Liberosommerfuglen som henger og dingler over nyfødtsetet. Det er fint at stolen er akseptert for det gjør at vi i stor grad får spist måltider, da især middager sammen. Når det kommer til bilstol er dette også noe som går mye bedre enn før. Tidligere var det en kamp å få kommet oss fra A til B, nå har vi klart å kjøre fra Strømmen til Kragerø innenfor fire timer. Her måtte vi naturligvis legge inn et par pauser, men det gikk mye bedre enn forventet. Returen fikk vi gjennomført i et strekk uten pause og med en sovende baby fra A til B. Veldig fornøyd med det!

V er mer og mer våken øye- og hårfarge er fortsatt vakker blå og askeblondt. «Månen» på toppen av hodet er nå dekket av noen centimeter med hår og V ser automatisk mye søtere ut nå som prestekragen har fått gro igjen og ansiktet har fått en ramme. Dagene går stort sett i det samme som tidligere men med innslag av mer magetrening hvor V gradvis behersker bedre å holde hodet oppe selv. Her har V fortsatt litt å gå på for av og til fyker hodet litt i hytt og pine spesielt når nysgjerrigheten av alt verden rundt har å by på tar overhånd. V bruker bleier i størrelse 2 og bodyene i størrelse 56/62 som har vært i bruk siden fødsel er fortsatt i bruk. Vi kommer nok til å bevege oss over i 3er bleier i løpet av juni. I år er det jo meldt den sommervarmen så vi får se i hvor stor grad vi får implementert nye plagg i garderoben. Nå har vi som nevnt før ikke kjøpt mye klær til V og heldigvis er det med tanke på at det nesten utelukkende går i body og en strømpebukse.

Jeg har også merket at V har økt tid på brystet både i form av at antall amminger, samt lengden på ammeøktene. Antakeligvis henger det sammen med det fantastiske været vi har hatt i det siste med temperaturer opp mot 30 grader i skyggen på solveggen. Heldigvis blir det ikke i nærheten så varmt inne som ute. Selv om vi i stor grad holder oss hjemme og innendørs ettersom vi må skjerme V fra sollys og varme, så har vi forsøkt oss på UV-telt ute på terrassen. Det funker det men jeg håper samtidig at vi får litt mer tid ute framover slik at kroppens behov for sollys kan få seg et etterlengtet påfyll.

17. mai tilbrakte vi på Bærø nede i Kragerø på stranden i 29 grader mens svigers passet V inne i ferieleiligheten. Det ble også rom for en dypp i sjøen. Kaldt var det men det var absolutt gjennomførbart. Milepæler som er nådd siden sist er at V har begynt å gråte med tårer og ikke minst latter! V er kilen så det blir litt kiling innimellom og da kan det være vi er heldige og får litt latter servert om ikke så kommer det små gledeshyl. Det er skrekkelig koselig. På selveste 17. mai grep V målrettet fast i leke, Liberosommerfuglen, og satte den på eget initiativ i munnen og tygget i vei. Tidligere har vi måtte plassere hendene rundt leker eller så har det vært litt tilfeldig griping rundt diverse ting som blant annet øredobber, hår og briller. Babygymmen er veldig populær, spesielt de lekene som har speil. Å ligge og speile seg og pludre til eget speilbilde kan V gjøre lenge. Sånn ellers bestilte vi aldri moonboon da vi konkluderte med at det ble altfor dyrt. I stedet har vi klikket hjem en vippestol og en sleepytroll som vi håper faller i smak. Snart kan vi også begynne med smaksprøver og det gleder vi oss veldig til.

I helgen før 17. mai fant jeg også ut at jeg ønsket at vi skulle døpe V. Jeg er ikke selv medlem av den norske kirken og har aldri vært det. Hannen er både døpt og konfirmert. Det har egentlig vært litt fritt fram hva jeg har ønsket og etter mye tenking fram og tilbake har jeg funnet ut at dåp er veien å gå. Ikke minst gir det mulighet for at våre familier endelig skal få kunne treffes. Nå har vi jo vært i lag siden november 2020 og majoriteten av familiene våre har ikke møttes enda. I tillegg til at det i dag er ni dager til vielse så er det også et ypperlig tidspunkt for å droppe bomben «vi er forresten gift og har vært det i tre uker», så på to dager fikk jeg ordnet invitasjoner og lokaler og føler det er en presentasjon i seg selv. For å holde giftemålet «hemmelig» før vi skal annonsere det, skal vi la være å bruke ringene og ta dem på i dåpen. Skulle vi ha invitert alt som kan krype og gå og de alle attpåtil hadde takket ja til å komme, hadde vi blitt over 60 personer. Nå har vi i utgangspunktet kommet frem til at vi inviterer kun de vi ønsker å invitere noe som vil si de som vi har kontakt med og som har interesse av å ha V og oss i livet sitt i det daglige. Konklusjonen er at vi blir rundt 30 personer og det holder i massevis for vår del. Ikke blir det så dyrt heller når vi holder på kvalitet over kvantitet. Vi gleder oss.

Når det kommer til søvn så soves det fortsatt mye og vi får nå mer sammenhengende og forutsigbar søvn. Det er etterlengtet for vi har begge to litt kortere lunte og dårligere tålmodighet nå etter tre måneder med minimalt med søvn. Vi ser et mønster der V som regel begynner å bli trøtt i 19/20-tiden og roer seg senest kl. 23. Første oppvåkning er da etter rundt fem timer, ofte kl. 4 for amming hvorpå V sover til 6/7-tiden hvor det er klart for en ny runde amming. Fra da er det våkentid i 1-2 timer hvor vi ofte bare plasserer vi gymmen over V i sengen vår, før vi slumrer til 10/11-tiden alt ettersom om vi har avtaler eller ei den dagen. Enkelte dager har V sovedager og da soves det nesten hele dagene kun avbrutt av ammepauser. Andre dager blir det minimalt med søvn men som regel er det en levelig balanse midt i mellom.

I dag har vi vært på tremånederskontroll hos HS. Der fikk V andre dose med rotavirusvaksine og første vaksinedose med difteri/stivkrampe/kikhoste/polio/hib-inf/hep b/pneumokokksykdom. Som en forberedelse på vaksinene ga vi i går litt kolostrum som vi har hatt liggende i fryseren siden før fødsel. Veiing viste 5175 g, opp 655 g på fem uker. V følger kurven sin fint. Vi har også kjøpt inn Paracetmikstur ettersom effekten av stikkpiller er relativt laber kontra per os. Jeg kjenner jeg gruer meg litt til vaksineringen for jeg vet at det blir grining og eventuelt feber og andre vondter som kan vise seg de neste dagene. Vi får bare ta det som det kommer. Det er mye spennende greier i vente fremover. Plutselig sommer

 

[2njee]

Som fullammende til en baby på seksten uker har jeg ikke fått tilbake syklus enda og har egentlig funnet meg til ro med at det kommer til å ta tid å få syklus tilbake, dog kjente jeg igjen symptomer på mulig EL tidligere i dag. Til min store overraskelse fikk jeg nesten umiddelbart nesten-positiv EL-strimmel. Jeg testet som tidligere nevnt en del etter EL i mars/april for å forsøke å kartlegge litt. Det har blitt lite testing nå i mai/juni og dette er den definitivt sterkeste testen jeg har hatt siden vi aktivt prøvde på B1 tilbake til juni 2023. Vi ønsker oss tette barn og jeg har derfor ikke startet på noen prevensjon post-partum. Brukte kondom de obligatoriske første seks ukene etter fødsel. Nå trenger det jo ikke å bety at det vil skje noen EL ei at jeg blir gravid, men dersom det viser seg at syklus er tilbake og det klaffer nå blir det knapt et år mellom dem. Ble plutselig dritnervøs

 

[Lil_sol]

Oi, denne er jo så godt som positiv

 

[AskEmbla]

29 - B2 - PP0 - EL 14/6 - IKM 28/6 (7/3) (26)

Som fullammende til en baby på seksten uker har jeg ikke fått tilbake syklus enda og har egentlig funnet meg til ro med at det kommer til å ta tid å få syklus tilbake, dog kjente jeg igjen symptomer på mulig EL tidligere i dag. Til min store overraskelse fikk jeg nesten umiddelbart nesten-positiv EL-strimmel. Jeg testet som tidligere nevnt en del etter EL i mars/april for å forsøke å kartlegge litt. Det har blitt lite testing nå i mai/juni og dette er den definitivt sterkeste testen jeg har hatt siden vi aktivt prøvde på B1 tilbake til juni 2023. Vi ønsker oss tette barn og jeg har derfor ikke startet på noen prevensjon post-partum. Brukte kondom de obligatoriske første seks ukene etter fødsel. Nå trenger det jo ikke å bety at det vil skje noen EL ei at jeg blir gravid, men dersom det viser seg at syklus er tilbake og det klaffer nå blir det knapt et år mellom dem. Ble plutselig dritnervøs

Så spennende! Jeg vil også ha en til... Hodet sier nei, men hjertet sier ja

 

[2njee]

Så spennende! Jeg vil også ha en til... Hodet sier nei, men hjertet sier ja

Skjønner deg godt. Det er spennende men samtidig skummelt å tenke på hvor dårlig man kan bli, hvor travelt det kan bli og slitsomt osv. men det er noe med den mage-/hjertefølelsen der man ikke føler seg ferdig

 

[2njee]

29 - B2 - PP1 - EL 14/6 - IKM 28/6 (8/3) (26)

 

[2njee]

B2 - PP1 - CD?

Nå er jeg nesten ikke i tvil om at kroppen prøver hardt å få til EL for jeg som først trodde jeg kanskje misset en topp og som bare skulle teste meg ned i dag etter gårsdagens nesten-positive strimmel, klinket til med ikke bare én men to positive EL-strimler i dag. Jeg velger derfor å ta utgangspunkt i at CD1 var 1/6 siden det er lettest å regne med og fordi EL tentativt vil skje 14/6 så det vil være datoene som blir brukt til å beregne en eventuell termin. Det innebærer IKM 28/6 i uke 26. Med litt kjapp terminberegning vil det si tentativ menstermin 8/3/25. Per nå er jeg palpasjonsøm i magen, oppblåst og har vondt i korsryggen. Jeg er også kvalm og trøtt. Sistnevnte er ikke akkurat nyhet i heimen men kvalmen og palpasjonsømheten og vond korsrygg som minner om mensensmerter, det er nytilkommet i går og i dag. I tillegg har jeg svettet bort både i går og i dag. Med andre ord blir det spennende om det faktisk viser seg å være syklus som er tilbake og ikke bare jeg som innbiller meg det.

Når jeg ser tilbake til syklusen hvor jeg ble gravid med B1 så er det mye likt og det gjør det ikke akkurat mindre spennende og samtidig kjenner jeg veldig på at dersom jeg nå blir gravid og like kvalm og dårlig som jeg var sist, da skal det bli rimelig vondt for hjertet mitt med tanke på V for jeg vil ikke være mammaen som ikke klarte å være tilstede for barnet sitt. Spesielt ikke nå som V er så liten og god.

Jeg hadde egentlig tenkt å tempe vaginalt for å se om jeg klarte å fange opp tempeduppen. Selvfølgelig glemte jeg det i dag og vi får se om jeg får sove nok sammenhengende i natt til å få en noenlunde brukbar temperatur i morgen. Det er neimen ikke lett å få til temping nå som jeg ikke lenger bare har meg selv å ta hensyn til i hverdagen

 

[2njee]

B2 - PP1 - CD?

Tentativt dagen for EL. Oppblåst og kvalm. Kvinnekroppen i et nøtteskall

 

[2njee]

B2 - PP1 - CD? + 1DPO

Da er det bare å smøre seg med tålmodighet. Nå som jeg ikke en gang vet om jeg er enroute med tanke på syklus en gang, så er det kanskje enda mer spennende enn sist gang? Usikker men vi får se. Det hjelper hvertfall veldig på ventetiden at jeg har Vå bruke tiden og tankene mine på. Med B1 testet jeg positivt på CD21 dvs. 7DPO. Det tilsvarer fredag neste uke så jeg tenker at jeg klarer fint å vente til det

 

[2njee]

B2 - PP1 - CD? + 2DPO

Dagen i dag har gått med til sortering av bilder til fotoalbum og klargjøring for oppheng av speilskap på badet. I morgen skal jeg på treff med termingruppe fra Skuddårsspirene. Det blir gøy

 

[2njee]

B2 - PP1 - CD? + 3DPO

Første gang jeg har vært ute på vift med V på egenhånd til lenger enn i nærområdet og det gikk egentlig overraskende lett. Jeg er jo så lite kjent i området vi bor i så jeg er rett og slett nødt til å bli flinkere til å komme meg ut slik at jeg kan navigere meg frem på egenhånd. V sovnet rett før kl. 21.30, som er relativt tidlig når det vanligvis er en kamp for å få V til å sovne i 22/23-tiden ofte kan det også drøye til midnatt før søvnen vinner kampen. Med andre ord godt for både mor og V å komme seg litt ut. Jeg har som mål å bli med den lokale barselgruppen min å finne på ting fremover for jeg tror det kan bli ensomt å sitte og stirre i veggen spesielt nå som V blir mer og mer sosial. Det som er fint er at ei jeg gikk i barnehage med er i samme gruppe så da er terskelen lavere for å hive seg med

 

[2njee]

B2 - PP1 - CD? + 4DPO

Oppblåst og humørsvingninger kan vel oppsummere dagens. Av og til blir jeg en heks og jeg klarer liksom ikke å styre det helt heller

I dag er andre dag på rad V sovner kl. 21.30. Håper det blir en trend i stede for kl. 22/23/24 som har vært det typiske frem til nå.

 

[2njee]

B2 - PP1 - CD? + 5DPO

Kjenner ikke på noe som helst av symptomer på hverken det ene eller det andre. Jeg er veldig luftig og trøtt men det kan være et resultat av så mangt. Driver jo fortsatt på med nattamming og natt til i dag måtte jeg fysisk rive puppen ut. Den nye store er å bite nippelen med gommene og låse bittet og bruke den som tutt. Rimelig sårt i dag. Gleder meg ikke stort til tennene kommer. V er også tilbake til det vanlige å sovne i 23-tiden. Fikk hvertfall to kvelder med litt mindre baby i plenum

 

[2njee]

B2 - PP1 - CD? + 6DPO

Med førstefødte testet jeg blendet 6DPO men tydelig positiv 7DPO. Det vil si i morgen dersom jeg er der jeg tror jeg er i syklusen

 

[2njee]

29 - B2 - PP2 - EL 23/7 - IKM 6/8 - TR 29/7

 

[2njee]

B2 - PP2 - CD1

I dag har jeg blødd litt. Ikke kjempemye men nok til at jeg har måtte ha i innlegg. Usikker på hva det er minner om lett mens, sikkert hormonell ubalanse. Blenda test så går ut i fra at denne PP gikk i do med lutealfase på seks dager. Jeg antar at jeg er på CD1 så jeg tenker å ta i bruk CBFM denne prøveperioden. Mye lettere å forholde seg til den kontra strimler som kan tolkes opp og ned i mente

 

[2njee]

B1 - 22.06.24

V er fire måneder gammel. For en måned vi har tilbakelagt oss. Nå er vi godt i gang med å gjøre hjemmet vårt vårt og det føles veldig bra. Soverommet vårt er det eneste rommet som er så og si ferdigstilt mens de andre rommene kommer sakte men sikkert på plass. Viktigste ting som gjenstår å få ferdigstilt nå er solskjerming som vi har bestilt og som vi får på plass på tirsdag. Vi venter også på at Ikea skal få inn de to bokhyllene vi behøver for å få ryddet unna haugen med bøker vi har stående i stuen. Ellers mangler vi et skittentøysskap da det ene av de to vi hadde ble ødelagt i flytteprosessen fra Haugesund i 2022. Vi brukte det ødelagte i Kongsvinger frem til vi flyttet til Strømmen. Dessverre var det også en god del møbler som fikk hard medfart av flyttefyren i den flyttingen som vi ikke har sett før nå, ettersom vi ikke hadde plass til å ha alt fremme i leiligheten vi leide i Kongsvinger og det derfor har stått lagret i boden frem til vi flyttet hit. Deriblant det fine spisebordet mitt hvor bordplaten er blitt ødelagt. Vi bruker det uansett så får vi heller investere i et nytt når småbarnsperioden er over, det funker jo tross alt selv om det har fått noen skikkelig stygge skader i bordplaten.

Barseltreningen er ferdig og overstått og jeg kjenner at det er like greit. I den travle perioden vi har tilbakelagt oss nå har det vært litt mer stress enn gøy å ha faste tidspunkter å trene på. Spesielt med tanke på at det er V som styrer når det skal spises og når spisetid kræsjer med treningstid, er det ganske kjipt. Jeg skal absolutt starte med styrketrening igjen etter sommerferien men det blir nok sammen men hankjønnet på et enkelt senter i nærheten. Vi har også fått praktisert litt stolpejakt med tre lengre turer og en kortere tur. Avstandene her i Lillestrøm er mye større enn hva jeg er vant med fra før av. Det er veldig greit å gå disse turene da det er ypperlig måte å bli kjent med nærområdet på, på en måte vi ikke ville ha funnet ut av på egenhånd. Babysvømming har vi fortsatt ikke fått prøve ut siden kursene ble fulle når V endelig ble gammel nok til å meldes på, men etter sommeren blir det forhåpentligvis babysvømming på pappa og V. I mellomtiden kan det være jeg finner ut at vi får ta oss en tur på egenhånd. Vi får se.

Nå nylig har V funnet ut av lyder av forskjellig volum. Nå kan det skrikes høyt og lyst eller rulle og gurgle på lav frekvens type skikkelig koselyd. Det kommer også mer og mer latter og det er ikke alltid vi trenger å lokke den frem heller da den kommer spontant. Det er en tendens til daglig overtrøtt latter spesielt om en legger V i sengen så kommer det en masse godlyder, latter og «prating»

Søvnregresjon er høyaktuelt om dagen og det har det egentlig vært de siste par ukene, så her startet det når V var rundt femten uker gammel og det omfatter økt nattevåkning med økt samsoving, vanskeligheter med å sovne hvor det kjempes mot søvnen gjerne i timesvis, korte lurer på dagtid noe som gjør det intenst og slitsomt for oss og ikke minst noe som resulterer i en veldig grinete og klagete baby. Det har til tider vært veldig slitsomt, så jeg er veldig glad for at vi er to og at hannen har så god barnetekke for det hjelper meg veldig og ikke minst synes jeg det er fantastisk at V har en far som er såpass tilstede på alle måter.

Hendene er fortsatt favoritter å trykke lengst mulig inn i gapet og tutt er fortsatt høyst uaktuelt. Sikling gjør V fortsatt til den store gullmedalje så smikker utgjør en del av antrekkene på daglig basis. Ellers har vi oppgradert babygymmen til en litt større type med fire bein i stede for kun én bue. Den nye er høyere og den kan ikke sparkes ned slik som man kunne med den forrige. Her har vi også fått hengt opp mye forskjellige både gamle og nye leker og V synes det er kjempegøy å ligge og sprelle. Spesielt på formiddagene er gymmen en slager. Vi har også byttet fra bagdel til sportsdel for vi ble leie av en baby som grein i bagdel og å trille tom vogn bærende på V. Egentlig er den litt for stor enda, men jeg har bestilt minimizer til å ha oppi sportsdelen så da blir det nok bedre for V å sitte i.

Øye- og hårfarge er uforandret, håret er blitt lenger og det er tendenser til hockeysveis med tanke på lengden på hårene bak i nakken. Siden begynnelsen av juni har V mestret å holde hodet uten at vi behøver å støtte det lengre og det er gøy. Det gir V mye mer frihet, spesielt med tanke på å bevege seg rundt og muligheten til å kikke rundt seg stort sett hele tiden. Nå beherskes også å snu seg selvstendig fra mage til rygg og rygg til mage og det praktiseres hyppig. V har også gått over til bleier i størrelse 3 og bruker fortsatt samme bodyer i 56/62 som tidligere. Det er dog ikke lenge til vi må pakke bort bodyene for V har uten tvil vokst i lengden i løpet av juni måned. Ettersom været i juni kontra mai har vært mildt sagt dårlig, har vi hatt godt bruk for ullbodyene og de dagene som har vært veldig fine, har vi gått for bomullsbody. Det å gripe målrettet er V nå blitt veldig mye flinkere til og det gripes i både hår og briller. Smykket mitt kan jeg bare glemme å få bruke med det første. Vippestolen er poppis og Sleepytrollen har vi brukt litt med relativt laber suksess. Mulig blir det bedre å få brukt Sleepytrollen når firemånedersregresjonen er fått kommet litt på avstand. Vi får se. Smaksprøver er vi greit i gang med og så langt går det bra. Her har det blitt smakt på vannmelon, mais, gulrot, peanøttsmør, yoghurt og grøt, samt litt forskjellige sauser. Det merkes på bæsjen at vi har begynt med smaksprøver for det kan man lukte fra innholdet i bleiene.

Vi har ikke vært på helsestasjonen siden sist men vi tipper at V er rundt 6 kg ut i fra baderomsvekten vår. Tilsynelatende gikk tremånedersvaksineringen fint også. Det ble litt grining ettersom stikkstedet var palapsjonsømt på kvelden den 22. mai men det funket bra med Paracetmikstur. Rotavirusvaksinen som ikke ga noe utslag sist resulterte i en skikkelig bæsjebleie denne gangen, ellers ingen andre reaksjoner. Sjekket temperaturen og der var ingenting i nærheten av feber å finne. Heldigvis gikk det veldig bra denne gangen.

I morgen skal V døpes og vi har siden onsdag hatt besøk av familie. I dag skal vi ha middag med all familie som kommer i dåpen og da blir vi altså 20 stk til bords. Litt travelt men mest av alt gøy. Det er også skikkelig vanskelig å holde tett om at vi har giftet oss, samt at vi savner å bruke ringene for å ikke nevne at jeg plutselig kanskje er i DPO-land. Da hjelper det veldig at det er travelt i leiren sånn at jeg ikke tenker på å teste etter et mulig 2025-søsken.

 

[2njee]

B2 - PP2 - CD2

I dag har blødningene tatt seg litt opp men jeg blør nesten ingenting. Nå er det jo lenge siden jeg har hatt en vanlig mens og den gang da jeg hadde mens så blødde jeg lite, dog ikke så lite som jeg gjør nå