T+M=V+?
- Trådstarter 2njee
- Opprettet
B1 - 40+4
Latensfase dag to. Vi har jo som tidligere nevnt poliklinisk time kl. 08 relatert til spontan vannavgang i går kl. 16.30. Vannavgangen innebærer også at dersom kroppen min ikke går i aktiv fødsel av seg selv innen kl. 16.30 i ettermiddag, er det overhengende fare for at jeg må igangsettes. Det er i grunn noe jeg ikke har lyst til med tanke på faren for en vondere fødsesopplevelse.
I 06-tiden er uansett smertene nå såpass dominerende at jeg har anlagt meg en skrikepute. Ikke finner jeg roen i kroppen til å hverken slappe av eller spise og jeg har vondt. Hannen ringer derfor føden og gjør rede for status quo. Kl. 07.15 er vi tilbake på føden hvor vi tas i mot av JM Camilla, denne gang på rom 54. Det er midt i vaktskiftet så det blir bare en kort innkomst med Camilla før JM Ellen overtar stafettpinnen videre.
Kl. 07.30 sjekkes jeg på nytt - 1 cm. Stram og tykk. Ikke store forandringen fra i går kveld. Litt demotiverende men samtidig vet jeg at latenstiden kan ta sin tid spesielt hos meg som førstegangsfødende. Riene kommer på dette tidspunktet hyppig og er intense. Jeg blir slått i bakken over hvor vondt det er og tanken på hvor mye vondere dette kan bli. Etterhvert er jeg så sliten og frustrert at jeg mister det i form av at jeg klarer ikke å kontrollere smertene med pusten og jeg tar igjen til tårene. JM Ellen tar tak i min fortvilelse ganske kjapt og som jeg skrev i ønskebrevet mitt; kort og konsis kommunikasjon. Hun identifiserer at måten jeg gråter på virker som at jeg er redd for/ ikke ønsker riene (noe som fordåvidt er rett. Det har eskalert raskt og jeg føler selv at jeg har mistet kontroll på meg selv). Videre iverksetter hun tiltak hvordan puste riktig slik at jeg jobber med og ikke mot riene.
Kl. 10 turer jeg oppi badekaret for å forsøke og bruke det som smertelindring. Her blir jeg liggende å duppe fram til 11.30. Kl. 12 sjekkes jeg på nytt etter å ha jobbet med riene. 2 cm. Stram og tykk. Jeg har ekstreme smerter og JM Ellen lurer på om det kan være en idé å vurdere epidural ettersom progresjonen er saktegående og jeg begynner å bli mektig sliten. Jeg takker ja til epidural. Vi passerer klokkeslettet 13.30 - latensfasen har til nå vart i et døgn/ 24 timer. Jeg kjøres inn på fødestue 28. Det er hektisk på avdelingen og det merkes. Her ivaretas vi av en tredje JM, JM Merete, en kul og uhøytidelig type og det er veldig kjærkomment med en håndfull humor oppi alt det vonde og den lange ventetiden.
Kl. 13.45 får jeg lagt inn grønn PVK venstre albue. Etter to lange ventende timer, legges epiduralen kl. 14. En halvtime senere har jeg full effekt av epiduralen. Jeg merker ganske raskt stor forskjell med og uten. Det virker som at den har bedre effekt på min venstre side for jeg kjenner det fortsatt godt på min høyre side - kanskje spesielt i korsryggen. Fem minutt senere, kl. 14.50 merker jeg at hørselen min forsvinner sakte men sikkert. Jeg vet fra tidligere at det betyr at jeg er på god vei til vasovagal synkope. Heldigvis har jeg hannen med meg slik at han får gitt beskjed. BT 71/39. Jeg settes derfor på 1000 mL RA. Det hjelper samtidig som at jeg begynner å skjelve ganske kraftig noe som er uvant med tanke på at jeg har vært glovarm de siste månedene. Kl. 14.55 sjekkes jeg på nytt. 2 cm dog er jeg nå flatere.
Kl. 15 er det vaktskifte, JM Ellen trer av JM Stine trer på. Kl. 16.15 er det visitt hvor den ene overlegen forklarer at ut i fra mine tanker og ønsker rundt fødsel, samt vannavgang, er tentativ plan å avvente igangsetting og heller ta tiden til hjelp. Håpet er at kroppen kommer i gang av seg selv. Samtidig nevner jeg at jeg ikke har vært på do siden vi reiste fra svigers i 06-tiden. Kl. 16.30 forsøker vi derfor å mobilisere meg for å gå på do. Det takler kroppen dårlig, nytt BT-fall. Vi avbryter derfor forsøket og jeg legges tilbake i seng. En time senere, kl. 17.30 mobiliseres jeg over i rullestol og tar en tur innom do samtidig som jeg flytter fra fødestue 28 til rom 28 ettersom det er meldt en fødende og jeg ikke har behov for å okkupere en hard seng når jeg heller kan ligge i en vanlig seng og vente på/ jobbe med progresjonen i fødselsforløpet.
Hannen får beskjed om at han må dra hjem for å sove dersom ingen progresjon. Ikke akkurat beskjeden vi ønsker, så vi drøyer tiden og gjør som det snør angående den biten. Kl. 18 får vi gjennomgang av epiduralen. Det vil si at jeg får en fast dose på 5 mL/t også kan jeg tilføre bolusdoser på 5 mL inntil tre ganger per time.
I utgangspunktet er jeg en obs-pasient og skulle med det ligget på obs-posten, men ettersom det er fult her så blir jeg liggende på føden, hannen i lenestol. Fordelen er at jeg da får enerom. Ulempen er at her er ingen spesiell matservering noe som resulterer i at vi begge er holsultne i 18.45-tiden. Løsningen blir derfor å bruke svigers for alt de er verdt. Får i meg en go’ morgen yoghurt, samt en rett i koppen-suppe. Kl. 19 får jeg omsider sovet en liten halvtime. Våkner til at kroppen melder fra om nedpress og økte smerter. I løpet av de neste to timene bruker jeg alle bolusdosene jeg kan bruke på disse timene. Det hjelper litt, samtidig som det fortsatt er vondt og vanskelig.
Kl. 21 får jeg hjelp av hannen og preikestol til å gå på do. Det kommer ikke særlig mye og det er god grunn til å tro at blæren min er på bærtur nå som jeg har epidural. Kl. 21.30 legges jeg på CTG. Kl. 23 avløses JM Stine med JM Camilla. Sistnevnte tok oss i mot i vaktskiftet i går og både jeg og hannens førsteinntrykk av henne var laber - hun virket helt space. Kanskje ikke så rart å virke space helt på tampen av en nattevakt. Kl. 23.30 RIKes jeg for første gang. 900 mL resturin og jeg kjenner ingenting til det. Jeg får beskjed om at jeg må RIKes gjennom natten, muligens må jeg ha KAD. Tiden vil vise. Planen er hvertfall RIKing hver 1-2 time i natt. Temperaturen skal sjekkes jevnlig med tanke på infeksjon. T: 37,2. JM Camilla ønsker å sjekke åpningen på nytt. 3 cm. Myk og avflatet. I tillegg er det nå dannet ny vannpose som innebærer at jeg på et tidspunkt i forløpet kan forvente ny vannavgang.
Kl. 23.45 er JM Camilla i mål med diverse målinger og nå er beskjeden at vi må spise og sove. Legge bort distraksjoner, spesielt mobilene. Rommet skal være mørkt og jobben er å produsere oksytocin. Vi er veldig fornøyd med å endelig få servert noe mat. Telefonen har stått på nattmodus siden i går. Jeg har ikke hatt sjanse til å gjøre annet enn å håndtere smertene. Kl. 00.15 tas CTG-en av, ny EDA-pose henges opp kl. 00.25. Beskjeden er at JM Camilla kommer tilbake om en time. Vi legger oss med håp om progresjon. Vi sovner relativt kjapt.
Latensfase dag to. Vi har jo som tidligere nevnt poliklinisk time kl. 08 relatert til spontan vannavgang i går kl. 16.30. Vannavgangen innebærer også at dersom kroppen min ikke går i aktiv fødsel av seg selv innen kl. 16.30 i ettermiddag, er det overhengende fare for at jeg må igangsettes. Det er i grunn noe jeg ikke har lyst til med tanke på faren for en vondere fødsesopplevelse.
I 06-tiden er uansett smertene nå såpass dominerende at jeg har anlagt meg en skrikepute. Ikke finner jeg roen i kroppen til å hverken slappe av eller spise og jeg har vondt. Hannen ringer derfor føden og gjør rede for status quo. Kl. 07.15 er vi tilbake på føden hvor vi tas i mot av JM Camilla, denne gang på rom 54. Det er midt i vaktskiftet så det blir bare en kort innkomst med Camilla før JM Ellen overtar stafettpinnen videre.
Kl. 07.30 sjekkes jeg på nytt - 1 cm. Stram og tykk. Ikke store forandringen fra i går kveld. Litt demotiverende men samtidig vet jeg at latenstiden kan ta sin tid spesielt hos meg som førstegangsfødende. Riene kommer på dette tidspunktet hyppig og er intense. Jeg blir slått i bakken over hvor vondt det er og tanken på hvor mye vondere dette kan bli. Etterhvert er jeg så sliten og frustrert at jeg mister det i form av at jeg klarer ikke å kontrollere smertene med pusten og jeg tar igjen til tårene. JM Ellen tar tak i min fortvilelse ganske kjapt og som jeg skrev i ønskebrevet mitt; kort og konsis kommunikasjon. Hun identifiserer at måten jeg gråter på virker som at jeg er redd for/ ikke ønsker riene (noe som fordåvidt er rett. Det har eskalert raskt og jeg føler selv at jeg har mistet kontroll på meg selv). Videre iverksetter hun tiltak hvordan puste riktig slik at jeg jobber med og ikke mot riene.
Kl. 10 turer jeg oppi badekaret for å forsøke og bruke det som smertelindring. Her blir jeg liggende å duppe fram til 11.30. Kl. 12 sjekkes jeg på nytt etter å ha jobbet med riene. 2 cm. Stram og tykk. Jeg har ekstreme smerter og JM Ellen lurer på om det kan være en idé å vurdere epidural ettersom progresjonen er saktegående og jeg begynner å bli mektig sliten. Jeg takker ja til epidural. Vi passerer klokkeslettet 13.30 - latensfasen har til nå vart i et døgn/ 24 timer. Jeg kjøres inn på fødestue 28. Det er hektisk på avdelingen og det merkes. Her ivaretas vi av en tredje JM, JM Merete, en kul og uhøytidelig type og det er veldig kjærkomment med en håndfull humor oppi alt det vonde og den lange ventetiden.
Kl. 13.45 får jeg lagt inn grønn PVK venstre albue. Etter to lange ventende timer, legges epiduralen kl. 14. En halvtime senere har jeg full effekt av epiduralen. Jeg merker ganske raskt stor forskjell med og uten. Det virker som at den har bedre effekt på min venstre side for jeg kjenner det fortsatt godt på min høyre side - kanskje spesielt i korsryggen. Fem minutt senere, kl. 14.50 merker jeg at hørselen min forsvinner sakte men sikkert. Jeg vet fra tidligere at det betyr at jeg er på god vei til vasovagal synkope. Heldigvis har jeg hannen med meg slik at han får gitt beskjed. BT 71/39. Jeg settes derfor på 1000 mL RA. Det hjelper samtidig som at jeg begynner å skjelve ganske kraftig noe som er uvant med tanke på at jeg har vært glovarm de siste månedene. Kl. 14.55 sjekkes jeg på nytt. 2 cm dog er jeg nå flatere.
Kl. 15 er det vaktskifte, JM Ellen trer av JM Stine trer på. Kl. 16.15 er det visitt hvor den ene overlegen forklarer at ut i fra mine tanker og ønsker rundt fødsel, samt vannavgang, er tentativ plan å avvente igangsetting og heller ta tiden til hjelp. Håpet er at kroppen kommer i gang av seg selv. Samtidig nevner jeg at jeg ikke har vært på do siden vi reiste fra svigers i 06-tiden. Kl. 16.30 forsøker vi derfor å mobilisere meg for å gå på do. Det takler kroppen dårlig, nytt BT-fall. Vi avbryter derfor forsøket og jeg legges tilbake i seng. En time senere, kl. 17.30 mobiliseres jeg over i rullestol og tar en tur innom do samtidig som jeg flytter fra fødestue 28 til rom 28 ettersom det er meldt en fødende og jeg ikke har behov for å okkupere en hard seng når jeg heller kan ligge i en vanlig seng og vente på/ jobbe med progresjonen i fødselsforløpet.
Hannen får beskjed om at han må dra hjem for å sove dersom ingen progresjon. Ikke akkurat beskjeden vi ønsker, så vi drøyer tiden og gjør som det snør angående den biten. Kl. 18 får vi gjennomgang av epiduralen. Det vil si at jeg får en fast dose på 5 mL/t også kan jeg tilføre bolusdoser på 5 mL inntil tre ganger per time.
I utgangspunktet er jeg en obs-pasient og skulle med det ligget på obs-posten, men ettersom det er fult her så blir jeg liggende på føden, hannen i lenestol. Fordelen er at jeg da får enerom. Ulempen er at her er ingen spesiell matservering noe som resulterer i at vi begge er holsultne i 18.45-tiden. Løsningen blir derfor å bruke svigers for alt de er verdt. Får i meg en go’ morgen yoghurt, samt en rett i koppen-suppe. Kl. 19 får jeg omsider sovet en liten halvtime. Våkner til at kroppen melder fra om nedpress og økte smerter. I løpet av de neste to timene bruker jeg alle bolusdosene jeg kan bruke på disse timene. Det hjelper litt, samtidig som det fortsatt er vondt og vanskelig.
Kl. 21 får jeg hjelp av hannen og preikestol til å gå på do. Det kommer ikke særlig mye og det er god grunn til å tro at blæren min er på bærtur nå som jeg har epidural. Kl. 21.30 legges jeg på CTG. Kl. 23 avløses JM Stine med JM Camilla. Sistnevnte tok oss i mot i vaktskiftet i går og både jeg og hannens førsteinntrykk av henne var laber - hun virket helt space. Kanskje ikke så rart å virke space helt på tampen av en nattevakt. Kl. 23.30 RIKes jeg for første gang. 900 mL resturin og jeg kjenner ingenting til det. Jeg får beskjed om at jeg må RIKes gjennom natten, muligens må jeg ha KAD. Tiden vil vise. Planen er hvertfall RIKing hver 1-2 time i natt. Temperaturen skal sjekkes jevnlig med tanke på infeksjon. T: 37,2. JM Camilla ønsker å sjekke åpningen på nytt. 3 cm. Myk og avflatet. I tillegg er det nå dannet ny vannpose som innebærer at jeg på et tidspunkt i forløpet kan forvente ny vannavgang.
Kl. 23.45 er JM Camilla i mål med diverse målinger og nå er beskjeden at vi må spise og sove. Legge bort distraksjoner, spesielt mobilene. Rommet skal være mørkt og jobben er å produsere oksytocin. Vi er veldig fornøyd med å endelig få servert noe mat. Telefonen har stått på nattmodus siden i går. Jeg har ikke hatt sjanse til å gjøre annet enn å håndtere smertene. Kl. 00.15 tas CTG-en av, ny EDA-pose henges opp kl. 00.25. Beskjeden er at JM Camilla kommer tilbake om en time. Vi legger oss med håp om progresjon. Vi sovner relativt kjapt.
Last edited:
B1 - 40+5
Aktiv fødsel og første døgnet post-partum. Som avtalt er JM Camilla tilbake kl. 01.35. Her er progresjon: 5 cm, aktiv fødsel og RIKing. 900 mL i rest. CTG-en på igjen. Ettersom jeg har såpass mye resturin, tør ikke JM å la det gå 2 timer før neste sjekk. Hun vil gi det 1,5 time. Kl. 02.45 tar jeg en ny bolus med epidural og rundt fem minutter etterpå begynner jeg å lekke fostervann. Kl. 03 er det tid for ny sjekk. JM finner 6 cm, tegningsblødning, T: 37,3 og RIKer meg for 400 mL. Jeg er på dette tidspunktet blitt skrubbsulten igjen og vi får derfor ny runde med mat og drikke.
I løpet av den neste timen fra kl. 03.30 til 04.30 fortsetter jeg å lekke fostervann og kjøre på med bolusdoser av epiduralen. Når JM kommer for å ta nye målinger kl. 04.30 finner hun 9 cm åpning. Helt avflatet og myk livmorhals. Jeg har nå kraftige rier med lite opphold. Samtidig er jeg veldig glad for at jeg rakk og ikke minst klarte å hive i meg mat før siste del av innspurten. Jeg har fortsatt bedre effekt av epiduralen på min venstre side og plages av at riene tar hardt i høyre sete og flanke. JM foreslår steriltvannspapler, jeg takker ja. Hun setter åtte stykker. Disse gjør skrekkelig vondt å sette, men de fungerer bra som smertelindring.
Kl. 05 trilles jeg over i fødesengen på fødestue 24. Jeg RIKes kl. 05.10. Kl. 05.20 forsøker jeg lystgass med svært god effekt og i et naivt øyeblikk tenker jeg at hvis epiduralen og lystgassen til sammen tilsvarer ingen smerte, blir dette en lek som er ferdig om 10, kanskje 15 minutter. Sant skal sies at lystgassen gjorde underverker, jeg fikk blant annet bedre kontroll på riene og skjønte bedre hvordan jeg skulle trykke. For sistnevnte hadde jeg virkelig ingen anelse om hvordan jeg skulle gjøre på forhånd. Når JM da ber meg om å trykke som om jeg er på do, så er min spontane reaksjon i lystgassrus åja så du vil at jeg skal bæsje? Det har jeg jo gjort før så det burde ikke være et problem.
Kl. 06 begynner trykketrangen - tidlig - og jeg begynner å trykke. V får på skalpelektrode. Etter langt om lenge blir klokken 07 og 07.30, hvorpå jeg får beskjed om at nå som jeg har trykket i 1,5 time kan det være det blir flere som kommer inn på rommet om en stund. Fint med en heads up tenker jeg. På forhånd hadde jeg egentlig ikke lyst til å ligge på rygg men det å stå på alle fire var i grunn mye mere ubehagelig til min store overraskelse. Det å ligge på rygg med beinene i bøyler samtidig som jeg tviholdt meg til et par håndtak, ble veldig altoppslukende.
Under trykkingen bæsjet jeg slik at hele rommet dunstet av skyllerom og det er kanskje det mest distinkte jeg husker fra hele fødselen og det er nesten litt tragikomisk. Det er jo fysisk ikke plass til både tiss, bæsj og baby, så noe må elimineres på veien. Heldigvis har jeg et veldig avslappet forhold til kropp så det at alt som kunne elimineres ble eliminert på løpende bånd, ofret jeg ikke en tanke. Lukten derimot av varm, gammel bæsj den kommer jeg nok til å huske en stund. Jeg har også forøvrig gått type naken fra jeg entret gjennom dørene i går morges ettersom jeg koker i hender og føtter og svetter som en gris.
Jeg er av typen som ikke liker - på grensen til hater at folk skryter av meg (liker det kun de ganger det kommer fra hankjønnet) og heldigvis var det lite av det eller så er det bare det at jeg ikke fikk det med meg/ har glemt det ut. Mitt fulle fokus var på JM Camilla da hun veiledet meg gjennom hele greien. På forhånd forklarte hun også at jeg på et tidspunkt måte stoppe å trykke når hun sier det; den berømte "ring of fire". Noe tidligere i forløpet, altså før V sitt hode kronet, måtte jeg trykke og puste annenhver rie ettersom baby ble stresset. Jeg visste det ikke der og da men det var alt annet enn gøy å stoppe trykkingen og heller puste når alt kroppen vil er å trykke. Hodet kronet med det gjorde ikke spesielt vondt, det bare sved i tissen? Plutselig kunne jeg få kjenne på hodet. Nei takk, få baby ut. JM Camilla leder an mens JM Ellen støtter skuldrene til V. Hannen får æren av å dra V ut og opp på magen og vips ingen vondter. Kl. 07.48 den 22.02.24 etter et maraton av en 42-timers lang fødsel, ble V født og det beste ordet jeg har for å beskrive det hele er surrealistisk. Plutselig mamma og pappa. Fort gjort men allikevel så langt fra startstreken; positiv strimmeltest 9. juni 2023 til sluttstreken frisk og fin baby 22. februar 2024.
Apgarskår 9-10-10. Født med navlestrengen rundt hodet og dermed litt cyanotisk i huden. Normaliseres fort. Herfra går det slag i slag. Jeg og V får K-vitamin i låret. Hannen klipper navlestrengen kl. 07.50 etter avnavling. Kl. 08 er morkaken ute i sin helhet. Jeg får en perineal rift av grad to noe som medfører at JM Ellen som overtar stafettpinnen etter JM Camilla får i oppgave å brodere et helt broderi i perineum. Når klokken bikker 08.30 er riftene ferdig suturert. V er fødselsregistrert og har fått fødselsnummer, samt navnelapp rundt håndleddet og rundt anklene. Kl. 09 flyttes jeg tilbake fra fødestue 24 til rom 24. Jeg SIKes for 750 mL. Kl. 09.15 får jeg ammeveiledning av barnepleier. Kl. 11 tas vekt, lengde og hodeomkrets. Fasit: 2980 g, 52 cm, 33 cm. Kl. 12.15 overflyttes jeg til barselavdelingen ettersom barselhotellet er fult og jeg fortsatt sliter med resturin.
Resten av dagen går med på å bli plaget av min romkamerat som forøvrig ligger innerst ved vinduet. Da vi kom til avdelingen var sykepleier som tok oss i mot veldig tydelig på at vi skulle vise hensyn med tanke på mobilbruk. Ikke noe problem, vi har hatt telefonene på nattmodus siden tirsdag 20. Romkamerat derimot og hennes mann satt kontinuerlig og snakket med alle de tusen fjerne slektninger på høytaler, trasket inn og ut av rommet hele tiden og skapte stress og irritasjon uten like. I tillegg så er det slik at partner må dra hjem kl. 21 ettersom besøkstiden er 08-21. Hankjønnet til romkamerat gikk ikke før 22.30. På nattestid hvor jeg forøvrig nesten ikke sov et sekund kom hun og vekket meg(?!) den ene gangen jeg sovnet og ikke våknet av at min baby gråt. Jeg ble SIKet hver tredje time gjennom døgnet og det ble heldigvis stadig mindre resturin. SIKingene ble avløst av forsøk på amming av sulten baby. Amming er en kunst og jeg fikk hjelp til forsøkene gjennom hele natten. Noe fikk jeg til med sugetaket til V var alt annet enn bra for niplene mine holdt på å dette av. Heldigvis troppet hannen opp presist kl. 08 dagen etterpå og godt var det for da var jeg passe sliten
Aktiv fødsel og første døgnet post-partum. Som avtalt er JM Camilla tilbake kl. 01.35. Her er progresjon: 5 cm, aktiv fødsel og RIKing. 900 mL i rest. CTG-en på igjen. Ettersom jeg har såpass mye resturin, tør ikke JM å la det gå 2 timer før neste sjekk. Hun vil gi det 1,5 time. Kl. 02.45 tar jeg en ny bolus med epidural og rundt fem minutter etterpå begynner jeg å lekke fostervann. Kl. 03 er det tid for ny sjekk. JM finner 6 cm, tegningsblødning, T: 37,3 og RIKer meg for 400 mL. Jeg er på dette tidspunktet blitt skrubbsulten igjen og vi får derfor ny runde med mat og drikke.
I løpet av den neste timen fra kl. 03.30 til 04.30 fortsetter jeg å lekke fostervann og kjøre på med bolusdoser av epiduralen. Når JM kommer for å ta nye målinger kl. 04.30 finner hun 9 cm åpning. Helt avflatet og myk livmorhals. Jeg har nå kraftige rier med lite opphold. Samtidig er jeg veldig glad for at jeg rakk og ikke minst klarte å hive i meg mat før siste del av innspurten. Jeg har fortsatt bedre effekt av epiduralen på min venstre side og plages av at riene tar hardt i høyre sete og flanke. JM foreslår steriltvannspapler, jeg takker ja. Hun setter åtte stykker. Disse gjør skrekkelig vondt å sette, men de fungerer bra som smertelindring.
Kl. 05 trilles jeg over i fødesengen på fødestue 24. Jeg RIKes kl. 05.10. Kl. 05.20 forsøker jeg lystgass med svært god effekt og i et naivt øyeblikk tenker jeg at hvis epiduralen og lystgassen til sammen tilsvarer ingen smerte, blir dette en lek som er ferdig om 10, kanskje 15 minutter. Sant skal sies at lystgassen gjorde underverker, jeg fikk blant annet bedre kontroll på riene og skjønte bedre hvordan jeg skulle trykke. For sistnevnte hadde jeg virkelig ingen anelse om hvordan jeg skulle gjøre på forhånd. Når JM da ber meg om å trykke som om jeg er på do, så er min spontane reaksjon i lystgassrus åja så du vil at jeg skal bæsje? Det har jeg jo gjort før så det burde ikke være et problem.
Kl. 06 begynner trykketrangen - tidlig - og jeg begynner å trykke. V får på skalpelektrode. Etter langt om lenge blir klokken 07 og 07.30, hvorpå jeg får beskjed om at nå som jeg har trykket i 1,5 time kan det være det blir flere som kommer inn på rommet om en stund. Fint med en heads up tenker jeg. På forhånd hadde jeg egentlig ikke lyst til å ligge på rygg men det å stå på alle fire var i grunn mye mere ubehagelig til min store overraskelse. Det å ligge på rygg med beinene i bøyler samtidig som jeg tviholdt meg til et par håndtak, ble veldig altoppslukende.
Under trykkingen bæsjet jeg slik at hele rommet dunstet av skyllerom og det er kanskje det mest distinkte jeg husker fra hele fødselen og det er nesten litt tragikomisk. Det er jo fysisk ikke plass til både tiss, bæsj og baby, så noe må elimineres på veien. Heldigvis har jeg et veldig avslappet forhold til kropp så det at alt som kunne elimineres ble eliminert på løpende bånd, ofret jeg ikke en tanke. Lukten derimot av varm, gammel bæsj den kommer jeg nok til å huske en stund. Jeg har også forøvrig gått type naken fra jeg entret gjennom dørene i går morges ettersom jeg koker i hender og føtter og svetter som en gris.
Jeg er av typen som ikke liker - på grensen til hater at folk skryter av meg (liker det kun de ganger det kommer fra hankjønnet) og heldigvis var det lite av det eller så er det bare det at jeg ikke fikk det med meg/ har glemt det ut. Mitt fulle fokus var på JM Camilla da hun veiledet meg gjennom hele greien. På forhånd forklarte hun også at jeg på et tidspunkt måte stoppe å trykke når hun sier det; den berømte "ring of fire". Noe tidligere i forløpet, altså før V sitt hode kronet, måtte jeg trykke og puste annenhver rie ettersom baby ble stresset. Jeg visste det ikke der og da men det var alt annet enn gøy å stoppe trykkingen og heller puste når alt kroppen vil er å trykke. Hodet kronet med det gjorde ikke spesielt vondt, det bare sved i tissen? Plutselig kunne jeg få kjenne på hodet. Nei takk, få baby ut. JM Camilla leder an mens JM Ellen støtter skuldrene til V. Hannen får æren av å dra V ut og opp på magen og vips ingen vondter. Kl. 07.48 den 22.02.24 etter et maraton av en 42-timers lang fødsel, ble V født og det beste ordet jeg har for å beskrive det hele er surrealistisk. Plutselig mamma og pappa. Fort gjort men allikevel så langt fra startstreken; positiv strimmeltest 9. juni 2023 til sluttstreken frisk og fin baby 22. februar 2024.
Apgarskår 9-10-10. Født med navlestrengen rundt hodet og dermed litt cyanotisk i huden. Normaliseres fort. Herfra går det slag i slag. Jeg og V får K-vitamin i låret. Hannen klipper navlestrengen kl. 07.50 etter avnavling. Kl. 08 er morkaken ute i sin helhet. Jeg får en perineal rift av grad to noe som medfører at JM Ellen som overtar stafettpinnen etter JM Camilla får i oppgave å brodere et helt broderi i perineum. Når klokken bikker 08.30 er riftene ferdig suturert. V er fødselsregistrert og har fått fødselsnummer, samt navnelapp rundt håndleddet og rundt anklene. Kl. 09 flyttes jeg tilbake fra fødestue 24 til rom 24. Jeg SIKes for 750 mL. Kl. 09.15 får jeg ammeveiledning av barnepleier. Kl. 11 tas vekt, lengde og hodeomkrets. Fasit: 2980 g, 52 cm, 33 cm. Kl. 12.15 overflyttes jeg til barselavdelingen ettersom barselhotellet er fult og jeg fortsatt sliter med resturin.
Resten av dagen går med på å bli plaget av min romkamerat som forøvrig ligger innerst ved vinduet. Da vi kom til avdelingen var sykepleier som tok oss i mot veldig tydelig på at vi skulle vise hensyn med tanke på mobilbruk. Ikke noe problem, vi har hatt telefonene på nattmodus siden tirsdag 20. Romkamerat derimot og hennes mann satt kontinuerlig og snakket med alle de tusen fjerne slektninger på høytaler, trasket inn og ut av rommet hele tiden og skapte stress og irritasjon uten like. I tillegg så er det slik at partner må dra hjem kl. 21 ettersom besøkstiden er 08-21. Hankjønnet til romkamerat gikk ikke før 22.30. På nattestid hvor jeg forøvrig nesten ikke sov et sekund kom hun og vekket meg(?!) den ene gangen jeg sovnet og ikke våknet av at min baby gråt. Jeg ble SIKet hver tredje time gjennom døgnet og det ble heldigvis stadig mindre resturin. SIKingene ble avløst av forsøk på amming av sulten baby. Amming er en kunst og jeg fikk hjelp til forsøkene gjennom hele natten. Noe fikk jeg til med sugetaket til V var alt annet enn bra for niplene mine holdt på å dette av. Heldigvis troppet hannen opp presist kl. 08 dagen etterpå og godt var det for da var jeg passe sliten
Last edited:
B1 - 23.02.24
Dag to post-partum. Mildt sagt har det vært kjærkomment at det ble ledig familierom på barselshotellet i dag. Når hankjønnet troppet opp i dag morges, var han med på nyfødtscreeningen mens jeg fikk sovet litt. Her oppdaget de en bilyd på hjertet og ettersom det fredag og helg må vi bli minst et døgn til. Hadde det vært hverdag i morgen hadde det blitt en bekreftende/ avkreftende ekko hos kardiolog. Ettersom det er lørdag i morgen, blir det ny sjekk hos lege.
Vi fikk flyttet oss over ved hjelp av portør i kulverten i 13-tiden og fra å gå konstant stresset av romkamerat som ga blanke i å vise hensyn, til å få eget rom hvor hannen også fikk egen seng og lov til å bli hele døgnet var veldig fint. Nå kan vi endelig slappe av og fokusere på å mestre kunsten foreldrerollen. Amming er det o store å lære seg og mestre og barnepleierne her er utrolig flinke og tålmodige. Mye bedre å være her kontra på barselavdeligen.
I dag var også første gang V har funnet roen på pappa sitt bryst - endelig. Det gjorde veldig godt for hankjønnet å få det til for han var naturlig nok skuffet over at han måtte dra hjem og sove første natten. Fordelen med at han måtte en tur hjem er dog at han fikk både dusjet, spist og sovet skikkelig i seng slik at han kunne avlaste meg i dag morges etter en natt som var mildt sagt et helvete takket være hunkjønn i seng #2. Jeg har aldri opplevd hankjønnet mitt som tydelig irritert før, men romkamerat + mann klarte å få til denne kunsten. Enkelt sagt kan man si at klarer man å gjøre hankjønnet mitt irritert, da er man faktisk irriterende
Dag to post-partum. Mildt sagt har det vært kjærkomment at det ble ledig familierom på barselshotellet i dag. Når hankjønnet troppet opp i dag morges, var han med på nyfødtscreeningen mens jeg fikk sovet litt. Her oppdaget de en bilyd på hjertet og ettersom det fredag og helg må vi bli minst et døgn til. Hadde det vært hverdag i morgen hadde det blitt en bekreftende/ avkreftende ekko hos kardiolog. Ettersom det er lørdag i morgen, blir det ny sjekk hos lege.
Vi fikk flyttet oss over ved hjelp av portør i kulverten i 13-tiden og fra å gå konstant stresset av romkamerat som ga blanke i å vise hensyn, til å få eget rom hvor hannen også fikk egen seng og lov til å bli hele døgnet var veldig fint. Nå kan vi endelig slappe av og fokusere på å mestre kunsten foreldrerollen. Amming er det o store å lære seg og mestre og barnepleierne her er utrolig flinke og tålmodige. Mye bedre å være her kontra på barselavdeligen.
I dag var også første gang V har funnet roen på pappa sitt bryst - endelig. Det gjorde veldig godt for hankjønnet å få det til for han var naturlig nok skuffet over at han måtte dra hjem og sove første natten. Fordelen med at han måtte en tur hjem er dog at han fikk både dusjet, spist og sovet skikkelig i seng slik at han kunne avlaste meg i dag morges etter en natt som var mildt sagt et helvete takket være hunkjønn i seng #2. Jeg har aldri opplevd hankjønnet mitt som tydelig irritert før, men romkamerat + mann klarte å få til denne kunsten. Enkelt sagt kan man si at klarer man å gjøre hankjønnet mitt irritert, da er man faktisk irriterende
Last edited:
B1 - 24.02.24
Dag tre post-partum. Tiden i døgnet går trill rundt. Dagene flyr avgårde og dagen i dag som i går har utelukkende gått med til å bli kjent med V, sove mens vi kan, spise mens vi kan og krangle med kunsten amming - det er skikkelig vanskelig og altoppslukende. Jeg er mye frustrert over å ikke beherske teknikken. V virker dog å være fornøyd noe lynnet og vekten også bekrefter. 2844 g. Vektnedgang på 4-5 %. Videre tas hørselstest og blodprøver. Pappa er stolt over resultatene. Han har vært med og screenet mange barn den gang da han hadde distriktstjeneste og naturligvis er vår baby den flinkeste han har vært borti
Ikke så mye som et skrik selv om de stakk V tre ganger; to ganger i arm og en gang i hælen for blodprøver til Føllings test. Legesjekken bekrefter at det fortsatt er bilyd - vi må bli i minst en dag til. Helt greit. Vi var innstilt på et døgn til uansett så vi tar det i grunn med knusende ro. Her har vi hjelp tilgjengelig døgnet rundt og det føles trygt nå som vi skal gjøre oss kjent med alt som følger med vår nye hverdag som en familie på tre. Tenk på det(!)
På dagens kveldsvakt introduseres vi for en fantastisk barnepleier, Rigmor. 70 år og bestemor til sju. Egentlig pensjonist, men tar ekstravakter i ny og ne. Hun blir redningen vår i ammesirkuset hvor vi forklarer at jeg supersår og sliter med å få dreisen på teknikken. Hun anbefaler oss da å hive oss i gang med pumping slik at niplene får tid til å leges i et døgns tid. Vi blir vist hvordan vi pumper og gir melken fra små beger. I intervaller på 10 min med pumping og mating hver 3. time gjennom ettermiddagen, kvelden og natten. Jeg får ut rundt 15 mL fra hvert bryst og pappa får virkelig dreisen på teknikken og samtidig etterlengtet kontakt med V gjennom matingen. Det gjør også godt for meg da jeg får avlastning, det er godt for oss to for da får vi virkelig kjent på hvor godt vi jobber i lag og ikke minst godt for niplene mine for de går fra å være kjøttkaker til å ha noenlunde normalt utseende over natten. Jeg er veldig glad for at jeg har investert i og har med meg Silveretter. De er spinndyre men anbefales på det sterkeste for de gjør underverker på kort tid. Totalt sett en mye bedre natt dag to på barselhotellet selv om vi hadde mateintervaller hver 3. time. Vi visste at V fikk i seg mat og ble mett og vi opplevde mestring gjennom pumping og ammingen. Sist men ikke minst, jeg er veldig glad jeg har hankjønnet, han er utrolig flink til å være den rolige og stødige når jeg trenger det oppi min frustrasjon.
Dag tre post-partum. Tiden i døgnet går trill rundt. Dagene flyr avgårde og dagen i dag som i går har utelukkende gått med til å bli kjent med V, sove mens vi kan, spise mens vi kan og krangle med kunsten amming - det er skikkelig vanskelig og altoppslukende. Jeg er mye frustrert over å ikke beherske teknikken. V virker dog å være fornøyd noe lynnet og vekten også bekrefter. 2844 g. Vektnedgang på 4-5 %. Videre tas hørselstest og blodprøver. Pappa er stolt over resultatene. Han har vært med og screenet mange barn den gang da han hadde distriktstjeneste og naturligvis er vår baby den flinkeste han har vært borti
Ikke så mye som et skrik selv om de stakk V tre ganger; to ganger i arm og en gang i hælen for blodprøver til Føllings test. Legesjekken bekrefter at det fortsatt er bilyd - vi må bli i minst en dag til. Helt greit. Vi var innstilt på et døgn til uansett så vi tar det i grunn med knusende ro. Her har vi hjelp tilgjengelig døgnet rundt og det føles trygt nå som vi skal gjøre oss kjent med alt som følger med vår nye hverdag som en familie på tre. Tenk på det(!)På dagens kveldsvakt introduseres vi for en fantastisk barnepleier, Rigmor. 70 år og bestemor til sju. Egentlig pensjonist, men tar ekstravakter i ny og ne. Hun blir redningen vår i ammesirkuset hvor vi forklarer at jeg supersår og sliter med å få dreisen på teknikken. Hun anbefaler oss da å hive oss i gang med pumping slik at niplene får tid til å leges i et døgns tid. Vi blir vist hvordan vi pumper og gir melken fra små beger. I intervaller på 10 min med pumping og mating hver 3. time gjennom ettermiddagen, kvelden og natten. Jeg får ut rundt 15 mL fra hvert bryst og pappa får virkelig dreisen på teknikken og samtidig etterlengtet kontakt med V gjennom matingen. Det gjør også godt for meg da jeg får avlastning, det er godt for oss to for da får vi virkelig kjent på hvor godt vi jobber i lag og ikke minst godt for niplene mine for de går fra å være kjøttkaker til å ha noenlunde normalt utseende over natten. Jeg er veldig glad for at jeg har investert i og har med meg Silveretter. De er spinndyre men anbefales på det sterkeste for de gjør underverker på kort tid. Totalt sett en mye bedre natt dag to på barselhotellet selv om vi hadde mateintervaller hver 3. time. Vi visste at V fikk i seg mat og ble mett og vi opplevde mestring gjennom pumping og ammingen. Sist men ikke minst, jeg er veldig glad jeg har hankjønnet, han er utrolig flink til å være den rolige og stødige når jeg trenger det oppi min frustrasjon.
Last edited:
Gratulerer så mye! Endelig i mål - og samtidig så vidt begynt 
Fint og interessant å lese det du skriver, imponert over alle detaljer du har med. Lykke til med hjemreisen og den første tiden hjemme! Det er helt surrealistisk å komme hjem med baby også, hehe. Men veldig fint 
Fint og interessant å lese det du skriver, imponert over alle detaljer du har med. Lykke til med hjemreisen og den første tiden hjemme! Det er helt surrealistisk å komme hjem med baby også, hehe. Men veldig fint
B1 - 25.02.24
Dag fire post-partum. Som nevnt gikk nattepumping natt til i dag så bra som den kunne gått. Knoppene mine er mye bedre og det har vært en fin natt omstendighetene tatt i betraktning. Dagens legesjekk bekrefter at bilyden er borte og vekten har snudd og er stigende: 2912 g. Det betyr at V er klarert for hjemreise. Det har vært fint å ha vært inneliggende siden onsdag, dog skal det bli deilig å komme hjem til egen seng, eget kjøkken og eget bad. Borte bra hjemme best
Dag fire post-partum. Som nevnt gikk nattepumping natt til i dag så bra som den kunne gått. Knoppene mine er mye bedre og det har vært en fin natt omstendighetene tatt i betraktning. Dagens legesjekk bekrefter at bilyden er borte og vekten har snudd og er stigende: 2912 g. Det betyr at V er klarert for hjemreise. Det har vært fint å ha vært inneliggende siden onsdag, dog skal det bli deilig å komme hjem til egen seng, eget kjøkken og eget bad. Borte bra hjemme best
Last edited:
B1 - 26.02.24
Dag fem post-partum. Første døgn på hjemmebane. Det er veldig rart å plutselig ha et annet menneske å ha ansvar for 24/7. Vi liker den nye tilværelsen samtidig er det skikkelig rart og uvant. Natten gikk fint, vi kjører på med mating hver tredje time. På onsdag har vi time hos JM. Det er egentlig den mange tar som hjemmebesøk. For oss er ikke dette et alternativ på grunn av avstanden, så da blir det en tur til Lillestrøm. På fredag venter time hos helsesykepleier på Skjetten, så da blir det nok en kjøretur i stede for hjemmebesøk. Det har gått fint å kjøre med V til nå, viktigste er mating, samt tørr bleie rett før avreise
Dag fem post-partum. Første døgn på hjemmebane. Det er veldig rart å plutselig ha et annet menneske å ha ansvar for 24/7. Vi liker den nye tilværelsen samtidig er det skikkelig rart og uvant. Natten gikk fint, vi kjører på med mating hver tredje time. På onsdag har vi time hos JM. Det er egentlig den mange tar som hjemmebesøk. For oss er ikke dette et alternativ på grunn av avstanden, så da blir det en tur til Lillestrøm. På fredag venter time hos helsesykepleier på Skjetten, så da blir det nok en kjøretur i stede for hjemmebesøk. Det har gått fint å kjøre med V til nå, viktigste er mating, samt tørr bleie rett før avreise
Last edited:
B1 - 27.02.24
Dag seks post-partum. Andre døgn hjemme. I dag har V endelig akseptert å være lenge med pappa. De siste dagene er det kun jeg som har vært godt nok. Det har vært fint med avlastning slik at jeg endelig har hatt frie hender og dermed kunnet få ryddet oss ut av bagger og inn i skuffer og skap. Hannen er ikke spesielt flink på multitasking så akkurat den biten er forbeholdt meg
I morgen skal vi til JM og vi er spente på V sin progresjon.
Dag seks post-partum. Andre døgn hjemme. I dag har V endelig akseptert å være lenge med pappa. De siste dagene er det kun jeg som har vært godt nok. Det har vært fint med avlastning slik at jeg endelig har hatt frie hender og dermed kunnet få ryddet oss ut av bagger og inn i skuffer og skap. Hannen er ikke spesielt flink på multitasking så akkurat den biten er forbeholdt meg
I morgen skal vi til JM og vi er spente på V sin progresjon.
Last edited:
B1 - 28.02.24
Dag sju post-partum. Time hos JM vel overstått. V ble veid: 3170 g. Det betyr at V får godt med mat og vi trenger ikke lenger å ha materegime med mating hver tredje time. V gir selv beskjed når V er sulten.
Natt til i dag var forøvrig også noe komisk da jeg tok meg selv i å bysse på egen hodepute og dyne om en annen i let etter V som lå fint i sengen sin og sov. Kanskje enda mer morsomt var det når jeg våknet til at hannen lå og bysset meg i totalt drømmeland og nektet å slippe nakken min. Litt senere når alarmen gikk av støtter han sin egen nakke i det han reiser seg fra liggende til sittende. Blir jo sprø av denne nye tilværelsen
Dag sju post-partum. Time hos JM vel overstått. V ble veid: 3170 g. Det betyr at V får godt med mat og vi trenger ikke lenger å ha materegime med mating hver tredje time. V gir selv beskjed når V er sulten.
Natt til i dag var forøvrig også noe komisk da jeg tok meg selv i å bysse på egen hodepute og dyne om en annen i let etter V som lå fint i sengen sin og sov. Kanskje enda mer morsomt var det når jeg våknet til at hannen lå og bysset meg i totalt drømmeland og nektet å slippe nakken min. Litt senere når alarmen gikk av støtter han sin egen nakke i det han reiser seg fra liggende til sittende. Blir jo sprø av denne nye tilværelsen
Last edited:
B1 - 29.02.24
I dag er V sju døgn gammel. Det som er fint med at vi rakk fødsel før slutten av februar og før vi tok steget inn i mars er at vi har fått søkt om barnehageplass i hovedopptaket og bestilt oss gifteringer til -20 %. Vi er svake for tilbud hvertfall når det er snakk om flere tusen kroner å spare.
Vi er fortsatt der at tiden flyr og tidsperspektivet er veldig diffust, nærmest ikke-eksisterende. Dagen avsluttet vi med å bevege oss ut på livets første trilletur ute. En kort tur på 20-30 min i behagelig tempo. Jeg har en del vondt i bekken og i skrittet der det er suturert, så da nytter det ikke å gå langt spesielt ikke holde et høyt tempo.
Vi har vært noen turer på butikken i løpet av uken, dog har vi gjort det sent på dagen type rett før stengetid ettersom det har vært innendørs hvor det er mye mennesker og potensielt mye smitte å oppdrive. I morgen venter time hos HS
I dag er V sju døgn gammel. Det som er fint med at vi rakk fødsel før slutten av februar og før vi tok steget inn i mars er at vi har fått søkt om barnehageplass i hovedopptaket og bestilt oss gifteringer til -20 %. Vi er svake for tilbud hvertfall når det er snakk om flere tusen kroner å spare.
Vi er fortsatt der at tiden flyr og tidsperspektivet er veldig diffust, nærmest ikke-eksisterende. Dagen avsluttet vi med å bevege oss ut på livets første trilletur ute. En kort tur på 20-30 min i behagelig tempo. Jeg har en del vondt i bekken og i skrittet der det er suturert, så da nytter det ikke å gå langt spesielt ikke holde et høyt tempo.
Vi har vært noen turer på butikken i løpet av uken, dog har vi gjort det sent på dagen type rett før stengetid ettersom det har vært innendørs hvor det er mye mennesker og potensielt mye smitte å oppdrive. I morgen venter time hos HS
Last edited:
Gratulerer så mye med baby!! 
B1 - 01.03.24
Time hos HS vel gjennomført. Denne gangen på Strømmen og Skjetten helsestasjon. Vekt: 3195 g. Lillestrøm er en stor kommune og dermed også delt opp i avdelinger. I utgangspunktet kunne jeg tenkt meg å ha alt på Lillestrøm helsestasjon for der er både JM og HS mens en på Skjetten kun har HS. I tillegg er det enkelt å finne frem for meg som er ukjent i området, dog er det den folkeregistrerte adressen som avgjør hvor en får oppfølging. Ettersom jeg ikke er spesielt godt kjent i området, er det veldig fint at hannen er født og oppvokst like i nærheten. Hvis jeg plutselig finner på å bli gravid igjen eller at vi omsider får fatt i en bolig på Kjeller, blir det til at all oppfølging fort blir på Lillestrøm helsestasjon.
Jeg har skrevet notater her daglig gjennom graviditeten og tanken er å oppdatere videre på veien. Tenker at det dog er dags med større intervaller mellom hver oppdatering nå som vi beveger oss fra graviditets- til babydagbok. Dagene går mye i det samme og V er altoppslukende så i utgangspunktet tenker jeg at oppdatering en gang i måneden er et passelig sted å begynne
Time hos HS vel gjennomført. Denne gangen på Strømmen og Skjetten helsestasjon. Vekt: 3195 g. Lillestrøm er en stor kommune og dermed også delt opp i avdelinger. I utgangspunktet kunne jeg tenkt meg å ha alt på Lillestrøm helsestasjon for der er både JM og HS mens en på Skjetten kun har HS. I tillegg er det enkelt å finne frem for meg som er ukjent i området, dog er det den folkeregistrerte adressen som avgjør hvor en får oppfølging. Ettersom jeg ikke er spesielt godt kjent i området, er det veldig fint at hannen er født og oppvokst like i nærheten. Hvis jeg plutselig finner på å bli gravid igjen eller at vi omsider får fatt i en bolig på Kjeller, blir det til at all oppfølging fort blir på Lillestrøm helsestasjon.
Jeg har skrevet notater her daglig gjennom graviditeten og tanken er å oppdatere videre på veien. Tenker at det dog er dags med større intervaller mellom hver oppdatering nå som vi beveger oss fra graviditets- til babydagbok. Dagene går mye i det samme og V er altoppslukende så i utgangspunktet tenker jeg at oppdatering en gang i måneden er et passelig sted å begynne
Vedlegg
Last edited:
B1 - 22.03.24
V er en måned gammel. Tiden flyr og vi har det så fint. Hannen stortrives i pappapermisjon og vi er veldig glade for at vi har muligheten for å være alle oss tre hjemme til tilnærmet enhver tid. I starten av måneden var vi hos nyfødtfotograf og vi venter spent på resultatet. Vi har fått velge ut råbildene men har ikke fått dem ferdig redigert enda. 6. mars fikk V oppleve første bad og det falt i smak. V framsto som rolig og fornøyd så det hele ble en god opplevelse for oss alle. 8. mars veide V 3340 g. Opp 145 g på sju dager. V har også begynt å vise interesse for babygymmen selv om det kun er snakk om korte tidsrom på et par minutter. Vi har også fått oppleve første smil og fått prøvet ut Tripp-Trapp-stolen. Sistnevnte må vi øve mer på for den er foreløpig ikke populær. V liker ikke å være fastspent i hverken nyfødtsetet til Tripp-Trappen eller i bilstolen, så her må vi eksponere litt og litt over tid. Vi har også oppdaget at V har fødselsmerke i nakken, et storkebitt som foreløpig er godt skjult av håret. Foreløpig øye- og hårfarge er blå og askeblondt. V bruker Libero Touch bleier i størrelse 1 og jeg ser for meg at det ikke er behov for særlig oppgradering med det første. Bodyene i størrelse 56/62 som har vært i bruk siden fødsel er fortsatt i bruk men blir mer passelige for hver dag som går.
I går var vi innom helsestasjonen for en ekstra veiing etter avtale med HS. 3885 g og opp 540 g siden forrige veiing tretten dager siden. V følger med andre ord kurven sin fint. Tilfeldigvis oppdaget jeg at navlen væsket igjen da vi skulle kle av før veiing. Sist vi var innom helsestasjonen så det ut som at navlegranulomet omsider hadde gitt seg og at navlen skulle gro fint uten hjelp. Den gang ei. Vi fikk ny sjekk i dag og kom fram til at å behandle det med lapisstift var ønskelig. Fra helsestasjonen bar det videre til ØNH-pol på Ahus for en ekstra hørselstest. Dette grunnet litt kronglete vei for å få godkjent hørselstesten på nyfødtscreeningen. V hadde den gang da fostervann i ørene, slik at det tok litt tid før V besto hørselstesten. Dermed ble V sjekket en ekstra gang i dag for å være helt sikker på at hørselen er tipp topp. Dette har vi egentlig ikke tenkt så mye over, for reaksjon på høye lyder har ikke vært et problem den siste måneden. Kontrollen var gjennomført på toppen to-tre minutter. Herfra bar det innom apoteket på jakt etter lapisstift før vi stakk innom helsestasjonen. Denne gangen for å få hjelp til å behandle navlen en runde med lapis. Det falt ikke i særlig god jord hos V, men nå er det overstått og så er det mulig navlen trenger en runde til om et par dager. Det vil tiden vise. Ellers har den siste måneden gått med til å bli kjent med V, samtidig som kroppen min sakte men sikkert blir seg selv igjen. Det kommer bare mer og mer personlighet fram fra det lille mennesket som bare blir større for hver dag som går. Det er nesten litt skummelt å se hvor fort V vokser og hvordan det plutselig blir sitt eget individ med en formet personlighet. V er utrolig aktiv og nysgjerrig og det varmer i kroppen å se at utviklingen går som den skal. Vi har ikke vært noe syke eller hatt noe særlig til humper i veien så langt på ferden.
Kroppen er som nevnt på god vei tilbake til sitt gamle jeg og det er en god følelse, selv om jeg fortsatt har et stykke å gå før jeg kan si at kroppen føles bra igjen. Stingene har grodd fint, dog føles perineum stramt spesielt når jeg skal på do eller når vi hopper til køys. Sistnevnte har gått helt fint og første gang post-partum ble gjennomført fjorten dager etter fødsel. Ettersom det ikke har gått seks uker enda bruker vi kondomer og det fungerer helt greit. Hemoroidene og området rundt hull #2 føles generelt litt slapt og jeg sliter fortsatt fra og til med forstoppelse. Håpet at det går seg til relativt kjapt med økt væskeinntak, samt litt hjelp av Movicol og Scheriproct. Renselsen virker som at er i stor grad overstått, blødningene har avtatt helt. Den tok tre uker og det er digg å slippe å gå med store innlegg. Nå klarer jeg meg fint med tynne innlegg og det er en milepæl i seg selv.
Det er merkbart at vi begge to har fått mindre søvn enn hva vi er vant til, men det går egentlig bra. Vi er et godt team og fordeler V ganske bra. Ettersom V har lagt på seg fint hele veien og følger kurven sin fint, gir V selv beskjed når det er tid for påfyll av mat. Som regel vil det si hver andre til tredje time. V sover i egen seng og det fungerer bra så langt. Fordelingen blir ofte at jeg tar meg av ammingen og dersom noe uro tidlig på fornatten tar jeg det. Dersom uro etter mating eller senere utover natten tar hannen det, men vi bytter på dette også slik at dersom en av oss er ekstra slitne, så avlaster en av oss mens den andre sover i mellomtiden. Anbelfales! De gangene vi begge blir sittende våkne og skal trøste etc. blir vi fort veldig slitne begge to noe som er alt annet enn gunstig. Jeg merker det også godt i ryggen at jeg ikke har fått trent eller beveget meg noe særlig i løpet av svangerskapet. Jeg er så svak i ryggen at jeg nesten bare vil legge meg ned å grine. Det gjør at jeg sliter med å bære på bylten for jeg får så vondt i ryggen. Dette forsterker bare det faktum at jeg gleder meg til å kunne begynne og trene kjernemuskulaturen min igjen. Vekten har gått kjapt nedover, så totalt sett har jeg så langt tatt av ca. halvparten av vekten jeg la på meg. Mye av det har vært væske og vektnedgangen er spontan. Nå ligger jeg på ca. 70 kg og det er helt greit. Jeg spiser brødskiver med brie og fenalår til den store gullemedalje så det er nok ingen fare for at vekten beveger seg nedover med det første. Jeg kjenner at det er for tidlig for meg å begynne og trene, så i stedet prøver vi å få gått daglige trilleturer slik at V får sovet og jeg får beveget kroppen. Her merker jeg stor fremgang på kort tid. I starten var det spesielt utfordrende for meg å gå lengre avstander da stingene i perineum gjorde vondt relativt kjapt i løpet av en halvtimes trilletur i relativt bedagelig tempo.
Ellers går tiden med til bryllupsplanlegging og vi har søkt om og fått innvilget prøvelsesattest. Eneste som gjenstår er å få den levert til vigsler. Vi har fått ringene også er både kjole og sko i boks for min del. Bordreservasjon har vi også fått fikset så nå er det bare å begynne å telle ned til 1. juni - i dag gjenstår 71 dager. Det o store er dog at vi i dag endelig har fått kjøpt oss egeneid bolig. Etter å ha sett og sett de siste årene så ble behovet for nærhet til familie stort, spesielt nå som V er født og vokser til. Så i dag, fredag, fikk vi kjøpt og på førstkommende mandag er det overtakelse. Planen er deretter å bruke påskeuken på å flytte så mye som mulig. Hvor mye vi får gjort er vanskelig å si nå som vi har Vå passe på, men håpet er å klare og flytte ut av leiligheten i Kongsvinger og inn i leiligheten på Strømmen innen utgangen av april måned. Heldigvis at vi har god hjelp i svigers. Vi nærmer oss også april og med det 6-ukerskontroll både for meg og V. Det er spennende uker fremover med mye prosjekter som vi gleder oss til å ta fatt på
V er en måned gammel. Tiden flyr og vi har det så fint. Hannen stortrives i pappapermisjon og vi er veldig glade for at vi har muligheten for å være alle oss tre hjemme til tilnærmet enhver tid. I starten av måneden var vi hos nyfødtfotograf og vi venter spent på resultatet. Vi har fått velge ut råbildene men har ikke fått dem ferdig redigert enda. 6. mars fikk V oppleve første bad og det falt i smak. V framsto som rolig og fornøyd så det hele ble en god opplevelse for oss alle. 8. mars veide V 3340 g. Opp 145 g på sju dager. V har også begynt å vise interesse for babygymmen selv om det kun er snakk om korte tidsrom på et par minutter. Vi har også fått oppleve første smil og fått prøvet ut Tripp-Trapp-stolen. Sistnevnte må vi øve mer på for den er foreløpig ikke populær. V liker ikke å være fastspent i hverken nyfødtsetet til Tripp-Trappen eller i bilstolen, så her må vi eksponere litt og litt over tid. Vi har også oppdaget at V har fødselsmerke i nakken, et storkebitt som foreløpig er godt skjult av håret. Foreløpig øye- og hårfarge er blå og askeblondt. V bruker Libero Touch bleier i størrelse 1 og jeg ser for meg at det ikke er behov for særlig oppgradering med det første. Bodyene i størrelse 56/62 som har vært i bruk siden fødsel er fortsatt i bruk men blir mer passelige for hver dag som går.
I går var vi innom helsestasjonen for en ekstra veiing etter avtale med HS. 3885 g og opp 540 g siden forrige veiing tretten dager siden. V følger med andre ord kurven sin fint. Tilfeldigvis oppdaget jeg at navlen væsket igjen da vi skulle kle av før veiing. Sist vi var innom helsestasjonen så det ut som at navlegranulomet omsider hadde gitt seg og at navlen skulle gro fint uten hjelp. Den gang ei. Vi fikk ny sjekk i dag og kom fram til at å behandle det med lapisstift var ønskelig. Fra helsestasjonen bar det videre til ØNH-pol på Ahus for en ekstra hørselstest. Dette grunnet litt kronglete vei for å få godkjent hørselstesten på nyfødtscreeningen. V hadde den gang da fostervann i ørene, slik at det tok litt tid før V besto hørselstesten. Dermed ble V sjekket en ekstra gang i dag for å være helt sikker på at hørselen er tipp topp. Dette har vi egentlig ikke tenkt så mye over, for reaksjon på høye lyder har ikke vært et problem den siste måneden. Kontrollen var gjennomført på toppen to-tre minutter. Herfra bar det innom apoteket på jakt etter lapisstift før vi stakk innom helsestasjonen. Denne gangen for å få hjelp til å behandle navlen en runde med lapis. Det falt ikke i særlig god jord hos V, men nå er det overstått og så er det mulig navlen trenger en runde til om et par dager. Det vil tiden vise. Ellers har den siste måneden gått med til å bli kjent med V, samtidig som kroppen min sakte men sikkert blir seg selv igjen. Det kommer bare mer og mer personlighet fram fra det lille mennesket som bare blir større for hver dag som går. Det er nesten litt skummelt å se hvor fort V vokser og hvordan det plutselig blir sitt eget individ med en formet personlighet. V er utrolig aktiv og nysgjerrig og det varmer i kroppen å se at utviklingen går som den skal. Vi har ikke vært noe syke eller hatt noe særlig til humper i veien så langt på ferden.
Kroppen er som nevnt på god vei tilbake til sitt gamle jeg og det er en god følelse, selv om jeg fortsatt har et stykke å gå før jeg kan si at kroppen føles bra igjen. Stingene har grodd fint, dog føles perineum stramt spesielt når jeg skal på do eller når vi hopper til køys. Sistnevnte har gått helt fint og første gang post-partum ble gjennomført fjorten dager etter fødsel. Ettersom det ikke har gått seks uker enda bruker vi kondomer og det fungerer helt greit. Hemoroidene og området rundt hull #2 føles generelt litt slapt og jeg sliter fortsatt fra og til med forstoppelse. Håpet at det går seg til relativt kjapt med økt væskeinntak, samt litt hjelp av Movicol og Scheriproct. Renselsen virker som at er i stor grad overstått, blødningene har avtatt helt. Den tok tre uker og det er digg å slippe å gå med store innlegg. Nå klarer jeg meg fint med tynne innlegg og det er en milepæl i seg selv.
Det er merkbart at vi begge to har fått mindre søvn enn hva vi er vant til, men det går egentlig bra. Vi er et godt team og fordeler V ganske bra. Ettersom V har lagt på seg fint hele veien og følger kurven sin fint, gir V selv beskjed når det er tid for påfyll av mat. Som regel vil det si hver andre til tredje time. V sover i egen seng og det fungerer bra så langt. Fordelingen blir ofte at jeg tar meg av ammingen og dersom noe uro tidlig på fornatten tar jeg det. Dersom uro etter mating eller senere utover natten tar hannen det, men vi bytter på dette også slik at dersom en av oss er ekstra slitne, så avlaster en av oss mens den andre sover i mellomtiden. Anbelfales! De gangene vi begge blir sittende våkne og skal trøste etc. blir vi fort veldig slitne begge to noe som er alt annet enn gunstig. Jeg merker det også godt i ryggen at jeg ikke har fått trent eller beveget meg noe særlig i løpet av svangerskapet. Jeg er så svak i ryggen at jeg nesten bare vil legge meg ned å grine. Det gjør at jeg sliter med å bære på bylten for jeg får så vondt i ryggen. Dette forsterker bare det faktum at jeg gleder meg til å kunne begynne og trene kjernemuskulaturen min igjen. Vekten har gått kjapt nedover, så totalt sett har jeg så langt tatt av ca. halvparten av vekten jeg la på meg. Mye av det har vært væske og vektnedgangen er spontan. Nå ligger jeg på ca. 70 kg og det er helt greit. Jeg spiser brødskiver med brie og fenalår til den store gullemedalje så det er nok ingen fare for at vekten beveger seg nedover med det første. Jeg kjenner at det er for tidlig for meg å begynne og trene, så i stedet prøver vi å få gått daglige trilleturer slik at V får sovet og jeg får beveget kroppen. Her merker jeg stor fremgang på kort tid. I starten var det spesielt utfordrende for meg å gå lengre avstander da stingene i perineum gjorde vondt relativt kjapt i løpet av en halvtimes trilletur i relativt bedagelig tempo.
Ellers går tiden med til bryllupsplanlegging og vi har søkt om og fått innvilget prøvelsesattest. Eneste som gjenstår er å få den levert til vigsler. Vi har fått ringene også er både kjole og sko i boks for min del. Bordreservasjon har vi også fått fikset så nå er det bare å begynne å telle ned til 1. juni - i dag gjenstår 71 dager. Det o store er dog at vi i dag endelig har fått kjøpt oss egeneid bolig. Etter å ha sett og sett de siste årene så ble behovet for nærhet til familie stort, spesielt nå som V er født og vokser til. Så i dag, fredag, fikk vi kjøpt og på førstkommende mandag er det overtakelse. Planen er deretter å bruke påskeuken på å flytte så mye som mulig. Hvor mye vi får gjort er vanskelig å si nå som vi har Vå passe på, men håpet er å klare og flytte ut av leiligheten i Kongsvinger og inn i leiligheten på Strømmen innen utgangen av april måned. Heldigvis at vi har god hjelp i svigers. Vi nærmer oss også april og med det 6-ukerskontroll både for meg og V. Det er spennende uker fremover med mye prosjekter som vi gleder oss til å ta fatt på
Last edited: