T+M=V+?

B1 - 39+0

I dag har jeg fått festet strikk i halsen, ermene og i livet på genseren til hannen. Den er jo egentlig litt stor i størrelsen så den har blitt litt kjoleaktig i passformen. Hannen har vært skeptisk til å justere den, dog fikk pipen en annen lyd når han så utfallet :hilarious:
 
Last edited:
B1 - 39+1

Mange timer på sofaen som også har gjort at jeg har fått strikket en god del videre på mummisokkene. Jeg er i grunn ganske trøtt om dagene så mens jeg tok meg en post-frokost lur, vasket hannen dusjen og doen. Digg for det var på tide og jeg har ikke kropp til å gjøre det for tiden :salut

Har også forsøkt meg på håndmelking i to omganger nå i ettermiddag/kveld noe som resulterte i totalt 10 mL ut. Håpet er å kickstarte noe fødslerier siden hannen er giret på permisjon og ikke fult så giret på ny arbeidsuke. Hadde vært morsomt om det faktisk gjorde noe :wacky:
 
Last edited:
B1 - 39+2

Ny dag og nye timer med sokken. I dag har jeg fått fullført første diagrammet mens neste utfordring blir å strikke hælen. Forstår ikke kvekket av det som står i oppskriften så akkurat nå er sokkeprosjektet lagt litt til side. Det frister i grunn mer å strikke på babyteppet og det sier sitt.

Natt til i dag var forøvrig en ny prøvelse ettersom jeg hadde intervaller på to timer av og på med smertefulle kynnere noe som resulterte i at jeg svettet som en gris oppi all kavingen. I de timene det sto på sånn verst, var jeg helt overbevist om at nå er fødsel i gang. Igjen poppet tankegangen ‘det passer dårlig fordi jeg ikke er ferdig med Positiv Fødsel boken og fødebrevet er ikke skrevet’ i hodet. Det er så dust, dog har det resultert i at jeg fikk unnagjort rundt 70 sider i Positiv Fødsel boken på 2-3 timers lesing i kveld.

Samtidig har jeg bestemt meg for å ta utgangspunkt i malen til et klassisk sykepleienotat fra DIPS når jeg nå omsider skal få rablet ned det fødebrevet. De dekker jo alle punkt (grunnleggende behov) som vil være relevant for behandlerne å vite og siden jeg selv har hatt stor nytte av andres sykepleienotater, tenker jeg at det antakeligvis er en grei måte å løse det på. Har bare et lite kapittel som gjenstår å få lest, så det får jeg gjort i morgen tidlig :salut
 
Last edited:
Har man mulighet til å føde i vann virker det helt supert, jeg har fått god,effekt av varm dusj også tidligere i forløpet.

Personlig har jeg aldri blitt tilbudt eller fått foreslått for meg annen smertelindring enn lystgass og ett vsrmt omslag under fødsel. Tror jeg måtte ha bedt om mer selv, og når epidural hsr blitt nevnt hsr svaret vært at det er "for sent". Så syns jordmødre gjør mye for å begrense bruk av smertelindring.
 
Last edited:
B1 - 39+3

Positiv Fødsel er fortært og hva kan jeg si, helt greit å ha lest. Revolusjonerende? Nei, absolutt ikke. Noe er allikevel greit å ta med seg fra boken, dog hadde jeg forventet mer siden den skrytes opp i skyene. Fikk også planlagt litt i Gravidjournalen med tanke på bilder og fylt ut/ planlagt litt i Babyjournalen. Foreløpig ligger vi godt an til å få fylt dem ut.

Ettermiddagen gikk til å støvsuge halve leiligheten før hannen tok over. Heldigvis for det for bekkenet takket for seg i det jeg la meg ned i sofaen. Toppet det med rent sengetøy for jeg er så lei av melkeflekket laken :bag:
 
Last edited:
B1 - 39+4

Våknet til tidenes skranglekasse av et bekken. Hvordan jeg klarte å stable meg på beina er fortsatt et mysterium for venstre foten har lyst å gi etter når som helst. Jeg har surret rundt som en arbeidende tissemaur i hele dag. Støvsugd/ tørket støv av alle skap/ høytragende støvsamlere og det var som å løfte av et 2-3 mm tykt teppe av samtlige. Leiligheten vi bor i er som en eneste støvsky og vi klør oss nærmest daglig i hodet med tanke på hvor fort det blir støvete her - det er merkelig. Ventilen er tømt for støv for den var så og si helt tett (igjen) og jeg har fått ryddet en del i produkter til stell. Innså at stellebord ikke er en dum idé, så det er nok noe vi kommer til å gjøre plass til og få tak i fortløpende.

I dag har vi hatt taco til middag så satte like greit i gang med tilberedelser i formiddag, for det tar i grunn litt tid med all kuttingen. Akkurat det å planlegge og kjøpe inn til middager har jeg et litt ambivalent forhold til for tiden, ettersom fødsel plutselig melder seg.

Håndmelking har jeg nå gjort tre dager, med en pause i går siden de var helt ømme etter mandagens økter. Det er fascinerende å se hvor lite som skal til for å øke produksjonen og håper det kommer til nytte å hjelpe i gang produksjonen nå på forhånd. I dag ble det totalt 7,5 mL på 10-15 min. Merker også at jeg er generelt mindre øm i puppene og til nå har jeg ikke lekket noe i sengen/ på sengetøyet :gen014
 
Last edited:
B1 - 39+5

I dag hadde jeg bevilget meg en dag i sofaen slik at jeg kanskje fikk gitt bekkenet mitt tid til komme seg. Helt medium effekt. Fortsatt en skranglekasse og må gå i sneglefart for at det ikke skal gjøre vondt i symfysen eller utløse kynnere. Det positive er at nå har jeg endelig fått landet det o store fødebrevet, samt et splnotat på meg selv. Sistnevnte er litt lol - jeg gikk i full jobbmodus - samtidig vet jeg hvor sykt digg det hadde vært om jeg hadde fått servert noe sånn når man skal ta innkomst. Ettersom vår bosituasjon og svangerskapsoppfølging har vært noe prekær, er det en del vi må huske å få formidlet og nå står det svart på hvitt.

Dagen avsluttet vi med en tur på føden her i Kongsvinger da jeg har kjent lite liv siden i formiddag. Det samme skjedde for omlag to uker siden og da valgte vi å se det an noe vi ikke skal gjøre så sent i svangerskapet. Vi fikk tilsnakk av JM og valgte derfor å følge oppfordringen om å ta kontakt i dag. Det virker som det skjer når baby legger seg med ryggen ut mot min mage og dermed får liten plass til å sparke og hvis det sparkes så sparkes det innover. Intensiteten og bevegelsene har uansett vært minimale og det var de også på sjekken. CTG-en var helt fin men i og med at bevegelsene/ sparkingen er såpass svake kontra normalt, blir det en UL i morgen tidlig. Godt vi bor nærme sykehuset. Dessuten var det også greit at vi fikk testet å ringe føden, for vi ringte til Ahus Nordbyhagen og ikke Ahus Kongsvinger :salut
 
Last edited:
B1 - 39+6

UL overstått, alt fint. Baby estimert til 3400 gr +/- 200-300 gr. Det er blitt skikkelig sørpete vær og jeg som har svart belte i vestlandsvinter måtte bare se meg slått av vannmengdene i joggesko på veien til sykehuset. Etter UL-timen bar det videre til hannens besteforeldre for å levere kjøtt og vin fra Sverigeturen for et par uker siden og Strømmen til hannens foreldre for siste rest av kjøttet. Hannens farmor hadde strikket til baby og det er jo ingenting annet en veldig hyggelig. Nå har vi endelig plass til hjemmelagde kjølebind og nedfrysning av kolostrum.

Fikk også turet en tur innom senteret for å kjøpe støvler (klok av lærdom). De gamle er det hull i så de står bare til pynt. Bestilte også stellebord og tisselaken fra Stokke, så da er vi ganske i mål med alt vi har sett oss ut og fint er det. 4 dager til termin og jordmortime, samt 7 dager til overtidskontroll her på Ahus Kongsvinger. Sistnevnte er vi usikre på om vi kommer til å benytte oss av i og med at jeg har fødeplass på Ahus Nordbyhagen. Fikk den tildelt i og med at vi var innom i dag og i går grunnet lite liv. Vi får se :)
 
Last edited:
B1 - 40+0

40+0, tre dager til termin. I dag er jeg lei av å høre på/ lese om alle som klager over at de er lei av å være gravide - er vi ikke alle det i noe grad eller kanskje litt utålmodige nå mot slutten? Kanskje det er uvitenheten og mangel på kontrollen over når ting skjer. Vi er trossalt på oppløpssiden og når det er såpass nærstående, så synes jeg det er lettere å forholde meg til enn i høst når det var lenge igjen og vente. Jeg har hatet å være gravid så og si fra dag en og alle plagene jeg har hatt har gjort veien tung. Nå kan jeg så vidt føte meg og er rimelig låst til sofaen eller sengen. Jeg sover mye fordi jeg er sliten, dog ville jeg ikke sagt at jeg er lei. Hadde jeg dratt tankegangen inn i sporet ‘jeg er lei’ allerede uke 5 når alle plagene mine satte inn, så hadde det blitt et evig langt svangerskap.

Bevissthet rundt hvordan en velger å gå i møte med tankenes kraft, er ekstremt nyttig i møte med motgang og er noe jeg har jobbet med i mange år. Jeg ble deprimert på vgs som et resultat av langvarige skader og det tok meg fem år å jobbe meg helt ut av den negative tankegangen. Det sugde å bruke halve 20-årene på å være deppa, dog var det slik at det eneste som hjalp meg å bli frisk i tankegangen min, var å akseptere faktisk aktualitet for så å jobbe med meg selv.

Som en respons for å ikke la meg rive med ned i negativitetens renne, har jeg i stor grad valgt å distansere meg i fra sosiale medier de siste ukene - jeg bare orker ikke å forholde meg til all klagingen når jeg har nok med å takle egne plager og vondter. Jeg sier ikke at det ikke er lov å klage, for det er det og det er nødvendig å få ventilert det som tynger hodet. Ventilering er et nyttig verktøy jeg benytter selv også, dog er jeg bevisst på hvordan jeg bruker verktøyet. For min del er det å ventilere kort og konsist effektivt, det viktigste er uansett å ikke la det sluke hele dagen(e) min(e). Jeg skulle bare ønske det ikke var klaging å møte på tilnærmet alle kanaler jeg bruker på SoMe, for det er slitsomt å forholde seg til klaging fra alle kanter 24/7.

I dag våknet jeg i 04.30-tiden av løpsk baby. Aktiviteten er definitivt tilbake. Ellers har dagen i stor grad gått med til å strikke babyteppe. Nå har jeg heldigvis bare tre nøster igjen før det er ferdig. Det blir nok lenge til jeg gidder å strikke noe teppe igjen for det er en tålmodighetsprøve :bookworm:
 
Last edited:
B1 - 40+1

To dager til termin. I dag har vi klikket hjem strikkepakker til OL-genseren fra Lillehammer 1994 og VM-genseren Trondheim 2025, samt et par andre mønsterstrikk hannen ønsker seg. Han har bodd i Islenderen siden han fikk den, så det er kanskje en idé å supplementere med noen alternativer. Foruten om det har det gått i babyteppestrikking.

Magen har bydd på flere dobesøk enn vanlig, så kanskje det er noe på gang. Jeg tror det når jeg får se det, jeg er egentlig innstilt på at jeg kommer til å gå overtid også er eventuelt alt før en bonus :)
 
Last edited:
B1 - 40+2

I dag har det gått med mange timer til babyteppet og nå har jeg bare tre omganger mønster igjen, før borden strikkes og jeg kan vaske og blokke det. Jeg og spesielt hannen begynner å bli veldig klar for fødsel, så mens jeg har strikket har han lest positiv fødsel, pakket badebukse(r) og etterspurt mat til fødebag. Vi har også diskutert ønskebrevet mitt som forøvrig ble kort og konsist, slik at vi vet hva vi forventer av hverandre. Litt morsomt at han nesten er mer klar enn meg, dog skal jeg ikke klage. Han er flink og stødig i møte med det ukjente - akkurat hva jeg behøver.

I morgen venter JM-time i Lillestrøm, så da har hannen tatt seg halv dag avspasering for å få blitt med. Spennende dager fremover nå si :)
 
Last edited:
B1 - 40+3

Termin. Latensfase dag en. På vei til JM-time hvor jeg merker at de hyppige kynnerne jeg har hatt de siste dagene begynner å bli smertefulle. Vi er sent ute (som vanlig) så jeg tar 1g Paraceten jeg har glemt å ta kl. 12 ca. samtidig som kynnerne begynner å gjøre vondt; kl. 13.30. Kommer oss inn til JM 10-15 min på overtid hvorpå smertene avtar og kynnerne roer seg og oppfører seg som hyppige, dog ikke særlig smertefulle. Vi legger plan for trivselskontroll.

En times tid senere sitter vi og venter på skyss og da er takene så vonde at jeg tar til tårene og mistenker at det nå er snakk om rier. Vi avventer derfor med å reise tilbake til Kongsvinger og ser an formen hos svigers på Strømmen. På denne ene timen fra vi får kommet oss opp i leiligheten til liggende stilling i sofaen har jeg rier med varighet på 1-1,5 min med en 2-3 min mellomrom. Kl. 16.30 går vannet spontant og det blir enda mer intenst.

Ettersom det har gått så fort fra ingenting til tette regelmessige rier, samt vannavgang får vi beskjed om å komme til sjekk på føden når vi ringer inn. Vi får rom nummer 44 og tas i mot av JM Stine. Kl. 17.20 er vi på Ahus og etter å ha ligget med CTG i en times tid sjekkes jeg til 1 cm kl. 18.40. Med andre ord lang vei å gå. Vi sendes derfor ‘hjem’ med Paralgin Forte x2, samt plikt til å sove og spise. Vi skal tilbake på poliklinisk time i morgen kl. 8 ettersom vannet er gått og det dermed er infeksjonsfare. I tillegg - siden jeg kanskje nå må igangsettes så ryker trolig vannfødselen jeg har sett for meg i 15+ år men sånn er det. Helt greit, vi er enige. Vi er begge trøtte og har ikke spist siden lunsj i 12-tiden. Dessuten har riene dabbet litt av, noe som i grunn er litt greit for de suger energien ut av meg i en rekordfart.

Kl. 19.50 vender vi snuten til svigers og flytter inn på rommet til svigerbror. Jeg pakket jo føde- og barselbag for noen uker siden men i kampens hete så husker jeg ikke hva som er hva så vi har jo naturligvis med oss alt opp på føden - det er jo ikke vits å ha med seg fem skift i startfasen så vi ommøblerer litt når vi er ‘hjemme’ igjen.

Hannen svipper også en tur innom butikken for å handle inn mer mat som vi kan ha med oss inn også fortærer vi begge McDonalds i en rekordfart mellom rier. Jeg lekker fostervann konstant så har vannet ut to bukser, to truser, bind x flere. Heldigvis tok jeg med meg et gigainnlegg og noen bind fra sykehuset for det har vært nødvendig.

Tar Paralgin Forten kl. 21.30 dog synes jeg de har liten effekt. Tipper dog de bidrar til at jeg får sovet litt. Litt er bedre enn ingenting. Klarer å få karret meg opp til å børste hår og pusse tenner rundt midnatt også er det rett til sengs. Ligger og styrer med rier til og fra, dog får jeg heldigvis til å sove noe mellom slagene. Kl. 02.15 våkner jeg allikevel til mer smertefulle rier som har stått på regelmessig frem til skrivende stund (kl. 04.10) og per nå har jeg klart å puste og bevege meg gjennom dem. Per nå varer de alt i fra 50 sek til 1 min og 10 sek, med større intervaller. Hannen som vanligvis sover lett ligger i dyp søvn ved siden av meg og jeg tenker at det skal han få lov til, så lenge riene er håndterbare på egenhånd. Jeg behøver at han er fulladet når det gjelder for fy fasan det er vondt.

Gruer meg til det neste døgnet med tanke på smerter for dette virker å ta lang tid. Da blir det antakeligvis delt fødselsdag med kongen eller så blir det 22/2. TBC :salut
 
Last edited:
2njee skrev:
B1 - 41(40+3)

Termin. På vei til JM-time hvor jeg merker at de hyppige kynnerne jeg har hatt de siste dagene begynner å bli smertefulle. Vi er sent ute (som vanlig) så jeg tar 1g Paraceten jeg har glemt å ta kl. 12 ca. samtidig som kynnerne begynner å gjøre vondt; kl. 13.30. Kommer oss inn til JM 10-15 min på overtid hvorpå smertene avtar og kynnerne roer seg og oppfører seg som hyppige, dog ikke særlig smertefulle. Vi legger plan for trivselskontroll.

En times tid senere sitter vi og venter på skyss og da er takene så vonde at jeg tar til tårene og mistenker at det nå er snakk om rier. Vi avventer derfor med å reise tilbake til Kongsvinger og ser an formen hos svigers på Strømmen. På denne ene timen fra vi får kommet oss opp i leiligheten til liggende stilling i sofaen har jeg rier med varighet på 1-1,5 min med en 2-3 min mellomrom. Kl. 16.30 går vannet spontant og det blir enda mer intenst.

Ettersom det har gått så fort fra ingenting til tette regelmessige rier, samt vannavgang får vi beskjed om å komme til sjekk på føden når vi ringer inn. Kl. 17.20 er vi på Ahus og etter å ha ligget med CTG i en times tid sjekkes jeg til 1 cm kl. 18.40. Med andre ord lang vei å gå. Vi sendes derfor ‘hjem’ med Paralgin Forte x2, samt plikt til å sove og spise. Vi skal tilbake på poliklinisk time i morgen kl. 8 ettersom vannet er gått og det dermed er infeksjonsfare. I tillegg - siden jeg kanskje nå må igangsettes så ryker trolig vannfødselen jeg har sett for meg i 15+ år men sånn er det. Helt greit, vi er enige. Vi er begge trøtte og har ikke spist siden lunsj i 12-tiden. Dessuten har riene dabbet litt av, noe som i grunn er litt greit for de suger energien ut av meg i en rekordfart.

Kl. 19.50 vender vi snuten til svigers og flytter inn på rommet til svigerbror. Jeg pakket jo føde- og barselbag for noen uker siden men i kampens hete så husker jeg ikke hva som er hva så vi har jo naturligvis med oss alt opp på føden - det er jo ikke vits å ha med seg fem skift i startfasen så vi ommøblerer litt når vi er ‘hjemme’ igjen.

Hannen svipper også en tur innom butikken for å handle inn mer mat som vi kan ha med oss inn også fortærer vi begge McDonalds i en rekordfart mellom rier. Jeg lekker fostervann konstant så har vannet ut to bukser, to truser, bind x flere. Heldigvis tok jeg med meg et gigainnlegg og noen bind fra sykehuset for det har vært nødvendig.

Tar Paralgin Forten kl. 21.30 dog synes jeg de har liten effekt. Tipper dog de bidrar til at jeg får sovet litt. Litt er bedre enn ingenting. Klarer å få karret meg opp til å børste hår og pusse tenner rundt midnatt også er det rett til sengs. Ligger og styrer med rier til og fra, dog får jeg heldigvis til å sove noe mellom slagene. Kl. 02.15 våkner jeg allikevel til mer smertefulle rier som har stått på regelmessig frem til skrivende stund (kl. 04.10) og per nå har jeg klart å puste og bevege meg gjennom dem. Per nå varer de alt i fra 50 sek til 1 min og 10 sek, med større intervaller. Hannen som vanligvis sover lett ligger i dyp søvn ved siden av meg og jeg tenker at det skal han få lov til, så lenge riene er håndterbare på egenhånd. Jeg behøver at han er fulladet når det gjelder for fy fasan det er vondt.

Gruer meg til det neste døgnet med tanke på smerter for dette virker å ta lang tid. Da blir det antakeligvis delt fødselsdag med kongen eller så blir det 22/2. TBC :salut
Klikk for å utvide …
Åååå så spennende :smiley-bounce016
Masse lykke til!
 
så spennende!! Lykke til ❤️
 
Back
Topp