B1 - 41(40+3)
Termin. På vei til JM-time hvor jeg merker at de hyppige kynnerne jeg har hatt de siste dagene begynner å bli smertefulle. Vi er sent ute (som vanlig) så jeg tar 1g Paraceten jeg har glemt å ta kl. 12 ca. samtidig som kynnerne begynner å gjøre vondt; kl. 13.30. Kommer oss inn til JM 10-15 min på overtid hvorpå smertene avtar og kynnerne roer seg og oppfører seg som hyppige, dog ikke særlig smertefulle. Vi legger plan for trivselskontroll.
En times tid senere sitter vi og venter på skyss og da er takene så vonde at jeg tar til tårene og mistenker at det nå er snakk om rier. Vi avventer derfor med å reise tilbake til Kongsvinger og ser an formen hos svigers på Strømmen. På denne ene timen fra vi får kommet oss opp i leiligheten til liggende stilling i sofaen har jeg rier med varighet på 1-1,5 min med en 2-3 min mellomrom. Kl. 16.30 går vannet spontant og det blir enda mer intenst.
Ettersom det har gått så fort fra ingenting til tette regelmessige rier, samt vannavgang får vi beskjed om å komme til sjekk på føden når vi ringer inn. Kl. 17.20 er vi på Ahus og etter å ha ligget med CTG i en times tid sjekkes jeg til 1 cm kl. 18.40. Med andre ord lang vei å gå. Vi sendes derfor ‘hjem’ med Paralgin Forte x2, samt plikt til å sove og spise. Vi skal tilbake på poliklinisk time i morgen kl. 8 ettersom vannet er gått og det dermed er infeksjonsfare. I tillegg - siden jeg kanskje nå må igangsettes så ryker trolig vannfødselen jeg har sett for meg i 15+ år men sånn er det. Helt greit, vi er enige. Vi er begge trøtte og har ikke spist siden lunsj i 12-tiden. Dessuten har riene dabbet litt av, noe som i grunn er litt greit for de suger energien ut av meg i en rekordfart.
Kl. 19.50 vender vi snuten til svigers og flytter inn på rommet til svigerbror. Jeg pakket jo føde- og barselbag for noen uker siden men i kampens hete så husker jeg ikke hva som er hva så vi har jo naturligvis med oss alt opp på føden - det er jo ikke vits å ha med seg fem skift i startfasen så vi ommøblerer litt når vi er ‘hjemme’ igjen.
Hannen svipper også en tur innom butikken for å handle inn mer mat som vi kan ha med oss inn også fortærer vi begge McDonalds i en rekordfart mellom rier. Jeg lekker fostervann konstant så har vannet ut to bukser, to truser, bind x flere. Heldigvis tok jeg med meg et gigainnlegg og noen bind fra sykehuset for det har vært nødvendig.
Tar Paralgin Forten kl. 21.30 dog synes jeg de har liten effekt. Tipper dog de bidrar til at jeg får sovet litt. Litt er bedre enn ingenting. Klarer å få karret meg opp til å børste hår og pusse tenner rundt midnatt også er det rett til sengs. Ligger og styrer med rier til og fra, dog får jeg heldigvis til å sove noe mellom slagene. Kl. 02.15 våkner jeg allikevel til mer smertefulle rier som har stått på regelmessig frem til skrivende stund (kl. 04.10) og per nå har jeg klart å puste og bevege meg gjennom dem. Per nå varer de alt i fra 50 sek til 1 min og 10 sek, med større intervaller. Hannen som vanligvis sover lett ligger i dyp søvn ved siden av meg og jeg tenker at det skal han få lov til, så lenge riene er håndterbare på egenhånd. Jeg behøver at han er fulladet når det gjelder for fy fasan det er vondt.
Gruer meg til det neste døgnet med tanke på smerter for dette virker å ta lang tid. Da blir det antakeligvis delt fødselsdag med kongen eller så blir det 22/2. TBC
Snart i mål nå!
