2njee
♥ 2024 • 2025 ♥
Tilgangsansvarlig
Julistrålene 2025 ♡
Skuddårsspirene 2024
Utmarsj 2024
Augustmagi 2025
24. mars 2023
Vi er (K28) og (M30) som spontant diskuterte oss frem til å begynne og prøve nå i helgen som var. Time til fjerning av hormonspiral er bestilt 11.04. Med ønske om termin tidligst januar 2024 grunnet nåværende bo- og jobbsituasjon, så vil vi nok tidligst starte med prøvingen i mai 2023. Jeg er per nå usikker på hvordan min syklus er, ettersom jeg har hatt hormonell prevensjon (minipille, p-stav og hormonspiral) kontinuerlig siden mars 2018. Jeg har dog loggført hver eneste syklus fra 2011 til 2018, noe som gir et anslag. Nå er det allikevell over 5 år siden siste TR, så vi får se hvordan kroppen responderer på seponering av hormoner.
Jeg er fra Haugesund og min samboer fra østlandet. Vi er kjærester/samboere på tredje året og har tilnærmet bodd sammen siden vi møttes i november 2020. Vi er førstegangsprøvere noe som er både nytt og spennende, samtidig litt skummelt. Jeg er utdannet sykepleier og sluttet i jobben i desember 2022 etter 10 år i pleien. Per dags dato driver jeg og tar opp fag fra vgs, slik at jeg har muligheten til å omskolere meg på et senere tidspunkt.
Vi er begge svake for trening og idrett, da spesielt volleyball for min del og turn for hannkjønnet. Vi er generelt glade i og lever i dag en aktiv hverdag både på jobb og fritiden.
Tanken er å oppdatere i løpet av ferden
14. juni 2024
Vi er (K29) og (M31). I februar 2024 ble vi foreldre til V (B1). Søskenforsøk ble plutselig et faktum nå i juni 2024 da jeg fikk symptomer på EL etter å ha ventet noe utålmodig på å få tilbake syklus post-partum.
Vi er nå kjærester/samboere på fjerde året. 1. juni 2024 giftet vi oss på Lillestrøm rådhus, så nå er vi faktisk blitt herr og fru - en familie på tre og det er veldig stas. Småbarnslivet er hardt og noen ganger brutalt, men vi stortrives og ønsket om å utvide står sterkt. Fra og med i dag er vi dermed andregangsprøvere, noe som fremdeles skremmer oss litt. Mest av alt er det gøy. Jeg gruer meg til den potensielle baksiden av to tette; dersom jeg blir like dårlig i formen som jeg var i graviditeten med V ser jeg for meg at det kommende året kan bli veldig brutalt. Det er uansett en risiko vi har blitt enige om å ta og en graviditet varer heldigvis ikke for alltid. Vi skal alltids finne ut av det.
Per dags dato har jeg reserverte studieplasser på diverse masterprogrammer som jeg aldri fikk startet på tilbake til august 2023 grunnet graviditeten den gang da. Nå står også V uten barnehageplass frem til august 2025 så i mellomtiden er det fortsatt privatisttilværelsen som gjelder. Mesteparten av tiden går dog med til V og heldig som vi er, er pappaen den som har foreldrepermisjonen. Han er derfor hjemme med oss til og med januar 2025, noe jeg er ekstremt takknemlig for at vi får lov og har mulighet til.
Ettersom svangerskapet jeg la bak meg i februar 24 var brutal for kroppen, tillot det meg lite trening og bevegelse. Jeg har brukt deler av barseltiden på å komme meg litt i form igjen, for å bli kvitt så mange vondter som mulig men også for å forberede kroppen på en mulig graviditet. Nå håper vi at det ikke drøyer så alt for lenge før ny graviditet og B2 er et faktum.
27. april 2026
Vi er (K31) og (M33). Nå har vi to små, V født i februar 2024 og I født i august 2025. Vi er sammen på sjette året og bor i en eid leilighet på det fagre Østlandet. I dag har jeg takket ja til reservert studieplass i master i operasjonssykepleie også venter jeg på svar på om jeg får eller ikke får utdanningsstilling ved OUS. Får jeg ikke utdanningsstilling blir det heller ikke master på meg denne høsten ettersom vi for nøyaktig en måned siden i dag kjøpte oss en etterlengtet enebolig ti minutters kjøring fra nåværende bolig. Livet siden i fjor sensommer og høst har gått rasende fort og nå står vi her og tripper på tampen av april i året 2026 og er fra og med i dag i gang med prøvingen på vårt tredje barn. Jeg skal ha sommerjobb denne sommeren og begynner i stillingen 1. juni, mens hannen som har utsatt pappapermisjonen med vårt andre barn grunnet et vikariat, går ut i permisjon samme dato som jeg begynner i jobb. Det blir spennende ettersom jeg ikke har vært i jobb siden desember 2022 og fordi hannen aldri har hatt foreldrepermisjon alene. Ettersom vi kjøpte hus i slutten av mars har vi måtte vente med prøving på #3 til nå - som jo også var planen. Vi har til og med tyvstartet litt for planen var å starte prøvingen 1. mai. Jeg har ikke fått tilbake mens og jeg ammer fortsatt både V og I. Turnus for jobben får jeg i medio mai og svar på om jeg får eller ikke får utdanningsstilling får jeg når som helst. Om det ikke blir master og utdanningsstilling, blir det jobbing på meg slik at jeg kan jobbe inn rettigheter til blant annet mammapermisjon når den tid kommer. Jeg både gleder og gruer meg, men mest av alt gleder jeg meg til tiden fremover. Svangerskapet med V var beintøft mens svangerskapet med I var betydelig lettere, så jeg håper på samme stigende trend formmessig med fremtidige svangerskap.
Livet med to små er vi nå godt vant til og vi elsker det. Travelt er det og jeg har grått mine modige tårer i tid og utid, men oppsummert er det verdens beste greie. Jeg elsker tilværelsen og jeg gleder meg ihjel til tiden som vi har foran oss i årene som kommer.
Vi er (K28) og (M30) som spontant diskuterte oss frem til å begynne og prøve nå i helgen som var. Time til fjerning av hormonspiral er bestilt 11.04. Med ønske om termin tidligst januar 2024 grunnet nåværende bo- og jobbsituasjon, så vil vi nok tidligst starte med prøvingen i mai 2023. Jeg er per nå usikker på hvordan min syklus er, ettersom jeg har hatt hormonell prevensjon (minipille, p-stav og hormonspiral) kontinuerlig siden mars 2018. Jeg har dog loggført hver eneste syklus fra 2011 til 2018, noe som gir et anslag. Nå er det allikevell over 5 år siden siste TR, så vi får se hvordan kroppen responderer på seponering av hormoner.
Jeg er fra Haugesund og min samboer fra østlandet. Vi er kjærester/samboere på tredje året og har tilnærmet bodd sammen siden vi møttes i november 2020. Vi er førstegangsprøvere noe som er både nytt og spennende, samtidig litt skummelt. Jeg er utdannet sykepleier og sluttet i jobben i desember 2022 etter 10 år i pleien. Per dags dato driver jeg og tar opp fag fra vgs, slik at jeg har muligheten til å omskolere meg på et senere tidspunkt.
Vi er begge svake for trening og idrett, da spesielt volleyball for min del og turn for hannkjønnet. Vi er generelt glade i og lever i dag en aktiv hverdag både på jobb og fritiden.
Tanken er å oppdatere i løpet av ferden
14. juni 2024
Vi er (K29) og (M31). I februar 2024 ble vi foreldre til V (B1). Søskenforsøk ble plutselig et faktum nå i juni 2024 da jeg fikk symptomer på EL etter å ha ventet noe utålmodig på å få tilbake syklus post-partum.
Vi er nå kjærester/samboere på fjerde året. 1. juni 2024 giftet vi oss på Lillestrøm rådhus, så nå er vi faktisk blitt herr og fru - en familie på tre og det er veldig stas. Småbarnslivet er hardt og noen ganger brutalt, men vi stortrives og ønsket om å utvide står sterkt. Fra og med i dag er vi dermed andregangsprøvere, noe som fremdeles skremmer oss litt. Mest av alt er det gøy. Jeg gruer meg til den potensielle baksiden av to tette; dersom jeg blir like dårlig i formen som jeg var i graviditeten med V ser jeg for meg at det kommende året kan bli veldig brutalt. Det er uansett en risiko vi har blitt enige om å ta og en graviditet varer heldigvis ikke for alltid. Vi skal alltids finne ut av det.
Per dags dato har jeg reserverte studieplasser på diverse masterprogrammer som jeg aldri fikk startet på tilbake til august 2023 grunnet graviditeten den gang da. Nå står også V uten barnehageplass frem til august 2025 så i mellomtiden er det fortsatt privatisttilværelsen som gjelder. Mesteparten av tiden går dog med til V og heldig som vi er, er pappaen den som har foreldrepermisjonen. Han er derfor hjemme med oss til og med januar 2025, noe jeg er ekstremt takknemlig for at vi får lov og har mulighet til.
Ettersom svangerskapet jeg la bak meg i februar 24 var brutal for kroppen, tillot det meg lite trening og bevegelse. Jeg har brukt deler av barseltiden på å komme meg litt i form igjen, for å bli kvitt så mange vondter som mulig men også for å forberede kroppen på en mulig graviditet. Nå håper vi at det ikke drøyer så alt for lenge før ny graviditet og B2 er et faktum.
27. april 2026
Vi er (K31) og (M33). Nå har vi to små, V født i februar 2024 og I født i august 2025. Vi er sammen på sjette året og bor i en eid leilighet på det fagre Østlandet. I dag har jeg takket ja til reservert studieplass i master i operasjonssykepleie også venter jeg på svar på om jeg får eller ikke får utdanningsstilling ved OUS. Får jeg ikke utdanningsstilling blir det heller ikke master på meg denne høsten ettersom vi for nøyaktig en måned siden i dag kjøpte oss en etterlengtet enebolig ti minutters kjøring fra nåværende bolig. Livet siden i fjor sensommer og høst har gått rasende fort og nå står vi her og tripper på tampen av april i året 2026 og er fra og med i dag i gang med prøvingen på vårt tredje barn. Jeg skal ha sommerjobb denne sommeren og begynner i stillingen 1. juni, mens hannen som har utsatt pappapermisjonen med vårt andre barn grunnet et vikariat, går ut i permisjon samme dato som jeg begynner i jobb. Det blir spennende ettersom jeg ikke har vært i jobb siden desember 2022 og fordi hannen aldri har hatt foreldrepermisjon alene. Ettersom vi kjøpte hus i slutten av mars har vi måtte vente med prøving på #3 til nå - som jo også var planen. Vi har til og med tyvstartet litt for planen var å starte prøvingen 1. mai. Jeg har ikke fått tilbake mens og jeg ammer fortsatt både V og I. Turnus for jobben får jeg i medio mai og svar på om jeg får eller ikke får utdanningsstilling får jeg når som helst. Om det ikke blir master og utdanningsstilling, blir det jobbing på meg slik at jeg kan jobbe inn rettigheter til blant annet mammapermisjon når den tid kommer. Jeg både gleder og gruer meg, men mest av alt gleder jeg meg til tiden fremover. Svangerskapet med V var beintøft mens svangerskapet med I var betydelig lettere, så jeg håper på samme stigende trend formmessig med fremtidige svangerskap.
Livet med to små er vi nå godt vant til og vi elsker det. Travelt er det og jeg har grått mine modige tårer i tid og utid, men oppsummert er det verdens beste greie. Jeg elsker tilværelsen og jeg gleder meg ihjel til tiden som vi har foran oss i årene som kommer.
Last edited:
aldri opplevd!
