Snorkfrøken og jakten på spiren

[Trønderen98]

9+5!

Jeg må si én ting - første trimester er et helvete! Jeg kan leve med alle symptomer: ømme pupper, kvalme, utmatting og vondt i magen, men denne seigpiningen er tortur Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle være så engstelig. Nå er jeg to dager fra å være 10 uker på vei, og fallhøyden blir bare større og større for hver dag.

En relativt stor, brun slimklump i går, uten at det har vært noe form for aktivitet som tilsier dette. Idag ikke så mye, men jeg (over)analyserer. Er det gult, eller er det mer mot fersken/rosa? Idag har det vært mye kremete utflod, så jeg føler meg konstant våt og er redd for blod. Det er så ille at jeg flyr på do alt for ofte (men det må jeg jo uansett) for å se om det har komt blod. I natt drømte jeg at jeg blødde, to ganger. Jeg vet det ikke er bra å være så nervøs og redd, men jeg klarer ikke la være. Jeg håper jeg vil roe meg når jeg passerer ti uker, siden de sier at ti er det nye tolv, at hodet mitt da kan slappe litt mer av. Jeg lurer litt på å investere i doppler når denne kan tas i bruk, men tror kanskje det blir mer stress for tenk om jeg plutselig ikke finner hjertelyd!

Jeg har første jordmortime i morgen, og er litt spent. Jeg har jo ingen aning hva som venter meg. Ny ultralyd i midten av september, det er fryktelig lenge til, selv om det er bare tre og en halv uke unna! Så er der vel fem-seks uker til ordinær ultralyd, så jeg tipper jeg kommer til å stresse bra der i mellom også Men så vil jeg heller ikke være den paranoide gravide som flyr til privat ultralyd, gang etter gang!

Jobb er stress, og det kommer bare til å bli enda mer stress ut over høsten. Jeg lurer litt på å be om at sykemeldingen forlenges, da har jeg en naturlig brems ovenfor sjefen... Ingen er tjent med at jeg jobber ræva av meg og kollapser.

Sender deg en stor klem og vil bare si at du ikke er alene hvertfall, jeg føler det helt likt og synes ikke 1. trimester er noe gøy i det heletatt. Jeg håper vi greier å senke skuldrene og kose oss med graviditeten i andre trimester

 

[VakreVenus]

Huff, får så vondt av å lese om så intens frykt og redsel.. Jeg syns helt ærlig det første trimesteret er tungt nok uten å være redd i tillegg, så jeg får oppriktig vondt på dine vegne.. Håper i likhet med Trønderen98 at det blir lettere å slappe av og nyte i 2. trimester, som nå heldigvis nærmer seg med stormskritt

Ps! De gangene hodet mitt begynner å tulle med litt skrekkscenarier bruker jeg en slags type omvendt psykologi på meg selv, som funker veldig bra og jeg derfor vil tipse om! Vi er jo i samme termingruppe og har nå ca 95% sannsynlighet for at dette skal gå bra (om vi følger statistikken til den linken), ikke sant? Tenk om det var motsatt, altså 95% sannsynlighet for at det skulle gå dårlig, da ville vi jo vært SIKRE på at det ikke kom til å gå! Når jeg tenker på det sånn, så blir hvertfall jeg raskt trygget igjen på hvor god odds jeg faktisk har

 

[Snorkfrøken85]

Sender deg en stor klem og vil bare si at du ikke er alene hvertfall, jeg føler det helt likt og synes ikke 1. trimester er noe gøy i det heletatt. Jeg håper vi greier å senke skuldrene og kose oss med graviditeten i andre trimester

Huff, får så vondt av å lese om så intens frykt og redsel.. Jeg syns helt ærlig det første trimesteret er tungt nok uten å være redd i tillegg, så jeg får oppriktig vondt på dine vegne.. Håper i likhet med Trønderen98 at det blir lettere å slappe av og nyte i 2. trimester, som nå heldigvis nærmer seg med stormskritt

Ps! De gangene hodet mitt begynner å tulle med litt skrekkscenarier bruker jeg en slags type omvendt psykologi på meg selv, som funker veldig bra og jeg derfor vil tipse om! Vi er jo i samme termingruppe og har nå ca 95% sannsynlighet for at dette skal gå bra (om vi følger statistikken til den linken), ikke sant? Tenk om det var motsatt, altså 95% sannsynlighet for at det skulle gå dårlig, da ville vi jo vært SIKRE på at det ikke kom til å gå! Når jeg tenker på det sånn, så blir hvertfall jeg raskt trygget igjen på hvor god odds jeg faktisk har

Tusen takk for gode ord <3 jeg er litt roligere idag. Første jordmortime er gjennomført, en veldig hyggelig dame. Vi snakket litt om dette, og hun ga meg en rask innføring i implantasjonsblødning og morkake, og det som skjer i kroppen nå. Jeg er litt overrasket over at hun ikke spurte om smerter, og jeg glemte å si det. Ikke at jeg har mye smerter, men litt vondt sånn av og på. Tar det seg veldig opp med brunt, skal jeg ringe fastlege å få målt hcg om jeg syns det er lenge til neste ultralyd. Inntil da får jeg tenke positivt - jeg er gravid og babyen vokser. Men jammen skal jeg bli glad når jeg starter å kjenne spark!

 

[Snorkfrøken85]

11+2!

Og bare fem små dager til 12+0! Ikke at det skjer noe magisk da, jeg har heller nedtelling til 13+2 og NIPT-test. Jeg er så redd for negativt svar! Men som mannen sier - sjansen er så liten, så hvorfor skal det skje oss? Så jeg prøver å tenke positivt, positivt, positivt. Jeg forteller det til flere og flere, og det er så fantastisk å se reaksjonene til folk, hvor glade de blir på våre vegne! Mange vet at vi har prøvd lenge, jeg har vært åpen om det med de nærmeste venninnene.

 

[Lil_sol]

Hvordan går det med deg, fine snorkfrøken?

 

[Snorkfrøken85]

Hvordan går det med deg, fine snorkfrøken?

12+1!

Idag går det faktisk veldig bra! Selv om jeg føler jeg har vært "in the clear" siden vi så hjerteslag på TUL i uke 7, puster jeg litt lettere må når jeg er komt til 12 uker. Jeg er fortsatt veldig, veldig trøtt, men det er lenge siden jeg har brekt meg (jeg har jo ikke kastet opp), iallefall av noe annet enn lukter. Sliter med en del hodepine og har hatt migrene tre ganger på seks uker, men ellers går det bra.

Sære ting jeg opplever:
- Hår gror så utrolig fort! Både håret på leggene og i skrittet, men også det he#&*%es pcos-håret på hake og hals. Og håret på hodet blir utrulig fort fett! Før kunne jeg gå tre-fire dager mellom hver vask, må klarer jeg ikke to dager engang.
- Jeg lukter så utrulig godt! Altså som i luktesansen. Det er helt fascinerende. Og irriterende, når det er søppel eller ekle lukter...
- Jeg drikker så utrolig mye! Det er akkurat som jeg har vært på todagers-fylla og kroppen er så dehydrert du kan få den.

 

[Snorkfrøken85]

13+4!

Lille bønna har vokst Nå var det ikke bare en uformelig liten klump, men faktisk et ansikt som dukket opp på skjermen. Alt så veldig bra ut, glatt og fin nakke, alle organer intakte og i orden. Lille bønna er på størrelse med en gullfisk, og jammen oppførte den seg slik også! Plutselig snudde den seg rundt, så vi fikk et aldri så lite turnshow. Det er helt utrolig at det skjer inne i meg, uten at jeg merker det!

Av symptomer et jeg fortsatt trøtt, og har en del hodepine. Fortsatt 50% sykemeldt, det kjenner jeg at kroppen har godt av selv om jeg egentlig jobber mer, iallefall i perioder. Jeg skal ta ut litt mer fri i neste uke. Får noen kvalmebyer innimellom, men fortsatt ikke oppkast. Ellers tørst, oppblåst og luftsmerter i magen. Merker at fordøyelsen går litt tregere. Jeg har lagt på meg 1,5-2kg, og stresser ikke med det.

 

[Snorkfrøken85]

14+2!

Dagene går fort, men sakte, om der gir mening. Jeg venter på svar på NIPT-testen, men er litt lettere siden de mente alt så bra ut på ultralyden. Får vel svar i løpet av neste uke tenker jeg.

Jeg merker at magen har vokst, nå har jeg jo litt "naturlig mage", men den begynner definitivt å bli større! Jeans er litt skikkelig ukomfortabelt, så jeg har gått over til gravidbukser. En ny verden! Nå er jo også graviditeten offentliggjort, jeg la det ut i sosiale medier i forrige uke, så da føler jeg det er mer innafor å vise litt mage selv om de som ikke vet sikkert bare syns jeg er feit.

Jeg er fremdeles fryktelig trøtt, og blir veldig fort sliten. Jeg brekker meg fortsatt, men kaster ikke opp. Hodepinen kommer og går, men heldigvis ikke mer migrene de siste to ukene. En fryktelig tørste kommer over meg til tider,og jeg bekymrer meg selvsagt for svangerskapsdiabetes. Jeg har jo går på metformin i over tre og et halvt år pga pcos'en, metformin er jo blodsukkerregulerende så kanskje det har skjedd noe når jeg sluttet?

Jeg er sykemeldt 50% ut uken, og lurer fryktelig på om jeg skal forlenge den eller ikke. Til tider går det bra med 100%-dager, så har jeg dager er jeg kollapser på sofaen i det øyeblikket jeg kommer inn døren..

 

[Snorkfrøken85]

14+5!

Jeg skrev tidligere at jeg hatet første trimester, og nå tror jeg at jeg hater andre trimester også.

Jeg har jo egentlig hatt en veldig fin graviditet hittil, det meste har jo bare vært i hodet mitt. Helt til tirsdag i firetiden, da jeg plutselig fikk sterke menssmerter. Så sterke at jeg fløy rett på toalettet. Ikke blod. Smertene ga seg, så jeg tenke ikke så mye mer på det helt til halvannen time senere, da jeg skulle en kjapp tur på toalettet før jeg dro fra huset. To dråper blod i trusa. Hjertet dunker, jeg tørker meg, og papiret blir rødt. Det er mye blod. Knall rødt, ferskt blod med slim i. Jeg får ikke puste, ringer mannen som beordrer meg til å ringe legevakten. Jeg får komme inn etter en liten time, de sjekker blodtrykk, puls, blodprosent, før jeg endelig får komme inn til legen. Han lytter først med stetoskop, tror han hører noe, men henter doppler. Og da kommer den mest fantastiske lyden jeg har hørt på lenge! Hjerteslag på 140 i minuttet, lille knøttet er fortsatt i live, heldigvis!

Onsdags formiddag kommer det rester av gammelt blod ut, jeg stresser ikke for det er jo normalt. Men nå ser det ut som det tar seg opp igjen! Først brunt, så mer lyseoransj, og nå med streker at rødt i seg. Ingen store smerter, dette er slik det har vært med murringer. Men hjelp, jeg er redd!

Det hjelper ikke å si at det er normalt med blødninger, den rasjonelle delen av meg vet det, men den paranoide delen vil alltid frykte det verste! Jeg har heldigvis telefonkonsultasjon med lege i morgen, da kommer jeg til å be om 100% sykemelding. Jeg kan ikke fly rundt på jobb med dette hengende over meg. Graviditet er ingen sykdom, men nå må jeg lytte til kroppen og roe ned. Det har vært travelt i det siste, men lange dager på jobb til tross for 50% sykemelding.

 

[Litenspiire]

14+5!

Jeg skrev tidligere at jeg hatet første trimester, og nå tror jeg at jeg hater andre trimester også.

Jeg har jo egentlig hatt en veldig fin graviditet hittil, det meste har jo bare vært i hodet mitt. Helt til tirsdag i firetiden, da jeg plutselig fikk sterke menssmerter. Så sterke at jeg fløy rett på toalettet. Ikke blod. Smertene ga seg, så jeg tenke ikke så mye mer på det helt til halvannen time senere, da jeg skulle en kjapp tur på toalettet før jeg dro fra huset. To dråper blod i trusa. Hjertet dunker, jeg tørker meg, og papiret blir rødt. Det er mye blod. Knall rødt, ferskt blod med slim i. Jeg får ikke puste, ringer mannen som beordrer meg til å ringe legevakten. Jeg får komme inn etter en liten time, de sjekker blodtrykk, puls, blodprosent, før jeg endelig får komme inn til legen. Han lytter først med stetoskop, tror han hører noe, men henter doppler. Og da kommer den mest fantastiske lyden jeg har hørt på lenge! Hjerteslag på 140 i minuttet, lille knøttet er fortsatt i live, heldigvis!

Onsdags formiddag kommer det rester av gammelt blod ut, jeg stresser ikke for det er jo normalt. Men nå ser det ut som det tar seg opp igjen! Først brunt, så mer lyseoransj, og nå med streker at rødt i seg. Ingen store smerter, dette er slik det har vært med murringer. Men hjelp, jeg er redd!

Det hjelper ikke å si at det er normalt med blødninger, den rasjonelle delen av meg vet det, men den paranoide delen vil alltid frykte det verste! Jeg har heldigvis telefonkonsultasjon med lege i morgen, da kommer jeg til å be om 100% sykemelding. Jeg kan ikke fly rundt på jobb med dette hengende over meg. Graviditet er ingen sykdom, men nå må jeg lytte til kroppen og roe ned. Det har vært travelt i det siste, men lange dager på jobb til tross for 50% sykemelding.

Ånei så grusomt!! Sender deg en stor klem og håper legen din ikke diskuterer på sykemeldingen

 

[TFE30]

Huff, så skummelt! Jeg syns du absolutt bør sykmelde deg. Lytt til kroppen, slapp av og ta vare på deg selv og den lille

 

[Alfakrøll]

14+5!

Jeg skrev tidligere at jeg hatet første trimester, og nå tror jeg at jeg hater andre trimester også.

Jeg har jo egentlig hatt en veldig fin graviditet hittil, det meste har jo bare vært i hodet mitt. Helt til tirsdag i firetiden, da jeg plutselig fikk sterke menssmerter. Så sterke at jeg fløy rett på toalettet. Ikke blod. Smertene ga seg, så jeg tenke ikke så mye mer på det helt til halvannen time senere, da jeg skulle en kjapp tur på toalettet før jeg dro fra huset. To dråper blod i trusa. Hjertet dunker, jeg tørker meg, og papiret blir rødt. Det er mye blod. Knall rødt, ferskt blod med slim i. Jeg får ikke puste, ringer mannen som beordrer meg til å ringe legevakten. Jeg får komme inn etter en liten time, de sjekker blodtrykk, puls, blodprosent, før jeg endelig får komme inn til legen. Han lytter først med stetoskop, tror han hører noe, men henter doppler. Og da kommer den mest fantastiske lyden jeg har hørt på lenge! Hjerteslag på 140 i minuttet, lille knøttet er fortsatt i live, heldigvis!

Onsdags formiddag kommer det rester av gammelt blod ut, jeg stresser ikke for det er jo normalt. Men nå ser det ut som det tar seg opp igjen! Først brunt, så mer lyseoransj, og nå med streker at rødt i seg. Ingen store smerter, dette er slik det har vært med murringer. Men hjelp, jeg er redd!

Det hjelper ikke å si at det er normalt med blødninger, den rasjonelle delen av meg vet det, men den paranoide delen vil alltid frykte det verste! Jeg har heldigvis telefonkonsultasjon med lege i morgen, da kommer jeg til å be om 100% sykemelding. Jeg kan ikke fly rundt på jobb med dette hengende over meg. Graviditet er ingen sykdom, men nå må jeg lytte til kroppen og roe ned. Det har vært travelt i det siste, men lange dager på jobb til tross for 50% sykemelding.

Så skummelt, huff! Men bra at du har fått høre hjerteslag Krysser fingrene for at blødningene var uskyldige.
Hvordan går det med deg nå, håper det gikk greit å få sykemelding?

 

[Snorkfrøken85]

Så skummelt, huff! Men bra at du har fått høre hjerteslag Krysser fingrene for at blødningene var uskyldige.
Hvordan går det med deg nå, håper det gikk greit å få sykemelding?

Det var heldigvis ikke noe problem! Jeg kommer med en oppdatering straks

 

[Snorkfrøken85]

15+4!

Eller 16+3 ifølge jordmor som gikk ut i fra menstermin.. Jeg fikk jo eggløsning tre uker etter siste mens, så jeg går ut i fra in egen beregning

Jeg har hatt en del brun utflod, og normal utflod ispedd blod de siste dagene - tirsdag-mandag. Heldigvis ingenting i går, og heller ingenting så langt i dag! Men heldigvis ikke like mye som tirsdag, da ble jeg skremt altså.

Var til jordmor i dag ,og hun lette fram doppleren. Forsikret meg om at noen ganger tok det tid å finne hjerteslagene, men hun gikk rett på! 151 i minuttet, så lille bønna er fortsatt i live! Det var det viktigeste i dag følte jeg, og bare få bekreftet at selv om jeg hadde blødning så er der fortsatt liv. Jordmor hadde en teori om lavtliggende morkake, og det har jeg jo lest litt om i all googlingen min den siste uken. Dette vil de se på ultralyd sa hun, og om så er så blir det tettere oppfølging. Det er jo en betryggelse, for som både vakthavende lege og min fastlege sier: det er normalt å blø litt. Men som jeg sier tilbake, si det til en blødende, gravid kvinne! : P

Men uansett, det går bra. Jeg er sykemeldt denne uken, så er det tilbake i gradvis jobb neste uke. Det tenker jeg skal gå bra.

 

[Amara]

Hvordan går det med deg, Snorkfrøken? <3

 

[Snorkfrøken85]

18+2!

Hjelp, jeg skal bli guttemamma!

OUL i dag, og det var en aktiv liten krabat som absolutt ikke ville ligge stille og bli fotografert! Men vi fikk heldigvis tatt de målene som skulle til, og jeg ble satt tilbake to dager etter min eggløsningsberegning. Ikke krise, sånn sett, men jeg kjenner jo såklart at det er litt irriterende! Når det kom til kjønn var jordmor rimelig sikker, hun viste oss to eller tre ulike vinkler der hun pekte ut både snabel og testikler. Mannen var et eneste stort glis, han har jo hatt lyst på gutt. Og min magefølelse har sagt gutt, basert på symptomer så det var godt å få det bekreftet. Men hadde jordmor sagt jente, hadde jeg blir lykkelig uansett. Men så fint å vite - nå kan jeg starte å handle inn klær!

 

[Sille92]

18+2!

Hjelp, jeg skal bli guttemamma!

OUL i dag, og det var en aktiv liten krabat som absolutt ikke ville ligge stille og bli fotografert! Men vi fikk heldigvis tatt de målene som skulle til, og jeg ble satt tilbake to dager etter min eggløsningsberegning. Ikke krise, sånn sett, men jeg kjenner jo såklart at det er litt irriterende! Når det kom til kjønn var jordmor rimelig sikker, hun viste oss to eller tre ulike vinkler der hun pekte ut både snabel og testikler. Mannen var et eneste stort glis, han har jo hatt lyst på gutt. Og min magefølelse har sagt gutt, basert på symptomer så det var godt å få det bekreftet. Men hadde jordmor sagt jente, hadde jeg blir lykkelig uansett. Men så fint å vite - nå kan jeg starte å handle inn klær!

Gratulerer! Så gøy

 

[Stinemor93]

18+2!

Hjelp, jeg skal bli guttemamma!

OUL i dag, og det var en aktiv liten krabat som absolutt ikke ville ligge stille og bli fotografert! Men vi fikk heldigvis tatt de målene som skulle til, og jeg ble satt tilbake to dager etter min eggløsningsberegning. Ikke krise, sånn sett, men jeg kjenner jo såklart at det er litt irriterende! Når det kom til kjønn var jordmor rimelig sikker, hun viste oss to eller tre ulike vinkler der hun pekte ut både snabel og testikler. Mannen var et eneste stort glis, han har jo hatt lyst på gutt. Og min magefølelse har sagt gutt, basert på symptomer så det var godt å få det bekreftet. Men hadde jordmor sagt jente, hadde jeg blir lykkelig uansett. Men så fint å vite - nå kan jeg starte å handle inn klær!

Så arti!! Gratulerer

 

[Hirka89]

18+2!

Hjelp, jeg skal bli guttemamma!

OUL i dag, og det var en aktiv liten krabat som absolutt ikke ville ligge stille og bli fotografert! Men vi fikk heldigvis tatt de målene som skulle til, og jeg ble satt tilbake to dager etter min eggløsningsberegning. Ikke krise, sånn sett, men jeg kjenner jo såklart at det er litt irriterende! Når det kom til kjønn var jordmor rimelig sikker, hun viste oss to eller tre ulike vinkler der hun pekte ut både snabel og testikler. Mannen var et eneste stort glis, han har jo hatt lyst på gutt. Og min magefølelse har sagt gutt, basert på symptomer så det var godt å få det bekreftet. Men hadde jordmor sagt jente, hadde jeg blir lykkelig uansett. Men så fint å vite - nå kan jeg starte å handle inn klær!

Det er helt fantastisk å være guttemamma! Ingenting er som en mammagutt

 

[Majaflyfly]

Koselig at du skal bli guttemamma ❤