Snorkfrøken og jakten på spiren

5+0!

Og en liten milepæl! Nå er faren for kjemisk over, spiren har festet seg! Nå er det kun SA og MA å bekymre seg for. I tillegg til NIPT-test. Den vil jeg ta, jeg vil vite... Om jeg får et svar jeg ikke vil ha, vet jeg ikke hva jeg vil gjøre...

Fikk 2-3 på Clearblue idag, hadde håpet men ikke forventet 3+ helt ennå. Og OneStep begynner også å ane noe! Jeg brenner etter å fortelle det til de nærmeste, men samtidig er det veldig fint at det enn så lenge er vår hemmelighet! Jeg har tidlig ultralyd 1.aug, da får vi forhåpentligvis se hjerteslag og da kan vi som smått begynne å fortelle. Jeg har begynt på ferie, og mandag reiser vi på tur, så jeg tror tiden kommer til å fly!

Fortsatt veldig ømme pupper, såpass at det gjør vondt å gå ned en trapp Masse murringer i magen, det kjennes fortsatt ut som mens er rett rundt hjørnet. Jeg tar meg i å bruke bare lyst undertøy, for å lettere se om det kommer blod...

5E1BE45D-B449-4AA7-A34A-6810A549D99F.jpeg
F9B64344-175E-4C36-AC8C-4E129D29585A.jpeg
 
6+0!

Det har vært en travel og varm uke, vi er på ferie og ferie for oss er opplevelser, ikke stillesitting! Men jeg har prøvd å ta det med ro og lytte til kroppen, og ta pauser når kroppen sier så.

Jeg er litt bekymret for lite symptomer. Jeg har fortsatt ømme pupper, spesielt niplene og skikkelig ille når de knopper seg. Men idag syns jeg de er mindre ømme enn tidligere, selv om det var på topp i går kveld! Jeg oppdaget bittelitt lysebrun utflod når jeg var på do i dag tidlig, pluss litt spor av rødt blod. Vi tar en rolig dag idag, og jeg flyr på toalettet hver halvtime, men enn så lenge er det kun det i dag tidlig. Vi hadde ikke samleie i går kveld, men kvelden før. Litt murringer i magen og litt stikk, og idag stikker det litt i underlivet. Jeg er veldig lite plaget med kvalme, kun litt i bilen i går etter smal og svingete vei. Skikkelig halsbrann onsdag!

Men jeg er vel inne i den mest kritiske fasen nå - hjertet skal begynne å slå og organene skal forme seg. Ni dager til tidlig ultralyd, jeg håper sånn på å se et hjerte slå!!
 
7+0!

Og den verste faren for spontanabort er over! Ser vi hjerteslag på ultralyd mandag er det 97% sjanse for at dette skal gå rette veien! Jeg grugleder meg. Stålsetter meg for det verste - haha, nei her er ingen baby, dette har du bare innbilt deg - beklager men babyen er død - men håper håper håper på det beste! Om alt ser fint ut, skal vi starte å fortelle de aller nærmeste.

Jeg er fortsatt bekymret for lite symptomer. Puppene, og spesielt niplene er sinnsykt ømme, og jeg er veldig trøtt, men det er det. Jeg kan sove i ni og en halv time hver natt, uten problemer. Litt murringer og stikninger i magen, veldig lite kvalme. Blir jeg sulten, kan jeg kjenne antydning til kvalme, og jeg får halsbrann!

Jeg merker at mannen er litt distansert. Han har vært gjennom to spontanaborter tidligere, så det er jo en forståelig forsvarsmekanisme. Jeg kjenner jo selv at dersom vi får en dårlig beskjed på mandag, blir jeg knust!

I natt drømte jeg at jeg begynte å blø. Sånn skikkelig. Det var så livaktig, jeg våknet og måtte på do. Heldigvis ingenting! Og det jeg merket forrige lørdag, var dårlig barbering :p Det lysebrune vet jeg ikke, trolig bare bittelitt fra et sprengt blodkar. Heldigvis!!!

Ellers går dagene fort, men sent. Jeg har en uke til med ferie, samtidig har jeg nedtelling til mandag, og mandag kan ikke komme fort nok!
 
7+0!

Og den verste faren for spontanabort er over! Ser vi hjerteslag på ultralyd mandag er det 97% sjanse for at dette skal gå rette veien! Jeg grugleder meg. Stålsetter meg for det verste - haha, nei her er ingen baby, dette har du bare innbilt deg - beklager men babyen er død - men håper håper håper på det beste! Om alt ser fint ut, skal vi starte å fortelle de aller nærmeste.

Jeg er fortsatt bekymret for lite symptomer. Puppene, og spesielt niplene er sinnsykt ømme, og jeg er veldig trøtt, men det er det. Jeg kan sove i ni og en halv time hver natt, uten problemer. Litt murringer og stikninger i magen, veldig lite kvalme. Blir jeg sulten, kan jeg kjenne antydning til kvalme, og jeg får halsbrann!

Jeg merker at mannen er litt distansert. Han har vært gjennom to spontanaborter tidligere, så det er jo en forståelig forsvarsmekanisme. Jeg kjenner jo selv at dersom vi får en dårlig beskjed på mandag, blir jeg knust!

I natt drømte jeg at jeg begynte å blø. Sånn skikkelig. Det var så livaktig, jeg våknet og måtte på do. Heldigvis ingenting! Og det jeg merket forrige lørdag, var dårlig barbering :p Det lysebrune vet jeg ikke, trolig bare bittelitt fra et sprengt blodkar. Heldigvis!!!

Ellers går dagene fort, men sent. Jeg har en uke til med ferie, samtidig har jeg nedtelling til mandag, og mandag kan ikke komme fort nok!
Masse lykke til på mandag! Jeg håper på det aller beste for deg❤️
 
7+2!

Fine lille frøet! Jeg tror dette er et av de fineste bildene jeg noen gang har sett <3

Skikkelig nervøs før timen idag, jeg var sikker på at gyn ikke kom til å finne noe, en tom fostersekk eller et dødt frø... Jeg holdt nesten pusten mens hun lette - så først et svart "hull" som jeg må vet er noe fylt ned væske, og tenkte at det må være livmor med fostervann! Jeg passet på å ikke drikke noe før timen, slik at et ikke kunne forveksles med blæren.
Inni var en liten klump, og jeg fikk klump i magen når hun lette, og plutselig ba meg holde pusten. Så - endelig, så jeg noe som blinket fort på skjermen, og jeg forsto at det måtte være hjertet! Tre sekund etter bekreftet hun det, og både jeg og mannen pustet lettet ut. Jeg tror vi begge har vært mye mer nervøse enn vi har gitt uttrykk for!

Nå har vi tatt en liten runde, og fortalt de hyggelige nyhetene til de aller nærmeste. Ny ultralyd og NIPT-test 12. september, så jeg setter det som milepæl nr 2, den neste er 3. september og 12 uker. Tenk om dette faktisk kan gå rette veien!

D83E95CC-C6C5-4E64-B58C-6CC8482B200F.jpeg
 
7+2!

Fine lille frøet! Jeg tror dette er et av de fineste bildene jeg noen gang har sett <3

Skikkelig nervøs før timen idag, jeg var sikker på at gyn ikke kom til å finne noe, en tom fostersekk eller et dødt frø... Jeg holdt nesten pusten mens hun lette - så først et svart "hull" som jeg må vet er noe fylt ned væske, og tenkte at det må være livmor med fostervann! Jeg passet på å ikke drikke noe før timen, slik at et ikke kunne forveksles med blæren.
Inni var en liten klump, og jeg fikk klump i magen når hun lette, og plutselig ba meg holde pusten. Så - endelig, så jeg noe som blinket fort på skjermen, og jeg forsto at det måtte være hjertet! Tre sekund etter bekreftet hun det, og både jeg og mannen pustet lettet ut. Jeg tror vi begge har vært mye mer nervøse enn vi har gitt uttrykk for!

Nå har vi tatt en liten runde, og fortalt de hyggelige nyhetene til de aller nærmeste. Ny ultralyd og NIPT-test 12. september, så jeg setter det som milepæl nr 2, den neste er 3. september og 12 uker. Tenk om dette faktisk kan gå rette veien!

Vis vedlegget 385838
Åå se der da, fine lille frøet :love017 Gratulerer så mye med vellykket ultralyd og bankende hjerte!! Håper du gradvis klarer å senke skuldrene og nyte graviditeten, for dette skal gå veien! :Heartpink
 
7+4!

Bittelitt lysebrun utflod igjen i går, det skremmer meg alltid. Men det er så lite at jeg vet jeg ikke skal stresse, men jeg frykter alltid (begge gangene) at det er starten på mye mer.

Legetime idag, og etter råd fra venninne og kor smurte jeg tjukt på og fikk 50%sykemelding. Jeg er så trøtt, jeg sover glatt 11 timer av døgnet. Og jobben jeg har er krevende, både med tid og energi, så jeg tenker dette var greit, nå får jeg en myk start. Og blir det for krevende, får jeg større sykmelding, opp til 100% om jeg ønsker det.

Nå må å jeg bestille time hos jordmor!
 
Ååå, så fint å ha så god dialog med legen! Skjønner du syns det er skummelt med brun utflod, men litt blødninger er jo vanlig, så jeg tenker det nok er heeelt ufarlig:love2 Ta det med ro nå og ta vare på deg selv (og lille spire) :joyful:
 
8+0!

Og jeg blir mer og mer sikker på at dette går veien. Og det skremmer meg også - at jeg skal bli diger og presse en baby ut av meg!

Jeg hadde ikke trodd det skulle være så vondt å være gravid :p På slutten og under fødselen såklart, men ikke så tidlig. Puppene er fremdeles sykt ømme, og det murrer og stikker godt i magen. Jeg er heldigvis lite kvalm, det kommer noen episoder men de går fort over. Jeg brekker meg, men det er fordi det stikker i halsen, så det kan være forkjølelsesrelatert. Og så mye som jeg sover!!

Vi har nå fortalt det til våre nærmeste, og det er fantastisk å se reaksjonene deres. Vi blir møtt med jubel og gledestårer. Noen vet at vi har prøvd lenge, andre har vel tenkt at vi kanskje ikke vil ha barn.
 
8+3!

I termingruppen jeg er med i, er det linket til miscarrige probability chart, og denne har jeg (såklart) sjekket med jevne mellomrom. I denne kalkulatoren legger man inn alder, høgde, vekt og antall graviditeter. Jeg startet jo nede på 65% sjanse for ingen spontanabort, da jeg var 3+5. Nå er jeg oppe på 94.7%! Torsdag er jeg på 95%! Og det sies jo at risikoen for spontanabort synker til 2-3% om man ser hjerteslag i uke 8. Jeg er litt forvirret på dette med uker, jeg tenker jo at jeg er i uke 8 må, men så ser jeg noen plasser at jeg er i uke 9. Uansett liker jeg oddsa!

05655698-46AC-4A34-9F76-9615A9E780EB.jpeg


Kår det kommer til symptomer, er det veldig varierende. Jeg har hatt noen kvalmestunder, og jeg har stått og brekt meg, men da pga hoste, ikke kvalme. Jeg vet ikke om det har sammenheng. Puppene har vært mindre ømme de siste par dagene, murringer i magen kommer og går. Men jeg har så mye utflod! Nå ble det jo litt kos med mannen i går kveld, så noe i dag kan jo være rester derfra. Flere ganger om dagen må jeg på toalettet bare for å sjekke at det er gulhvitt og ikke rødt det som kommer ut... Og i dag har jeg vært SÅÅÅ sulten! Kanskje lille frøet har voksedag.

Jeg har lest at pcos går i dvale under svangerskap. Hittil stemmer dette ikke. Jeg føler at hårveksten er ute av kontroll, det spirer så sinnsykt på haka, halsen, barten og leggene. Jeg bruker normalt epilator, men klarer ikke ta unna så jeg må ta frem høvelen. Ikke kjekt.
 
9+2!

Det varierer mye hvor mye symptomer jeg kjenner. Symptomer er trygge, kjenner jeg, ømme pupper er vel det som gir meg følelsen av å være gravid nå. Jeg er fortsatt veldig trøtt, og det murrer av og på i magen. Jeg har hatt noen brekninger, men ikke oppkast - heldigvis!

Idag våknet jeg til brun utflod, som rett etter ble lys, lys ferskenfarget. Slikt skremmer meg, veldig!! Dagen gikk uten noe mer, men nå i kveld var det litt brunt igjen. Den rasjonelle delen av meg vet at brunt er gammelt, og mest sannsynlig ikke noe å bekymre seg for, men den paranoide delen googler og googler. Jeg får bare krysse fingre (og bein!) for at det ikke tar seg opp, og at dette bare er relatert til litt røff sengehygge i går. Eller, jeg har også lest at man kan få en implantasjonsblødning når morkaken tar over for plommesekken, og det tror jeg skal skje nå i disse tider.
 
9+2!

Det varierer mye hvor mye symptomer jeg kjenner. Symptomer er trygge, kjenner jeg, ømme pupper er vel det som gir meg følelsen av å være gravid nå. Jeg er fortsatt veldig trøtt, og det murrer av og på i magen. Jeg har hatt noen brekninger, men ikke oppkast - heldigvis!

Idag våknet jeg til brun utflod, som rett etter ble lys, lys ferskenfarget. Slikt skremmer meg, veldig!! Dagen gikk uten noe mer, men nå i kveld var det litt brunt igjen. Den rasjonelle delen av meg vet at brunt er gammelt, og mest sannsynlig ikke noe å bekymre seg for, men den paranoide delen googler og googler. Jeg får bare krysse fingre (og bein!) for at det ikke tar seg opp, og at dette bare er relatert til litt røff sengehygge i går. Eller, jeg har også lest at man kan få en implantasjonsblødning når morkaken tar over for plommesekken, og det tror jeg skal skje nå i disse tider.
Blødninger er visst ganske normalt har jeg skjønt ut fra det jeg googlet meg frem til i den perioden jeg var gravid og spottet. Den gangen gikk det riktig nok ikke bra, men jeg hadde jo også mindre og mindre symptomer. Leste også at blødning når morkaka tar over er vanlig, så du har sikkert rett der!

Leste innlegget over her også, mtp pcos-symtomer. Følte akkurat det samme som deg, at det ikke stoppa opp. Syns nesten det ble værre. Spesielt overleppe og rundt navlen. Fryktelig skjemmende og unehagelig :(
 
Blødninger er visst ganske normalt har jeg skjønt ut fra det jeg googlet meg frem til i den perioden jeg var gravid og spottet. Den gangen gikk det riktig nok ikke bra, men jeg hadde jo også mindre og mindre symptomer. Leste også at blødning når morkaka tar over er vanlig, så du har sikkert rett der!

Leste innlegget over her også, mtp pcos-symtomer. Følte akkurat det samme som deg, at det ikke stoppa opp. Syns nesten det ble værre. Spesielt overleppe og rundt navlen. Fryktelig skjemmende og unehagelig :(
Jeg har tenkt de siste dagene at symptomene har blitt mindre... Men jeg får bare tenke positivt! Mår mistet du?

Får meg er halsen verst! Der er det skikkelig skjemmende skjeggvekst.
 
Jeg har tenkt de siste dagene at symptomene har blitt mindre... Men jeg får bare tenke positivt! Mår mistet du?

Får meg er halsen verst! Der er det skikkelig skjemmende skjeggvekst.
Det ble oppdaget som en MA i uke 11. men var visst sluttet å leve i uke 5 ca. Medisinsk abort/utskrapning i begynnelsen av uke 12, da kroppen tydeligvis ikke ville støte det ut selv.

Sånn sett greit at jeg har mest rundt magen da, kan iallefall skjule det greit. Barten er det værre med. Jeg napper. Får noen tykke svarte hår på haka også. Og innsidene av lårene er det også kommet mye nytt etter at jeg avsluttet ppillene. :(((
 
Det ble oppdaget som en MA i uke 11. men var visst sluttet å leve i uke 5 ca. Medisinsk abort/utskrapning i begynnelsen av uke 12, da kroppen tydeligvis ikke ville støte det ut selv.

Sånn sett greit at jeg har mest rundt magen da, kan iallefall skjule det greit. Barten er det værre med. Jeg napper. Får noen tykke svarte hår på haka også. Og innsidene av lårene er det også kommet mye nytt etter at jeg avsluttet ppillene. :(((
MA er min største frykt nå! Spesielt siden jeg merker at symptomene begynner å avta... Men, bank i bordet, det er jo normalt, sånn sett.

Pcos er noe sinnsykt herk! Jeg oppdaget første hår på haka på ungdomsskolen - dvs det var ikke jeg som oppdaget det! Så pinlig. Jeg er jo mørkhåret i tillegg, så alle hår vises alt for godt...
 
MA er min største frykt nå! Spesielt siden jeg merker at symptomene begynner å avta... Men, bank i bordet, det er jo normalt, sånn sett.

Pcos er noe sinnsykt herk! Jeg oppdaget første hår på haka på ungdomsskolen - dvs det var ikke jeg som oppdaget det! Så pinlig. Jeg er jo mørkhåret i tillegg, så alle hår vises alt for godt...
Går nok helst bra ❤️
Ja skikkelig herk! Jeg er også litt mørkhåret, men hårene som kommer er svarte og tykke. Skal be om å begynne på metformin nå, hvis jeg ikke blir gravid før legetimen 24/8. det skal jo hjelpe over lengre stund har jeg lest. Vurderer også laserbehandling rundt navelen iallefall.
 
9+5!

Jeg må si én ting - første trimester er et helvete! Jeg kan leve med alle symptomer: ømme pupper, kvalme, utmatting og vondt i magen, men denne seigpiningen er tortur :hungover: Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle være så engstelig. Nå er jeg to dager fra å være 10 uker på vei, og fallhøyden blir bare større og større for hver dag.

En relativt stor, brun slimklump i går, uten at det har vært noe form for aktivitet som tilsier dette. Idag ikke så mye, men jeg (over)analyserer. Er det gult, eller er det mer mot fersken/rosa? Idag har det vært mye kremete utflod, så jeg føler meg konstant våt og er redd for blod. Det er så ille at jeg flyr på do alt for ofte (men det må jeg jo uansett) for å se om det har komt blod. I natt drømte jeg at jeg blødde, to ganger. Jeg vet det ikke er bra å være så nervøs og redd, men jeg klarer ikke la være. Jeg håper jeg vil roe meg når jeg passerer ti uker, siden de sier at ti er det nye tolv, at hodet mitt da kan slappe litt mer av. Jeg lurer litt på å investere i doppler når denne kan tas i bruk, men tror kanskje det blir mer stress for tenk om jeg plutselig ikke finner hjertelyd!

Jeg har første jordmortime i morgen, og er litt spent. Jeg har jo ingen aning hva som venter meg. Ny ultralyd i midten av september, det er fryktelig lenge til, selv om det er bare tre og en halv uke unna! Så er der vel fem-seks uker til ordinær ultralyd, så jeg tipper jeg kommer til å stresse bra der i mellom også :p Men så vil jeg heller ikke være den paranoide gravide som flyr til privat ultralyd, gang etter gang!

Jobb er stress, og det kommer bare til å bli enda mer stress ut over høsten. Jeg lurer litt på å be om at sykemeldingen forlenges, da har jeg en naturlig brems ovenfor sjefen... Ingen er tjent med at jeg jobber ræva av meg og kollapser.
 
Back
Topp