Snorkfrøken og jakten på spiren

21+0!

Selv om jeg ble satt to dager tilbake på OUL, holder jeg på min tidsregning. Lillegutt kommer når han kommer, men jeg synes det er så greit å hytte uke på lørdag!

Tiden går fort men sakte, sakte men fort. Det er fantastisk deilig å være over halvgått, samtidig som jeg begynner å kjenne graviditeten godt på kroppen. Forrige uke hadde jeg gått opp seks kg. Jordmor forsikrer meg om at det er helt normalt, men jeg minner meg selv på at jeg ikke bør gå opp mer enn 5-9kg totalt. Og det er jo fremdeles mye baby som skal vokse! Jeg spiser normalt, verken mer eller mindre enn før. Magen vokser iallefall! Og jeg kjenner liv regelmessig nå, og det er så rart! Det føles som en muskel som dirrer eller trekker seg sammen. Har ikke begynt å kjenne eller se noe på utsiden ennå, jeg er jo litt godt polstret i det området. Men jeg gleder meg til mannen kan begynne å kjenne!

Når det kommer til innkjøp, har vi tatt oss et godt bruktraid! Jeg har satt på varslinger på finn.no på mye, og vært raskt ute når noe hsr blitt lagt ut. Vi har vogn, Tripp trapp-stol med alt tilbehør, vugge, sprinkelseng, vippestol, mamaroo og mye klær til de tre første månedene. Vi mangler bilstoler, stellematte og bæresjal pluss mye småting som babycall, flasker, smokker etc. Men godt at ting kommer på plass! Jeg har begynt å merke vondt i bekken og korsrygg, så jeg innstiller meg på at jeg ikke blir så veldig mobil på slutten, så desto mer vi har på plass tidlig desto bedre!
 
23+2!

Nå er jeg komt dit at om knøttet skulle bli født nå, er det faktisk en sjanse for at han overlever! Det er en veldig fin tanke. Selv om han skal holde seg inne i magehuset i mange, mange uker til.

Formen er varierende. Jevnt over bra, men med noen dipper. Jeg har fortsatt hodepine 2-3 ganger i uken, men jeg troooor at jerntilskuddet hjelper litt. Bekken og korsrygg krangler, så har jeg i tillegg begynt å få rastløse ben. Eller, beina sovner veldig lett, og de "durer" i mangel av bedre forklaring. Magen er til tider stiv og støl, jeg tror det er mye aktivitet der inne nå. Jeg kjenner han hver dag, flere ganger daglig, og jeg tror det ikke er lenge til vi kan kjenne spark fra utsiden! Jeg har jo godt med polstring, men sparkene blir hardere og hardere for hver dag. Enn så lenge er han litt sjenert, og slutter å sparke med en gang jeg legger hånden på magen.

Jeg er fortsatt 70% sykemeldt, og kommer nok til å bare holde på sykemeldingen ut svangerskapet. Jeg blir veldig fort både sliten og anpusten, så det er godt å kunne ta det med ro.
 
Snorkfrøken85 skrev:
23+2!

Nå er jeg komt dit at om knøttet skulle bli født nå, er det faktisk en sjanse for at han overlever! Det er en veldig fin tanke. Selv om han skal holde seg inne i magehuset i mange, mange uker til.

Formen er varierende. Jevnt over bra, men med noen dipper. Jeg har fortsatt hodepine 2-3 ganger i uken, men jeg troooor at jerntilskuddet hjelper litt. Bekken og korsrygg krangler, så har jeg i tillegg begynt å få rastløse ben. Eller, beina sovner veldig lett, og de "durer" i mangel av bedre forklaring. Magen er til tider stiv og støl, jeg tror det er mye aktivitet der inne nå. Jeg kjenner han hver dag, flere ganger daglig, og jeg tror det ikke er lenge til vi kan kjenne spark fra utsiden! Jeg har jo godt med polstring, men sparkene blir hardere og hardere for hver dag. Enn så lenge er han litt sjenert, og slutter å sparke med en gang jeg legger hånden på magen.

Jeg er fortsatt 70% sykemeldt, og kommer nok til å bare holde på sykemeldingen ut svangerskapet. Jeg blir veldig fort både sliten og anpusten, så det er godt å kunne ta det med ro.
Klikk for å utvide …
Gratulerer med en ny stor milepæl :love017 Fint å lese oppdateringene dine, bra du tar vare på deg selv med sykemelding :Heartred
 
28+3!

Nå er vel grenser for ekstrem prematur over, tror jeg? Ikke at jeg har planer om at lillegutt skal komme helt enda, men det er godt å vite at dersom han skulle bestemme seg for å komme til verden er sjansene veldig gode!

Dagene flyr, men snegler seg. Vi nyter vel juleferien, samtidig som dagene er preget av krangling og hormoner. Det hsr vært ekstremt mye sykdom i ukene før jul, både med utvidet familie og her i huset. Guttungen til mannen gikk ned for telling med influensa fire dager før jul og dagen etter han kom hit fra moren der huset er fullt i sykdom. Egoistisk sagt, og brutalt ærlig, men jeg hater å ha en unge som bringer sykdom mellom husholdningene. Jeg stresset som fy i dagene før jul, fikk grusomme bekkensmerter, ryggsmerter og hodepine. Vi skulle ha stort juleselskap her på julaften. Så toppet det hele seg med positiv coronatest på lille julaften, og alle planer ble avlyst. Coronaen var mild, heldigvis, men det førte jo til at alle planer ble avlyst. Nå er jeg frisk, guttungen er så og si frisk, men moren hans er syk og vil ikke ha han tilbake enda. Hun bor alene, men guttungen er ni og klarer mye selv og gjør ikke mye ut av seg så lenge han har en skjerm. Jeg er så rasende det skummer rundt munnen. Det foreligger ingen klausul i samværsavtalen om at barn skal bli hos den andre parten ved syk forelder, men hun sier bare nei. Og mannen min blir gulvklut rundt sin eks, og går akkurat som hun vil for å bevare et godt samarbeid. Hun tenker kun på seg selv, og tar ingen hensyn til båre planer for romjulen som ikke involverer et barn. Jeg vet at dere med barn selv ikke ser saken fra min side, men dette er vår siste jul uten barn selv, corona-restriksjoner er over og vi skulle endelig være sosiale med venner, vi skulle på en stor fest for en kompis av mannen som jeg virkelig hadde gledd meg til og vi skulle virkelig kose oss sammen i romjulen. I stedet blir det krangling, fordi jeg hater å ikke vite hvor lenge gutten er her, hormonene flyr løpsk og jeg har allerede barrikadert meg på badet to ganger bare for å gråte de ut og mannen er taus og tverr. Oooog, siden jeg har hatt corona, vondt i rygg og bekken og det er så hyggelig stemning i huset vil ikke mannen ta på meg, så vi kaster inn en stor dose seksuell frustrasjon også! Og jeg er sta, jeg har vært syk så han får være den som bryter tørken :p Så god jul, sier jeg bare!

Ellers går graviditeten relativt greit. Jeg er 80% sykemeldt og kjenner at det er helt greit. Bekkenet krangler, hodet verker og kynnerene har meldt sin ankomst. Lille vokser og vokser og blir mer og mer aktiv. Det er fantastisk å kjenne bevegelsene hans! Jeg har fått påvist svangerskapsdiabetes og holder på med kostholdsregulering. Det går for det meste greit, men jeg sliter med at blodsukkeret er for høyt likevel. Jeg har naturligvis kuttet ut alt godteri, brus, jus, desserter og kaker, men jeg sliter med normal mat som ris, pasta og brød.

Det var dagens sutreinnlegg fra hormonella, jeg skal prøve å ikke la det gå så lenge til neste gang og at det innlegget er litt mer positivt!
 
Last edited:
31+1!

Ukele flyr - på en måte, selv om livet er rart nå. Jeg er helt sykemeldt, og de som kjenner meg vet at jeg ikke er typen til å sitte stille hjemme! Jeg har jobbet mye de siste årene, egentlig hele livet, for å komme meg opp og frem. Men nå skal jeg altså gå i nesting mode de neste 9-10 ukene.

- Svangerskapsdiabetes
Jeg sliter med blodsukkeret. Noen dager er fastende blodsukker helt innafor, andre dager langt over. Andre dager er jeg helt fin etter måltid, så igjen andre dager skyhøyt over. Jeg spiser stort sett det samme og gjør det samme, så jeg klarer ikke finne ut av hva som påvirker. Jeg håper såklart jeg slipper insulin, men samtidig hadde det vært greit bare for å få full kontroll.

- Helse generelt
Pga svangerskapsdiabetes går jeg ned i vekt. Jeg er nå opp ca 4-5kg siden før jeg ble gravid, og er ganske fornøyd med det. Babyen tar det han trenger uansett, og jeg har å tære på. Hodepinen er borte, men bekkenet plager meg innimellom. Jeg er sykt trøtt, hele dagen utenom på kvelden når jeg skal legge meg. Så har jeg fått for høy blodprosent, det visste jeg ikke at var en ting en gang. De fleste gravide får jo lav.

- Humør
Jeg er faktisk ikke en av de hormonelle gravide. Jeg gråter innimellom, men ikke mye. Stort sett er humøret relativt stabilt. Ikke har mannen gjort noe galt i det siste heller!

- Planlegging
Det er så mye jeg har lyst å starte med, men det er for tidlig! Vaske klær, sette fram vugge og seng, pakke fødebag... Men den rasjonelle delen av meg ser ikke poenget helt enda. Fødebaggen skal jeg ha pakket i god tid, men nye av det som skal oppi der er jo ting man bruker hver dag uansett!

Ellers vokser magen, jeg går som en pingvin og puster som... Noe som puster veldig tungt. Trapper er grusomme, oppoverbakke likeså :p
 
33+4!

Merker at jeg begynner bli lei, og klar for å møte det lille vesenet som sparker inne i meg! Men det er fortsatt mye vi mangler og ikke har klart, så han får pent vente noen uker til!

Jeg fortsetter å gå ned i vekt. Jeg spiser nok for lite, men jeg spiser når jeg er sulten. Der er vel bare ikke så mye plass til mat! Jeg frykter at når baby er ute blir det etegilde uten like, med alt jeg må motstå nå, så kiloene vil pøse på igjen... Satser på at jeg klarer å amme, så får jeg litt ekstra drahjelp der. Baby vokser fint, han ble estimert til ca 1800g 32+3, med 3% vekstavvik. Det er helt innafor, sa jordmor. Blodsukkeret mitt er relativt stabilt, der er målinger der jeg er over det jeg skal være, men jeg vet hvorfor, og et par målinger går fint sier diabetessykepleier. Jeg er litt spent på helga, jeg og mannen reiser på hotellweekend med all inclusive, så jeg håper der er noen fornuftige valg og at jeg klarer å motstå dessertbordet! Men det skal bli så deilig å komme seg bort litt, og bare nyte hverandre i to dager. Ingen kjentfolk, ingen familie, ikke noe mas! Det er en relativt lang kjøretur, sånn fem timer hver vei, men bekkenet har vært bra de siste par dagane så jeg satser på jeg klarer bilturen. Vi trenger iallefall denne helgen å bare være kjærester!
 
Snorkfrøken85 skrev:
33+4!

Merker at jeg begynner bli lei, og klar for å møte det lille vesenet som sparker inne i meg! Men det er fortsatt mye vi mangler og ikke har klart, så han får pent vente noen uker til!

Jeg fortsetter å gå ned i vekt. Jeg spiser nok for lite, men jeg spiser når jeg er sulten. Der er vel bare ikke så mye plass til mat! Jeg frykter at når baby er ute blir det etegilde uten like, med alt jeg må motstå nå, så kiloene vil pøse på igjen... Satser på at jeg klarer å amme, så får jeg litt ekstra drahjelp der. Baby vokser fint, han ble estimert til ca 1800g 32+3, med 3% vekstavvik. Det er helt innafor, sa jordmor. Blodsukkeret mitt er relativt stabilt, der er målinger der jeg er over det jeg skal være, men jeg vet hvorfor, og et par målinger går fint sier diabetessykepleier. Jeg er litt spent på helga, jeg og mannen reiser på hotellweekend med all inclusive, så jeg håper der er noen fornuftige valg og at jeg klarer å motstå dessertbordet! Men det skal bli så deilig å komme seg bort litt, og bare nyte hverandre i to dager. Ingen kjentfolk, ingen familie, ikke noe mas! Det er en relativt lang kjøretur, sånn fem timer hver vei, men bekkenet har vært bra de siste par dagane så jeg satser på jeg klarer bilturen. Vi trenger iallefall denne helgen å bare være kjærester!
Klikk for å utvide …

Godt å høre det går fint :Heartred Misunner hotellweekend, det blir deilig det! Nyt hverandre og kos dere masse:Heartred
 
34+5!

... Og offisielt høygravid med 40 dager igjen til ultralydtermin! Jeg har jo en følelse av at han kommer før, men kanskje det er bare håp? Formen er overraskende bra, jeg merker nedpress med dårlig med kynnere. Magen vokser, men er heldigvis litt lengre nede mot normalen på kurven enn før. Lillegutt sparker og står i, spesielt på kvelden. Jeg er trøtt, men i det siste har jeg begynt å slite ned søvnen. Kanskje kroppen som forbereder seg på våkenetter? Vekten kryper litt oppover, jeg har lagt på meg 600g siste uken. Men totalt 3,8kg opp siden start, så det sier jeg meg fornøyd med altså! Jeg sliter med blodsukkeret, i det siste har jeg hatt en del høye målinger. Det begynner å bli vanskelig å kostholdsregulere, og jeg begynner naturlig nok å bli matlei! Jeg har begynt å pakke, eller dvs lete opp ting til fødebaggen, slik at det skal bli lett å pakke den når den tid kommer. Men det er jo mye som ikke kan pakkes rett før. Vi har heldigvis kort vei til sykehuset, om de tillater meg å føde på det lille, lokale sykehuset. Jeg er litt delt - helst vil jeg føde der, men samtidig har jeg et risikosvangerskap så det er en utrolig stor trygghet å føde på et større regionsykehus. Men det ligger to timer unna, en tur jeg ikke har lyst å ta alene med mannen når ting er i gang! Men om det blir snakk om igangsettelse, er det hipp som happ tenker jeg.

I formiddag ble jeg overrasket med baby shower, der klarte de virkelig å lure meg! Jeg hadde ingen aning, men åh, så koselig det var!

Det meste er nå på plass, med unntak av ting vi ikke trenger de første ukene. Jeg merker godt at jeg er i nesting modus! Samtidig er det viktig å huske på at man får tak i ting etter at babyen er født også, jeg skal ikke i fengsel!

Jeg gruer meg mer og mer til fødselen, men gjett om jeg gleder meg til babykos!
 
Snorkfrøken85 skrev:
34+5!

... Og offisielt høygravid med 40 dager igjen til ultralydtermin! Jeg har jo en følelse av at han kommer før, men kanskje det er bare håp? Formen er overraskende bra, jeg merker nedpress med dårlig med kynnere. Magen vokser, men er heldigvis litt lengre nede mot normalen på kurven enn før. Lillegutt sparker og står i, spesielt på kvelden. Jeg er trøtt, men i det siste har jeg begynt å slite ned søvnen. Kanskje kroppen som forbereder seg på våkenetter? Vekten kryper litt oppover, jeg har lagt på meg 600g siste uken. Men totalt 3,8kg opp siden start, så det sier jeg meg fornøyd med altså! Jeg sliter med blodsukkeret, i det siste har jeg hatt en del høye målinger. Det begynner å bli vanskelig å kostholdsregulere, og jeg begynner naturlig nok å bli matlei! Jeg har begynt å pakke, eller dvs lete opp ting til fødebaggen, slik at det skal bli lett å pakke den når den tid kommer. Men det er jo mye som ikke kan pakkes rett før. Vi har heldigvis kort vei til sykehuset, om de tillater meg å føde på det lille, lokale sykehuset. Jeg er litt delt - helst vil jeg føde der, men samtidig har jeg et risikosvangerskap så det er en utrolig stor trygghet å føde på et større regionsykehus. Men det ligger to timer unna, en tur jeg ikke har lyst å ta alene med mannen når ting er i gang! Men om det blir snakk om igangsettelse, er det hipp som happ tenker jeg.

I formiddag ble jeg overrasket med baby shower, der klarte de virkelig å lure meg! Jeg hadde ingen aning, men åh, så koselig det var!

Det meste er nå på plass, med unntak av ting vi ikke trenger de første ukene. Jeg merker godt at jeg er i nesting modus! Samtidig er det viktig å huske på at man får tak i ting etter at babyen er født også, jeg skal ikke i fengsel!

Jeg gruer meg mer og mer til fødselen, men gjett om jeg gleder meg til babykos!
Klikk for å utvide …
Masse lykke til med siste innspurt @Snorkfrøken85!!! Snart er du mamma! :love017
 
PREMIEN :Heartblue

Han er her! På kontroll tre uker før termin ble det oppdaget at jeg hadde fått høyt blodtrykk, og sammen med litt hodepine ble det kjapt bestemt at jeg skulle settes i gang. Jeg fikk ikke engang reise hjem å pakke, men måtte sende mannen!

Det startet med ballong, som skapte menssmerter, ballongen falt ut etter ca 20 timer. Så ble det pillekur for å modne, for så til slutt ble vannet tatt og jeg fikk drypp. Epidural er fantastiske saker, og gjorde at de kunne sette dryppet fort og høyt! Litt dramatikk når pulsen til lille droppet på hver rie, og jeg fikk en time på meg for å åpne mer, om ikke ble det keisersnitt. Då hadde jeg vært stuck på tre cm hele dagen. Heldigvis fungerte det med kraftigere drypp, og jeg var plutselig ni cm! Nådde ti cm kjapt etter det, og etter 15 minutter med pressing vart han ute! En fantastisk opplevelse til tross for smerter og dramatikk, og premien er så fullstendig verdt det!

Oppsummert ar jeg hatt en flott graviditet og fødsel, selv om jeg nå sliter med amming. Men pga pcos er dette svært vanlig, så jeg er innstilt på en liten flaskegutt! Han er selvfølgelig den flotteste skapningen på jord, og etter en liten uke har mannen bevist gang på gang at han er en fantastisk pappa! I nyter dagene i babybobla med bæsjebleier og lite søvn, og kunne ikke vært lykkeligere!

E3E350D0-DA9B-412A-9BCC-3A25C81864FA.jpeg
 
Snorkfrøken85 skrev:
PREMIEN :Heartblue

Han er her! På kontroll tre uker før termin ble det oppdaget at jeg hadde fått høyt blodtrykk, og sammen med litt hodepine ble det kjapt bestemt at jeg skulle settes i gang. Jeg fikk ikke engang reise hjem å pakke, men måtte sende mannen!

Det startet med ballong, som skapte menssmerter, ballongen falt ut etter ca 20 timer. Så ble det pillekur for å modne, for så til slutt ble vannet tatt og jeg fikk drypp. Epidural er fantastiske saker, og gjorde at de kunne sette dryppet fort og høyt! Litt dramatikk når pulsen til lille droppet på hver rie, og jeg fikk en time på meg for å åpne mer, om ikke ble det keisersnitt. Då hadde jeg vært stuck på tre cm hele dagen. Heldigvis fungerte det med kraftigere drypp, og jeg var plutselig ni cm! Nådde ti cm kjapt etter det, og etter 15 minutter med pressing vart han ute! En fantastisk opplevelse til tross for smerter og dramatikk, og premien er så fullstendig verdt det!

Oppsummert ar jeg hatt en flott graviditet og fødsel, selv om jeg nå sliter med amming. Men pga pcos er dette svært vanlig, så jeg er innstilt på en liten flaskegutt! Han er selvfølgelig den flotteste skapningen på jord, og etter en liten uke har mannen bevist gang på gang at han er en fantastisk pappa! I nyter dagene i babybobla med bæsjebleier og lite søvn, og kunne ikke vært lykkeligere!

Vis vedlegget 400410
Klikk for å utvide …
Gratulerer❤️
 
Snorkfrøken85 skrev:
PREMIEN :Heartblue

Han er her! På kontroll tre uker før termin ble det oppdaget at jeg hadde fått høyt blodtrykk, og sammen med litt hodepine ble det kjapt bestemt at jeg skulle settes i gang. Jeg fikk ikke engang reise hjem å pakke, men måtte sende mannen!

Det startet med ballong, som skapte menssmerter, ballongen falt ut etter ca 20 timer. Så ble det pillekur for å modne, for så til slutt ble vannet tatt og jeg fikk drypp. Epidural er fantastiske saker, og gjorde at de kunne sette dryppet fort og høyt! Litt dramatikk når pulsen til lille droppet på hver rie, og jeg fikk en time på meg for å åpne mer, om ikke ble det keisersnitt. Då hadde jeg vært stuck på tre cm hele dagen. Heldigvis fungerte det med kraftigere drypp, og jeg var plutselig ni cm! Nådde ti cm kjapt etter det, og etter 15 minutter med pressing vart han ute! En fantastisk opplevelse til tross for smerter og dramatikk, og premien er så fullstendig verdt det!

Oppsummert ar jeg hatt en flott graviditet og fødsel, selv om jeg nå sliter med amming. Men pga pcos er dette svært vanlig, så jeg er innstilt på en liten flaskegutt! Han er selvfølgelig den flotteste skapningen på jord, og etter en liten uke har mannen bevist gang på gang at han er en fantastisk pappa! I nyter dagene i babybobla med bæsjebleier og lite søvn, og kunne ikke vært lykkeligere!

Vis vedlegget 400410
Klikk for å utvide …
Gratulerer så mye! :Heartred
 
Back
Topp