Majaflyfly
Glad i forumet
Stor klem til deg. Krysser fingrene at du blir fort gravid igjen 
Snorkfrøken og jakten på spiren
- Trådstarter Snorkfrøken85
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
mamat2prinsesser&4prinser
Forumet er livet
VIP
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Så lei meg på dine vegne
Var jo ikke sånn dette skulle gå
Sender deg masse, store og varme trøsteklemmer og måtte spiren sitte fort igjen
Var jo ikke sånn dette skulle gå Sender deg masse, store og varme trøsteklemmer og måtte spiren sitte fort igjen
Så forferdelig trist å lese at det endte sånn.
Det er forferdelig å oppleve en MA
Sender deg en god klem!
Dette var trist lesning
er nå i uke 7 selv, og med en MA i ryggsekken fra før så føler jeg virkelig med deg. Hver eneste dag er jeg bekymret for om lille i magen vokser å har det bra. Håper det klaffer raskt for dere igjen 
Tankespinn og litt om livet siden sist
Dette kommer til å bli et langt og trist innlegg, så til deg som leser alt eller bare litt, tusen takk <3 Beklager for eventuelle skrivefeil, tårene triller så jeg har vanskelig for å se tastaturet.
Vi mistet jo i MA i midten av september. Jeg var ikke overrasket, jeg hadde ikke kjent på noe, men det var så mye annet som skjedde i livet på den tiden at en abort kommer i annen rekke... For å gå rett på sak - pappaen min døde. Relativt fort og uventet. Uventet er det vel nesten alltid, med mindre man har en veldig alvorlig sykdom. Og han har jo vært syk, men man forventer ho alltid at man skal klare seg. I sommer ble han plutselig dårligere og dårligere. Han ble innlagt på sykehus, og de fant egentlig aldri ut hva som feilte han. Han ble bare mer og mer borte for oss, ville ikke spise, ville ikke bevege seg, ville ikke leve lenger. Å se noen man er så glad i, miste livsgnisten på den måten, er helt forjævlig. Så kom.drt diagnose etter diagnose. Jeg vet ikke om de hadde kontroll på noe som helst, eller om de bare tenkte at nå må vi si at det feiler han noe. Først sa de en ting, så en annen, så en tredje. På denne tiden var han så dårlig at vi ikke fikk kontakt med han. Men likevel så håpet vi jo! Det gjør man jo alltid. Håpet er der, helt til det ikke er der mer.
Og det skjedde så alt for fort. Plutselig ble vi kallet inn til pårørendemøte, der vi fikk ett umenneskelig valg. For å overleve, måtte han opereres. Og det var en så stor påkjenning for den svake kroppen hans, at de mente han ikke tålte operasjonen. Så, om.hab skulle overlevd påkjenningen av narkose og operasjon, så var det opptrening og lære seg å leve igjen med senskadene etter operasjonen. Alternativ to - la han slippe. De mente det var det mest humane og etiske å gjøre. Stoppe alle medisinet, næring og væske, og la naturen gå sin gang. Hvordan kan man ta et slikt valg? Jeg valgte alternativ to. Men det går ikke en dag, en time jeg ikke tenker at jeg valgte feil. I alternativ en hadde han hatt en sjanse. En ørliten, ørliten sjanse, men pappaen min kunne fortsatt vært i live.
Innerst inne vet jeg at jeg valgte rett. Han var så syk på slutten at han måtte få slippe. Veien tilbake var alt for lang og hard. Men fy søren som jeg savner han! Og det er så forferdelig trist at ungen min aldri skal få kjenne bestefaren sin, den fine, gode, tullete bestefaren som var så stolt av barnebarnet sitt! Hodet mitt forstår ikke hva slm har skjedd. Jeg forstår ikke at han er borte for alltid. Jeg forstår ikke konseptet "for alltid". For han kan jo ikke bare være borte? Og aldri, aldri komme tilbake? Hvor er han? Har han det bra? Hvorfor måtte dette skje akkurat min pappa? Hvorfor er fylliken og konemishandlere fortsatt i live mens min pappa er død?
Idag er en skikkelig vond dag. Jeg kommer meg gjennom dagene, på et vis, men akkurat i dag er spesielt vond. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men det er sikkert pms. Jeg har absolutt ingen kontroll på syklus og eggløsning etter aborten og med alt som har skjedd, men Apple watch mener jeg hadde eggløsning søndag 22.september. Så det stemmer med pms. Bare fordi jeg ikke klarte å la være, så tok jeg en graviditetstest i går kveld. Den var helt blank.
Så det var litt om livet i det siste. Mye sorg, smerte og jævlighet. For aller, aller første gang gruer jeg meg til jul. For hvordan kan vi feire jul og kose oss når en plass er så tom?
Dette kommer til å bli et langt og trist innlegg, så til deg som leser alt eller bare litt, tusen takk <3 Beklager for eventuelle skrivefeil, tårene triller så jeg har vanskelig for å se tastaturet.
Vi mistet jo i MA i midten av september. Jeg var ikke overrasket, jeg hadde ikke kjent på noe, men det var så mye annet som skjedde i livet på den tiden at en abort kommer i annen rekke... For å gå rett på sak - pappaen min døde. Relativt fort og uventet. Uventet er det vel nesten alltid, med mindre man har en veldig alvorlig sykdom. Og han har jo vært syk, men man forventer ho alltid at man skal klare seg. I sommer ble han plutselig dårligere og dårligere. Han ble innlagt på sykehus, og de fant egentlig aldri ut hva som feilte han. Han ble bare mer og mer borte for oss, ville ikke spise, ville ikke bevege seg, ville ikke leve lenger. Å se noen man er så glad i, miste livsgnisten på den måten, er helt forjævlig. Så kom.drt diagnose etter diagnose. Jeg vet ikke om de hadde kontroll på noe som helst, eller om de bare tenkte at nå må vi si at det feiler han noe. Først sa de en ting, så en annen, så en tredje. På denne tiden var han så dårlig at vi ikke fikk kontakt med han. Men likevel så håpet vi jo! Det gjør man jo alltid. Håpet er der, helt til det ikke er der mer.
Og det skjedde så alt for fort. Plutselig ble vi kallet inn til pårørendemøte, der vi fikk ett umenneskelig valg. For å overleve, måtte han opereres. Og det var en så stor påkjenning for den svake kroppen hans, at de mente han ikke tålte operasjonen. Så, om.hab skulle overlevd påkjenningen av narkose og operasjon, så var det opptrening og lære seg å leve igjen med senskadene etter operasjonen. Alternativ to - la han slippe. De mente det var det mest humane og etiske å gjøre. Stoppe alle medisinet, næring og væske, og la naturen gå sin gang. Hvordan kan man ta et slikt valg? Jeg valgte alternativ to. Men det går ikke en dag, en time jeg ikke tenker at jeg valgte feil. I alternativ en hadde han hatt en sjanse. En ørliten, ørliten sjanse, men pappaen min kunne fortsatt vært i live.
Innerst inne vet jeg at jeg valgte rett. Han var så syk på slutten at han måtte få slippe. Veien tilbake var alt for lang og hard. Men fy søren som jeg savner han! Og det er så forferdelig trist at ungen min aldri skal få kjenne bestefaren sin, den fine, gode, tullete bestefaren som var så stolt av barnebarnet sitt! Hodet mitt forstår ikke hva slm har skjedd. Jeg forstår ikke at han er borte for alltid. Jeg forstår ikke konseptet "for alltid". For han kan jo ikke bare være borte? Og aldri, aldri komme tilbake? Hvor er han? Har han det bra? Hvorfor måtte dette skje akkurat min pappa? Hvorfor er fylliken og konemishandlere fortsatt i live mens min pappa er død?
Idag er en skikkelig vond dag. Jeg kommer meg gjennom dagene, på et vis, men akkurat i dag er spesielt vond. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men det er sikkert pms. Jeg har absolutt ingen kontroll på syklus og eggløsning etter aborten og med alt som har skjedd, men Apple watch mener jeg hadde eggløsning søndag 22.september. Så det stemmer med pms. Bare fordi jeg ikke klarte å la være, så tok jeg en graviditetstest i går kveld. Den var helt blank.
Så det var litt om livet i det siste. Mye sorg, smerte og jævlighet. For aller, aller første gang gruer jeg meg til jul. For hvordan kan vi feire jul og kose oss når en plass er så tom?
Å, herregud, Snorkfrøken85!
Hva du skal måtte gå igjennom på en høst! Tårene trillet da jeg leste om valget du måtte ta. Jeg skjønner godt at du av og til gripes av dårlig samvittighet, men vet du hva? Du skal ikke angre ett sekund på det valget! Det høres ut som legene ikke var 100% sikre på om en operasjon ville hjelpe i det hele tatt, og i verste fall kunne du dømt faren din til evig pine resten av livet. DET hadde vært mye verre for både deg og faren din å leve med. En død far lider ikke, og du kan minnes ham som den personen han var på sitt beste. Det vil jeg tro han selv også ville foretrekke. Jeg ville i hvert fall selv gjerne heller valgt at noen skulle la meg få dø i fred, lykkelig uvitende, enn at de skulle pine meg videre for å unngå egen skyldfølelse. Jeg synes du tok en helt riktig avgjørelse! For en fantastisk sterk datter du er 
Jeg fikk helt vondt langt inni hjerteroten av å lese dette innlegget
Jeg har selv mistet min pappa. Dog over litt lenger tid, men selv så skjøv jeg det foran meg og ville ikke innse at ting var så ille.
Jeg synes du er sterk, og du tenkte på det beste for din pappa
det skal du absolutt ikke ha dårlig samvittighet for!
For meg er det nå litt over 2år siden pappa døde, og jeg savner han veldig fortsatt. Det aller såreste har lagt seg, men savnet forventer jeg kommer til å henge med meg jeg syns det var vondt at ungene (særlig minsten) ikke kom til å huske ham. Jeg ville bare skrive noen ord til deg for å vise at det blir bedre. Kanskje ikke på en lang stund, men det gjør det etterhvert. Sender deg en kjempestor bamseklem
Jeg har selv mistet min pappa. Dog over litt lenger tid, men selv så skjøv jeg det foran meg og ville ikke innse at ting var så ille.
Jeg synes du er sterk, og du tenkte på det beste for din pappa
det skal du absolutt ikke ha dårlig samvittighet for!For meg er det nå litt over 2år siden pappa døde, og jeg savner han veldig fortsatt. Det aller såreste har lagt seg, men savnet forventer jeg kommer til å henge med meg
jeg syns det var vondt at ungene (særlig minsten) ikke kom til å huske ham. Jeg ville bare skrive noen ord til deg for å vise at det blir bedre. Kanskje ikke på en lang stund, men det gjør det etterhvert. Sender deg en kjempestor bamseklem
Har så lyst å bare gi deg en klem. Du har vært gjennom mye nå, og jeg har forståelse for tankene dine. Det som er viktig nå er at du tar vare på deg selv, du skal sørge og være med familien. Julen blir nok annerledes i år, men det er bare én jul av mange fremover. Og kanskje du klarer å kose deg litt uansett, når du får alt litt mer på avstand.
Verdensdagen for psykisk helse
"Hvordan går det med deg?" er ett av de spørsmålene jeg får oftest nå. Og svaret er jo nesten alltid politisk korrekt "det går jo bra...". For det er jo det folk vil høre. Jeg setter pris på at de spør, men jeg skulle ønske de ikke gjorde det. For hver gang noen spør, blir jeg minnet på at pappa er død. Borte, begravet, han fins ikke i denne verden mer... Og det svaret jeg bør gi, men ikke orker? Det går ikke bra i det hele tatt. Jeg savner han så innmari mye at jeg ikke vet hvordan jeg skal... Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal fullføre setningen. Bare noen nevner noe, kjenner jeg tårene presse på. Jeg har absolutt ikke selvmordstanker, men jeg er ikke klar for en verden uten pappa i.
Idag har vært en travel dag. Så travel at, når jeg kjørte hjem i 1930-tiden, kom jeg på at jeg ikke har grått idag. Det var første dag siden før alt skjedde, at jeg ikke har grått. Så da kom det såklart en liten tåre. Så hentet jeg post, og der var et brev som fikk de til å strømme fritt. Så da ble ikke dagen idag dagen som brøt rekken.
"Hvordan går det med deg?" er ett av de spørsmålene jeg får oftest nå. Og svaret er jo nesten alltid politisk korrekt "det går jo bra...". For det er jo det folk vil høre. Jeg setter pris på at de spør, men jeg skulle ønske de ikke gjorde det. For hver gang noen spør, blir jeg minnet på at pappa er død. Borte, begravet, han fins ikke i denne verden mer... Og det svaret jeg bør gi, men ikke orker? Det går ikke bra i det hele tatt. Jeg savner han så innmari mye at jeg ikke vet hvordan jeg skal... Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal fullføre setningen. Bare noen nevner noe, kjenner jeg tårene presse på. Jeg har absolutt ikke selvmordstanker, men jeg er ikke klar for en verden uten pappa i.
Idag har vært en travel dag. Så travel at, når jeg kjørte hjem i 1930-tiden, kom jeg på at jeg ikke har grått idag. Det var første dag siden før alt skjedde, at jeg ikke har grått. Så da kom det såklart en liten tåre. Så hentet jeg post, og der var et brev som fikk de til å strømme fritt. Så da ble ikke dagen idag dagen som brøt rekken.
Stor stor klem på vei til deg. For en grusom sti i livet du nå må gå. Jeg håper du ikke må gå den alene. Trenger du noen å gå den med, så strekker jeg nå ut hånden. Vi trenger ikke snakke om hvordan det går, vi trenger ikke snakke i det hele tatt. Ta pause fra stien når du behøver det. Se hvilken farge høstløvet har og kanskje sitt på en trestubbe og pust. Kjenn vinden. Så er han der. Han vil alltid alltid være med deg, om ikke fysisk så i hjertet, i ånden, i vinden, i varmen fra dyna du brer over deg slik han engang har gjort.
Prøve på nytt?
Vi prøver, men vi prøver ikke? Vi lar ting egentlig bare stå til. Ikke at det blir så mye prøving for tiden, om du forstår... Det er så mye sykdom og elendighet akkurat nå. Kroppen min er så utkjørt, jeg får sykdom etter sykdom, mannen har vært syk og begge ungene. Men jeg verst - som alltid. Immunforsvaret mitt er nok på bunn etter denne jævlige sommeren og høsten.
Så det blir ikke tempet, ikke testet etter eggløsning, ikke timet sameie eller noe. Ikke noe annet enn at Apple watch måler håndleddstemperaturen min:
Er det lov å håpe på en skikkelig eggløsningsspike og festedipp sju dager etterpå? I så fall er jeg åtte dpo idag. Det betyr nok at jeg svir av en test om tre-fire dager!
Vi prøver, men vi prøver ikke? Vi lar ting egentlig bare stå til. Ikke at det blir så mye prøving for tiden, om du forstår... Det er så mye sykdom og elendighet akkurat nå. Kroppen min er så utkjørt, jeg får sykdom etter sykdom, mannen har vært syk og begge ungene. Men jeg verst - som alltid. Immunforsvaret mitt er nok på bunn etter denne jævlige sommeren og høsten.
Så det blir ikke tempet, ikke testet etter eggløsning, ikke timet sameie eller noe. Ikke noe annet enn at Apple watch måler håndleddstemperaturen min:
Er det lov å håpe på en skikkelig eggløsningsspike og festedipp sju dager etterpå? I så fall er jeg åtte dpo idag. Det betyr nok at jeg svir av en test om tre-fire dager!
Hei. Har lest de siste sidene i dagboken din og vil bare sende deg en stor varm klem! Det var trist å lese hva du har gått igjennom. Ønsker deg alt godt fremover Og lykke til videre med «prøvingen». Du hadde virkelig fortjent en opptur nå altså, så håper du får en liten spire i magen som kan få deg til å glede deg til tiden fremover 
Og lykke til videre med «prøvingen». Du hadde virkelig fortjent en opptur nå altså, så håper du får en liten spire i magen som kan få deg til å glede deg til tiden fremover
Syklus på bærtur
Jeg har null kontroll på syklusen min for tiden. Jeg baserer meg på eggløsningsslim, men temper og tester ikke. Jeg trooor derfor at jeg fikk eggløsning tidlig denne syklusen, men veldig usikker på om det var eggløsning eller bare kroppen som prøvde med ikke fikk til. Jeg har latt ting bare stå til, og det som skjer det skjer. Men så våkner jo testetøsa. Jeg tok en test fredag, den var negativ. Så skjer det ting i kroppen, jeg merker at livmora jobber og puppene er ømme. Alt kan jo være tegn på mensen. Men jeg bestemmer meg for å ta en test, men tørke meg før jeg dypper for å se om mensen har komt i løpet av natten. Det glemmer jeg så klart, testetøsa er sterk!
Så jeg dypper, legger fra meg testen og tørker meg. Blod på papiret, svakt, lyserosa, men tydelig. Jaja, tenker jeg, da kastet jeg vekk den testen. Så ser jeg på testen, og det er jo pokker meg noe der.
Første bildet er for blotte øye/kamera. Ikke så tydelig, men betre i virkeligheten. Bilde to er redigert for kontrast, og bilde tre er kontrakt pluss svarthvitt. Så da blir det vel på do hver time idag for å se om blødningen tar seg opp eller ikke
Jeg tør ikke håpe på noe, jeg tenker dette er en kjemisk, men søren heller! Jeg tok letrozol forrige syklus og denne, men denne vart avbrutt da jeg var på jobbreise og glemte pillene hjemme, så det vart bare tre morgener og to kvelder.
Jeg har null kontroll på syklusen min for tiden. Jeg baserer meg på eggløsningsslim, men temper og tester ikke. Jeg trooor derfor at jeg fikk eggløsning tidlig denne syklusen, men veldig usikker på om det var eggløsning eller bare kroppen som prøvde med ikke fikk til. Jeg har latt ting bare stå til, og det som skjer det skjer. Men så våkner jo testetøsa. Jeg tok en test fredag, den var negativ. Så skjer det ting i kroppen, jeg merker at livmora jobber og puppene er ømme. Alt kan jo være tegn på mensen. Men jeg bestemmer meg for å ta en test, men tørke meg før jeg dypper for å se om mensen har komt i løpet av natten. Det glemmer jeg så klart, testetøsa er sterk!
Så jeg dypper, legger fra meg testen og tørker meg. Blod på papiret, svakt, lyserosa, men tydelig. Jaja, tenker jeg, da kastet jeg vekk den testen. Så ser jeg på testen, og det er jo pokker meg noe der.
Første bildet er for blotte øye/kamera. Ikke så tydelig, men betre i virkeligheten. Bilde to er redigert for kontrast, og bilde tre er kontrakt pluss svarthvitt. Så da blir det vel på do hver time idag for å se om blødningen tar seg opp eller ikke
Jeg tør ikke håpe på noe, jeg tenker dette er en kjemisk, men søren heller! Jeg tok letrozol forrige syklus og denne, men denne vart avbrutt da jeg var på jobbreise og glemte pillene hjemme, så det vart bare tre morgener og to kvelder.
Det er jo en tydelig strek. Sterkere enn min når jeg hadde kjemisk. Krysser fingrene for økning og at blødningene er uskyldigeSyklus på bærtur
Jeg har null kontroll på syklusen min for tiden. Jeg baserer meg på eggløsningsslim, men temper og tester ikke. Jeg trooor derfor at jeg fikk eggløsning tidlig denne syklusen, men veldig usikker på om det var eggløsning eller bare kroppen som prøvde med ikke fikk til. Jeg har latt ting bare stå til, og det som skjer det skjer. Men så våkner jo testetøsa. Jeg tok en test fredag, den var negativ. Så skjer det ting i kroppen, jeg merker at livmora jobber og puppene er ømme. Alt kan jo være tegn på mensen. Men jeg bestemmer meg for å ta en test, men tørke meg før jeg dypper for å se om mensen har komt i løpet av natten. Det glemmer jeg så klart, testetøsa er sterk!
Så jeg dypper, legger fra meg testen og tørker meg. Blod på papiret, svakt, lyserosa, men tydelig. Jaja, tenker jeg, da kastet jeg vekk den testen. Så ser jeg på testen, og det er jo pokker meg noe der.
Vis vedlegget 449597Vis vedlegget 449598Vis vedlegget 449599
Første bildet er for blotte øye/kamera. Ikke så tydelig, men betre i virkeligheten. Bilde to er redigert for kontrast, og bilde tre er kontrakt pluss svarthvitt. Så da blir det vel på do hver time idag for å se om blødningen tar seg opp eller ikke
Jeg tør ikke håpe på noe, jeg tenker dette er en kjemisk, men søren heller! Jeg tok letrozol forrige syklus og denne, men denne vart avbrutt da jeg var på jobbreise og glemte pillene hjemme, så det vart bare tre morgener og to kvelder.
Janei,jeg vet ikke. Det er ikke mer tegn til mens, jeg tror jeg har vært på do fem ganger idag! Så på testen noen timer etterpå nå, og der er en svaaaaak, svak strek. Men om jeg hadde eggløsning når jeg trodde, så var det rundt helgen for 14 dager siden, men jeg husker ikke nøyaktig. Er jeg gravid burde jeg være iallefall 12 dpo, og da syns jeg streken burde vært sterkere. Samtidig - jeg var på do i sekstiden i natt, og denne testen er tatt 0930-0945 ca.Det er jo en tydelig strek. Sterkere enn min når jeg hadde kjemisk. Krysser fingrene for økning og at blødningene er uskyldige
Oioi... Oi?
Kveldens tester, for testetøsa skrek høyt... Jeg tenker jo alltid at jeg skal ikke teste, det koster for mye og er (egentlig) totalt bortkastet. Meeeeen.
Her er kveldens test, først original og uredigert, så høy kontrast så høy kontrast og svarthvitt. Jeg biter negler!
Så - for dramatisk effekt, slenger jeg inn dobbeltbilde, av testen fra i dag tidlig sammenlignet med kveldens. Høy kontrast og svarthvitt, dette er første gangen jeg publiserer redigerte bilder, så nervøs er jeg!
Og det er jo jammen meg typisk om denne skal sitte nå! Jeg skal på julebord neste helg, og har virkelig gledet meg til en fest!
Kveldens tester, for testetøsa skrek høyt... Jeg tenker jo alltid at jeg skal ikke teste, det koster for mye og er (egentlig) totalt bortkastet. Meeeeen.
Her er kveldens test, først original og uredigert, så høy kontrast så høy kontrast og svarthvitt. Jeg biter negler!
Så - for dramatisk effekt, slenger jeg inn dobbeltbilde, av testen fra i dag tidlig sammenlignet med kveldens. Høy kontrast og svarthvitt, dette er første gangen jeg publiserer redigerte bilder, så nervøs er jeg!
Og det er jo jammen meg typisk om denne skal sitte nå! Jeg skal på julebord neste helg, og har virkelig gledet meg til en fest!
Så spennende
mine tester var ikke veldig mye sterkere 12 og 13 dpo, og er 20+0 i morgen. Typisk med julebord, jeg hadde familieferie med mamma og søsken i uke 6. Den inkluderte mye alkohol (for de andre) så da måtte jeg jo bare fortelle det med en gang. Håper spira klamrer seg fast Må bare legge til, at blødningen absolutt kan være festeblødning!
Tør man håpe på noe?
Nå begynner jo streken å bli "ganske" tydelig. Og den er jo rosa? Man kan ikke få så mye skyggestreker tre dager på rad?
Som nevnt i kommentar, kanskje blodet var festeblødning som kom ut samtidig som jeg fikk svak positiv test? Det er jo tusen spørsmål og tanker i hodet mitt nå, med tanke på hva som skjedde med graviditeten i sommer. Jeg må forresten få fjernet banneret for mars2025... Jeg håper jeg kan få tidlig-tidlig offentlig ultralyd denne gangen, slik at vi slipper å betale for å se om alt er i orden. Jeg skal i alle fall ikke tilbake dit vi var i sommer!
Jeg tenker (som alltid) at jeg roer ned testingen, så tar jeg en digital om et par dager. Men kjenner jeg testetøsa rett, går jeg på en smell i morgen tidlig også!
Nå begynner jo streken å bli "ganske" tydelig. Og den er jo rosa? Man kan ikke få så mye skyggestreker tre dager på rad?
Som nevnt i kommentar, kanskje blodet var festeblødning som kom ut samtidig som jeg fikk svak positiv test? Det er jo tusen spørsmål og tanker i hodet mitt nå, med tanke på hva som skjedde med graviditeten i sommer. Jeg må forresten få fjernet banneret for mars2025... Jeg håper jeg kan få tidlig-tidlig offentlig ultralyd denne gangen, slik at vi slipper å betale for å se om alt er i orden. Jeg skal i alle fall ikke tilbake dit vi var i sommer!
Jeg tenker (som alltid) at jeg roer ned testingen, så tar jeg en digital om et par dager. Men kjenner jeg testetøsa rett, går jeg på en smell i morgen tidlig også!
Det er vanskelig å holde seg fra testing, jeg kjenner til det
men syns testene dine ser bra ut
jeg har troen på denne spiren