Snorkfrøken og jakten på spiren

Gratulerer så mye med den lille med den lille gutten:Heartblue Kose deg masse med den lille, og bare nyyyt tiden i babybobla:love7
 
Takk for alle gratulasjoner! Jeg (vi) nyter tiden i babyboblen! Jammen er det travelt til tider, men jeg trekker pusten og tenker at dette er verdifulle uker, lillegutt vil aldri være så liten igjen! Han er en snill baby som fusser lite, gråter kun når han er sulten og sover mye. Typisk nyfødt med andre ord! Han spiser godt, jeg ble (dessverre) flaskemamma men det får være greit. Pga pcos får jeg ikke opp melkeproduksjonen til tross for iherdig pumping. Så nå har jeg gitt meg, jeg gidder ikke bruke tid på å pumpe når det er kun dråper som kommer ut. Det krever mye planlegging når vi skal avsted, men vi kommer mer og mer inn i rutiner.

Nå skal jeg nyte tiden med gutten min og mannen min, nå er vi en skikkelig familie! Jeg vet ikke hvor mye mer jeg kommer til å oppdatere dagboken her, den heter jo Snorkfrøken og jakten på spiren og spiren fikk jeg jo for ni mnd siden :) Hvem vet, kanskje jeg dukker opp igjen når vi skal prøve på nr2? Sender mye babystøv til dere alle, dere er fantastiske og jeg unner dere alt godt!
 
Ooops

Jeg (og mannen) har jo alltid tenkt at vi vil ha to barn. Han har ett fra før, og jeg vil jo at den lille gutten vår skal ha søsken tett i alder. Jeg har akkurat startet i ny jobb, og lillegutt er bare tett på 17 mnd, så vi har ikke startet prøvingen enda - dvs time eggløsning. Vi har vært litt forsiktige heller, og unngått de dagene i syklusen. Men så har jeg jo litt ustabil syklus, og lang syklus da. Sist gang bommet vi litt, basert på tegnene kroppen min ga meg i dagene etterpå. Så, for et par dager siden tok jeg en test, mest på gøy. Det var da 16-17 dager siden vi hadde ubeskyttet samleie, og dagen jeg skulle hatt mens. Jeg syns jeg skimtet noe på testen. Men siden jeg ikke har verken prøvd eller testet aktivt, gikk testen ut på dato for over ett år siden. Så jeg tenkte skyggestrek. Men så skulle jeg jo hatt mensen da, som ikke kom, så jeg tok en test til. Der lyste det to streker! Jeg tenkte at test er vel test, og i mitt hode er det mer logisk at testen blir mindre sensitiv når den er gammel. Så jeg tok en til. Like positiv! Jeg googlet, og fikk litt forskjellige svar, de fleste sa at strek er strek, og datoen er ikke så nøye. Andre, men få, sa at gammel test kunne vere falsk positiv. Så, som et eksperiment, tok jeg to tester til, en i urin og en i vann. En fikk tydelig strek, den andre hadde ikke antydning en gang.

Så mandags morgen, i det apoteket åpnet, sto jeg på døren, klar til å kjøpe digital test med rett dato. Jeg hadde ikke vært på do siden kvelden før, så jeg sto og trippet! Denne lyver nok ikke:
IMG_9483.jpeg


Jeg føler meg som en stor blanding mellom ekstremt heldig og litt full i frykt! Karrieremessig er det alt for tidlig, men jeg blir ikke yngre! Jeg klarer ikke helt å knytte meg til resultatet, for jeg syns det er utenkelig at jeg skal være så heldig at den nå bare sitter, etter all prøvingen vi gikk gjennom sist! Så jeg forbereder meg på at dette går til grunne. Streken på strimmeltesten er veldig sterk og tydelig, men jeg syns den digitale burde vist 2-3 uker, siden dette var 20 dager etter den dagen jeg tror det skjedde. Men jeg husker ikke helt om vi hadde ubeskyttet samleie i helgen også, eller om det var bare før i uken. Time will show!

Nå vet jeg ikke om folk fortsatt leser dagboken min, eller om noen av de "gode gamle" forsatt er her, men jeg skal prøve å bli litt aktiv her igjen, og kanskje melde meg inn i en gruppe eller to :)
 
Ooops

Jeg (og mannen) har jo alltid tenkt at vi vil ha to barn. Han har ett fra før, og jeg vil jo at den lille gutten vår skal ha søsken tett i alder. Jeg har akkurat startet i ny jobb, og lillegutt er bare tett på 17 mnd, så vi har ikke startet prøvingen enda - dvs time eggløsning. Vi har vært litt forsiktige heller, og unngått de dagene i syklusen. Men så har jeg jo litt ustabil syklus, og lang syklus da. Sist gang bommet vi litt, basert på tegnene kroppen min ga meg i dagene etterpå. Så, for et par dager siden tok jeg en test, mest på gøy. Det var da 16-17 dager siden vi hadde ubeskyttet samleie, og dagen jeg skulle hatt mens. Jeg syns jeg skimtet noe på testen. Men siden jeg ikke har verken prøvd eller testet aktivt, gikk testen ut på dato for over ett år siden. Så jeg tenkte skyggestrek. Men så skulle jeg jo hatt mensen da, som ikke kom, så jeg tok en test til. Der lyste det to streker! Jeg tenkte at test er vel test, og i mitt hode er det mer logisk at testen blir mindre sensitiv når den er gammel. Så jeg tok en til. Like positiv! Jeg googlet, og fikk litt forskjellige svar, de fleste sa at strek er strek, og datoen er ikke så nøye. Andre, men få, sa at gammel test kunne vere falsk positiv. Så, som et eksperiment, tok jeg to tester til, en i urin og en i vann. En fikk tydelig strek, den andre hadde ikke antydning en gang.

Så mandags morgen, i det apoteket åpnet, sto jeg på døren, klar til å kjøpe digital test med rett dato. Jeg hadde ikke vært på do siden kvelden før, så jeg sto og trippet! Denne lyver nok ikke:
Vis vedlegget 440136

Jeg føler meg som en stor blanding mellom ekstremt heldig og litt full i frykt! Karrieremessig er det alt for tidlig, men jeg blir ikke yngre! Jeg klarer ikke helt å knytte meg til resultatet, for jeg syns det er utenkelig at jeg skal være så heldig at den nå bare sitter, etter all prøvingen vi gikk gjennom sist! Så jeg forbereder meg på at dette går til grunne. Streken på strimmeltesten er veldig sterk og tydelig, men jeg syns den digitale burde vist 2-3 uker, siden dette var 20 dager etter den dagen jeg tror det skjedde. Men jeg husker ikke helt om vi hadde ubeskyttet samleie i helgen også, eller om det var bare før i uken. Time will show!

Nå vet jeg ikke om folk fortsatt leser dagboken min, eller om noen av de "gode gamle" forsatt er her, men jeg skal prøve å bli litt aktiv her igjen, og kanskje melde meg inn i en gruppe eller to :)
Så fantastisk at det nå bare satt så lett av seg selv! :joyful: Så deilig å slippe hele prøvestyret! Gratulerer! :smiley-bounce016
 
Joda, henger stadig her! SÅ GØY å se at du er gravid !! Håper den sitter hele veien! Det må da være lov å ha litt hell med seg også, etter en så lang prøveperiode med førstemann tenker jeg. Stor stas :Heartred Gratulerer så mye, må jeg og legge til!
 
Wow, så fantastisk :gen014 :happy093 :love017 Gratulerer så mye med overaskelses-spiren:cool05:dance008:dance011:happy093:dummy1::dummy::binkybaby:blob9:wav:love7:Heartblue:Heartpink:Heartred
 
Takker for gratulasjoner :) Nå kor det har sunket inn, begynner jo tankespinnet. Jeg har tatt to strimmeltester til, men syns ikke jeg ser økning i styrken på streken. Jeg vet man ikke kan ta utgangspunkt i dette, men jeg blir jo likevel litt bekymret. Jeg er ca 20dpo idag, og testen var ikke særlig sterkere enn den var på mandag. Testen ble tatt iallefall tre timer etter siste toalettpause. Men - utgått test, så jeg skal prøve å riste det av meg. Jeg kjøpte jo såklart to-pk digitaltest, så jeg har en til liggende. Den tar jeg tirsdag/onsdag tenker jeg, dvs mandag :p Jeg fikk jo bare 1-2 uker på den første, der burde stått 2-3, men jeg vet også at dette ikke er nøyaktig vitenskap. Jeg blør ikke og har ingen smerter annet enn i nipplene så det er ingen grunn til at det ikke skal gå bra. Men så er det frykten for at egget skal sitte i eggleder da...
 
5+6!

Hjelpes, jeg hadde glemt hvor mye det murrer og strekker i magen den første tiden! Og puppene er sååå ømme!

Jeg tok en digital test på onsdag, den viste bare 2-3 uker. Tok en idag igjen, den viste 3+! Jeg sier.eg ferdig med å teste, i morgen går jeg inn i den syvende uken. Jeg syns jeg kan merke bittelitt kvalme innimellom, sist var jeg veldig lite kvalm men hjelp som jeg brakk meg! Jeg får ikke offentlig tidlig ultralyd i uke 7 denne gangen dessverre, så jeg lurer litt på å ta privat, bare for å se at alt er bra. Men det er dyrt, ca 2000 kr, og det er penger vi helst bør bruke på andre ting nå...

Nå håper jeg bare at denne lille, uventede og overraskende spiren klorer seg godt fast!
 
Så gøy å lese at du er gravid igjen ❤️ jeg er på syklus nr 2 etter fødsel og fikk positiv test i går. Litt tidligere enn forventet, lillegutt er snart 14 mnd. Men vi har sagt siden jul at hvis det skjer så skjer det. Og ikke brukt prevansjon siden da, hehe :cat:
 
8+2!

Tiden går sent, men fort? Det føles som en evighet siden jeg fant ut om graviditeten, men plutselig er jeg over åtte uker. Har bestilt time hos jordmor i neste uke, og vi (jeg) klarte ikke å la vær å bestille time til tidlig ultralyd. 21. september ble litt for lenge å vente! Jeg vil bare se at det er liv inni der, det har vært et så grusomt år med mange dødsfall i nær familie, sykdom, spontanaborter/MA og generell uvennskap. Vi trenger noe å glede oss over! Jeg gleder meg til å fortelle mamma at hun skal bli bestemor igjen, at pappa skal bli bestefar, det kommer en ny nevø/niese! Litt mer usikker på jobb, jeg er ny i jobben og har ikke hatt første lønnsforhandling enda... Så jeg har egentlig lyst å vente så lenge som mulig, men jeg vet ikke hvor lenge det lar seg skjule. Greit nok at jeg er kraftig, og har mage allerede, men jeg syns den vokser!
 
Så skjedde det som ikke skulle skje... TW og ekle detaljer

Ultralyden gikk ikke som den skulle. Det ble tatt utvendig ultralyd, og verken hjerteslag eller bevegelse ble observert. Jeg googlet og googlet (såklart) og ble ikke klokere. Noen fant ikke liv på utvendig ultralyd, men fant på innvendig. Andre mente at utvendig i uke 9 var godt nok. Jeg klamret meg såklart til det første håpet, spesielt siden jeg har ekstra polstring på magen. Men samtidig, jeg så skjermen (såvidt, mannen var utrolig rask med å konkludere) og jeg så flekken, uten bevegelse og hjertet som blinket.

Men innvendig ultralyd viste det samme. Fosteret sluttet å vokse i uke sju, 10,3 mm. Jeg tror at mest sannsynlig har hjertet aldri startet å slå. Jeg fikk dermed en pille for å starte aborten, og skulle tilbake til sykehuset to døgn etter. Jeg kjente fort menssmerter, og begynte å spotte. Spottingen tok seg opp til blødning, og den morgenen jeg skulle på sykehuset kom den ut. Jeg kommer aldri til å glemme følelsen av det som bare skle ut av meg... Jeg fikk likevel stikkpillene på sykehuset i tilfelle ikke alt var ute.

Dette er, uten tvil, noe av det verste jeg har vært gjennom, selv om jeg var så forberedt. At kroppen min ikke har klart å gro frem den lille tingen som plutselig tok rot. Samtidig har ikke magefølelsen vært med meg, og jeg har sagt flere ganger "om der er liv der inne". Og det var det ikke.

Det positive er jo at vi ble spontant gravide, etter all prøvingen på førstemann. Denne bare satt, uten prøving, uten eggløsningstester, temping og timing. VI var bare en dag eller to for sene i syklusen, eller så kom eggløsning et par dager for tidlig. Jeg har jo alltid hatt lange sykluser, men vi har brukt beskyttelse fra dag ti i syklusen og frem til jeg vet jeg har hatt eggløsning. Men syklus etter syklus så ser jeg fem uker, så denne gangen var vi på dag 14. Men kanskje kroppen min har endret seg etter graviditeten, at den har forstått hvordan den skal bli gravid? Jeg har gått ned i vekt - ikke mye, men jeg er ca fire kg lettere nå enn da jeg ble gravid i 2022 (eller ikke nå, jeg la på meg to kg mens jeg var gravid). Mannen har levd ganske sunt siste året, mindre sukker, så kanskje hans bidrag har forbedret seg? Gynekologen fant jo problem med oss begge, og dømte oss nord og ned og gikk rett på adopsjon da vi startet utredning i 2020/2021.

Men nå vet vi iallefall at vi er klare for nummer to. Det var bare fem uker vi visste om den, men vi gledet oss! Så nå venter jeg bare på at jeg skal slutte å blø, på at eggløsning skal komme så vi kan starte. Det er økt sjanse første syklus etter, sa gynekologen jeg var hos, både for graviditet og for spontanabort igjen - risikoen for spontanabort er økt fra 20% til 23%. Den sjansen tar vi.
 
Så skjedde det som ikke skulle skje... TW og ekle detaljer

Ultralyden gikk ikke som den skulle. Det ble tatt utvendig ultralyd, og verken hjerteslag eller bevegelse ble observert. Jeg googlet og googlet (såklart) og ble ikke klokere. Noen fant ikke liv på utvendig ultralyd, men fant på innvendig. Andre mente at utvendig i uke 9 var godt nok. Jeg klamret meg såklart til det første håpet, spesielt siden jeg har ekstra polstring på magen. Men samtidig, jeg så skjermen (såvidt, mannen var utrolig rask med å konkludere) og jeg så flekken, uten bevegelse og hjertet som blinket.

Men innvendig ultralyd viste det samme. Fosteret sluttet å vokse i uke sju, 10,3 mm. Jeg tror at mest sannsynlig har hjertet aldri startet å slå. Jeg fikk dermed en pille for å starte aborten, og skulle tilbake til sykehuset to døgn etter. Jeg kjente fort menssmerter, og begynte å spotte. Spottingen tok seg opp til blødning, og den morgenen jeg skulle på sykehuset kom den ut. Jeg kommer aldri til å glemme følelsen av det som bare skle ut av meg... Jeg fikk likevel stikkpillene på sykehuset i tilfelle ikke alt var ute.

Dette er, uten tvil, noe av det verste jeg har vært gjennom, selv om jeg var så forberedt. At kroppen min ikke har klart å gro frem den lille tingen som plutselig tok rot. Samtidig har ikke magefølelsen vært med meg, og jeg har sagt flere ganger "om der er liv der inne". Og det var det ikke.

Det positive er jo at vi ble spontant gravide, etter all prøvingen på førstemann. Denne bare satt, uten prøving, uten eggløsningstester, temping og timing. VI var bare en dag eller to for sene i syklusen, eller så kom eggløsning et par dager for tidlig. Jeg har jo alltid hatt lange sykluser, men vi har brukt beskyttelse fra dag ti i syklusen og frem til jeg vet jeg har hatt eggløsning. Men syklus etter syklus så ser jeg fem uker, så denne gangen var vi på dag 14. Men kanskje kroppen min har endret seg etter graviditeten, at den har forstått hvordan den skal bli gravid? Jeg har gått ned i vekt - ikke mye, men jeg er ca fire kg lettere nå enn da jeg ble gravid i 2022 (eller ikke nå, jeg la på meg to kg mens jeg var gravid). Mannen har levd ganske sunt siste året, mindre sukker, så kanskje hans bidrag har forbedret seg? Gynekologen fant jo problem med oss begge, og dømte oss nord og ned og gikk rett på adopsjon da vi startet utredning i 2020/2021.

Men nå vet vi iallefall at vi er klare for nummer to. Det var bare fem uker vi visste om den, men vi gledet oss! Så nå venter jeg bare på at jeg skal slutte å blø, på at eggløsning skal komme så vi kan starte. Det er økt sjanse første syklus etter, sa gynekologen jeg var hos, både for graviditet og for spontanabort igjen - risikoen for spontanabort er økt fra 20% til 23%. Den sjansen tar vi.
Å, Snorkfrøken85! Så hjerteskjærende lesning :sad015 Så forferdelig å glede seg i flere uker, for så å få gleden revet vekk. Kan bare forestille meg hvor fortvilende det må være å kjenne spiren renne ut. Håper du blir raskt gravid igjen, og at du kan glede deg hele veien i mål ved neste spire :Heartred
 
Å, Snorkfrøken85! Så hjerteskjærende lesning :sad015 Så forferdelig å glede seg i flere uker, for så å få gleden revet vekk. Kan bare forestille meg hvor fortvilende det må være å kjenne spiren renne ut. Håper du blir raskt gravid igjen, og at du kan glede deg hele veien i mål ved neste spire :Heartred
Takkf or fine ord Irrgrønn! Jeg håper så inderlig for deg også <3
 
Back
Topp