Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Så fantastisk at det nå bare satt så lett av seg selv! Så deilig å slippe hele prøvestyret! Gratulerer!Ooops
Jeg (og mannen) har jo alltid tenkt at vi vil ha to barn. Han har ett fra før, og jeg vil jo at den lille gutten vår skal ha søsken tett i alder. Jeg har akkurat startet i ny jobb, og lillegutt er bare tett på 17 mnd, så vi har ikke startet prøvingen enda - dvs time eggløsning. Vi har vært litt forsiktige heller, og unngått de dagene i syklusen. Men så har jeg jo litt ustabil syklus, og lang syklus da. Sist gang bommet vi litt, basert på tegnene kroppen min ga meg i dagene etterpå. Så, for et par dager siden tok jeg en test, mest på gøy. Det var da 16-17 dager siden vi hadde ubeskyttet samleie, og dagen jeg skulle hatt mens. Jeg syns jeg skimtet noe på testen. Men siden jeg ikke har verken prøvd eller testet aktivt, gikk testen ut på dato for over ett år siden. Så jeg tenkte skyggestrek. Men så skulle jeg jo hatt mensen da, som ikke kom, så jeg tok en test til. Der lyste det to streker! Jeg tenkte at test er vel test, og i mitt hode er det mer logisk at testen blir mindre sensitiv når den er gammel. Så jeg tok en til. Like positiv! Jeg googlet, og fikk litt forskjellige svar, de fleste sa at strek er strek, og datoen er ikke så nøye. Andre, men få, sa at gammel test kunne vere falsk positiv. Så, som et eksperiment, tok jeg to tester til, en i urin og en i vann. En fikk tydelig strek, den andre hadde ikke antydning en gang.
Så mandags morgen, i det apoteket åpnet, sto jeg på døren, klar til å kjøpe digital test med rett dato. Jeg hadde ikke vært på do siden kvelden før, så jeg sto og trippet! Denne lyver nok ikke:
Vis vedlegget 440136
Jeg føler meg som en stor blanding mellom ekstremt heldig og litt full i frykt! Karrieremessig er det alt for tidlig, men jeg blir ikke yngre! Jeg klarer ikke helt å knytte meg til resultatet, for jeg syns det er utenkelig at jeg skal være så heldig at den nå bare sitter, etter all prøvingen vi gikk gjennom sist! Så jeg forbereder meg på at dette går til grunne. Streken på strimmeltesten er veldig sterk og tydelig, men jeg syns den digitale burde vist 2-3 uker, siden dette var 20 dager etter den dagen jeg tror det skjedde. Men jeg husker ikke helt om vi hadde ubeskyttet samleie i helgen også, eller om det var bare før i uken. Time will show!
Nå vet jeg ikke om folk fortsatt leser dagboken min, eller om noen av de "gode gamle" forsatt er her, men jeg skal prøve å bli litt aktiv her igjen, og kanskje melde meg inn i en gruppe eller to
Å, Snorkfrøken85! Så hjerteskjærende lesning Så forferdelig å glede seg i flere uker, for så å få gleden revet vekk. Kan bare forestille meg hvor fortvilende det må være å kjenne spiren renne ut. Håper du blir raskt gravid igjen, og at du kan glede deg hele veien i mål ved neste spireSå skjedde det som ikke skulle skje... TW og ekle detaljer
Ultralyden gikk ikke som den skulle. Det ble tatt utvendig ultralyd, og verken hjerteslag eller bevegelse ble observert. Jeg googlet og googlet (såklart) og ble ikke klokere. Noen fant ikke liv på utvendig ultralyd, men fant på innvendig. Andre mente at utvendig i uke 9 var godt nok. Jeg klamret meg såklart til det første håpet, spesielt siden jeg har ekstra polstring på magen. Men samtidig, jeg så skjermen (såvidt, mannen var utrolig rask med å konkludere) og jeg så flekken, uten bevegelse og hjertet som blinket.
Men innvendig ultralyd viste det samme. Fosteret sluttet å vokse i uke sju, 10,3 mm. Jeg tror at mest sannsynlig har hjertet aldri startet å slå. Jeg fikk dermed en pille for å starte aborten, og skulle tilbake til sykehuset to døgn etter. Jeg kjente fort menssmerter, og begynte å spotte. Spottingen tok seg opp til blødning, og den morgenen jeg skulle på sykehuset kom den ut. Jeg kommer aldri til å glemme følelsen av det som bare skle ut av meg... Jeg fikk likevel stikkpillene på sykehuset i tilfelle ikke alt var ute.
Dette er, uten tvil, noe av det verste jeg har vært gjennom, selv om jeg var så forberedt. At kroppen min ikke har klart å gro frem den lille tingen som plutselig tok rot. Samtidig har ikke magefølelsen vært med meg, og jeg har sagt flere ganger "om der er liv der inne". Og det var det ikke.
Det positive er jo at vi ble spontant gravide, etter all prøvingen på førstemann. Denne bare satt, uten prøving, uten eggløsningstester, temping og timing. VI var bare en dag eller to for sene i syklusen, eller så kom eggløsning et par dager for tidlig. Jeg har jo alltid hatt lange sykluser, men vi har brukt beskyttelse fra dag ti i syklusen og frem til jeg vet jeg har hatt eggløsning. Men syklus etter syklus så ser jeg fem uker, så denne gangen var vi på dag 14. Men kanskje kroppen min har endret seg etter graviditeten, at den har forstått hvordan den skal bli gravid? Jeg har gått ned i vekt - ikke mye, men jeg er ca fire kg lettere nå enn da jeg ble gravid i 2022 (eller ikke nå, jeg la på meg to kg mens jeg var gravid). Mannen har levd ganske sunt siste året, mindre sukker, så kanskje hans bidrag har forbedret seg? Gynekologen fant jo problem med oss begge, og dømte oss nord og ned og gikk rett på adopsjon da vi startet utredning i 2020/2021.
Men nå vet vi iallefall at vi er klare for nummer to. Det var bare fem uker vi visste om den, men vi gledet oss! Så nå venter jeg bare på at jeg skal slutte å blø, på at eggløsning skal komme så vi kan starte. Det er økt sjanse første syklus etter, sa gynekologen jeg var hos, både for graviditet og for spontanabort igjen - risikoen for spontanabort er økt fra 20% til 23%. Den sjansen tar vi.
Takkf or fine ord Irrgrønn! Jeg håper så inderlig for deg også <3Å, Snorkfrøken85! Så hjerteskjærende lesning Så forferdelig å glede seg i flere uker, for så å få gleden revet vekk. Kan bare forestille meg hvor fortvilende det må være å kjenne spiren renne ut. Håper du blir raskt gravid igjen, og at du kan glede deg hele veien i mål ved neste spire