Jeg synes det er veldig godt å kjenne mye liv daglig og ikke lenger kjenne den doppleren ligge og brenne i skuffen. Etter at fostermedisineren min sa til meg at jeg virkelig burde unngå bruk, fikk jeg litt hetta, og etter det ble det bare noen få ganger. Jeg fant også som regel hjertelyden veldig raskt. Problemet med det var at det var et par ganger jeg bare ikke klarte å finne den (livmoren min ligger bakovervendt med hele tarmsystemet foran, så ikke så rart), og den angsten jeg følte da var helt grusom. Klarte ikke å overbevise meg selv om at lille levde, for jeg fant jo lyden så fort til vanlig. Hadde et par veldig fæle døgn pga det. Ville bare si det, i tilfelle du en dag ikke finner hjertelyden og ikke enda har kjent liv.
Tenk at det bare er drøyt tre uker til OUL, da!