Mammalivet med et lite hjerteplaster

Det er bra du fikk ut frustrasjon!
Mange julegaver igjen`?

Krølle er inne på Før Svangerskapet. Helt fantastisk dame! :D

Ehm jeg troooor vi har igjen en 5 stk eller noe sånt (men et par skal handles på nett tenker jeg). Men, så skal jeg kjøpe på vegne av en gjeng andre, så blir ekstra shopping. :P

Ja, kom på henne etterhvert, kobla bare ikke helt med det første. :knegg:
 
Ehm jeg troooor vi har igjen en 5 stk eller noe sånt (men et par skal handles på nett tenker jeg). Men, så skal jeg kjøpe på vegne av en gjeng andre, så blir ekstra shopping. :p

Ja, kom på henne etterhvert, kobla bare ikke helt med det første. :knegg:
Så gøy! :D
 
Godt at alt fremdeles står bra til i magen. Fortvilende og frustrerende med alt rotet ift oppfølging altså.
 
Så bra at alt står bra til med den lille :Heartred
 
Så godt å høre at alt fremdeles står bra til med lille i magen! :)
 
Håper alt står bra til fremdeles :Heartpink:Heartblue:Heartpink:Heartblue:Heartpink:Heartblue
 
Godt at alt fremdeles står bra til i magen. Fortvilende og frustrerende med alt rotet ift oppfølging altså.

Ja, virkelig. Satser på de er mer skjerpa når den ordinære oppfølgingen starter opp etter OUL. Dette har jo vært bonus-ultralyder for min del bare. Men de kunne ha møtt meg på en litt bedre måte allikevel. :p

Så bra at alt står bra til med den lille :Heartred
:Heartred

Så godt å høre at alt fremdeles står bra til med lille i magen! :)

:Heartred

Håper alt står bra til fremdeles :Heartpink:Heartblue:Heartpink:Heartblue:Heartpink:Heartblue

Joda, jeg har bare hatt det litt travelt i helga med siste julegaveshoppingen (ca ferdig, bortsett fra kanskje litt småtterier), og besøk hit og dit. Og så er jeg litt lei av å sitte foran pcn (nå er jeg på jobb så må sitte foran skjermen uansett :p ). Kveldene brukes til å gå tur/trene hund og strikking etterpå i stedet. :) Vært innom da og svart på en og annen tråd.

14+4 - og jeg drømmer fortsatt sjuke drømmer hver natt, og i natt bikka det over i mareritt også. Slitsomt, særlig siden jeg våkner så mye pga det. De siste dagene har jeg hatt en finfin kul nederst på magen på morgenen, vises ikke så godt utover dagen - men det vokser i alle fall frem litt. Gleder meg til jeg ikke bare ser tjukkere ut. :knegg:
 
Over 14 uker allerede.
Kjipt med mareritt, men godt alt er bra så langt og at magen vokser litt.


Ja, de kunne møtt deg bedre uansett om det bare var bonus eller hva.
 
Så herlig å høre at det går bra og magen vokser! Det liker vi å høre :D
Kjenner du den nederst på magen når du våkner om morgnen? Åååh, har så lyst til å oppleve det! :Heartred:Heartred

Kjedelig med mareritt da :( Håper det blir bedre etterhvert :)
 
Over 14 uker allerede.
Kjipt med mareritt, men godt alt er bra så langt og at magen vokser litt.


Ja, de kunne møtt deg bedre uansett om det bare var bonus eller hva.

Vet ikke helt når tiden plutselig gikk så fort (selv om jeg syns den kunne gått enda raskere, jeg vil over i tredje trimester!). Heldigvis er det ikke så ofte det er mareritt. Som regel er de bare så psyke at de er morsomme. :p

Godt alt er bra med deg, jeg lurte også :) Flink du er med julegaver! :)

Dagene gikk da så fort også plutselig! :hilarious: Og godt å ha de ferdige. Bare litt innpakking som gjenstår. :)

Så herlig å høre at det går bra og magen vokser! Det liker vi å høre :D
Kjenner du den nederst på magen når du våkner om morgnen? Åååh, har så lyst til å oppleve det! :Heartred:Heartred

Kjedelig med mareritt da :( Håper det blir bedre etterhvert :)

Ja, men egentlig mest når jeg våkner for min nattlige do-tur. Det er da blæra er mest full. :hilarious: Kjennes veldig godt når jeg ligger på rygg, selv om jeg har veldig mye magefett. :) Er på en måte en hard kul under det myke. :p

Er ikke så ofte, psyke rare drømmer er stort sett ganske underholdende. Men litt slitsomt er det, i alle fall når de blir enten mareritt eller litt for actionfylte sånn at jeg våkner hyppigere. Og så sover jeg litt dårligere når jeg ikke får til å ligge på magen lengre (er ubehagelig, ikke fordi den er stor hehe).
 
14+5. I dag er det 23 dager til OUL, og 9 uker og 2 dager til uke 24. Om ei uke skal jeg til jordmor, og utover det har jeg ikke noe annen kontroll før OUL. Heldigvis så reiser vi bort neste uke, så tiden ikke går så sakte. :p

Jeg ehm ramla ut for å bruke doppleren igjen gitt. Våkna til litt før 9, og før jeg hadde fått opp begge øynene hadde jeg henta den gitt. Og enda hadde jeg lagt den godt bort. :P Fant hjertelyden raskere nå enn forrige uke, og den var så høy og tydelig at jeg nesten måtte skru ned volumet på doppleren. :D Sist så var den litt mer "langt borte", så tydelig at det har skjedd mye på ei uke ja. Neste uke regner jeg med jordmor lytter etter hjertelyden, og så skal doppleren få ligge igjen hjemme mens vi er på ferie. Ikke fordi jeg blir bekymra av den, langt derifra. Den har vært veldig god å ha, men jeg vil ikke bruke den for mye heller. Tror dog at de få minuttene jeg har brukt dem til sammen ikke er noe å tenke på, for det er helt utrolig hvor raskt jeg har funnet hjerteslagene denne gangen, og når jeg først har funnet de er det ikke lange tiden jeg lytter heller (tror jeg brukte den knapt halvannet minutt i dag). Jeg vil bare ha bekreftet at de er der på en måte, og jeg kan jo ikke løpe til lege og få UL hver uke heller. Regner med det behovet forsvinner når jeg endelig begynner å kjenne liv. :)
 
Jeg synes det er veldig godt å kjenne mye liv daglig og ikke lenger kjenne den doppleren ligge og brenne i skuffen. Etter at fostermedisineren min sa til meg at jeg virkelig burde unngå bruk, fikk jeg litt hetta, og etter det ble det bare noen få ganger. Jeg fant også som regel hjertelyden veldig raskt. Problemet med det var at det var et par ganger jeg bare ikke klarte å finne den (livmoren min ligger bakovervendt med hele tarmsystemet foran, så ikke så rart), og den angsten jeg følte da var helt grusom. Klarte ikke å overbevise meg selv om at lille levde, for jeg fant jo lyden så fort til vanlig. Hadde et par veldig fæle døgn pga det. Ville bare si det, i tilfelle du en dag ikke finner hjertelyden og ikke enda har kjent liv.

Tenk at det bare er drøyt tre uker til OUL, da!
 
Jeg synes det er veldig godt å kjenne mye liv daglig og ikke lenger kjenne den doppleren ligge og brenne i skuffen. Etter at fostermedisineren min sa til meg at jeg virkelig burde unngå bruk, fikk jeg litt hetta, og etter det ble det bare noen få ganger. Jeg fant også som regel hjertelyden veldig raskt. Problemet med det var at det var et par ganger jeg bare ikke klarte å finne den (livmoren min ligger bakovervendt med hele tarmsystemet foran, så ikke så rart), og den angsten jeg følte da var helt grusom. Klarte ikke å overbevise meg selv om at lille levde, for jeg fant jo lyden så fort til vanlig. Hadde et par veldig fæle døgn pga det. Ville bare si det, i tilfelle du en dag ikke finner hjertelyden og ikke enda har kjent liv.

Tenk at det bare er drøyt tre uker til OUL, da!

Jeg fant jo ikke lyden så raskt sist, men fant den til slutt og det stressa meg ikke da mens jeg måtte lete siden jeg vet de kan smette unna - men det kan jo fort bli kjempestress om jeg ikke finner den i det hele tatt. Jeg håper nå det begynner å bli noe liv og røre rundt OUL-tider, for mellom nå og da blir den jo ikke brukt (sett bort fra jordmor neste uke da). Var flere ganger sist gang at jeg ikke fant den eller måtte bruke ei evighet, og det var lenge før det gikk galt, men det føles nok annerledes nå enn da sikkert. Blir uansett en pause på noen uker nå, får jo ikke henta den i halvsøvne når den ligger igjen hjemme, 90 mil unna. :hilarious::hilarious: Drar neste uke og kommer hjem en dag eller to før OUL, så blir borte ei stund. :)
 
Så herlig at lykken smiler til deg med både hjerteslag og kommende OUL ❤️ Gleder meg til fortsettelsen og ikke minst når du får møte sin lille i juni :D
 
Godt med en sånn påtvungen pause, ja, og da oppleves kanskje tiden frem til OUL kortere også! Jeg tok den ikke med meg da jeg reiste bort en uke i uke 13, for da hadde jeg akkurat blitt skremt og så blitt beroliget igjen, så da klarte jeg heldigvis å velge å holde på den rolige følelsen.
 
Ja, jeg er skrekkelig lite imponert. Hun jeg var til på første TUL var suveren da, samme med hun jeg var til da jeg egentlig skulle ha forundersøkelse til operasjon. Men de to neste ...

De har alt under ett, så er både gynekologi og svangerskap/føden. Nærmeste større sykehus er halvannen-to timer unna, så er ikke så lett å bytte heller egentlig. Og vet ikke om det er noe bedre der, annet enn at de har nasjonalt senter for fostermedisin der. Om legene er noe bedre i å møte pasienter er jo vanskelig å si. Syns i det hele tatt at det har vært skikkelig dårlig og langt under forventa så langt.
Jeg antar at det er St. Olavs som ligger halvannen-to timer unna for din del, så jeg må bare skyte inn at jeg ble veldig godt ivaretatt da jeg var på fostermedisinsk der 8+3. Nå har jo ikke jeg særlig tjukk journal, men legen hadde tydelig lest den da hun både var klar over at jeg hadde mistet to ganger tidligere og at jeg var der grunnet blødninger. Hun var veldig rolig og behagelig, og tok seg god tid til å sjekke det som kunne sjekkes på det tidspunktet. Er jo mulig jeg var heldig, men inntrykket etter det besøket var i alle fall svært bra. Jeg skal tilbake neste uke, så hvis det er et alternativ for deg å reise til St. Olavs gir jeg deg gjerne tilbakemelding etter timen neste onsdag :)
 
Så herlig at lykken smiler til deg med både hjerteslag og kommende OUL ❤️ Gleder meg til fortsettelsen og ikke minst når du får møte sin lille i juni :D

Ja, veldig herlig. :Heartred

Godt med en sånn påtvungen pause, ja, og da oppleves kanskje tiden frem til OUL kortere også! Jeg tok den ikke med meg da jeg reiste bort en uke i uke 13, for da hadde jeg akkurat blitt skremt og så blitt beroliget igjen, så da klarte jeg heldigvis å velge å holde på den rolige følelsen.

Tiden kommer til å gå veldig fort frem til OUL altså. Og nå til helgen henter vi valp i tillegg, så før jeg vet ordet av det er OUL overstått og vel så det. :)


Jeg antar at det er St. Olavs som ligger halvannen-to timer unna for din del, så jeg må bare skyte inn at jeg ble veldig godt ivaretatt da jeg var på fostermedisinsk der 8+3. Nå har jo ikke jeg særlig tjukk journal, men legen hadde tydelig lest den da hun både var klar over at jeg hadde mistet to ganger tidligere og at jeg var der grunnet blødninger. Hun var veldig rolig og behagelig, og tok seg god tid til å sjekke det som kunne sjekkes på det tidspunktet. Er jo mulig jeg var heldig, men inntrykket etter det besøket var i alle fall svært bra. Jeg skal tilbake neste uke, så hvis det er et alternativ for deg å reise til St. Olavs gir jeg deg gjerne tilbakemelding etter timen neste onsdag :)

Det er St. Olavs ja. Vi får se hva det blir til. Skal snakke med jordmor i alle fall, for det blir veldig mye stress å reise ned til storbyen hver tredje uke. Får tenke litt på hva som gir mest belastning, all reisinga eller å bare være litt bestemt i starten av timen og si at de skal lese igjennom journalen før vi går videre (om de da ikke har gjort det, noen har tydeligvis rutine på det mens andre ikke). Det kan jo være jeg klarer å få ordnet meg time hos en eller to mer faste også, selv om det ikke er så vanlig. Jeg håper i alle fall det ordner seg, for jeg syns jo 45 minutter til sykehuset en vei er langt nok ...
 
Og gratulerer så mye med valp :D Hva ble det?
 
Og gratulerer så mye med valp :D Hva ble det?

Takk. :) Fortsetter med toller, så lettvint når jeg kjenner rasen så godt og den passer meg veldig bra. Og så litt hendig størrelse mtp at det blir tredje hunden. *host* :hilarious: Blir trangt i bilen fra sommeren av. :knegg:
 
Back
Topp