Mammalivet med et lite hjerteplaster

Moxie skrev:
Lykke til i morgen, ja :Heartred Husk at den aller største risikoen så tidlig fortsatt er at hjertet har sluttet å slå, og det vet du i hvert fall at ikke har skjedd. Lille dings kommer til å være ikke så lille dings når du ser h*n på skjermen i morgen! Kanskje de til og med kan gjette på kjønn i morgen :)
Klikk for å utvide …

Problemet er at en kan få beskjed tidlig om at det ser dårlig ut, selv om lille fortsatt har fine hjerteslag. Eller, hovedproblemet er at jeg vet for mye om hva som kan gå galt egentlig. :hilarious:

Merker at jeg er skikkelig skikkelig nervøs, begynte plutselig å grine her på jobb. Enda godt jeg var alene på kontoret da! Djiis. Hormonella nevrotika - det er meg det. :rolleyes:
 
Lykke til i morgen! Det bare må gå bra! ❤️ Håper du har time tidlig så dagen ikke blir så lang :)
 
Aoede skrev:
Lykke til i morgen! Det bare må gå bra! ❤️ Håper du har time tidlig så dagen ikke blir så lang :)
Klikk for å utvide …

Takk. :) Har time 8:30, så er mer om jeg klarer å komme meg opp i rett tid. Bruker fort 3 kvarter på å kjøre dit, og jeg er enda verre b-menneske nå enn før jeg ble gravid. :hilarious:
 
Straks bare 12 timer igjen til timen! Har vært ute og luftet hodet sammen med hundene, og skal nå benke meg ned foran tvn og se håndball. Tenker det blir tidlig kveld her.

Føler meg skikkelig støl i hele mageområdet, og det begynte egentlig i går. Trodde det var pga alt husarbeidet + lang tur med hundene, men det er enda verre i ettermiddag og jeg har strengt tatt ikke gjort så veldig mye i dag akkurat. Turen med hundene var latmannslufting (dvs de fikk mye ut av den, mens jeg subba rolig og bare pusta inn frisk luft :p ). Var sånn forrige gang rundt denne tiden, så jeg håper det er et tegn på at ting og tang vokser som de skal. Får fasiten om ikke så fryktelig mange timer! Er skikkelig spent. Livredd, spent og har samtidig et håp om at alt ser bra ut. :Heartred
 
Sender gode tanker og ønsker deg masse lykke til :Heartred nå er det snart overstått og vi går for bare gode tilbakemeldinger i morgen :-):Heartbigred
 
Lykke til på UL. Håper alt står bra til.
 
Takk alle sammen! En time igjen nå bare, og jeg er helt skjelven. :nailbiting:
 
XuperB skrev:
Takk alle sammen! En time igjen nå bare, og jeg er helt skjelven. :nailbiting:
Klikk for å utvide …
Skjønner godt at du er nervøs, jeg var nær ved å kaste opp og grine av nervøsitet før UL både sist gang og gangen før der. Men jeg er helt sikker på at alt er bra med lille i magen din, og jeg gleder meg til oppdatering :)
 
Lykke til :)
 
Håper alt har gått fint
 
Da var jeg på kontoret, og kan oppdatere (blir så lett bilsjuk og å titte på mobilen trigger det). Lille dings hadde vokst, jeg aner ikke hvor mye for hun tok ikke mål fordi "hun trengte ikke det for alt var der det skulle være" eller noe sånt (sagt på gebrokkent Østeuropeer-norsk). Jeg er fortsatt ikke videre imponert over legene, men lille sprella rundt og jeg så tydelig forskjell på størrelsen fra forrige gang. Jeg regner med at ultralydene blir mer nøye utført når den ordinære oppfølginga slår inn (nå er jeg jo bare inne for min egen del). Det som jeg irriterer meg mest over er at de ikke leser journalen først og dermed ikke aner hvorfor jeg er der, eller hva som har skjedd. Fryktelig irriterende. Og i dag begynte hun å spørre om de fant noe årsak til morkakesvikten, om vi har noe i familien og blablabla - og det står jo informasjon om det i journalen min. :rolleyes: Og det var jo selvsagt lege nr 4 av 4, jeg kommer vel i rundt alle legene før jeg er ferdig. :hilarious: Timen i dag ble avslutta med "du er ung og frisk, gå hjem og ikke tenk på det". :knegg: Det er jo skikkelig lett da gitt. Godt jeg skal til jordmor og få klaga min nød om 12 dager, for legene er ikke noe gode på dette med psyken altså. :p Var forberedt på det. Men, sånn som timen var i dag kunne jeg likegreit gjort det hos fastlegen igjen, siden hun ikke tok noen mål. Hun klarte også å skremme meg litt i starten for hun satt og studerte skjermen litt innbitt, spurte om vi hadde hatt noen misdannelser i familien og om det hadde blitt snakket noe om at jeg skulle til fostermedisinsk på et annet sykehus (er et lite sykehus dette). Og jeg så vel mer eller mindre sånn her ut: :eek::eek: og svarte nei, i samme åndedrag som jeg spurte om hun så noe galt. Hun var heldigvis rask til å svare at det gjorde hun ikke, så var vel sikkert en sammenheng med at hun ikke helt skjønte hvorfor kontrollen min var satt opp nå og spørsmål om videre oppfølging, for hun hadde jo ikke lest planen som er på meg. Hun fikk jo sett lille dings veldig tydelig, og alle armer og bein var jo der etc. De burde tenke litt over hva de sier altså, men her var det sikkert litt språkvansker også. :p

Og, en "dårlig" nyhet. Morkaka ligger på fremre vegg - så da er det neppe lille dings jeg har kjent, og kommer nok til å måtte vente lenge før jeg kjenner han (eller henne). Ble ikke titta etter kjønn, men jeg spurte ikke heller for jeg regner med svaret hadde vært at det er for tidlig. Vi fikk med bilde da, etter å ha etterspurt det. :) Ble ikke sånn kjempetydelig det heller, men dingsen sprella litt rundt. Var i alle fall mye bevegelse å se, og h*n lå med rumpa ut mot magen så vidt jeg forstod. Snurrer vel hit og dit mens det enda er plass. :)

_20171208_094751.JPG

Ble litt utydelig når jeg croppet det, og var ikke så lett å få til et bra mobilbilde av et lite sort/hvitt bilde. :p Lille ser nedover her mener jeg. :)
 
XuperB skrev:
Da var jeg på kontoret, og kan oppdatere (blir så lett bilsjuk og å titte på mobilen trigger det). Lille dings hadde vokst, jeg aner ikke hvor mye for hun tok ikke mål fordi "hun trengte ikke det for alt var der det skulle være" eller noe sånt (sagt på gebrokkent Østeuropeer-norsk). Jeg er fortsatt ikke videre imponert over legene, men lille sprella rundt og jeg så tydelig forskjell på størrelsen fra forrige gang. Jeg regner med at ultralydene blir mer nøye utført når den ordinære oppfølginga slår inn (nå er jeg jo bare inne for min egen del). Det som jeg irriterer meg mest over er at de ikke leser journalen først og dermed ikke aner hvorfor jeg er der, eller hva som har skjedd. Fryktelig irriterende. Og i dag begynte hun å spørre om de fant noe årsak til morkakesvikten, om vi har noe i familien og blablabla - og det står jo informasjon om det i journalen min. :rolleyes: Og det var jo selvsagt lege nr 4 av 4, jeg kommer vel i rundt alle legene før jeg er ferdig. :hilarious: Timen i dag ble avslutta med "du er ung og frisk, gå hjem og ikke tenk på det". :knegg: Det er jo skikkelig lett da gitt. Godt jeg skal til jordmor og få klaga min nød om 12 dager, for legene er ikke noe gode på dette med psyken altså. :p Var forberedt på det. Men, sånn som timen var i dag kunne jeg likegreit gjort det hos fastlegen igjen, siden hun ikke tok noen mål. Hun klarte også å skremme meg litt i starten for hun satt og studerte skjermen litt innbitt, spurte om vi hadde hatt noen misdannelser i familien og om det hadde blitt snakket noe om at jeg skulle til fostermedisinsk på et annet sykehus (er et lite sykehus dette). Og jeg så vel mer eller mindre sånn her ut: :eek::eek: og svarte nei, i samme åndedrag som jeg spurte om hun så noe galt. Hun var heldigvis rask til å svare at det gjorde hun ikke, så var vel sikkert en sammenheng med at hun ikke helt skjønte hvorfor kontrollen min var satt opp nå og spørsmål om videre oppfølging, for hun hadde jo ikke lest planen som er på meg. Hun fikk jo sett lille dings veldig tydelig, og alle armer og bein var jo der etc. De burde tenke litt over hva de sier altså, men her var det sikkert litt språkvansker også. :p

Og, en "dårlig" nyhet. Morkaka ligger på fremre vegg - så da er det neppe lille dings jeg har kjent, og kommer nok til å måtte vente lenge før jeg kjenner han (eller henne). Ble ikke titta etter kjønn, men jeg spurte ikke heller for jeg regner med svaret hadde vært at det er for tidlig. Vi fikk med bilde da, etter å ha etterspurt det. :) Ble ikke sånn kjempetydelig det heller, men dingsen sprella litt rundt. Var i alle fall mye bevegelse å se, og h*n lå med rumpa ut mot magen så vidt jeg forstod. Snurrer vel hit og dit mens det enda er plass. :)

Vis vedlegget 238277

Ble litt utydelig når jeg croppet det, og var ikke så lett å få til et bra mobilbilde av et lite sort/hvitt bilde. :p Lille ser nedover her mener jeg. :)
Klikk for å utvide …
Så godt å høre at alt så bra ut (selv om jeg ikke var i tvil da ;))! Men jeg synes det er leit at du møter så mange forskjellige leger som er like uforberedt alle sammen. Og de burde absolutt tenke over hva de sier og hvordan de sier det! Du er da vel bekymra og nervøs nok fra før om de ikke skal gjøre de verre. Jeg hadde blitt livredd om legen hadde sagt noe som kunne tolkes i retning av at hun så misdannelser. Som du sier var hun nok bare usikker på hvorfor du var på kontroll nå, men det tar bare et millisekund for hjernen å hoppe til verst tenkelige scenario.
 
Så godt å høre at alt var bra, selv om legemøtet ikke ble optimalt. Det viktigste er at lille dings spreller og ser så stor ut som h*n skal være. Enig i at ikke alle leger er like flinke med det psykiske, jordmødre er gjerne bedre på den delen. Jeg var superheldig på OUL med jordmor (selv om jeg i hodet mitt hadde mest lyst på en fostermedisiner). Jeg forklarte hva slags utsagn, kroppsspråk og andre ting som ga meg angst, og hun tilpasset hele timen etter det så det ble en så god opplevelse som mulig. En lege hadde vel himlet med øynene over alle "dillene" mine, men psyken er en stor del av helsen, så det er kjempeviktig å bli møtt på en god måte!
 
Bobla skrev:
Så godt å høre at alt så bra ut (selv om jeg ikke var i tvil da ;))! Men jeg synes det er leit at du møter så mange forskjellige leger som er like uforberedt alle sammen. Og de burde absolutt tenke over hva de sier og hvordan de sier det! Du er da vel bekymra og nervøs nok fra før om de ikke skal gjøre de verre. Jeg hadde blitt livredd om legen hadde sagt noe som kunne tolkes i retning av at hun så misdannelser. Som du sier var hun nok bare usikker på hvorfor du var på kontroll nå, men det tar bare et millisekund for hjernen å hoppe til verst tenkelige scenario.
Klikk for å utvide …

Ja, det er helt håpløst. Og det virker ikke som det går an å få gjort noe med det heller. Skal snakke med jordmor om det når jeg skal dit, hun jobber på sykehuset også så kjenner kanskje til hva som kan gjøres. Jeg har et par leger jeg har likt godt, som jeg kunne tenkt meg å ha videre også - men det er visst vanskelig å få til. :shifty: De to siste har jeg fått på følelsen av at jeg nesten har kasta bort tida siden jeg er frisk og rask, de har i alle fall gjort det klart at 1. de kan ikke se så mye så tidlig og 2. det er ikke noe å gjøre uansett om det skulle være noe. Hadde det ikke vært så dyrt skulle jeg flakset meg til Trondheim for å ta privat UL, men nå rett før jul er det litt for råflott. Særlig siden alt ser greit ut (jeg klarer ikke helt å senke skuldrene pga hvordan legen snakka og var, men må bare prente inn i hodet at hadde hun sett noe avvik så hadde jeg blitt henvist til St.Olavs eller fått ny time, og hun hadde i alle fall tatt noe mål).

Moxie skrev:
Så godt å høre at alt var bra, selv om legemøtet ikke ble optimalt. Det viktigste er at lille dings spreller og ser så stor ut som h*n skal være. Enig i at ikke alle leger er like flinke med det psykiske, jordmødre er gjerne bedre på den delen. Jeg var superheldig på OUL med jordmor (selv om jeg i hodet mitt hadde mest lyst på en fostermedisiner). Jeg forklarte hva slags utsagn, kroppsspråk og andre ting som ga meg angst, og hun tilpasset hele timen etter det så det ble en så god opplevelse som mulig. En lege hadde vel himlet med øynene over alle "dillene" mine, men psyken er en stor del av helsen, så det er kjempeviktig å bli møtt på en god måte!
Klikk for å utvide …

Sånn med første øyekast er jo størrelsen grei ut, i alle fall så har det vært en stor utvikling fra sist og h*n bevegde seg jo hele tiden så det er jo bra. Prøver å fokusere på det, men det er ikke så lett når de buser ut med ting som lett kan misforstås. Syns enkelte leger kan være så brå og brutale, og et øyeblikk i dag så hørtes det jo ut som hun så noe som ikke var som det skulle. Hadde hun gjort det hadde jeg blitt henvist videre til fostermedisinsk eller hva det nå heter (må på et annet sykehus der de har mer spesialister) - nå var jo beskjeden bare å gå hjem og ikke tenke på det, og så møte opp på rutineultralyd (nesten så jeg håper sånne får oppleve hvordan det er å være i denne situasjonen, for det er ikke bare å ikke tenke på det og en trenger lå bli møtt på en litt annen måte :rolleyes:). Er jo ikke så rent lite hormonell heller. Heldigvis har de fleste jordmødre en bedre forståelse for at man utvikler "diller". Og hun jeg går til har i tillegg videreutdanning i psykisk helse. :)

Men blæh, så surt med morkakeplasseringa da. Får satse på at lille dings tar noen karatespark til sidene i stedet. :hilarious:
 
Jeg har for øvrig også morkaken foran nå for første gang på fire barn. Syntes jeg kjente noe da jeg var 12-13 uker (er tynn), men så ble det stille leeenge, gitt! Tok flere uker før jeg kjente noe daglig. Men nå som jeg er 25 uker holder hun meg våken om nettene med kraftige spark, og har gjort det noen få uker nå, så jeg tenker at du kjenner det når det kanskje er viktigst for deg mtp forhistorien?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp