Mammalivet med et lite hjerteplaster

[XuperB]

Gratulerer med 13 uker og nusselig mage. Synes du ser flott ut jeg

Takk.

Gratulerer med 13 uker!

Takk.


13+3 i dag, og bare 4 dager til neste TUL. Kjenner jeg gruer meg litt. Hva om lille dings ikke har vokst? Hva om ditt og hva om datt. Det er jo ikke noe tegn på at noe skal være galt, men jeg er bekymra uansett. Prøver å ikke tenke så mye på det da, og heller bare gjøre dagligdagse ting og skyve bekymringene lengst mulig bak. Jeg får ikke gjort noe fra eller til nå uansett, så å bekymre seg for mye er egentlig bare tull. Men ikke til å unngå i min situasjon. Misunner de som klarer å senke skuldrene etter uke 12 altså.

Et par ganger i helga har jeg dog kjent noe som jeg virkelig skvatt av. Det var noe som minte om liv! Det er jo alt alt for tidlig til at det kan være reelt vel? Det gjør virkelig ikke noe om lille dings gir seg til kjenne mye tidligere enn i forrige svangerskap altså, men det er sikkert ikke det jeg har kjent så tidlig. Det var veldig lite og kjapt over, men jeg virkelig hoppa til. Det kan jo være litt ymse, men føltes ikke helt som vanlige luftbobler heller. Rakk jo ikke kjenne så godt etter for det kom og gikk veldig fort.

 

[♡ Daydream ♡]

Takk.



Takk.


13+3 i dag, og bare 4 dager til neste TUL. Kjenner jeg gruer meg litt. Hva om lille dings ikke har vokst? Hva om ditt og hva om datt. Det er jo ikke noe tegn på at noe skal være galt, men jeg er bekymra uansett. Prøver å ikke tenke så mye på det da, og heller bare gjøre dagligdagse ting og skyve bekymringene lengst mulig bak. Jeg får ikke gjort noe fra eller til nå uansett, så å bekymre seg for mye er egentlig bare tull. Men ikke til å unngå i min situasjon. Misunner de som klarer å senke skuldrene etter uke 12 altså.

Et par ganger i helga har jeg dog kjent noe som jeg virkelig skvatt av. Det var noe som minte om liv! Det er jo alt alt for tidlig til at det kan være reelt vel? Det gjør virkelig ikke noe om lille dings gir seg til kjenne mye tidligere enn i forrige svangerskap altså, men det er sikkert ikke det jeg har kjent så tidlig. Det var veldig lite og kjapt over, men jeg virkelig hoppa til. Det kan jo være litt ymse, men føltes ikke helt som vanlige luftbobler heller. Rakk jo ikke kjenne så godt etter for det kom og gikk veldig fort.

Det skal du ikke se bort ifra
Ser det er mange her inne som forteller at de føler liv rundt 13 uke, pga nå vet de hva de skal føle etter
Er nok h*n som forteller mammaen sin at h*n har det fint og trives godt

 

[Bobla]

Takk.



Takk.


13+3 i dag, og bare 4 dager til neste TUL. Kjenner jeg gruer meg litt. Hva om lille dings ikke har vokst? Hva om ditt og hva om datt. Det er jo ikke noe tegn på at noe skal være galt, men jeg er bekymra uansett. Prøver å ikke tenke så mye på det da, og heller bare gjøre dagligdagse ting og skyve bekymringene lengst mulig bak. Jeg får ikke gjort noe fra eller til nå uansett, så å bekymre seg for mye er egentlig bare tull. Men ikke til å unngå i min situasjon. Misunner de som klarer å senke skuldrene etter uke 12 altså.

Et par ganger i helga har jeg dog kjent noe som jeg virkelig skvatt av. Det var noe som minte om liv! Det er jo alt alt for tidlig til at det kan være reelt vel? Det gjør virkelig ikke noe om lille dings gir seg til kjenne mye tidligere enn i forrige svangerskap altså, men det er sikkert ikke det jeg har kjent så tidlig. Det var veldig lite og kjapt over, men jeg virkelig hoppa til. Det kan jo være litt ymse, men føltes ikke helt som vanlige luftbobler heller. Rakk jo ikke kjenne så godt etter for det kom og gikk veldig fort.

Du er ikke alene om å bekymre deg uten at det er tegn til at noe er galt. Men som du sier er det ikke til å unngå i din situasjon. Håper du i det minste greier å senke skuldrene litt når du passerer uke 24.

Det er andre her inne som er helt sikre på at de kjente liv da de var like langt på vei som du er, så jeg håper det var lille dings du kjente Håper h*n fortsetter å bevege seg, kanskje det kan gi deg litt mer ro

 

[Eskimonika]

Fullt mulig å kjenne litt aktivitet inni der nå ja. Kan også være noen punkter som er ekstra sensitive f eks. Det er ikke noe likhetstegn mellom å kjenne liv og å kjenne spark

 

[Veivalsa]

Blir spennende på neste TUL, håper på fortsatt gode nyheter da
Jeg syntes såvidt jeg kjente noe fra rundt uke 13/14. 15+0 var jeg helt sikker på at det var babyen. Håper du er like heldig, og kjenner tydelige bevegelser tidlig

 

[XuperB]

Det skal du ikke se bort ifra
Ser det er mange her inne som forteller at de føler liv rundt 13 uke, pga nå vet de hva de skal føle etter
Er nok h*n som forteller mammaen sin at h*n har det fint og trives godt

Syns bare det er så vanskelig å tro på.

Du er ikke alene om å bekymre deg uten at det er tegn til at noe er galt. Men som du sier er det ikke til å unngå i din situasjon. Håper du i det minste greier å senke skuldrene litt når du passerer uke 24.

Det er andre her inne som er helt sikre på at de kjente liv da de var like langt på vei som du er, så jeg håper det var lille dings du kjente Håper h*n fortsetter å bevege seg, kanskje det kan gi deg litt mer ro

Føles så fjernt at det i det hele tatt skal gå bra, så veldig vanskelig.

Lov å håpe, men vanskelig å tro jeg skal være så heldig.

Fullt mulig å kjenne litt aktivitet inni der nå ja. Kan også være noen punkter som er ekstra sensitive f eks. Det er ikke noe likhetstegn mellom å kjenne liv og å kjenne spark

Syns bare det er så rart. For jeg føler meg jo ikke gravid heller.
Vet det ikke er likhetstrekk mellom liv og spark, kjente bare et spark totalt forrige svangerskap. Resten var sånne kriblinger bare.

Blir spennende på neste TUL, håper på fortsatt gode nyheter da
Jeg syntes såvidt jeg kjente noe fra rundt uke 13/14. 15+0 var jeg helt sikker på at det var babyen. Håper du er like heldig, og kjenner tydelige bevegelser tidlig

Jeg håper også det, men kjenner jeg blir mer og mer nervøs som det nærmer seg. Er så redd for å få beskjed om at lille har sluttet å vokse, eller at hjertet har sluttet å slå. Heldigvis skal vi tidlig inn på fredag, så er ikke så lenge til.


13+4 - og i dag er en skikkelig bekymra-dag. Jeg vet ikke hva som trigger økt bekymring for dagene er jo egentlig ikke så ulike mtp form og sånt. Den er jo upåklagelig hver dag uansett, og jeg føler meg så ekstremt lite gravid. Jeg blir småkvalm av å tenke på UL timen, og eneste jeg ser for meg er negative beskjeder. Prøver å snu tankegangen, men det er vanskelig. Har hjemmekontor heldigvis, så trenger ikke holde maska for noen nå (jeg griner ikke, men ser ikke akkurat superhappy ut kan en si).

 

[Moxie]

Jeg har også pleid å få dommedagstanker når det nærmer seg UL, det er nok helt normalt når man har dårlige erfaringer og er i hvert fall ikke et tegn på at noe er galt, bare at man stålsetter seg i tilfelle...

 

[Bobla]

Syns bare det er så vanskelig å tro på.



Føles så fjernt at det i det hele tatt skal gå bra, så veldig vanskelig.

Lov å håpe, men vanskelig å tro jeg skal være så heldig.



Syns bare det er så rart. For jeg føler meg jo ikke gravid heller.
Vet det ikke er likhetstrekk mellom liv og spark, kjente bare et spark totalt forrige svangerskap. Resten var sånne kriblinger bare.



Jeg håper også det, men kjenner jeg blir mer og mer nervøs som det nærmer seg. Er så redd for å få beskjed om at lille har sluttet å vokse, eller at hjertet har sluttet å slå. Heldigvis skal vi tidlig inn på fredag, så er ikke så lenge til.


13+4 - og i dag er en skikkelig bekymra-dag. Jeg vet ikke hva som trigger økt bekymring for dagene er jo egentlig ikke så ulike mtp form og sånt. Den er jo upåklagelig hver dag uansett, og jeg føler meg så ekstremt lite gravid. Jeg blir småkvalm av å tenke på UL timen, og eneste jeg ser for meg er negative beskjeder. Prøver å snu tankegangen, men det er vanskelig. Har hjemmekontor heldigvis, så trenger ikke holde maska for noen nå (jeg griner ikke, men ser ikke akkurat superhappy ut kan en si).

Så leit at du har en dag med ekstra mye bekymringer. Jeg har vært litt kvalm i det siste, men det hjalp ingenting på bekymringene. Følte meg ikke mer gravid av den grunn, og jeg er like redd for MA likevel. Om det hadde vært det samme for deg vet jeg ikke, men i så tilfelle er det like greit å slippe kvalmen.

Håper du får en bedre dag i morgen, og ikke minst at du får se en sprellende, liten baby på fredag

 

[XuperB]

Jeg har også pleid å få dommedagstanker når det nærmer seg UL, det er nok helt normalt når man har dårlige erfaringer og er i hvert fall ikke et tegn på at noe er galt, bare at man stålsetter seg i tilfelle...

Jeg er jo dommedagsprofet i utgangspunktet, og hvordan det gikk sist har virkelig ikke gjort det bedre. Blir noen lange uker til neste UL igjen da, for da blir det nesten en mnd mellom pga jul og sånt. Tiden går heldigvis raskt, og jeg skal innom jordmor rett før vi reiser på juleferie så overlever sikkert.

Så leit at du har en dag med ekstra mye bekymringer. Jeg har vært litt kvalm i det siste, men det hjalp ingenting på bekymringene. Følte meg ikke mer gravid av den grunn, og jeg er like redd for MA likevel. Om det hadde vært det samme for deg vet jeg ikke, men i så tilfelle er det like greit å slippe kvalmen.

Håper du får en bedre dag i morgen, og ikke minst at du får se en sprellende, liten baby på fredag

Er garantert ikke noe som hjelper egentlig, og UL hjelper jo også bare for kort tid i slengen siden man vet det kun gir en nåværende status, men ikke kan si noe om morgendagen. Det er til å bli sprø av, spesielt siden jeg ikke får gjort annet enn å spise blodfortynnende og bare krysse fingre for at det går bra denne gangen.

Nei, blir garantert ikke mer enn to barn. Og går det galt denne gangen også, så satser jeg på ingen barn og alt for mange hunder.

 

[Bobla]

Jeg er jo dommedagsprofet i utgangspunktet, og hvordan det gikk sist har virkelig ikke gjort det bedre. Blir noen lange uker til neste UL igjen da, for da blir det nesten en mnd mellom pga jul og sånt. Tiden går heldigvis raskt, og jeg skal innom jordmor rett før vi reiser på juleferie så overlever sikkert.



Er garantert ikke noe som hjelper egentlig, og UL hjelper jo også bare for kort tid i slengen siden man vet det kun gir en nåværende status, men ikke kan si noe om morgendagen. Det er til å bli sprø av, spesielt siden jeg ikke får gjort annet enn å spise blodfortynnende og bare krysse fingre for at det går bra denne gangen.

Nei, blir garantert ikke mer enn to barn. Og går det galt denne gangen også, så satser jeg på ingen barn og alt for mange hunder.

Skulle jo helst hatt UL hver dag, bare for å se at det går bra. Sannsynligheten for at det går galt nå er jo veeeeldig liten, men jeg skjønner selvfølgelig at statistikk hjelper lite i ditt tilfelle.

Det skal bli både hunder og barn. Dermed basta

 

[XuperB]

Skulle jo helst hatt UL hver dag, bare for å se at det går bra. Sannsynligheten for at det går galt nå er jo veeeeldig liten, men jeg skjønner selvfølgelig at statistikk hjelper lite i ditt tilfelle.

Det skal bli både hunder og barn. Dermed basta

Statistisk hjelper lite her ja, når jeg er en del av en fryktelig liten statistikk (leste noe om at det er under 0,5% av graviditeter som ender i dødfødsel). Det er jo ingenting som tilsier at det ikke kan skje igjen heller, og det er jo økt risiko om morkaka svikta første gang. Så handler nok bare om å ta dag for dag og ikke bli for nevrotisk. Det er jo verst i den tiden nå egentlig, hvor de få symptomene som var har forsvunnet og en hverken ser gravid ut, eller føler at en er det. Når en begynner å kjenne liv så regner jeg med det er litt lettere å slappe noe av, selv om å nyte svangerskapet er en luksus forbeholdt de som har vært heldige og sluppet unna å miste.

 

[Bobla]

Statistisk hjelper lite her ja, når jeg er en del av en fryktelig liten statistikk (leste noe om at det er under 0,5% av graviditeter som ender i dødfødsel). Det er jo ingenting som tilsier at det ikke kan skje igjen heller, og det er jo økt risiko om morkaka svikta første gang. Så handler nok bare om å ta dag for dag og ikke bli for nevrotisk. Det er jo verst i den tiden nå egentlig, hvor de få symptomene som var har forsvunnet og en hverken ser gravid ut, eller føler at en er det. Når en begynner å kjenne liv så regner jeg med det er litt lettere å slappe noe av, selv om å nyte svangerskapet er en luksus forbeholdt de som har vært heldige og sluppet unna å miste.

Jeg har lest at det kun er 1 % av alle gravide som mister tre ganger på rad med samme partner. Hjalp ikke en døyt, så jeg skjønner deg godt. Håper absolutt du klarer å slappe mer av når du begynner å kjenne ordentlig med liv, men helt rolig blir du vel ikke før du sitter der med babyen i armene. Og da er det en hel haug med nye bekymringer Men som du sier, du må nok bare ta én dag av gangen.

 

[XuperB]

Jeg har lest at det kun er 1 % av alle gravide som mister tre ganger på rad med samme partner. Hjalp ikke en døyt, så jeg skjønner deg godt. Håper absolutt du klarer å slappe mer av når du begynner å kjenne ordentlig med liv, men helt rolig blir du vel ikke før du sitter der med babyen i armene. Og da er det en hel haug med nye bekymringer Men som du sier, du må nok bare ta én dag av gangen.

Ja, for så lenge det ikke er 0,0% så er det jo noen det skjer med, sant - og da er i alle fall jeg for dommedagsprofet til å tenke at "det skjer ikke meg".

Men da kommer det også nye ting å bekymre seg over. Dog noe lettere når en faktisk SER babyen.

 

[Moxie]

Jeg traff på 0.02% med vårt første barn, og føler meg aldri trygg på at noe skal gå bra

 

[XuperB]

Jeg traff på 0.02% med vårt første barn, og føler meg aldri trygg på at noe skal gå bra

Nei, er man først brent så er man det - såret gror men arret vil alltid være der. Og så lenge det er en ørliten sjanse for at ting kan gå galt, så vil en jo ikke føle seg trygg. Selv om den er heller mikroskopisk.

 

[Eskimonika]

Jeg traff på 0.02% med vårt første barn, og føler meg aldri trygg på at noe skal gå bra

Finnes ingen statistikk som er god nok når man havner på feil side..

 

[XuperB]

13+5, nærmer seg jaggu meg ny uke. Er litt mindre bekymra i dag, selv om jeg fortsatt er nervøs for hva beskjeden på TUL blir. Men det er ikke til å komme unna. I går var jeg veldigveldig trøtt og sliten, så tror det spilte inn endel. Jeg fungerer virkelig dårlig mentalt om jeg må stå opp før klokka 9. Synd jeg må det noen ganger for uka. Tror dog jeg heller skal velge å forskyve arbeidsdagen, fremfor å stå opp før 7. Det går ikke pr nå, jeg sliter jo nok til vanlig (veldig b-menneske som egentlig trivdes supert med nattevakter).

Og jeg røyk ut for dopplerbruk i dag og. Jeg er svak. Fant i dag også, og ganske raskt. Men merker at det er litt mer aktivitet på lille dings for plutselig smatt lyden unna. Og så måtte jeg lete litt lengre opp nå enn tidligere. Så ting flytter seg selv om det ikke merkes.

Håper bare veksten er som den skal altså. For pr nå var det liv i alle fall.

 

[VictoriaH]

Masse lykke til imorgen

 

[XuperB]

Masse lykke til imorgen

Takk.

Jeg håper virkelig det går bra denne gangen, for jeg orker ikke å prøve noe mer om ikke.

 

[Moxie]

Lykke til i morgen, ja Husk at den aller største risikoen så tidlig fortsatt er at hjertet har sluttet å slå, og det vet du i hvert fall at ikke har skjedd. Lille dings kommer til å være ikke så lille dings når du ser h*n på skjermen i morgen! Kanskje de til og med kan gjette på kjønn i morgen