Lykken er....

Du treffer spikeren rett på hodet her med spørsmålene dine, for det er de samme spørsmålene jeg går rundt og kverner på egentlig.
Jeg kan ikke helt forstå at etter over to år i utredning med utallige UL at ingen skal ha sett noe tidligere o_O
Så spørsmålet er om de har sett det og tenkt at det ikke betyr noe, eller om de ikke har sett fordi de ikke har god nok erfaring og vet hva de skal se etter :confused004 Kanskje er det noe som er ekstremt vanskelig å se? :confused005

Nå skal jeg tilbake til samme sykehus og samme gynekologisk poliklinikk som en gang henviste meg til Porsgrunn, og det er jo klart at tanken har streifet meg, "kunne alle disse abortene vært unngått om de bare hadde gjort jobben sin den gangen"?
Men jeg prøver å si til meg selv at det ikke kommer mye godt ut av å tenke sånn, og jeg prøver å se for meg at vi i løpet av året kanskje skal bli utdelt noen blanke ark, så får de to årene som har gått bare være en litt hard erfaring på hvor tøft livet kan være. Det har jo ikke tatt knekken på meg, så får håpe at det har gjort meg sterkere. Som par er vi i hvert fall bedre rustet for fremtiden enn vi noen gang har vært tidligere :rolleyes:

Vi har nok den samme evnen du og jeg, til å bare reise oss og prøve videre. Tror det vil belønnes til slutt :Heartred

Jeg syns du skal sende skriftlig spørsmål til dem å spørre slik at du får skriftlig svar.
Grunnen er jo at spørsmålet her er om du kunne ha krav på nytt forsøk. Man har jo krav på 3 forsøk per barn i det offentlige og hvis din tilstand burde vært oppdaget og fikset på før ivf, og det at de IKKE har gjort det før ivf med overveiende sannsynlighet har ført til at du har mistet, så burde du jo ha krav på 3 forsøk i det offentlige fra nå av.
Nå er det jo ikke sikkert du trenger det, men det kan muligens være noe å ta tak i allerede nå i tilfellet det skulle bli nødvendig?
Sånt noe tar jo tid å få avklart, så kunne kanskje vært noe å holde på med parallellt ?

Jeg mener i hvert fall at det er rimelig at du skal få det ( inkludert medisiner over egenandelsgrenser for t.o.m 3 forsøk ) dersom det er en feil fra helsevesenets side.
 
Jeg syns du skal sende skriftlig spørsmål til dem å spørre slik at du får skriftlig svar.
Grunnen er jo at spørsmålet her er om du kunne ha krav på nytt forsøk. Man har jo krav på 3 forsøk per barn i det offentlige og hvis din tilstand burde vært oppdaget og fikset på før ivf, og det at de IKKE har gjort det før ivf med overveiende sannsynlighet har ført til at du har mistet, så burde du jo ha krav på 3 forsøk i det offentlige fra nå av.
Nå er det jo ikke sikkert du trenger det, men det kan muligens være noe å ta tak i allerede nå i tilfellet det skulle bli nødvendig?
Sånt noe tar jo tid å få avklart, så kunne kanskje vært noe å holde på med parallellt ?

Jeg mener i hvert fall at det er rimelig at du skal få det ( inkludert medisiner over egenandelsgrenser for t.o.m 3 forsøk ) dersom det er en feil fra helsevesenets side.

Du har noen poeng der altså :happy119
Men jeg venter til etter hysteroskopien i så fall, for jeg vil ikke lage masse bråk om det skulle vise seg at det ikke er noe der ;)
 
......å komme helskinnet gjennom bølgedalene i livet sånn at man kan komme opp på bølgetoppen igjen å se hvor fint det faktisk er rundt en.

Jeg fikk nettopp vite at min far har fått kreft. Han har selvfølgelig ventet kjempelenge med å gå til legen, som vanlig, så nå får vi bare håpe at den ikke har spredt seg.......

Jeg lar meg ikke knekke, men jammen er det i nærheten.....
 
......å komme helskinnet gjennom bølgedalene i livet sånn at man kan komme opp på bølgetoppen igjen å se hvor fint det faktisk er rundt en.

Jeg fikk nettopp vite at min far har fått kreft. Han har selvfølgelig ventet kjempelenge med å gå til legen, som vanlig, så nå får vi bare håpe at den ikke har spredt seg.......

Jeg lar meg ikke knekke, men jammen er det i nærheten.....

Uff, så forferdelig trist :(
Følere med deg og dere.

Måtte det gå bra til slutt :Heartred
 
......å komme helskinnet gjennom bølgedalene i livet sånn at man kan komme opp på bølgetoppen igjen å se hvor fint det faktisk er rundt en.

Jeg fikk nettopp vite at min far har fått kreft. Han har selvfølgelig ventet kjempelenge med å gå til legen, som vanlig, så nå får vi bare håpe at den ikke har spredt seg.......

Jeg lar meg ikke knekke, men jammen er det i nærheten.....

Trist :(
Håper dere får beholde han i mange år til!
 
Nå begynner det å spøke for forsøket mitt. Mens har ikke dukket opp enda etter aborten, og hvis den ikke kommer i løpet av helgen og helst i dag eller i morgen,så vet jeg ikke når det kan bli forsøk igjen. Jeg ble halvveis lovet forsøk på aprilmens hvis det kræsjer med påsken denne runden, men det vet jeg jo ikke sikkert enda.
Jeg kjenner at det gjør vondt, jeg vil så gjerne ha en plan, noe å se frem i mot. Det tar så fryktelig lang tid alt sammen......

Er så mange vonde ting for tiden......
 
Nå begynner det å spøke for forsøket mitt. Mens har ikke dukket opp enda etter aborten, og hvis den ikke kommer i løpet av helgen og helst i dag eller i morgen,så vet jeg ikke når det kan bli forsøk igjen. Jeg ble halvveis lovet forsøk på aprilmens hvis det kræsjer med påsken denne runden, men det vet jeg jo ikke sikkert enda.
Jeg kjenner at det gjør vondt, jeg vil så gjerne ha en plan, noe å se frem i mot. Det tar så fryktelig lang tid alt sammen......

Er så mange vonde ting for tiden......

Huff, trist at all motgang ser ut å ha kommet samtidig for deg :(

Bare lurte på, er lang protokoll et alternativ for dere, for da kan man planlegge seg rundt evt helligdager. Dere har kanskje prøvd det før og funnet kort bedre?
Ønsker deg virkelig noen heldige omstendigheter snart. Ingen fortjener det mer ❤
 
Huff, vanskelig når det blir så mye motgang [emoji17][emoji17] Håper mens kommer snart sånn at du får noe å forholde deg til [emoji175][emoji175] Uansett om et blir forsøk senere så hjelper det å ha noe konkret å se fram mot[emoji4] Håper kroppen begynner å samarbeide litt nå [emoji175]
 
Huff, trist at all motgang ser ut å ha kommet samtidig for deg :(

Bare lurte på, er lang protokoll et alternativ for dere, for da kan man planlegge seg rundt evt helligdager. Dere har kanskje prøvd det før og funnet kort bedre?
Ønsker deg virkelig noen heldige omstendigheter snart. Ingen fortjener det mer ❤

Jo, du!

Jeg har jo fått et barn og jeg glemmer jo ikke det! Jeg gleder meg over han hver dag. Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal synke så dypt i noen form for sorg eller depresjon at jeg tar i fra han livsglede. Så det gjør jeg ikke, men jeg må få lov til å ta frem litt tristhet, føle på det som er vanskelig for å bli ferdig med det, ta det frem når han har lagt seg.

Håper det er PMS :hilarious:
 
Huff, vanskelig når det blir så mye motgang [emoji17][emoji17] Håper mens kommer snart sånn at du får noe å forholde deg til [emoji175][emoji175] Uansett om et blir forsøk senere så hjelper det å ha noe konkret å se fram mot[emoji4] Håper kroppen begynner å samarbeide litt nå [emoji175]

Ja, håper virkelig tanta kommer dettende snart! Jeg føler veldig på klokka i og med at jeg er 39. Da er det ikke "bare" når det går flere mnd før nytt forsøk. Har liksom ikke mer tid å ta av. Vi begynte prøvingen for MANGE år siden, så det er ikke det at vi har begynt alt for sent, men vi ventet nok for lenge med utredning til prøverør. Selve utredningen tok jo nesten et år også, så tiden bare forsvinner i venting og venting.

Ikke bare å flerre av seg å hoppe til køys her i gården nei.....
Og jeg som alltid var så nøye med prevensjonen i alle år.....jeg skulle bare visst!:rolleyes:
 
Jo, du!

Jeg har jo fått et barn og jeg glemmer jo ikke det! Jeg gleder meg over han hver dag. Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal synke så dypt i noen form for sorg eller depresjon at jeg tar i fra han livsglede. Så det gjør jeg ikke, men jeg må få lov til å ta frem litt tristhet, føle på det som er vanskelig for å bli ferdig med det, ta det frem når han har lagt seg.

Håper det er PMS :hilarious:

Litt PMS hadde vært på sin plass nå ja :p

Kos deg masse med mini! ❤
 
Ja, håper virkelig tanta kommer dettende snart! Jeg føler veldig på klokka i og med at jeg er 39. Da er det ikke "bare" når det går flere mnd før nytt forsøk. Har liksom ikke mer tid å ta av. Vi begynte prøvingen for MANGE år siden, så det er ikke det at vi har begynt alt for sent, men vi ventet nok for lenge med utredning til prøverør. Selve utredningen tok jo nesten et år også, så tiden bare forsvinner i venting og venting.

Ikke bare å flerre av seg å hoppe til køys her i gården nei.....
Og jeg som alltid var så nøye med prevensjonen i alle år.....jeg skulle bare visst!:rolleyes:
Kjenner følelsen, 34 år selv så kjenner klokka tikker.. vil jo gjerne ha 2 stk, men nå blir jeg fornøyd om jeg i det minste får en.. [emoji53]

Håper kroppen skjerper seg nå, denne ventinga kan den bare droppe[emoji28]
 
Kjenner følelsen, 34 år selv så kjenner klokka tikker.. vil jo gjerne ha 2 stk, men nå blir jeg fornøyd om jeg i det minste får en.. [emoji53]

Håper kroppen skjerper seg nå, denne ventinga kan den bare droppe[emoji28]

Du skal ihvert fall få en! Bare ikke gi opp og hold på motet, håpet og positiviteten. Vet det er lett å si.......Jeg kan love deg at alt er verdt det når gullet kommer! Jeg tenker også at hvis jeg ikke får flere, så har vi fått en skjønning og det er jo slett ikke "bare":happy::joyful:

Eneste er at vi kan ikke vente i det hele tatt skal vi over hodet ha sjansen, så her er det tut og kjør :happy:!

Når det løsner for deg og du endelig blir gravid og får et barn, da får du superkrefter til å få det til en gang til. Det gir en ekstra giv å ha fått det til en gang. Det er greit å vite der du er nå, så bare ikke gi deg!
Håper du får de barna du ønsker deg selv om vegen er kronglete :Heartred
 
Jo, du!

Jeg har jo fått et barn og jeg glemmer jo ikke det! Jeg gleder meg over han hver dag. Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal synke så dypt i noen form for sorg eller depresjon at jeg tar i fra han livsglede. Så det gjør jeg ikke, men jeg må få lov til å ta frem litt tristhet, føle på det som er vanskelig for å bli ferdig med det, ta det frem når han har lagt seg.

Håper det er PMS :hilarious:

Hahaha! Det VAR pms! Tenk, jeg fikk mens i går på slutten av dagen.
Johooo, tanta kom i grevens tid :happy:!
Da rekker jeg uttak hvis mens kommer til vanlig tid, cd 28-30, som jeg bruker å ha. Rekker kanskje bare innsett dersom den kommer cd28-29. Har hatt 11 og 12 stimuleringsdager tidligere.
Det er veeeldig i grenseland før påske, får høre hva de sier.

Blir spennende.
 
Hahaha! Det VAR pms! Tenk, jeg fikk mens i går på slutten av dagen.
Johooo, tanta kom i grevens tid :happy:!
Da rekker jeg uttak hvis mens kommer til vanlig tid, cd 28-30, som jeg bruker å ha. Rekker kanskje bare innsett dersom den kommer cd28-29. Har hatt 11 og 12 stimuleringsdager tidligere.
Det er veeeldig i grenseland før påske, får høre hva de sier.

Blir spennende.

Glad på dine vegne! Godt med litt håp ❤
 
Jeg vil også si det til dere lille my og avocado at jeg var 38 år da jeg fikk småtten! og her er jeg og klamrer meg fast til håpet om en til! Så dere må ikke føle på håpløsheten ENDA, dere har mest sannsynlig tid ( kanskje litt avhengig av problematikken deres , amh og fsh,). Klart dere har jo heller ikke tid til å ta lange pauser, men hvis dere trenger å ha pause noen mnd for å ta vare på dere selv og partneren, så tror jeg godt dere kan unne dere det om det blir tøft i svingene. Jeg måtte gjøre det på grunn av eksamen. Enda jeg egentlig ikke turte, ikke ville.......Har så fornuftig mann, han sa til meg at det ikke var lurt å ødelegge for alt og at EN ventemnd ekstra ikke var verdens undergang. Jammen hadde han rett! Jeg fikk gjort unna siste året med glans ( skjønner ikke hvordan det gikk til, hadde hatt abort) OG jeg ble gravid med prinsen våres mnd etter! Da følte jeg at jeg hadde vunnet hovedpremien i lotteriet for å si det sånn.

Så husk å puste jenter, lag litt rom til dere selv, partneren og kjærligheten. Det er også viktig, viktig for vegen videre både i prøverør og livet. Hvis jeg kan komme i mål, da kan dere det også!!

Jeg unner dere SÅNN å få barn og den kommer den dagen da dere også får sitte med lille, skjønneste mamma-og pappaskatt i armene! Det må dere bare ikke slutte å tro på!
 
Dette var så velskrevet gledeståre. Jeg sniker litt rundt i dagboken din og leser innimellom. Du satte ord på følelser jeg sitter inne med. Nettopp den nummenhetsfølelsen man har mens det står på. Usikkerheten i dette gamet er drepende.
Jeg er midt oppi mitt 5 forsøk og teksten din hjalp meg så utrolig mye idag. Jeg var ikke sikker på hva jeg skulle tenke og føle, men teksten din hjalp meg til å gi retning igjen. Tusen takk :)
 
Dette var så velskrevet gledeståre. Jeg sniker litt rundt i dagboken din og leser innimellom. Du satte ord på følelser jeg sitter inne med. Nettopp den nummenhetsfølelsen man har mens det står på. Usikkerheten i dette gamet er drepende.
Jeg er midt oppi mitt 5 forsøk og teksten din hjalp meg så utrolig mye idag. Jeg var ikke sikker på hva jeg skulle tenke og føle, men teksten din hjalp meg til å gi retning igjen. Tusen takk :)

Du er hjertelig velkommen til å " snike" :happy:, den ligger jo her nettopp sånn at dere andre kan titte innom. Bare hyggelig det.
Trivelig å høre at du finner mening i det jeg skriver.
Jeg skjønner virkelig at du trenger motivasjon når du er på 5. Forsøket. Faktisk er motivasjon utrolig viktig på mange plan i livet. Å få gode karakterer på skolen feks handler mer om motivasjon enn at man må være så smart.
Samme er det med å få barn når man er ufrivillig barnløs. Penger og tålmodighet, parforhold og jobbforhold er absolutt viktig, men motivasjon er alt ( bare min personlige mening ). Når man er motivert har man samtidig troen på det man holder på med, og da er det også lettere å tenke positivt. Positivitet, håp og tro følger i kjølvannet av motivasjon.
Det går an å finne motivasjonen. Det er ikke nødvendigvis noe vi bare "har", det er noe vi må finne fram til. Vegen til å fremskaffe det i oss selv er ulik kanskje, jeg har lært meg hvordan jeg kan finne den , men har også lært meg å få den fra andre.
Min mann er utrolig flink til å motivere meg, men kanskje er det nettopp fordi jeg lar han gjøre det også?!
Noen ganger er det lettere å si: ja, men du forstår ikke....lett for deg å si.... Det er ikke deg det skjer med.....du er jo mann....osv.
Da velger man å ikke la seg motivere faktisk, og det er viktig å reflektere over.
Jeg har mye å takke min mann for. Det er han som har gjort meg så sterk. Var det ikke for hans motivering, " dette klarer du", " bare prøv", " bare søk" " vær litt tålmodig" " nyt denne dagen akkurat nå, ikke tenk på i går eller i morgen" m.m , så hadde jeg ikke stått her med en sønn, med en flott utdannelse og en god jobb.

Mennene våre forstår ikke alt, akkurat som vi ikke kan skjønne alt, det er ikke de som må gjennom all den behandlingen, men de kan støtte oss, muntre oss opp og hjelpe oss hvis vi husker både å lytte og la dem få lov :Heartred
 
Hvordan går det med deg Gledeståre?

Tenkte litt på deg i morges og håper tanta er på vei avgårde igjen sånn at det nå bare er å vente på'a igjen for oppstart :)
Vi får tro at dette blir siste runde med stikking for din del og at det skal klaffe med en terminspire denne gangen!
Det blir en spennende og nervepirrende tid fremover. Jeg heier på deg! :)

Håper også pappaen din har det bra og at han får den hjelpen han trenger for å best mulig kunne kjempe kanskje livets største kamp :Heartred
 
Hvordan går det med deg Gledeståre?

Tenkte litt på deg i morges og håper tanta er på vei avgårde igjen sånn at det nå bare er å vente på'a igjen for oppstart :)
Vi får tro at dette blir siste runde med stikking for din del og at det skal klaffe med en terminspire denne gangen!
Det blir en spennende og nervepirrende tid fremover. Jeg heier på deg! :)

Håper også pappaen din har det bra og at han får den hjelpen han trenger for å best mulig kunne kjempe kanskje livets største kamp :Heartred

Hei Avocado.
Har du fått innkallingen enda?

Det blir forsøk i april/mai i stedet for. Jeg kunne nok rekke uttak, men risikerer totalfrys pga innsett mest sannsynlig kræsjer med påskestengingen. Da fikk jeg satt opp på neste syklus i stedet for. Jeg har blitt gravid på 2/3 opptinte blastoer, men mistet begge. Jeg vet det slett ikke trenger bli sånn igjen, men akkurat nå greier jeg bare ikke tanken på en ny styrt syklus med fryseegg. To gg har jeg gått løpet ut på medisiner.....bare for å havne på sykehuset med cytotech, masse blod og smerter.....så jeg klarer bare ikke tanken ENDA, jeg blir kvalm og fysisk dårlig. Jeg vil ha et ferskforsøk først i hvert fall.

Så jeg kunne få forsøk, men valgte å utsette det. Innsett vil jo uansett mest sannsynlig bli på en annen syklus likevel. Nå får kroppen enda en syklus å nullstille seg på. Faktisk var det tilfeldigvis sånn det ble med da jeg ble gravid med småtten.
Lov å håpe på at det slår til igjen.

Ellers har jeg det supertravelt for tiden, så det blir nok en forumpause på meg fremover. Og så er det litt mange drøye ting i livet mitt akkurat nå, og det stjeler nattesøvnen min.

Jeg må bruke tiden på meg selv og familien min og så må jeg få nok søvn.

Kommer tilbake etter hvert, men leser nok litt i bakgrunnen. Får bare ikke så mye tid til å skrive lange innlegg og kommentarer.

Håper du får unnagjort hysteroskopien snart, hvis det ikke slår til på hjemmeprøvinga i mellomtiden??? ;):happy::joyful:

Det er det med å vite, det med å ha en plan som er så viktig for oss fleste. Er det ikke sånn tror du?
Takk for at du husket på meg, det varmer!
 
Back
Topp