Av og til må det følelser til for å bli hørt og trodd. Jeg var hos fastlege for mange år siden pga at jeg var helt utslitt. Det var et par ganger at jeg gråt fordi jeg var så sliten. Han satt bare å så på meg mens jeg gråt. Ubehagelig. Og så skrev han ny sykemld for en mnd til. Ingen annen hjelp eller henvisning for å finne ut av hva det kunne skyldes. Har flyttet så har ikke denne fastlegen lenger.Jeg hadde et helseproblem for noen år siden. Etter flere måneder med besøk hos fastlege, fysio og kiropraktor brøt jeg sammen i gråt pga smerter hos iallfall to av dem, og de fikk begge en "aha, hun har virkelig vondt"-opplevelse som overrasket (og frustrerte) meg, men som faktisk førte til at de intensiverte hjelpen og ble mer løsningsorienterte. Så jeg tror det kan være lurt å vise akkurat hvor sårt noe er eller hvor sterkt man ønsker seg noe.Men det er også vanskelig å vise seg så sårbar.
Får finne på noe lurt å si så fastlegen forstår hvor mye jeg ønsker det lille ekstra hjelpen. Skader jo ikke å spørre, men så er det så skummelt også for man vet liksom hva svaret blir.
men de testene er blenda og det var altfor tidlig.
)
jeg heier som alltid masse