Overlever samlivet når en baby/et barn ligger i midten i 5 år?
Overraskende bra (min eldste er 3 år da, så vet ikke med 5
)! Det går da an å bruke fantasien!
Med mindre det er sex i 8 timer i strekk på natta i dobbeltsenga du tenker på, for det blir kanskje verre
men ellers, både jeg og samboeren min er ihvertfall enige om at selv om vi ikke begynner oss i romantikkens høyborg akkurat nå med dype samtaler på kvelden (en fredag kveld uten at en sover på sofaen er et under) og langvarig sex, evner vi å huske at dette er en periode i livet (en relativt kort en tilogmed). Så får vi heller kline på kjøkkenet mens ungene ser TV (sånn barnevakt er vel greit
), ta en kjapp en i dusjen når vi vil og kan det, og ellers er det jo hverdagsromantikken som får ha fortrinn nå. Det finnes ikke noe mer sexy enn en mann som tar med ungene på lekeplassen i en time så man kan sove eller gå tur med hunden i fred altså
Det er mye kjærlighet i en god klem, holde hender på tur og å si fine ting til hverandre. Man finner nye måter
Nå er jo jeg og mannen igang med den skikkelige intense babytida igjen, men siden eldstemann rakk å bli 3 år før nr 2 kom fikk vi smake på «det gode liv» med selvstendig unge som trenger litt mindre nærhet, så vi vet jo at vi kommer dit igjen. Akkurat nå trumfer en annens behov våre littegranne, men så går det seg jo til
Ellers er det jo og den erkjennelsen at vi er en familie nå, ting er og blir annerledes enn når vi var studenter og nyforelska, og det er helt greit det og
Syns ihvertfall vi