Herremin. Helt forferdelig.Ja gaaad, det der er så så klisjé fra amerikanske filmer, sånn psykopat in the making liksom. Husker også slike barn fra jeg var lita, husker spesielt en som tok måseunger og rev av vingene og føttene og lot de ligge å enten sulte ihjel eller bli spist av kråka. Han endte opp som fengselsfugl
Helt riktig
Hvorfor skulle det ikke det?Overlever samlivet når en baby/et barn ligger i midten i 5 år?
For meg er nærhet til min mann (ikke bare seksuelt samvær) svært viktig. Vi ser hverandre 4 av årets 12 måneder, om det da skulle ligge et barn mellom oss i senga disse 4 månedene så vet jeg ikke om vi hadde holdt ut. Uansett hvor høyt jeg elsker det barnet.
).
Overlever samlivet når en baby/et barn ligger i midten i 5 år?
man finner alltids andre steder enn senga til lyssky aktiviteter 
1. Noen barn trenger at foreldrene ligger sammen med de, det er som regel ikke en vane foreldre lager, men de møter barnets behov for trygghet. Og når barnet er trygg nok og gammel nok så går det over. Dette varier i fra barn til barn. Mine barn er helt forskjellige, den ene er engstelig av natur og trenger oss for å føle seg trygg uansett når på døgnet det er. Den andre er tøff og ikke redd noen ting. Så jeg kjenner jeg blir irritert over slike utsagn.
Nå vet jeg ikke hvordan det hadde vært om vi hadde vært i den perioden vi så hverandre svært lite (bodde på hver vår kant pga jobb og utdanning i en lengre periode), men jeg følte jeg kom nærmere mannen av at vi passet på lille bylten mellom oss. Føltes helt spesielt å ligge der med vårt felles barn mellom oss. Men føles kanskje sånn fordi det bare er unntaksvis han havner i senga vår nå, og at han var liten baby da han lå mye mellom oss (jeg orka bare ikke å flytte på han etter amming, vi slokna gjerne begge to av nattammingen ). Vet ikke hvordan det hadde vært etter flere år heller, men virker som det funker for de familiene som havner oppi det, og hvor samsoving berger nattesøvnen for alle mann.Det er litt vanskelig å se for seg før man er der selv, og en finner nok gjerne andre måter å dekke inn nærhetsbehovet på. 
Overlever samlivet når en baby/et barn ligger i midten i 5 år?
)! Det går da an å bruke fantasien! Med mindre det er sex i 8 timer i strekk på natta i dobbeltsenga du tenker på, for det blir kanskje verre men ellers, både jeg og samboeren min er ihvertfall enige om at selv om vi ikke begynner oss i romantikkens høyborg akkurat nå med dype samtaler på kvelden (en fredag kveld uten at en sover på sofaen er et under) og langvarig sex, evner vi å huske at dette er en periode i livet (en relativt kort en tilogmed). Så får vi heller kline på kjøkkenet mens ungene ser TV (sånn barnevakt er vel greit ), ta en kjapp en i dusjen når vi vil og kan det, og ellers er det jo hverdagsromantikken som får ha fortrinn nå. Det finnes ikke noe mer sexy enn en mann som tar med ungene på lekeplassen i en time så man kan sove eller gå tur med hunden i fred altså Det er mye kjærlighet i en god klem, holde hender på tur og å si fine ting til hverandre. Man finner nye måter Ellers er det jo og den erkjennelsen at vi er en familie nå, ting er og blir annerledes enn når vi var studenter og nyforelska, og det er helt greit det og Syns ihvertfall vi Nei. Jeg tror mye ligger i barnets personlighet, jeg tror på grensesetting og veiledning. Man kan ikke lære et barn å være på en bestemt måte, det blir helt feil. Men man vise barnet at i enkelte situasjoner så er det ikke sosialt akseptert å gjøre slik og slik- derfor er det lettere i en barnehage, i en stor gruppe. Barnet vil passe inn i gruppen og gjør slikt som er sosialt akseptert. Man kan oppdra barn uten kamper. Det viktigste er å møte barnets følelser når det ikke blir slik barnet hadde tenkt. At de voksne da er en støtte, ser barnet og forstår, hjelper barnet til å regulere følelsene sine. Noen kameler svelger man, kanskje fordi den tingen ikke er så viktig for den familien. Som feks. Når eldste ville begynne å bruke sminke så hadde jeg flere morgener bedt henne vaske seg før hun gikk på skolen og det ble det ikke en koselig start på dagen av. Så da fant jeg ut at ok, vi har andre ting som er viktigere legge vekt på en akkurat dette. Så jeg sluttet å si noe.
Overlever samlivet når en baby/et barn ligger i midten i 5 år?
) 
Å ha barn krever at man ikke er egoistisk... Det jeg har lært er at en må velge kamper og bestemme seg for hva som er viktigst. Her fokuserer jeg mest på å lære barna hvordan man oppfører seg blant folk, empati og omtanke, forståelse og respekt for mennesker, dyr og ting.
Mitt samliv hadde ikke overlevd å bare se hverandre 4 av 12 måneder. Hverken mannen eller jeg kunne hatt en partner som pendler. Det er jo faktisk også sånn at barn ikke må ligge i midten for å samsove. Her er det stort sett jeg som ligger i midten, fordi jeg ligger mest rolig av alle. Det hadde ikke vært aktuelt for oss heller at barnet skulle sove i midten hele tiden. Mens jeg ammet flyttet jeg barnet rundt i senga etter hvilken side jeg ammet på, han spiste bare av den ene puppen hvert måltid, så annenhver time ble han flyttet til motsatt side av senga.
