"Det skal jeg aaldri la mitt barn gjøre"

De fleste pedagoger selv ser jo også dette, at pedagog på jobb, men mamma hjemme.
Og vet du det tror jeg også er sunt, for barna at de har en mor som ikke kun er pedagog Med hele følelsesspekteret, og er ett menneske på godt og vondt. Jeg blir svært skeptisk til de som jobber i barnehage og mener de er veldig mye bedre enn foreldrene rundt. Er de da gode pedagoger for mitt barn?
Jeg kan love deg at jeg ikke er pedagog hjemme :p
Det er ikke pappan heller.

Her kan det gå ei kule varmt innimellom, og det er ikke alltid at ungene oppfører seg som de skal heller. Iallefall ikke hjemme. De oppfører seg bra borte heldigvis.
(med unntak av frøkna på skolen for to uker siden da de ikke kom inn etter friminuttene 3 dager på en uke..) Men det gikk også konsekvenser.

Men ja, det er noe annet å oppdra andre sine barn på jobb enn å oppdra egne når man kommer hjem og er helt pumpa etter å ha vært pedagog en hel dag. Innimellom føler jeg det er urettferdig overfor mine egne barn.
 
Jeg ser at du også reagerer på mitt forrige innlegg, men har du tenkt over at det kanskje ikke akkurat gjelder slike "helt vanlige foreldre", siden min kommentar var et konkret svar til noen andre? Hvis du leser svaret mitt rett over her så skjønner du kanskje hva jeg snakker om, ingen grunn til å tro at alle pedagoger ser ned på alle foreldre.

Jeg så hva du skrev, men syntes det var en ovenfra og ned holdning til foreldre. Og er noen uegnet som foreldre så har du jo også plikt til å melde det videre. Så tenker jeg barnehagen ser meg som mor kanskje 5 minutter morgen, 5 minutter ettermiddag. Hvordan kan man trekke en slik konklusjon ut ifra det, om jeg er konsekvent nok eller ikke? F.eks så kan jeg fint gi etter på hva barnet skal ha på seg ut av barnehageporten, det betyr ikke at jeg gir etter på andre ting jeg mener er viktig.

Jeg kan love deg at jeg ikke er pedagog hjemme :p
Det er ikke pappan heller.

Her kan det gå ei kule varmt innimellom, og det er ikke alltid at ungene oppfører seg som de skal heller. Iallefall ikke hjemme. De oppfører seg bra borte heldigvis.
(med unntak av frøkna på skolen for to uker siden da de ikke kom inn etter friminuttene 3 dager på en uke..) Men det gikk også konsekvenser.

Men ja, det er noe annet å oppdra andre sine barn på jobb enn å oppdra egne når man kommer hjem og er helt pumpa etter å ha vært pedagog en hel dag. Innimellom føler jeg det er urettferdig overfor mine egne barn.

Nei, de fleste er vel rett og slett mennesker heldigvis. De fleste pedagoger jeg kjenner er det:)
Og jeg beundrer de som klarer å jobbe med barn dag ut og dag inn, likevel gjøren god jobb på jobb og hjemme.
 
Jeg vrir ikke på det du skriver, jeg spør deg om hvorfor du mener det du gjør, fordi jeg ikke forstår hvordan du kan mene dette oppriktig.
Jeg er ei heller støtt, jeg prøver å vise deg at det finnes mer med oppdragelse av barn en noen pedagogiske virkemidler du har, men det er tydelig at du ikke tar høyde for dette når du svarer. Jeg svarer ut fra familieperspektiv og dynamikken som oppstår i familien.
Nei, du har helt rett, jeg jobber ikke direkte med selve barna. Jeg jobber med noe så fæncy som foreldrene som skal oppdra barna, og veileder de i hvordan de kan bli best mulig foreldre for sine barn. Det betyr at jeg bruker mye tid på forståelsen av hvorfor foreldre reagerer slik som de gjør, lærer de å forstå barnet sitt og hva som skjer når de agerer slik de gjør. DERFOR blir jeg overrasket når du mener at pedagoger er bedre foreldre, for det er overhodet ikke min oppfattelse. Alle foreldre går på smeller, hvem som helst! Utdanning spiller da ingen rolle!
Men du ser fortsatt ikke ut til å forstå verken eksemplene mine eller det at jeg i utgangspunktet svarte noen andre på et konkret spørsmål. Jeg kan si noen konkrete eksempler på det jeg mener her, igjen, og håper du forstår at dette handler om foreldre som ikke er i stand til å sette grenser for barna sine. I det hele tatt. Til den grad at det er omsorgssvikt. Du skriver som om jeg var tatt alle under en kam, noe som ikke er i nærheten av å stemme. Jeg syns det blir litt dumt når du skal påpeke at du veileder slike foreldre, for de jeg snakket om er overhode ikke de som stiller opp og får veiledning. Og igjen må jeg presisere at jeg ga konkrete eksempler. Syns det e kjempeflott at de som trenger og ønsker veiledning får det, men du må da kjenne til via jobben din at det er mange av de som kanskje trenger det veldig som aldri oppsøker eller tar imot veiledning. Når man har foreldre som ikke sikrer barna sine i bilen fordi barna ikke vil sitte i bilstolen, eller foreldre som ikke vasker barna sine fordi barna hadde ikke lyst, skjønner du da hva jeg mener? De samme foreldrene som lar barnet styre absolutt alt gjennom dagen fra hva matpakken må inneholde til hvordan de skal bli levert i bhg, og hva foreldrene skal gjøre og styrer hvem de får snakke med mens de er i bhg, og foreldrene fakrisk gjør som barnet sitt sier..! Så derfor sa jeg det at jeg mener oppriktig at enkelte pedagoger er bedre på oppdragelse enn enkelte foreldre, her blir til og med ordet oppdragelse ikke engang dekkende, her gjelder det evnen til å ivareta barnet. Som sagt, jeg har aldri sagt at det gjelder alle. Mener du at alle foreldre er de beste til å ta vare på sine egne barn da?

Så til den kommentaren om at pedagoger går på smeller som foreldre; klart de gjør det, jeg har aldri påstått noe annet. Jeg har heller ikke sagt at pedagoger er bedre foreldre. Jeg sa at noen pedagoger er bedre enn noen foreldre. Til grensesetting og oppdragelse, til å ivareta barnet. Ikke alle. Kan vi legge denne død nå eller? Jeg forstår ikke hvorfor du virker så sjokkert over meningen min heller, du må da ha jobbet med slike som mine eksempler, eller kanskje til og med verre?
 
Jeg så hva du skrev, men syntes det var en ovenfra og ned holdning til foreldre. Og er noen uegnet som foreldre så har du jo også plikt til å melde det videre. Så tenker jeg barnehagen ser meg som mor kanskje 5 minutter morgen, 5 minutter ettermiddag. Hvordan kan man trekke en slik konklusjon ut ifra det, om jeg er konsekvent nok eller ikke? F.eks så kan jeg fint gi etter på hva barnet skal ha på seg ut av barnehageporten, det betyr ikke at jeg gir etter på andre ting jeg mener er viktig.
Beklager at holdningen min ble oppfattet slik da.
Før å svare deg litt punkt for punkt, såklart har man meldeplikt, og man melder og jobber med veiledning og en del andre tiltak i slike situasjoner. Jeg har ikke sagt noe om deg og de 5 minuttene du bruker ved henting og levering, jeg svarte noen andre med et par konkrete eksempler på folk jeg kjenner godt. Det ligger mer enn hente og bringesituasjoner bak det da. Men jeg føler det er ganske stor forskjell på å la barnet bestemme om det vil løpe ut i bilen med strømpebukse og støvler eller fullt påkledd, og på det å la barnet stå i baksetet når dere kjører hjem fordi det ikke vil ha beltet på seg.

Holdningen min får jeg bare beklage, den er preget av for mange tilfeller av omsorgssvikt, og slike saker gjør meg lett engasjert og ikke minst provosert. Jeg ble provosert fordi dette gjaldt mitt svar til noen andre på om det er umulig å lære barn å oppføre seg, og der står jeg 100% for at det er ikke umulig så lenge man faktisk gjør oppdragerjobben, men at det er altfor mange foreldre der ute som ikke gjør det, selv om de sier de gjør de. Akkurat dette er bare et faktum, enkelt og greit. Jeg er nesten sikker på at du også kjenner til noen som passer den beskrivelsen?
 
Enkelte er ikke gode foreldre. Det er ikke det se t pedagoger er bedre til å ivareta barna enn disse, de aller fleste andre foreldrene i barnehagen er også det. Det er det det at man er pedagog som gjøre en bedre egnet til å ta seg av barn enn de som driver omrogssvikt. Det er derfor sin holdning blir oppfattet nedlatende for du gjentar at noen pedagoger er bedre enn noen foreldre, tilsynelatende uten å innse at også de fleste bønder, buttikkmedarveeidere, ufaglærte assistenter, revisorer, avisbud og telefonselgere er bedre til å ta vare på barna sine enn disse eksemplene dine. Pedagogene er ikke i noen særstilling der
 
Enkelte er ikke gode foreldre. Det er ikke det se t pedagoger er bedre til å ivareta barna enn disse, de aller fleste andre foreldrene i barnehagen er også det. Det er det det at man er pedagog som gjøre en bedre egnet til å ta seg av barn enn de som driver omrogssvikt. Det er derfor sin holdning blir oppfattet nedlatende for du gjentar at noen pedagoger er bedre enn noen foreldre, tilsynelatende uten å innse at også de fleste bønder, buttikkmedarveeidere, ufaglærte assistenter, revisorer, avisbud og telefonselgere er bedre til å ta vare på barna sine enn disse eksemplene dine. Pedagogene er ikke i noen særstilling der
Nei, derfor jeg skrev noen. Kjenner pedagoger som ikke evner å sette grenser for verken sine eller andres barn. Alt tok jo helt av fordi ts spurte om det ikke var mulig å lære barn å oppføre seg ordentlig, siden hun ikke så barn oppføre seg slik i bhg. Jeg svarte at det er fint mulig, at det bare handlet om jobben man gjør. Jeg har nok erfaring til å si at det faktisk ligger hos foreldrene til de aktuelle barna, det er ikke ungene det er noe galt med liksom. Burde vært tydeligere på det punktet fra starten, men det hele rant ut når jeg fikk så kraftige reaksjoner på at jeg ikke kunne mene noe sånt hvis jeg jobbet i bhg. Så jeg er enig i det du sier. Det er vel bare det at flere pedagoger enn noen av de andre yrkesgruppene jobber med de samme barna som har dårlige foreldre, og at forskjellen mellom de to kommer så tydelig frem der.
 
Jeg vil si at pedagoger også har lettere gir å følge opp, da de har "faste" regler for 20 barn. Foreldre som bare har 1 eller 2 barn har kanskje større forutsetninger for å "fire på krava"

Her i heimen går vi for få og klare regler. Kommer ikke til å være streng på ting som jeg synes selv er unødvendig.
Feks
Sette sko pent i gangen
Sitte ved bordet til alle er ferdig
Aldri spise godis utenom helger
Ikke tv mens man spiser
Osv
 
Men det er jo litt sånn at barna skal teste grenser først og fremst på de menneskene som står dem nærmest - foreldrene? :)
Sånn sett er det for de som jobber i institusjonene lettere å få barnet til å følge regler, samtidig som man absolutt ikke skal ta lett på at det er mange barn per voksen :)

Men til den diskusjonen som er her, så finnes det mange foreldre som sier litt sånn "nei, vi orker å ta kampen" om litt sånn som det er å forvente at barna skal klare å mestre i forhold til sin aldersgruppe - og det er mer latskap spør du meg. :)
Det er en del foreldre som finner frem en skjerm fremfor å ta seg tid til å møte barnets følelser og stå i det følelsesutbruddet barnet trenger å få ut og lære å regulere selv, i stedet skylder man på at man er så sliten at man ikke orker å "ta kampen". Jeg er helt enig i at det ikke er alt en skal fokusere like mye på, men sånn helt generelle ting som at man kan øve på å vente på maten, eller sette på plass sko, si ha det til folk, si takk for maten, ikke slå, ikke hoppe i sofaen borte på besøk, osv. Det helt Basic i oppdragelsen, det kan man fint ta seg tid til, i stedet for å skylde alt på at det er så slitsomt at man bare skal se en annen vei eller finne frem en mobil :)
Og det er slitsomt å oppdra barn, jeg tror bare det kommer som et stort sjokk på en del, mer nå enn for 50 år siden :p
 
Absolutt ingenting. Kjente meg selv såpass godt og er en skikkelig realist så satte meg aldri mål om at ungen ikke skulle det og det.
 
Back
Topp