Dere som ikke ammer.

Mini Güzel <3 :) skrev:
Jeg hadde keisersnitt og fikk så mye smertestillende at når jeg skulle begynne å amme så kjente jeg ikke at jeg ammet feil. Så det endte med sprukket nipler og blod isteden for melk. Jeg ga ikke opp og prøvde enda med pumpe for å ikke miste melken. Sinnsykt vondt! Etterhvert som det leget seg og blodet forsvant så ammet jeg jenta mi, men produserte ikke nok melk, derfor måtte hun også få mors melk erstatning i tillegg. Etter ca 4 mnd mistet jeg melken helt. Noe jeg syns var kjempe trist og følte rett og slett skam fra første dag pga at jeg slet med ammingen. Det er jo et helt sykt press om amming at når man ikke klarer det så føler man seg jo mislykket. Men med den mme vi har idag så klarer barna seg fint. Datteren min er frisk som en fisk selvom hun ikke ble full ammet lenge.

Syns det er litt irriterende at det er snakk om at folk som ikke ammer lyver og er late. For sånn er det ikke!!
Klikk for å utvide …

Når jeg sa lyver var det ment som at man sier at en ikke produserer melk for å slippe å bli dømt hvis en har valgt å ikke amme :) noe jeg mener alle har rett til og derfor trist at noen føler de må lyve for å slippe å bli dømt. Jeg vet at latskap ikke har noe med det å gjøre :)
 
For min del handler det om å forhindre at noen slutter med amming pga feil informasjon, for det kunne så lett vært forhindret. Jeg kjenner noen som ga opp ammingen pga råd fra hs, selv om jeg hadde rådene som lett kunne ha hjulpet. Jeg er uenig i avgjørelsen, men jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å gi råd og så akseptere at det ikke ble hørt på. På forumet diskuterer vi ting. Det handler om ytringsfrihet, hårsårhet men også informasjon. Ingen sier her at man er en dårlig mor fordi man ikke ammer. Jeg tror at man føler press alt etter hva man er følsom for. Jeg følte aldri ammepress, jeg hadde min plan fra starten av. Jeg skulle jobbe hardt for å få til ammingen, men ikke for enhver pris. Jeg føler derimot press på meg når det kommer til å være mor med psykiske problemer. Der føler jeg meg tråkket på. Men det betyr ikke at motparten faktisk sier noe som er så veldig slemt. Men det treffer en nerve hos meg.

Vi må akseptere at alle sider av livet diskuteres, og akseptere at vi aldri blir perfekte. Når vi klarer å godta at vi vil ta dårlige valg uten at det gjør oss til dårlige mødre, da tror jeg vi er på vei ut av tidsklemma og flink pike syndromet.
 
neledam skrev:
Vet om et par som ikke har prøvd en gang, vet ikke så mye om årsaken, men tenker likevel at det er helt greit om det passet dem best :)
Klikk for å utvide …
Det finnes mange årsaker til at man ikke vil amme. Seksuelt misbruk feks. Var ikke det som var poenget. Det var at det er mange grunner til å amme. Hvis det ikke hadde vært det så kunne alle like gjerne bare droppet å prøve ;)


Synes det er så dumt at man ikke kan få lov å si at man faktisk ønsker å amme selv om man ikke fikk det til fordi det er best for barnet. Føler ikke noe behov for å overbevise (meg selv) om at mme er like bra som mm for å ikke føle meg mislykket. Burde ikke noen måtte føle synes jeg. Begge ungene mine er tatt med ks også, jeh er vel viten om at det ikke er det beste for de. Skal jeg begynne å påstå at ks er det beste bare fordi jeg ikke fikk til å føde? :p
 
Jeg ammet i begynnelsen, men fikk brystbetennelse, prøvde så godt jeg kunne å amme videre samt pumpe, men til slutt så forsvant melken. Det var et stort nederlag for meg og hadde ingenting med å ville ha kroppen min for meg selv, så ja, det er kvinner som ikke får til å amme. Denne gangen skal jeg ikke amme i det hele tatt, men det er pga hjertemedisinene jeg går på går over i morsmelken.
 
Last edited:
Jeg er så hardt rammet av reynauds fenomen at jeg ikke kan amme. Uansett hvor høy smerteterskel jeg egentlig har, så gikk det bare ikke. Jeg prøvde med begge guttene, prøvde pumping og medisinering av fenomenet. Uten hell [emoji17]
 
Prøvde å amme med begge.
Storesøster ville aldri ta puppen,prøvde skjold,flere leggeteknikker etc.Pumpet litt,men melka forsvant ganske fort. :(

Lillebror klarte jeg å amme med i nesten 2 uker..Slet med å legge han og til,men fikk ut noe melk.Men fikk beskjed på føden å gi mme første uka fordi han hadde gulsot,også slet vi i tillegg å få han våken nok til å amme..
Men etter 2-3 uker forsvant melka der og...

Jeg valgte ikke å slutte og amme.. Jeg prøvde kjerringråd,nesespray,akupunktur (med førstemann) +++.. Satt og gråt med begge to fordi jeg ikke fikk det til, og følte meg som verdens verste mamma...

Men til slutt fant jeg ut at selv om det er mer pes med flasker,så var det den eneste løsningen her,ellers hadde jo barna mine sultet..

Så en del ganger er grunnen til at visse folk ikke ammer,retten og sletten at de ikke har nok melk,eller melken forsvinner...Har flere kjente som det skjedde med.Og jeg vet at de prøvde MYE for at den ikke skulle forsvinne..

Har og selv blitt spurt ofte om jeg ammet..Også når jeg svarte nei,så skulle de spørre og grave om hvorfor,selv om de ikke har noe med det å gjøre..Og i tillegg skal en del dømme en for det og...


Så til alle dere som gir flaske..GI F... i hva alle andre mener.. Det er ditt barn..OG ingen andre kan dømme oss for hva vi gjør..
Til alle som ammer,kjempeflott at dere får det til.. Og håper at dere ikke dømmer oss som ikke får det til..
 
marri86 skrev:
Prøvde å amme med begge.
Storesøster ville aldri ta puppen,prøvde skjold,flere leggeteknikker etc.Pumpet litt,men melka forsvant ganske fort. :(

Lillebror klarte jeg å amme med i nesten 2 uker..Slet med å legge han og til,men fikk ut noe melk.Men fikk beskjed på føden å gi mme første uka fordi han hadde gulsot,også slet vi i tillegg å få han våken nok til å amme..
Men etter 2-3 uker forsvant melka der og...

Jeg valgte ikke å slutte og amme.. Jeg prøvde kjerringråd,nesespray,akupunktur (med førstemann) +++.. Satt og gråt med begge to fordi jeg ikke fikk det til, og følte meg som verdens verste mamma...

Men til slutt fant jeg ut at selv om det er mer pes med flasker,så var det den eneste løsningen her,ellers hadde jo barna mine sultet..

Så en del ganger er grunnen til at visse folk ikke ammer,retten og sletten at de ikke har nok melk,eller melken forsvinner...Har flere kjente som det skjedde med.Og jeg vet at de prøvde MYE for at den ikke skulle forsvinne..

Har og selv blitt spurt ofte om jeg ammet..Også når jeg svarte nei,så skulle de spørre og grave om hvorfor,selv om de ikke har noe med det å gjøre..Og i tillegg skal en del dømme en for det og...


Så til alle dere som gir flaske..GI F... i hva alle andre mener.. Det er ditt barn..OG ingen andre kan dømme oss for hva vi gjør..
Til alle som ammer,kjempeflott at dere får det til.. Og håper at dere ikke dømmer oss som ikke får det til..
Klikk for å utvide …

Kjempebra <3
 
Her mistet jeg veldig mye blod under fødsel og fikk kjempe god hjelp på sykehuset til og få opp produksjonen men det tok hele 11 dager og jeg måtte delamme. Babyen min måtte jo få mat ? Det var jordmødrene som ba meg gjøre dette da hun gikk ned fra 3640 gram til 3200 på 2 dager og hun var veldig syk. Så jo, man kan ha problemer og ikke ha mulighet til og fullamme. Det er veldig sårt for meg fordi jeg ikke hadde problem med amming men med melka mi. Nå er hun 5 mnd og får kun mme pga hun ikke lenger ville ha pupp og her driver vi ikke med puppepress :) Amming skal være kos og ikke stressende! Hadde ikke vært kos og måtte tvinge en 3 mnd gammel baby til og ta bryst. Hun får mme men ikke fordi jeg vil eller fordi det er enklere! Det kan jeg ikke tenke meg noen gjør. Ser du en flaske baby er det nok en rimelig god grunn bak :)
 
Eg prøvde å amme min men hun la ikke på seg og var stadig sulten. Gråt hele natten for hun ikke fikk nok mat. Prøvde også med skjold og ammete, til ingen nytte. Ble rett og slett utslitt og fikk aldri sove og hadde det helt forferdelig psykisk og fysisk. Hadde feber og migrene stort sett hver dag av å være utslitt.
Deretter begynte eg å pumpe meg fast uten å bruke mme som gikk veldig fint og hun la på seg som normalt.. mistet dessverre da melken min etter 3 uker og bruker nå fast mme. Gjorde alt for å klare og amme, for eg ville jo selvfølgelig det. Var hos ammehjelpen på sykehuset flere dager, og den lokale helsest. Også.

Selvfølgelig er det deilig å slippe alt stress med hva man kan og ikke kan spise osv og selvfølgelig deilig å slippe både betennelse og brystspreng. Men noen prøver virkelig..
Men ja, eg også tror noen vrir seg unna med å si at de ikke får det til.. men med meg var det nå virkelig sykehuset så ba meg pumpe ut melk til hun ;-)
 
Last edited:
Vårt barn fikk brystaversjon. Utrolig vondt både for mor og barn, og ikke minst en fortvilende situasjon da jeg så gjerne ville amme.

Hun fikk kolikk ved ca 1 måned, og i ettertid skjønte vi at det var pga kumelksproteinallergi. Hun fikk altså mageknip idet melka kom i magen og lærte så å forbinde pupp med vondt.

Hver gang jeg la henne til skreik og vrælte hun bare, kava og slapp taket hele tiden. Jeg kutta ut melk, og skriketoktene ga seg. Men da var det for seint og aversjonen var etablert.

Når hun var 3 måneder gråt vi like mye ved hver amming jeg og hun, og slik kunne det ikke fortsette. Det ble en stor psykisk belastning for meg å ikke kunne amme barnet mitt uten problemer som jeg så gjerne ville.

Siden babyen hadde melkeallergi valgte jeg å pumpe morsmelk å gi henne på flaske. Jeg pumpet hver 3.time hele dagen og ammet på natta. Når hun sov lot hun seg amme uten problem. Slik holdt jeg på i 6 månder. Da jeg skulle begynne på jobb igjen ble det for mye stress med pumpingen så da ga jeg meg. Babyen var 9 måneder og kunne fint på over på spesial mme.

Ingen skal komme å påstå at jeg "ga opp lett" eller sluttet å amme pga kroppsfokus. Amming og kropp har da ingen sammenheng. Det er svangerskap, fødsel og kropp som henger sammen.

Det ligger ofte mye tårer bak et valg om mme. Og noen velger mme fordi de har lyst. Noe som er helt ok, og ingen andres sak en den enkelte families.
 
Twinkle skrev:
Her mistet jeg veldig mye blod under fødsel og fikk kjempe god hjelp på sykehuset til og få opp produksjonen men det tok hele 11 dager og jeg måtte delamme. Babyen min måtte jo få mat ? Det var jordmødrene som ba meg gjøre dette da hun gikk ned fra 3640 gram til 3200 på 2 dager og hun var veldig syk. Så jo, man kan ha problemer og ikke ha mulighet til og fullamme. Det er veldig sårt for meg fordi jeg ikke hadde problem med amming men med melka mi. Nå er hun 5 mnd og får kun mme pga hun ikke lenger ville ha pupp og her driver vi ikke med puppepress :) Amming skal være kos og ikke stressende! Hadde ikke vært kos og måtte tvinge en 3 mnd gammel baby til og ta bryst. Hun får mme men ikke fordi jeg vil eller fordi det er enklere! Det kan jeg ikke tenke meg noen gjør. Ser du en flaske baby er det nok en rimelig god grunn bak :)
Klikk for å utvide …
Mi gikk også ned så mye.. Fra 3640g ved fødsel til 3220g to dager etterpå..var helt forferdelig for jenten vår :-(
 
Da min baby ikke hadde lagt på seg på 3uker, mens vi hadde slitt med produksjon. Ja da følte jeg meg som en egoistisk mor som absolutt skulle få til ammingen. Valgte kjapt å fylle opp lillingen med mme i tillegg og bestemte meg for å heller gjøre det som jeg følte var best for han og ikke bare tenke på mine egne ønsker om å få til. Så i mitt tilfelle så føltes mme som det beste valget ;)
 
Jeg må ærlig innrømme at jeg tror noen gir opp for fort. At de rett og slett opplever starten, og var ikke forberedt på hvor vondt og jævlig det kan være. Og at det gjør svinvondt de første ukene hver gang ungen tar tak til man blir herdet. Utenom hvis ungen tar feil tak. Da kan det ta måneder.

Jeg fikk prematur fleste gang. Vi brukte to uker på å lære eldste å amme. Det var grusomt til tider, men jeg lærte utrolig mye. Og når nr to da kom og vi slet med han, visste jeg at om jeg var tålmodig nok og brukte alle triks ville dette fungere. Mannen siktet bokstavelig hodet til sønnen min inn for å få han til å ta rett,...Han sugde konstant feil.. Og vi brukte en halvtime før hver amming på å få han til å ta rett tak...jeg gråt, var sår og sinna. Det var først da jeg begynte å pumpe melka i gang at ting ordnet seg. Måtte faktisk kjøpe meg elektrisk pumpe for melka satt liksom litt fast. Nr tre derimot hadde jeg de obligatoriske vonde to første ukene også var det over. Jeg elsket virkelig å amme. Det var en fantastisk nærhet jeg ikke ville vært foruten på noen måte. Poenget mitt er at folk er ikke godt nok forberedt på hva som skjer i starten, hva man kan gjøre med det og hvordan man kan hindre enkelte ting. Og de er heller ikke klar over hvor lett og kjekt det er å amme. Og når tillegg er så lett tilgjengelig og ikke minst så godtatt, så er det lett å ty til.

Men dette er ikke alle... Noen sliter med står i månedsvis, depresjon og mange mister melk, stresser, mister mer osv. Og de har all rett til å gi seg... Men noen... Og nok flere enn de son vil innrømme det, kunne nok fått det til med litt mer vilje og informasjon.
 
cleo_84 skrev:
Jeg må ærlig innrømme at jeg tror noen gir opp for fort. At de rett og slett opplever starten, og var ikke forberedt på hvor vondt og jævlig det kan være. Og at det gjør svinvondt de første ukene hver gang ungen tar tak til man blir herdet. Utenom hvis ungen tar feil tak. Da kan det ta måneder.

Jeg fikk prematur fleste gang. Vi brukte to uker på å lære eldste å amme. Det var grusomt til tider, men jeg lærte utrolig mye. Og når nr to da kom og vi slet med han, visste jeg at om jeg var tålmodig nok og brukte alle triks ville dette fungere. Mannen siktet bokstavelig hodet til sønnen min inn for å få han til å ta rett,...Han sugde konstant feil.. Og vi brukte en halvtime før hver amming på å få han til å ta rett tak...jeg gråt, var sår og sinna. Det var først da jeg begynte å pumpe melka i gang at ting ordnet seg. Måtte faktisk kjøpe meg elektrisk pumpe for melka satt liksom litt fast. Nr tre derimot hadde jeg de obligatoriske vonde to første ukene også var det over. Jeg elsket virkelig å amme. Det var en fantastisk nærhet jeg ikke ville vært foruten på noen måte. Poenget mitt er at folk er ikke godt nok forberedt på hva som skjer i starten, hva man kan gjøre med det og hvordan man kan hindre enkelte ting. Og de er heller ikke klar over hvor lett og kjekt det er å amme. Og når tillegg er så lett tilgjengelig og ikke minst så godtatt, så er det lett å ty til.

Men dette er ikke alle... Noen sliter med står i månedsvis, depresjon og mange mister melk, stresser, mister mer osv. Og de har all rett til å gi seg... Men noen... Og nok flere enn de son vil innrømme det, kunne nok fått det til med litt mer vilje og informasjon.
Klikk for å utvide …
Noen, men ikke alle. Helt enig. I noen kulturer er det vel ikke helt akseptert heller å amme? Tror vi skal være glad vi bor i Norge hvor vi slipper å skjule oss.
 
Jeg fatter ikke hvorfor det skal være så ille hvis noen faktisk velger å ikke amme, til tross for at de ikke prøvde?
Tror jeg hadde gjort det hvis jeg skulle hatt flere, frister lite med flere uker med tortur som noen her skriver :)
 
Flere har også gjennomgått brystoperasjoner for tiden. Det gjør det vanskelig å amme. Ellers tror jeg det er litt tilfeldig. Jeg ammet eldstejenta i 4 uker, og yngste gutten delammet jeg i 2 mnd. Melka forsvant rett og slett.
 
neledam skrev:
Jeg fatter ikke hvorfor det skal være så ille hvis noen faktisk velger å ikke amme, til tross for at de ikke prøvde?
Tror jeg hadde gjort det hvis jeg skulle hatt flere, frister lite med flere uker med tortur som noen her skriver :)
Klikk for å utvide …

Jeg mener at å ikke prøve er en egoistisk handling. Det kan likevel være rett for deg. For enkelte kan jo ha gode grunner, jeg sier ikke annet. Men for å sette det på spissen. Så lenge det blir sagt at morsmelk er det beste alternativet, så velger man rett og slett det nest beste for barna uten å ofre noe i det hele tatt. Hvordan er man da som mamma? Er man lik når ungen vil opp klokka seks, men istedenfor å legge seg tidlig la man seg klokka ett fordi man ville være sosial og tvinger da ungen til å ligge i senga si fordi man selv er trøtt?
 
cleo_84 skrev:
Jeg mener at å ikke prøve er en egoistisk handling. Det kan likevel være rett for deg. For enkelte kan jo ha gode grunner, jeg sier ikke annet. Men for å sette det på spissen. Så lenge det blir sagt at morsmelk er det beste alternativet, så velger man rett og slett det nest beste for barna uten å ofre noe i det hele tatt. Hvordan er man da som mamma? Er man lik når ungen vil opp klokka seks, men istedenfor å legge seg tidlig la man seg klokka ett fordi man ville være sosial og tvinger da ungen til å ligge i senga si fordi man selv er trøtt?
Klikk for å utvide …

Da er jeg en egoistisk mor! For her hjemme bestemmer ikke barna når det er morgen! Uaktuelt å stå opp midt på natten, så her må de ligge i senga til syv! Fysj om for en egoistisk mor jeg er :D
Hvorfor har andre noe med om noe så personlig valg som amming?
Puppene er mine, de sitter fast i min kropp, jeg må til og med dekke de til ute for å ikke støte andre! Men om jeg skal gi barnet mitt melk med de skal andre damer legge seg opp i?
 
Regina skrev:
Da er jeg en egoistisk mor! For her hjemme bestemmer ikke barna når det er morgen! Uaktuelt å stå opp midt på natten, så her må de ligge i senga til syv! Fysj om for en egoistisk mor jeg er :D
Hvorfor har andre noe med om noe så personlig valg som amming?
Puppene er mine, de sitter fast i min kropp, jeg må til og med dekke de til ute for å ikke støte andre! Men om jeg skal gi barnet mitt melk med de skal andre damer legge seg opp i?
Klikk for å utvide …

Les innlegget mitt en gang til du før du svarer. Eventuelt rediger svaret ditt. For var ikke når det var morgen som var den egoistiske handlingen. Men hvis ditt barn må innrette seg etter når det er morgen for deg hver dag og fremdeles legge seg til samme tid. Og du føler for å sove til ti, så må barnet innrette seg etter det, så ja da er du egoistisk ja. Ingen tvil.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp