Ja det finnes masse av forskning på at morsmelk er det beste for babymagenÅ jeg kjenner mange mmbarn som også sliter med magen; )
Forskning på det jeg vil ha.![]()
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Ja det finnes masse av forskning på at morsmelk er det beste for babymagenÅ jeg kjenner mange mmbarn som også sliter med magen; )
Forskning på det jeg vil ha.![]()
Jeg fikk ikke til amming, det handlet ikke om å få kroppen tilbake eller at jeg ikke prøvde nok. Å så tvil om at mange virkelig sliter og ikke får det til er ugreit.
Der traff du spikeren på hodet! Vi er så opptatt av å være perfekte, at vi ikke kan innrømme at vi faktisk tar et valg som ikke er det mest optimale. Så vi føler oss tråkket på og vi forsvarer oss selv og rakker ned på andre, for Gud forby at vi faktisk kan innrømme at det nest beste faktisk var det vi måtte ty til.Ja det finnes masse av forskning på at morsmelk er det beste for babymagenMen trenger man mer en logisk tenkning til å skjønne at det ikke er det samme? Selvfølgelig er det mange forskjellige årsaker til magevondt. Hadde jeg kunnet velge hadde jeg selvsagt valgt mm. Noe annet blir når man ikke har noe valg, jeg er også en av de. Bare fordi jeg måtte ty til det nest beste så går jeg ikke å påstår at det er like bra. Går det ikke bare an å si "hei jeg måtte gi det nest beste til ungen min" uten å måtte føle seg som en ræva mor forde? So what.
Vel jeg ser ikke på mme som det nestbeste så da sier jeg det ikke heller.
Min har ikke vært syk bortsett fra ørebetennelse som sin mor, men jeg kan ikke si det kommer av at han fikk mme. Man kan ikke bare synse i vei som man vil fordi man kjenner noen som er sånn eller sånn.
Det viktigste for meg eer at barnet får mat og blir mett, sammalt om det er mm eller mme.
Ja det finnes masse av forskning på at morsmelk er det beste for babymagenMen trenger man mer en logisk tenkning til å skjønne at det ikke er det samme? Selvfølgelig er det mange forskjellige årsaker til magevondt. Hadde jeg kunnet velge hadde jeg selvsagt valgt mm. Noe annet blir når man ikke har noe valg, jeg er også en av de. Bare fordi jeg måtte ty til det nest beste så går jeg ikke å påstår at det er like bra. Går det ikke bare an å si "hei jeg måtte gi det nest beste til ungen min" uten å måtte føle seg som en ræva mor forde? So what.
Vel jeg ser ikke på mme som det nestbeste så da sier jeg det ikke heller.
Min har ikke vært syk bortsett fra ørebetennelse som sin mor, men jeg kan ikke si det kommer av at han fikk mme. Man kan ikke bare synse i vei som man vil fordi man kjenner noen som er sånn eller sånn.
Det viktigste for meg eer at barnet får mat og blir mett, sammalt om det er mm eller mme.
Men det er jo ikke alltid et valg, så da er det vel ikke noe med best og nest best? Du gir det du må for at ungen får mat?Der traff du spikeren på hodet! Vi er så opptatt av å være perfekte, at vi ikke kan innrømme at vi faktisk tar et valg som ikke er det mest optimale. Så vi føler oss tråkket på og vi forsvarer oss selv og rakker ned på andre, for Gud forby at vi faktisk kan innrømme at det nest beste faktisk var det vi måtte ty til.
Jeg synes ikke at barnehage for ettåringer er riktig, men siden vi måtte ty til det så gjør vi det beste utav det. Jeg har jenta mi i barnehagen selv om jeg går hjemme, fordi jeg har psykiske problemer og ingen barn i omgangskretsen hun kan leke med. Det er langt fra optimalt, men slik må det være her. Og mme er ikke like bra som mm! Vi er ikke kyr.
Jeg kunne lett ha blitt en av de som ga opp ammingen, pga dårlig informasjon fra hs. Hadde det ikke vært for forumet her så hadde jeg ikke visst det jeg vet nå, og jeg hadde også kanskje ment at jeg måtte gi opp ammingen pga manglende melk. Men heldigvis fikk jeg riktige råd her![]()
Det er riktig. Og i livet tar vi hele tiden ubevisste valg, noen gode, noen dårlige, og noen midt imellom. Så jobber vi for at summen skal være så langt mot optimalt som mulig. Vi har ikke mulighet til å kun ta optimale valg, som jeg selv ga eksempel på. Mange ser ned på folk som har barn i barnehage selv om de går hjemme. Jeg mener at man bør jobbe mot det optimale, men godta når man må velge noe annet. Når det kommer til amming mener jeg at mye kan ødelegges ved at man får dårlig informasjon. Man bør bli informert på barsel om ammehjelpen synes jeg, de virker som å ha mer peiling enn hs har.Men det er jo ikke alltid et valg, så da er det vel ikke noe med best og nest best? Du gir det du må for at ungen får mat?
Da kan man jo like gjerne drite i å prøve å amme daMen hvorfor det behovet for å dele opp i best og nestbest?
Vi er ufattelig priviligerte her til lands, får man ikke til amming så har man alternativer då barnet slipper å sulte.!
Da kan man jo like gjerne drite i å prøve å amme da![]()
Det som overraska meg mest, var spørsmåla eg fikk når eg møtte folk på gata etter fødselen.
3 spørsmål gjentok seg blant veldig mange:
1. Jente eller gutt?
2. Kor gammel?
3. Ammer du?
Nei, eg ammer ikkje måtte eg ærlig svare. Og da blei eg sett på som uansvarlig, dårlig opplyst og ikkje minst lat som tydeligvis hadde "gitt opp".
Mitt valg om å ikkje amme blei tatt i samråd med samboer, helsesøster, jordmor og lege.
Alle var enige om at i mitt tilfelle var det best å slutte.
Hvorfor skal eg måtte forsvare det utover det til vilt fremmede?
Å gi opp amminga var sårt for meg. Veldig sårt. Var flere kvelder eg grein og grein fordi eg følte meg totalt mislykket som mor. Og når da vilt fremmede går bort til deg på kafe og kritiserer deg fordi du sitter der å blander mme på flaske, da skubber du meg lenger ned i driten.
Eg blander meg ikkje bort i om folk ammer eller ikkje. Eg spør ikkje ei gong. For i mine auge er det ein privatsak. Som sannsynligvis har sine grunner som eg ikkje har noen ting med. Så lenge ungen får mat, ser eg ingen grunn til å blande seg. Det kalles folkeskikk...