Der traff du spikeren på hodet! Vi er så opptatt av å være perfekte, at vi ikke kan innrømme at vi faktisk tar et valg som ikke er det mest optimale. Så vi føler oss tråkket på og vi forsvarer oss selv og rakker ned på andre, for Gud forby at vi faktisk kan innrømme at det nest beste faktisk var det vi måtte ty til.
Jeg synes ikke at barnehage for ettåringer er riktig, men siden vi måtte ty til det så gjør vi det beste utav det. Jeg har jenta mi i barnehagen selv om jeg går hjemme, fordi jeg har psykiske problemer og ingen barn i omgangskretsen hun kan leke med. Det er langt fra optimalt, men slik må det være her. Og mme er ikke like bra som mm! Vi er ikke kyr.
Jeg kunne lett ha blitt en av de som ga opp ammingen, pga dårlig informasjon fra hs. Hadde det ikke vært for forumet her så hadde jeg ikke visst det jeg vet nå, og jeg hadde også kanskje ment at jeg måtte gi opp ammingen pga manglende melk. Men heldigvis fikk jeg riktige råd her