Dere som ikke ammer.

Å jeg kjenner mange mmbarn som også sliter med magen; )
Forskning på det jeg vil ha.:)
Ja det finnes masse av forskning på at morsmelk er det beste for babymagen :) Men trenger man mer en logisk tenkning til å skjønne at det ikke er det samme? Selvfølgelig er det mange forskjellige årsaker til magevondt. Hadde jeg kunnet velge hadde jeg selvsagt valgt mm. Noe annet blir når man ikke har noe valg, jeg er også en av de. Bare fordi jeg måtte ty til det nest beste så går jeg ikke å påstår at det er like bra. Går det ikke bare an å si "hei jeg måtte gi det nest beste til ungen min" uten å måtte føle seg som en ræva mor forde? So what.
 
Jeg fikk ikke til amming, det handlet ikke om å få kroppen tilbake eller at jeg ikke prøvde nok. Å så tvil om at mange virkelig sliter og ikke får det til er ugreit.

Jeg vet ikke om det er meg du mener er ugrei nå, men det jeg prøver å komme frem til er at det skal bli bedre for dem som velger mme å ta det i bruk uten å bli dømt eller sett på som dårlig mor, ikke at mødre som ikke ammer bare har gitt F fordi de ikke gidder. :)

Flere som har misforstått trådstarter :)
 
Jeg ammet I 2 dager og så forsvant melka. Det var nok litt fordi jeg ikke spise de første dagene etter fødsel, null matlyst, og så sov frøkna mye så fikk aldri produksjonen I gang tror jeg. Jeg likte ikke å amme og syns I tillegg det var vondt de to dagene jeg gjorde det. Syns mme var utrolig lettvint I forhold, og var veldig glad for at det ble sånn for meg.
 
Jeg skjønner godt hvorfor noen ikke klarer og amme. De første 2 mnd med amming var tortur! Ble mye tørramming de første 5 dagene før melka endelig kom, fikk store sår som tok laaang tid og bli kvitt. Vi var innlagt i 5 dager for og få melkeproduksjonen i gang, og vi fikk kjempe god hjelp på barsel. Jeg fikk MYE antibiotika etter fødselen og både jeg og babyen fikk trøske samtidig som jeg fikk brystbetennelse. Jeg gråt under hver amming så forferdelig vondt var det.

Jeg fikk også en stor baby som gikk mye ned i vekt de første dagene, som skulle hente inn igjen vekt tapet. De første 5 mnd ammet vi ca hver eneste time hele døgnet, dag og natt. Babyen har hatt forferdelig mye magevondt, som forsåvidt ble verre når han startet med fast føde. Når ammingen endelig ble kos, etter 5-6 mnd ville han ikke mer. For min del ble hverdagen mye lettere psykisk når jeg sluttet å amme, ammingen sleit mye på kroppen. Så jeg skjønner veldig godt hvorfor mange "gir opp"...

Jeg skal prøve og amme neste gang også, men jeg håper det kommer lettere neste gang.
 
Ja det finnes masse av forskning på at morsmelk er det beste for babymagen :) Men trenger man mer en logisk tenkning til å skjønne at det ikke er det samme? Selvfølgelig er det mange forskjellige årsaker til magevondt. Hadde jeg kunnet velge hadde jeg selvsagt valgt mm. Noe annet blir når man ikke har noe valg, jeg er også en av de. Bare fordi jeg måtte ty til det nest beste så går jeg ikke å påstår at det er like bra. Går det ikke bare an å si "hei jeg måtte gi det nest beste til ungen min" uten å måtte føle seg som en ræva mor forde? So what.
Der traff du spikeren på hodet! Vi er så opptatt av å være perfekte, at vi ikke kan innrømme at vi faktisk tar et valg som ikke er det mest optimale. Så vi føler oss tråkket på og vi forsvarer oss selv og rakker ned på andre, for Gud forby at vi faktisk kan innrømme at det nest beste faktisk var det vi måtte ty til.
Jeg synes ikke at barnehage for ettåringer er riktig, men siden vi måtte ty til det så gjør vi det beste utav det. Jeg har jenta mi i barnehagen selv om jeg går hjemme, fordi jeg har psykiske problemer og ingen barn i omgangskretsen hun kan leke med. Det er langt fra optimalt, men slik må det være her. Og mme er ikke like bra som mm! Vi er ikke kyr.

Jeg kunne lett ha blitt en av de som ga opp ammingen, pga dårlig informasjon fra hs. Hadde det ikke vært for forumet her så hadde jeg ikke visst det jeg vet nå, og jeg hadde også kanskje ment at jeg måtte gi opp ammingen pga manglende melk. Men heldigvis fikk jeg riktige råd her :)
 
Vel jeg ser ikke på mme som det nestbeste så da sier jeg det ikke heller.
Min har ikke vært syk bortsett fra ørebetennelse som sin mor, men jeg kan ikke si det kommer av at han fikk mme. Man kan ikke bare synse i vei som man vil fordi man kjenner noen som er sånn eller sånn.
Det viktigste for meg eer at barnet får mat og blir mett, sammalt om det er mm eller mme.
 
Vel jeg ser ikke på mme som det nestbeste så da sier jeg det ikke heller.
Min har ikke vært syk bortsett fra ørebetennelse som sin mor, men jeg kan ikke si det kommer av at han fikk mme. Man kan ikke bare synse i vei som man vil fordi man kjenner noen som er sånn eller sånn.
Det viktigste for meg eer at barnet får mat og blir mett, sammalt om det er mm eller mme.

Enig med deg :) min har heller aldri vært syk, har aldri hatt feber en gang!
Her var mini mett og fornøyd og det samme var jeg, aldri noe problem :)
 
Ja det finnes masse av forskning på at morsmelk er det beste for babymagen :) Men trenger man mer en logisk tenkning til å skjønne at det ikke er det samme? Selvfølgelig er det mange forskjellige årsaker til magevondt. Hadde jeg kunnet velge hadde jeg selvsagt valgt mm. Noe annet blir når man ikke har noe valg, jeg er også en av de. Bare fordi jeg måtte ty til det nest beste så går jeg ikke å påstår at det er like bra. Går det ikke bare an å si "hei jeg måtte gi det nest beste til ungen min" uten å måtte føle seg som en ræva mor forde? So what.

Nest beste? Det er da ikke!
De fleste foreldre velger det beste for sine barn og jeg må si at er mme det beste for barnet om mor velger det.
Det er mye bedre for babyen å ha en mamma som er glad i babyen, har energi, er ikke deprimert enn å få morsmelk. Det er mye bedre for babyen å få mme enn å sulte ihjel på melk med lite næring. Gir mor mme så er det beste for babyen og da at du skal fortelle de at du velger nå det nest beste er rett og slett stygt :(
Jeg ammer, har ammet de alle. Har også gitt mme og synes det er en skam at en slik diskusjon som dette finnes sted!! Ammepress er det verste om man ønsker at flest skal amme;)
 
Vel jeg ser ikke på mme som det nestbeste så da sier jeg det ikke heller.
Min har ikke vært syk bortsett fra ørebetennelse som sin mor, men jeg kan ikke si det kommer av at han fikk mme. Man kan ikke bare synse i vei som man vil fordi man kjenner noen som er sånn eller sånn.
Det viktigste for meg eer at barnet får mat og blir mett, sammalt om det er mm eller mme.

Mitt barn har vært utrolig mye syk hentet av ambulanse, astmaanfall, haug med lungebetennelse, allergi og vet du han ble ammet ;) Han fikk allergi og astma mens jeg ammet til og med :p
 
Der traff du spikeren på hodet! Vi er så opptatt av å være perfekte, at vi ikke kan innrømme at vi faktisk tar et valg som ikke er det mest optimale. Så vi føler oss tråkket på og vi forsvarer oss selv og rakker ned på andre, for Gud forby at vi faktisk kan innrømme at det nest beste faktisk var det vi måtte ty til.
Jeg synes ikke at barnehage for ettåringer er riktig, men siden vi måtte ty til det så gjør vi det beste utav det. Jeg har jenta mi i barnehagen selv om jeg går hjemme, fordi jeg har psykiske problemer og ingen barn i omgangskretsen hun kan leke med. Det er langt fra optimalt, men slik må det være her. Og mme er ikke like bra som mm! Vi er ikke kyr.

Jeg kunne lett ha blitt en av de som ga opp ammingen, pga dårlig informasjon fra hs. Hadde det ikke vært for forumet her så hadde jeg ikke visst det jeg vet nå, og jeg hadde også kanskje ment at jeg måtte gi opp ammingen pga manglende melk. Men heldigvis fikk jeg riktige råd her :)
Men det er jo ikke alltid et valg, så da er det vel ikke noe med best og nest best? Du gir det du må for at ungen får mat?
 
Herlighet! Alle vil vel aller helst amme? Det er billigere, enklere, koseligere, sunnere osv. Ikke anta at "alle" som gir mme gir opp ammingen. Hvorfor skal man tråkke på de som gir mme?
 
Men det er jo ikke alltid et valg, så da er det vel ikke noe med best og nest best? Du gir det du må for at ungen får mat?
Det er riktig. Og i livet tar vi hele tiden ubevisste valg, noen gode, noen dårlige, og noen midt imellom. Så jobber vi for at summen skal være så langt mot optimalt som mulig. Vi har ikke mulighet til å kun ta optimale valg, som jeg selv ga eksempel på. Mange ser ned på folk som har barn i barnehage selv om de går hjemme. Jeg mener at man bør jobbe mot det optimale, men godta når man må velge noe annet. Når det kommer til amming mener jeg at mye kan ødelegges ved at man får dårlig informasjon. Man bør bli informert på barsel om ammehjelpen synes jeg, de virker som å ha mer peiling enn hs har.
 
Er det ikke nok av alle de uttallige dikusjonene om amming her inne nå? Ære være dere som fikk til ammingen. Ja, jeg misunner dere faktisk. Selv sleit jeg noe voldsomt med å få til ammingen, og endte opp med å fullpumpe i 5-6 måneder. Hver gang jeg gikk forbi en dame som ammet kjente jeg det knøyt seg inni meg, fordi jeg ville så gjerne få det til selv. Det er blitt et så voldsomt press på å få til ammingen, det har blitt en stor selvfølge. Møtte jeg på leger, kiropraktorer, venner eller familie i begynnelsen så var det aldri noe spørsmål. Det var standard "ja, når ammet du sist? Du ammer vel? Det er vel en slitsom tid, ja. Selv fløy jeg rundt med puppen ute hele døgnet." Hvorfor er det en selvfølge? Jeg syns det var direkte flaut å si "nei, jeg fikk ikke til ammingen jeg. Så jeg pumper i stedet.." Og eneste grunnen til dette er fordi det er så vanvittig selvsagt at alle får til amming!

Selvfølgelig er morsmelken det sunneste babyen kan få, det blir for dumt å si noe annet kun fordi jeg ga mme etter 6 mnd. Morsmelk er sunnest men ikke alltid best! Så det er absolutt ikke en "god nummer to" eller "et nest best alternativ" . Om mor har det bedre med seg selv og slipper bekymringene om en baby som hylskriker hver gang hun blir lagt til brystet. Og hvorfor skal vi dømme de som velger mme fra første stund? Det er da dems valg?! Her skal vi ikke blande oss opp i barneoppdragelse i det offentlige, og de fleste er så opptatt av at alle gjør det beste for sitt eget barn, hvorfor gjelder ikke det amming?

Morsmelkerstatning er et GODT alternativ, og nei det trenger absolutt ikke ha noen kombinasjon med kolikk. Hva med alt man ikke kan spise når man ammer, alt baby får vondt i magen av og som det tar lang tid å finne ut av hva er? Det er ingen dokumentasjon på at barn som får mme har større sannsynlighet for å få kolikk.

Det er et utrolig sårt tema for alle som faktisk ikke har fått til ammingen. Og så og si samtlige i denne tråden svarer ikke på TS sitt spørsmål, deriblant meg selv fordi disse ammetrådene til stadighet havner i en diskusjon. La folk gjøre det som passer de best og bry deg om din egen unge.
 
Det som overraska meg mest, var spørsmåla eg fikk når eg møtte folk på gata etter fødselen.
3 spørsmål gjentok seg blant veldig mange:
1. Jente eller gutt?
2. Kor gammel?
3. Ammer du?

Nei, eg ammer ikkje måtte eg ærlig svare. Og da blei eg sett på som uansvarlig, dårlig opplyst og ikkje minst lat som tydeligvis hadde "gitt opp".

Mitt valg om å ikkje amme blei tatt i samråd med samboer, helsesøster, jordmor og lege.
Alle var enige om at i mitt tilfelle var det best å slutte.
Hvorfor skal eg måtte forsvare det utover det til vilt fremmede?

Å gi opp amminga var sårt for meg. Veldig sårt. Var flere kvelder eg grein og grein fordi eg følte meg totalt mislykket som mor. Og når da vilt fremmede går bort til deg på kafe og kritiserer deg fordi du sitter der å blander mme på flaske, da skubber du meg lenger ned i driten.

Eg blander meg ikkje bort i om folk ammer eller ikkje. Eg spør ikkje ei gong. For i mine auge er det ein privatsak. Som sannsynligvis har sine grunner som eg ikkje har noen ting med. Så lenge ungen får mat, ser eg ingen grunn til å blande seg. Det kalles folkeskikk...
 
Men hvorfor det behovet for å dele opp i best og nestbest?
Vi er ufattelig priviligerte her til lands, får man ikke til amming så har man alternativer då barnet slipper å sulte.!
 
Men hvorfor det behovet for å dele opp i best og nestbest?
Vi er ufattelig priviligerte her til lands, får man ikke til amming så har man alternativer då barnet slipper å sulte.!
Da kan man jo like gjerne drite i å prøve å amme da ;)
 
Jeg hadde keisersnitt og fikk så mye smertestillende at når jeg skulle begynne å amme så kjente jeg ikke at jeg ammet feil. Så det endte med sprukket nipler og blod isteden for melk. Jeg ga ikke opp og prøvde enda med pumpe for å ikke miste melken. Sinnsykt vondt! Etterhvert som det leget seg og blodet forsvant så ammet jeg jenta mi, men produserte ikke nok melk, derfor måtte hun også få mors melk erstatning i tillegg. Etter ca 4 mnd mistet jeg melken helt. Noe jeg syns var kjempe trist og følte rett og slett skam fra første dag pga at jeg slet med ammingen. Det er jo et helt sykt press om amming at når man ikke klarer det så føler man seg jo mislykket. Men med den mme vi har idag så klarer barna seg fint. Datteren min er frisk som en fisk selvom hun ikke ble full ammet lenge.

Syns det er litt irriterende at det er snakk om at folk som ikke ammer lyver og er late. For sånn er det ikke!!
 
Til og med på 1600-tallet ansatte man ammer eller gav geitemelk, så hvorfor skal man ikke gjøre det no og? De overlevde på den tiden så hvorfor er det så usunt for våre barn med mme?

Jeg sliter med depresjon og taklet ikke ammingen, itillegg til at han hadde stramt tungebånd og ikke klarte å få rak i puppen. Ikke kom her å si at jeg er lat eller dårlig mor fordi jeg valgte mme istedenfor for grining fra både meg og ungen ved hvert måltid.
Utfra det lille jeg har lest her så er jeg tydeligvis heldig som ikke har møtt ammepress. Legene var helt enige i at jeg skulle slutte å amme. Men for meg handler det ikke om kosen ved at ungen henger fast i puppen, men heller det å sitte med han i armene, gi han flaske og se at han trives.



Sent from my GT-P3110 using BV Forum mobile app
 
Det som overraska meg mest, var spørsmåla eg fikk når eg møtte folk på gata etter fødselen.
3 spørsmål gjentok seg blant veldig mange:
1. Jente eller gutt?
2. Kor gammel?
3. Ammer du?

Nei, eg ammer ikkje måtte eg ærlig svare. Og da blei eg sett på som uansvarlig, dårlig opplyst og ikkje minst lat som tydeligvis hadde "gitt opp".

Mitt valg om å ikkje amme blei tatt i samråd med samboer, helsesøster, jordmor og lege.
Alle var enige om at i mitt tilfelle var det best å slutte.
Hvorfor skal eg måtte forsvare det utover det til vilt fremmede?

Å gi opp amminga var sårt for meg. Veldig sårt. Var flere kvelder eg grein og grein fordi eg følte meg totalt mislykket som mor. Og når da vilt fremmede går bort til deg på kafe og kritiserer deg fordi du sitter der å blander mme på flaske, da skubber du meg lenger ned i driten.

Eg blander meg ikkje bort i om folk ammer eller ikkje. Eg spør ikkje ei gong. For i mine auge er det ein privatsak. Som sannsynligvis har sine grunner som eg ikkje har noen ting med. Så lenge ungen får mat, ser eg ingen grunn til å blande seg. Det kalles folkeskikk...

Jeg syns det er helt bak mål at du skal stå å forsvare deg pga du ikke ammer! Folk er utrolig frekke!
 
Back
Topp