Dere som ikke ammer.

[Agnete]

Les innlegget mitt en gang til du før du svarer. Eventuelt rediger svaret ditt. For var ikke når det var morgen som var den egoistiske handlingen. Men hvis ditt barn må innrette seg etter noe det er morgen for deg hver dag og fremdeles legge seg til samme tid. Og du føler for å sove til ti, så må barnet innrette seg etter det, så ja da er du egoistisk ja. Ingen tvil.

Barna mine må innrette seg etter oss hver dag de, jeg står ikke opp så tidlig fordi det er ikke morgen! Og jeg er trøtt Så ja da er jeg egoistisk!
Elsker å sitte opp til seint og morgen for meg er ikke før syv

 

[cleo_84]

Barna mine må innrette seg etter oss hver dag de, jeg står ikke opp så tidlig fordi det er ikke morgen! Og jeg er trøtt Så ja da er jeg egoistisk!
Elsker å sitte opp til seint og morgen for meg er ikke før syv

Haha! Ditt valg, men ja, fremdeles en egoistisk handling. Tenkte litt mer ekstremt enn klokka sju, men ser at jeg sikkert skulle spesifisert klokkeslett.

Er annet eksempel Du møter aldri opp på fotballkamp fordi man ikke liker fotball. Spiller aldri spill eller set tv sammen med barna på en lørdagskveld fordi man synes det er kjedelig. Leker aldri med barna fordi man heller vil se tv. Det eksisterer mange egoistiske handlinger. Jeg gjør noen selv. Men noen er rent egoistiske og noen er ikke.og det må man kunne stå for mener jeg. Og hvor mange man gjør kommet an på hvilken type person du er. Er en grunn til at vi har barnevernet. Men ammet du ikke, så betyr det ikke at du er en dårlig mor. Men velger du aldri å prøve, så er det en egoistisk handling. Ja

 

[Agnete]

Haha! Ditt valg, men ja, fremdeles en egoistisk handling. Tenkte litt mer ekstremt enn klokka sju, men ser at jeg sikkert skulle spesifisert klokkeslett.

Ja, kall meg gjerne egoist. Liker å ha glade barn og foreldre

 

[rosekrans]

Herregud så feil det blir å si at de som gir mme har opplevd å få syke barn osv osv. Jenten vår hadde mye mer vondt I magen og kolikk ved amming. Nå får hun mme og ikke vært syk I det hele tatt.

Det finnes ingen fasit på om det er mme eller ikke som gjør ting. Dere er ikke forskere ;-) og mme er virkelig ikke det "nest beste"! Det er det som er best I enhvers situasjon som sliter med å amme. Det er ikke å gi opp, men å Gjøre ting best for både mor og barn for mange.

Det er klart bedre med mme enn å slite psykisk med deprisjon og det hele.

Noe av det som blir skrevet her er faktisk direkte frekt mot de som gir mme!! Dere tar det så gitt at alle gir seg uten å prøve.

 

[sbr]

Jeg ville fullamme! Hadde en lang diskusjon med jordmødrene på klinikken. Var kjempe fornærmet og sår da de sa jeg måtte gi babyen min mme. Jeg ville jo amme!! Min hadde gått ned mer enn anbefalt vekt og veide rett under 2,5kg Jeg pumpet, drakk ammete, spiste havrelapper, spiste annen sund mat, la mini til minst hver 3time igjennom hele døgnet.. Vi prøvde det meste, alikavel fikk jeg kun ut 10-20ml pr pupp Babyen ble alltid lagt til puppen før han fikk mme. Var hos fastlegen, fikk nesespray.. Den hjalp heller ikke

Etter lang samtale med hs klarte jeg å innse at alle klarer faktisk ikke å produsere nok melk, selvom det var sårt. Jeg ønsker jo så inderlig å kunne amme babyen min Jeg delammet med den lille melken jeg hadde fram til mini ble 6mnd og da ønsket han ikke mer selv. Nektet å ta puppen.

Det var så mange som tok det som en selvfølge at jeg ammet, jeg ble kjempe lei meg. Skammet meg fordi jeg måtte gi min lille mme. Hva var alternativet? La han sulte?
Har i ettertid møtt på flere som aldri fikk nok melk, men som hadde plenty med melk til nr2.. Hadde jeg vist det jeg vet nå, hadde jeg nok ikke ødelagt det første tiden sammen med min lille skatt til pumping og alt det andre styret rundt.. Jeg hadde gidd meg tidligere...

En venninne sin sønn har en alvorlig nyresykdom, noe som gjør at han må få spesiallaget mme. Denne er bedre for han enn mm. Hun ville også fullamme sønnen sin, men fikk dessverre ikke muligheten selvom hun hadde hatt mer enn nok melk...

Vi må slutte å dømme de mødrene som gir barna sine mme. Det finnes mange grunner for at en mor må gi barnet sitt mme. Alternativet kan være et alvorlig sykt barn, et barn som sulter osv....

Jeg håper at jeg skal få oppleve det å få en barn til. Mitt ønske da som sist er å kunne fullamme.....

 

[neledam]

Jeg mener at å ikke prøve er en egoistisk handling. Det kan likevel være rett for deg. For enkelte kan jo ha gode grunner, jeg sier ikke annet. Men for å sette det på spissen. Så lenge det blir sagt at morsmelk er det beste alternativet, så velger man rett og slett det nest beste for barna uten å ofre noe i det hele tatt. Hvordan er man da som mamma? Er man lik når ungen vil opp klokka seks, men istedenfor å legge seg tidlig la man seg klokka ett fordi man ville være sosial og tvinger da ungen til å ligge i senga si fordi man selv er trøtt?

Da er vi uenige ser jo at flere her har beskrive å amme som tortur i flere uker, hvorfor skal man pine selv selv, gråte og blir deprimert fordi man absolutt må amme? Ungen blir jo like mett og god av mme, og de blir verken mer syke eller får flere allergier.
Syns det blir feil å si at det er det nest beste. For noen er mme det beste og for andre er mm best.

Og forresten så bestemmer jeg når det er morgen her og våkner frøkna 6 så må hun pent ligge i sengen sin til kl 7

 

[tuttifrutti]

jeg opplevde det mortsatt... FLASKEpress.. etter at de bikket 4-6 mnd burde jeg vistnok kutte ut ammingen. ble uglesett av mange. den ene gutten ble ammet i ca 8 mnd, og den andre i 2 år og 2-3 mnd (kveldstid på slutten)
mine klarte ikke drikke av flaske.. nektet og vi kunne derfor aldri ha barnevakt ol.. puppen var alt som gjaldt. og glad er jeg for det, men ikke omgivelsene..

 

[Babi]

Herregud så feil det blir å si at de som gir mme har opplevd å få syke barn osv osv. Jenten vår hadde mye mer vondt I magen og kolikk ved amming. Nå får hun mme og ikke vært syk I det hele tatt.

Det finnes ingen fasit på om det er mme eller ikke som gjør ting. Dere er ikke forskere ;-) og mme er virkelig ikke det "nest beste"! Det er det som er best I enhvers situasjon som sliter med å amme. Det er ikke å gi opp, men å Gjøre ting best for både mor og barn for mange.

Det er klart bedre med mme enn å slite psykisk med deprisjon og det hele.

Noe av det som blir skrevet her er faktisk direkte frekt mot de som gir mme!! Dere tar det så gitt at alle gir seg uten å prøve.

Tror nok det er svært få, om ikke ingen, som ikke gjør ihvertfall ett forsøk. Hørte at før i tiden var det noen fisefine damer som nektet å amme av frykt for å ødelegge eget utseende.

 

[rosekrans]

Tror nok det er svært få, om ikke ingen, som ikke gjør ihvertfall ett forsøk. Hørte at før i tiden var det noen fisefine damer som nektet å amme av frykt for å ødelegge eget utseende.

Prøve godt nok* mente eg å skrive noen skrev her at de tror mange damer ikke prøver godt nok, noe som er så usaklig og dumt å si. Det vet de dessverre Ingenting om. Situasjonen er forskjellig fra hvert enkelt individ.

 

[Veslejenta88]

Jeg måtte slutte å amme etter tre uker. Hadde da hatt smerter ved tømt bryst og urolig barn i en uke. Melka ble borte dagen etter at jeg slutta. Så det var rett å slett tomt. Helsestasjonen lurte på om jeg trengte tabletter for å ikke lekke det lille som var, men var rett å slett helt tomt. Fikk ikke gjort så mye med det. Men min fatter har det kjempe fint. Hu elsket mme siden hu da fikk det hu trengte og la på seg fint. Hu er ikke unormalt mye syk og har ingen allergier.

Føler også at mange unnskylder seg og ikke sier at de ikke vil amme. Merker det mye når jeg sier at det ble tomt. Virker ikke som om noen trur på meg. Men ingen kjente det jeg gjorde.

 

[Babi]

Jeg måtte slutte å amme etter tre uker. Hadde da hatt smerter ved tømt bryst og urolig barn i en uke. Melka ble borte dagen etter at jeg slutta. Så det var rett å slett tomt. Helsestasjonen lurte på om jeg trengte tabletter for å ikke lekke det lille som var, men var rett å slett helt tomt. Fikk ikke gjort så mye med det. Men min fatter har det kjempe fint. Hu elsket mme siden hu da fikk det hu trengte og la på seg fint. Hu er ikke unormalt mye syk og har ingen allergier.

Føler også at mange unnskylder seg og ikke sier at de ikke vil amme. Merker det mye når jeg sier at det ble tomt. Virker ikke som om noen trur på meg. Men ingen kjente det jeg gjorde.

Ble tomt hos meg også, men gradvis. Merket det på mengden når jeg pumpet. Kom mindre og mindre... Til slutt forsvant melka helt.

 

[marrin]

Jeg ammet alle mine, nr 1 til han var ett år og tvillingene til de var 9 mnd. Jeg sluttet å amme tvillingene fordi de ammet kun natt den siste tiden og jeg fikk ikke noe søvn eller hvile, så det var rett og slett et valg jeg tok for å kunne være kapabel til å ta vare på alle mine tre. Når det er sagt så tror jeg at jeg er enig med TS her at det er mange som velger å ikke amme pga convenience, har flere venninner som valgte slik! Men har også flere venninner som har slitt lenge og mye med amming og prøvd alle mulige ting men det gikk ikke likevel så jeg tror ikke man skal dømme noen eller tenke at det er latskap. Synd det er sånn ammepress for jeg kan tenke meg det skaper mye frustrasjon og lav mestringsfølelse hos mange. Tenker at de fleste gjør så godt de kan med de mulighetene de har, og så tenker jeg hver til sitt! Klart vi har ammet siden tidenes morgen, men ikke alle overlevde før i tiden og de brukte også kokt kumelk for å gi barn næring.

 

[KineLee]

Jeg ammer min plugg på straks 1 år ennå. Men jeg forstår SÅ godt de som sliter og ikke får det til.
De som etter mye tårer og frustrasjon legger inn årene og tar et valg for sitt barn og seg selv som faktisk er det beste for de. Jeg hadde åpne, dype sår på brystvortene i 8 uker. Etter det fulgte flere brystbennelser, sopp og overproduksjon. Var først etter ca 6 mnd det ble koselig. Hadde jeg skulle gjort dette igjen vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Ja, mm er bra, det er koselig og lettvint. Men jeg husker ingenting av de første ukene.
Det var stress, smerter, tårer og følelsen av å være mislykket konstant. Nei. Signerer en over her og sier at vi må begynne å heie på hverandre!

 

[Mrs. Lynch]

Min eldste sønn var 7 uker og 2 dager gammel første gang jeg klarte å amme ham. Jeg kunne aldri stått på så mye for å klare det om jeg hadde andre barn for eksempel. Jeg pumpet annenhver time hele døgnet..

Med nummer 2 sluttet jeg å amme da hun var 4 mndr. pga medisiner jeg trengte. Jeg følte aldri noe behov for å fortelle hvorfor jeg ikke ammet?

 

[SpinnVill]

Det er ikke sikkert jeg kan amme pga medisiner, men om det er mulig, så vil jeg veldig gjerne amme.

 

[tiia85]

Forsøkte amming med begge mine.
Eldste hadde kort tungebånd, men fikk beskjed fra hs om at det ikke hadde noe med saken å gjøre, vet bedre nå, men får jo ikke gjort noe med valget som ble tatt i 2007 om å slutte etter seks uker. Tungebåndet ble forøvrig klippet i 2010 av en lege som mente amming med så stramt bånd måtte vært et helvete....

Yngste la på seg 100 gram på fire uker mellom fem og ni ukers alder.Han måtte få tillegg, forsøkte delamming men han nektet bryst etter introduksjon av flaske.

Jeg klarer ikke skjemmes over dette jeg... Ungene fikk mat og er i dag friske, flotte gutter på snart åtte og et og et halvt år. Yngste har eksem, men bortsett fra det har de vært bemerkelsesverdig lite syke og minimalt borte fra skole og barnehage.

 

[Hannus]

Jeg lå fire dager på sykehuset, og ammingen gikk som en drøm. Samme dagen vi kom hjem begynte vi å få problemer. Lillemor la ikke på seg, og var ikke fornøyd. Begynte ned MME etter 2 uker. Måtte daglig på helsestasjonen på veiing og slappet ikke av et sekund. Etter 9 uker hadde jeg en undervektig og misfornøyd frøken og da sluttet jeg. En uke etter jeg sluttet hadde hun lagt på seg 350 gram.

Hadde så lite melk at jeg ikke fikk spreng før fire dager etter jeg sluttet, bare litt i den ene puppen. Fikk pumpet ut kanskje 5 ml, og da var det vekke.

Jeg ville amme, jeg var fast bestemt på å få det til, og kroppen bryr jeg meg ikke om. Men for meg gikk det bare ikke. Det ble stress, grining fra oss begge og ikke noe kos for noen.

Har bestemt meg for at jeg SKAL få det til med nestemann da.
Men kjenner jeg blir litt trost hvis det er sånn at noen tror at jeg lyger og bare ikke ville amme for å få kroppen min tilbake.

 

[Hannus]

Jeg måtte slutte å amme etter tre uker. Hadde da hatt smerter ved tømt bryst og urolig barn i en uke. Melka ble borte dagen etter at jeg slutta. Så det var rett å slett tomt. Helsestasjonen lurte på om jeg trengte tabletter for å ikke lekke det lille som var, men var rett å slett helt tomt. Fikk ikke gjort så mye med det. Men min fatter har det kjempe fint. Hu elsket mme siden hu da fikk det hu trengte og la på seg fint. Hu er ikke unormalt mye syk og har ingen allergier.

Føler også at mange unnskylder seg og ikke sier at de ikke vil amme. Merker det mye når jeg sier at det ble tomt. Virker ikke som om noen trur på meg. Men ingen kjente det jeg gjorde.

Samme her. Har fått kommentarer som at "det går faktisk ikke an å gå tom for melk". Vel, hvis ikke det var mulig hadde jeg vel ikke hatt noe problem med å amme datteren min da? Jeg får verken spreng, eller lekker. Det er veldig tydelig at det ikke er noe der å hente.

 

[mammatilgutt]

Jeg var fast bestemt på å amme min sønn men fikk det til kun i 3 mnd så ammet jeg kun om natta i en mnd etter det til han var 4 mnd da mistet jeg melka og det gjorde så forbasket vondt hver gang han tok sugetak i puppen, så jeg grua meg hver gang han skulle bli ammet. Jeg prøvde alt for at det skulle bli bedre, andre amme stillinger, sånn skjell til å ha over niplene, kremer og alt annet jeg googlet meg frem til. Men til ingen hjelp. Men når/hvis e får enda en unge så håper jeg at e får amme den en del lengre

 

[Babi]

Har bestemt meg for at jeg SKAL få det til med nestemann da.
Men kjenner jeg blir litt trost hvis det er sånn at noen tror at jeg lyger og bare ikke ville amme for å få kroppen min tilbake.

Må bare si at jeg personlig ikke har opplevd å få ødelagt kropp av amming. Heller ingen andre jeg kjenner. Tvert imot - man går lettere ned i vekt på en naturlig måte har man opplevd å få slappe bryst i ettertid har man nok bare vært uheldig.