Dere som ikke ammer.

Marihøns

Mai <3
♡ Maibarna ♡
Desemberskatter 2016
Jeg har mange venner og bekjente som ikke ammer, eller delammer barnet sitt. De sier at de ikke får det til, at det ikke går. Å da tenker jeg litt for meg selv, hvordan ville det gå med disse barna når vi ikke hadde mme? Døde de, fikk de melk fra dyra eller ble de satt bort til andre kvinner som hadde melk?

Jeg syns det er rart at det er så mange som ikke får det til, spesielt siden vi får så god hjelp på sykehuset og ammehjelpen.

Men før noen tror at jeg disser dere som ikke ammer... Jeg tror mange sier at de ikke får det til, men egentlig ikke vill amme, og det har de helt rett i. Etter et langt svangerskapet, så er det godt å få kroppen sin tilbake og man slipper brystspreng og betennelser og mange mange andre plager, så jeg forstår hvorfor mange ikke vil. Men da må de være ærlige, men er du ærlig om det, så blir du stemplet som dårlig mor. Noe det må bli slutt på!

Jeg fullammer selv og har ikke hatt noe problem med betennelse eller kraftig spreng mm, det går som en drøm og jentungen har mye bonusvekt <3 så jeg syns det er rart at så mange ikke får det til, da vi er skapt for å nettopp gjøre dette (pattedyr lissom).

Er det virkelig så mange der ute som "lyver" og sier de ikke klarer det i frykt for P bli stemplet som dårlig mor, eller har vi et problem hvor stadig flere og flere kvinner mister evnen til å amme ett barn?

(Igjen, jeg disser ikke) :)

Edit: jeg ser flere misforstår "få kroppen tilbake" Jeg mener ikke da utseende, at man er slank og plettfri og alltid er nydusja og smilet, det jeg mener er å ha kroppen for seg selv etter et langt svangerskap, en kan spise det en vil og ikke minst bøye seg og komme seg ut av senga uten probleme :) vekt og utseende er ikke noe jeg bryr meg om :)
 
Last edited:
Fra naturens side er vi skapt til å få barn - men mange dør også uten legehjelp under svangerskap og fødsel og mangel på brystmelk. Spesielt barn som er for tidlig født kan være vanskelig å få til å amme feks. Fra naturens side er det vel egentlig ikke meningen at alle skal overleve ;) Så jeg tviler ikke på at mange sliter med å amme, selv om det liksom skal gå av seg selv. Når det er sagt så har jeg lagt merke til at det ofte er mangel på kunnskap og hjelp som er årsaken til ammeslutt, er det rart når barselomsorgen er så dårlig som den er? Og så skal damer liksom være supermennesker som skal hjem fra sykehus etter to dager å ta seg av tre barn, matlaging og husarbeid alene...og så har de en forventing om at å amme tar bare ti minutter hver tredje time. Mange får litt sjokk når de ser hva amming faktisk krever og mener at de må prioritere andre ting framfor amming. Det er også kortere vei til ammeslutt når mme er så vanlig og lett tilgjengelig. Mange tråder her inne om at de løper på butikken å kjøper mme før de prøver mer.
Altså jeg tror det er veldig delt om man ikke får til eller ikke gidder. Synd for de som faktisk ønsker å amme men ikke får tid og hjelp til det.


Ang det å ønske å få kroppen sin tilbake - da kan du drite i å få unger for min del om det er viktigere enn ernæringen til ungen din. Å være mamma har sine offer, det må man bare godta. Hva er dette jaget? Så fort man har ploppa ut ungen så skal man ha flat mage, trene tre dager i uka, være sosial, stimulere baby med aktiviteter og helst ta silikon fortest mulig :eek: Hvorfor kan man ikke tillate deg å være mamma når man har valgt å bli det?
 
Nå har jeg ammet da... Men tror noen opplever et voldsomt ammepress. Jeg var bestemt på at jeg ville amme. De to første ukene gjorde det så vondt at jeg gruet meg til hver eneste gang. Satt med skuldrene langt oppover ørene, nesten så jeg gråt. Amming skal ikke gjøre vondt sies det. Det er bare tull! Jeg gjorde alt riktig, men allievel var det grusomt. Amming går ikke som en drøm for alle dessverre. Tror det er lett å gi opp om man ikke får den hjelpen man trenger - og mange får ikke det. Jeg ga heldigvis ikke opp, og det gikk bar etter noen uker. Men hadde mange episoder med tette melkeganger og vonde pupper. Min venninne ammet i noen uker bare, følte hun ikke fikk det til. Hun har i senere tid foralt meg at hun agrer på at hun ga seg så fort. Og en annen jeg kjenner hadde bestemt seg for at hun ikke skulle amme. Ikke alle klarer å produserer nok melk heller. Personlig synes jeg det er viktig å amme - så langt det lar seg gjøre. Man skal ikke holde på for en hver pris, da har hverken mor eller baby det bra. Tror det viktigste er å finne en løsning som fungerer. Jeg synes selv at jeg fikk det til greit, og er glad for at jeg ikke ga meg. Men hadde de smertene vedvart hadde det ikke fungert. :)
 
Amma uten problemer med nr 1. Gikk helt fint og aldri problem. Med nr to la hu ikke på seg. Jrg gråt meg gjennom amminga, gjorde så vondt. Betennelser på betennelser. Så der ga jeg rett og slett bare opp etter 2 mnd. Jeg orka ikke mer. Jeg slet attpåtil med depresjon etter svangerskapet. Det var langt ifra hva jeg fikk med nr 1.

Min farmor amma ikke. Der fikk min pappa og brødrene utvann kumelk eller noe sånt. ;) Hu er 85 år nå. Så er vel 50 år siden da eller noe sånt.

Jeg kunne heller tenkt meg å amme, da det er veldig lettvint. Og veldig kos.
Og jeg fikk hjelp av både hs og på sykehus med både nr 1 og nr 2. Mitt barn (og jeg) var mye bedre med mme.
 
Så utrolig flott at du klarte det på første forsøk, men for en utrolig stygg tanke om at alle som har sittet med med blod, tårer og depresjoner egentlig bare ønsker å få kroppen tilbake.
Nei alle fikk ikke til å amme i gamledager, mange barn døde og mange fikk kumelk. Noen hadde også en amme!
 
Last edited:
Det er dette ammepresset jeg er negativ til, det må gå Ann å bestemme selv.

Min svigermor satt et stort press på meg og sa at de som ikke ammer bare er sløve, jeg var så nærvøs og stressa, så rart jeg fikk det til...
 
Så utrolig flott at du klarte det på første forsøk, men for en utrolig stygg tanke om at alle som har sittet med med blod, tårer og depresjoner egentlig bare ønsker å få kroppen tilbake.
Nei alle fikk ikke til å amme i gamledager, mange barn døde og mange fikk kumelk. Noen hadde også en amma!

Jeg prøvde å få frem at det ikke var son ment, det med kroppen tilbake mente jeg ikke at vi skal se bra ut rett etter fødselen, men ha den for oss selv. At man endelig kan bevege seg og spise det man vil igjen.

For btw, vil en gå ned i vekt, så er jo amming ganske slankene :p
 
Last edited:
Før lå mødrene lenge på sykehus etter fødsel. Nå ligger man som regel maks 2-3 dager. Om ikke ammingen er ordentlig i gang da så kan det være vanskelig å få det til selv hjemme, spesielt som førstegangsfødende. Ja, man kan få hjelp på både helsestasjon og barselpoliklinikken etter hjemreise, men man er fortsatt alene alle de andre ammingene i døgnet. Det har nok mye å si :)
 
Ang det å ønske å få kroppen sin tilbake - da kan du drite i å få unger for min del om det er viktigere enn ernæringen til ungen din. Å være mamma har sine offer, det må man bare godta. Hva er dette jaget? Så fort man har ploppa ut ungen så skal man ha flat mage, trene tre dager i uka, være sosial, stimulere baby med aktiviteter og helst ta silikon fortest mulig :eek: Hvorfor kan man ikke tillate deg å være mamma når man har valgt å bli det?


Det jaget etter å ha den perfekte kroppen etter fødsel er jeg ikke en del av, jeg gledet meg til å få kroppen min tilbake, og da mente jeg å kunne bøye seg uten slit, gå på do og føle en fikk tørket seg onkli, komme seg ut av senga uten problemer :) jeg var en av dem som fikk sjokk over hvor lang tid amming faktisk tar, så jeg deler fremdeles kroppen min med en annen. Men skal det sies at jeg syns det er så koselig og nyter hvert sekund <3

Jeg mente ikke slanking, men å kunne leve litt enklere uten magen ;)
 
Jeg har mange venner og bekjente som ikke ammer, eller delammer barnet sitt. De sier at de ikke får det til, at det ikke går. Å da tenker jeg litt for meg selv, hvordan ville det gå med disse barna når vi ikke hadde mme? Døde de, fikk de melk fra dyra eller ble de satt bort til andre kvinner som hadde melk?

Jeg syns det er rart at det er så mange som ikke får det til, spesielt siden vi får så god hjelp på sykehuset og ammehjelpen.

Men før noen tror at jeg disser dere som ikke ammer... Jeg tror mange sier at de ikke får det til, men egentlig ikke vill amme, og det har de helt rett i. Etter et langt svangerskapet, så er det godt å få kroppen sin tilbake og man slipper brystspreng og betennelser og mange mange andre plager, så jeg forstår hvorfor mange ikke vil. Men da må de være ærlige, men er du ærlig om det, så blir du stemplet som dårlig mor. Noe det må bli slutt på!

Jeg fullammer selv og har ikke hatt noe problem med betennelse eller kraftig spreng mm, det går som en drøm og jentungen har mye bonusvekt <3 så jeg syns det er rart at så mange ikke får det til, da vi er skapt for å nettopp gjøre dette (pattedyr lissom).

Er det virkelig så mange der ute som "lyver" og sier de ikke klarer det i frykt for P bli stemplet som dårlig mor, eller har vi et problem hvor stadig flere og flere kvinner mister evnen til å amme ett barn?

(Igjen, jeg disser ikke) :)

Jeg tror det er mye i at fra naturens side er det ikke slik at vi alle skal overleve. Ja, vi er pattedyr og det skal komme "naturlig" men det gjør det jo ikke for veldig mange. Det kan også ha noe med at kroppene våre ikke er tilpasset større barn og andre krav i hverdagslivet. Mitt inntrykk er at de fleste som slutter å amme gjør det av den grunnen at det faktisk ikke går mer. Både mor og barn har fått nok.

Ellers så kan jeg jo fortelle at etter å ha bodd flere år i et land hvor mme ikke er tilgjengelig for andre enn de rikeste så er det også fult av ammeproblemer. Der er det vanlig at storfamilien tar seg av barselkvinnen og at hun kun er hjemme de første månedene. Her vil man jo tro at alt ligger til rette for amming, men også her viser det seg at det ikke går i mange tilfeller. Da tyr man til kokt kumelk tilsatt sukker eller noen andre med melk ammer barnet.

Med det ammepresset vi har igjennom helsevesen, slekt, venner, naboer og mannen på gata her i Norge tror jeg det er lenge til kvinner kan si at de velger å gi mme fordi det passer de og deres livssituasjon best. Men mitt generelle inntrykk er at folk slutter å amme fordi det rett og slett ikke går mer.
 
En ting jeg ser er at om babyen sliter med å gå opp i vekt så blir man anbefalt mme på kvelden. Hvorfor det? Da sover ungen bedre om natten, men natten et jo essensielt for god melkeproduksjon. Blir det ikke litt som å skyte seg selv i foten? Eller får man beskjed om å pumpe på kvelden og natten for å gjøre opp for babyens manglende stimulering? For om man ikke gjør det så går melkeproduksjonen ned, og da pøser man på med enda mer mme, og tror at man ikke hadde nok melk til babyen.
Mange gir opp når de har begynt med mme som tillegg, kanskje har de ikke nok kunnskap til å vite at de selv må sørge for produksjon når babyen får mme. Og når babyen først får litt mme så er det lettere å bare gi opp helt.

Man burde gjøre alt for å få ammet, pga alle helsefordelene. Det er en grense, og jeg sier absolutt ikke at de som sitter med store smerter skal fortsette å amme til de ødelegger seg selv, stresset ødelegger ammingen og forholdet mellom mor og barn. Men mange kan gjøre mer. Men jeg tror det handler om de som får dårlig hjelp, og ødelegger sin egen produksjon uten å vite det. Selvsagt finnes det de som tenker at de ikke vil amme fordi de vil ha kroppen sin tilbake, og det er veldig synd for barnet. Morsmelk er det beste barnet kan få (de som ikke tåler melken er selvsagt ikke med her) og man burde kunne sette barnets beste foran seg selv når det ikke dreier seg om smerter eller psykisk ubehag.
 
Jeg tror det er mye i at fra naturens side er det ikke slik at vi alle skal overleve. Ja, vi er pattedyr og det skal komme "naturlig" men det gjør det jo ikke for veldig mange. Det kan også ha noe med at kroppene våre ikke er tilpasset større barn og andre krav i hverdagslivet. Mitt inntrykk er at de fleste som slutter å amme gjør det av den grunnen at det faktisk ikke går mer. Både mor og barn har fått nok.

Ellers så kan jeg jo fortelle at etter å ha bodd flere år i et land hvor mme ikke er tilgjengelig for andre enn de rikeste så er det også fult av ammeproblemer. Der er det vanlig at storfamilien tar seg av barselkvinnen og at hun kun er hjemme de første månedene. Her vil man jo tro at alt ligger til rette for amming, men også her viser det seg at det ikke går i mange tilfeller. Da tyr man til kokt kumelk tilsatt sukker eller noen andre med melk ammer barnet.

Med det ammepresset vi har igjennom helsevesen, slekt, venner, naboer og mannen på gata her i Norge tror jeg det er lenge til kvinner kan si at de velger å gi mme fordi det passer de og deres livssituasjon best. Men mitt generelle inntrykk er at folk slutter å amme fordi det rett og slett ikke går mer.

Naturens side har mye å si ja, så gidt vi har mme lett tilgjengelig i Norge :) dagen hvor en mamma kan si at nei, jeg går for mme uten å bli uglesett er nokk langt frem i tid, men vi kan håpe :)
 
Det jaget etter å ha den perfekte kroppen etter fødsel er jeg ikke en del av, jeg gledet meg til å få kroppen min tilbake, og da mente jeg å kunne bøye seg uten slit, gå på do og føle en fikk tørket seg onkli, komme seg ut av senga uten problemer :) jeg var en av dem som fikk sjokk over hvor lang tid amming faktisk tar, så jeg deler fremdeles kroppen min med en annen. Men skal det sies at jeg syns det er så koselig og nyter hvert sekund <3

Jeg mente ikke slanking, men å kunne leve litt enklere uten magen ;)
Flere burde være opplyst om "det fjerde trimesteret". Du er ikke ferdig når graviditeten er over, kroppen bruker lang tid. Og så har du ammingen og nattevåk.
 
Last edited:
Jeg tviler ikke på at det finnes noen som ikke får til å amme selv om det liksom skal være det mest naturlige i verden. Men at enkelte kanskje gir opp for lett kan jeg delvis være enig i. Det er VONDT den første uka, helt grusomt. Jeg har sittet i dusjen med blødende brystvorter om natta og grått mine modige tårer, mens jeg ber om at lille sover mer enn to timer. For ikke å nevne brystbetennelse om man er uheldig å få det. I tillegg krever økt melkeproduksjon at man ammer ofte. Men jeg visste det vil betale seg. Jeg skjønner virkelig ikke at noen velger alt arbeidet med mme framfor amming frivillig. :p

En ting jeg har stusset på er at babyer får smokk allerede på barsel. Da jeg fødte første for 11år siden var det ei som hadde med smokk og hun ble bedt om å ikke bruke den før ammingen var kommet godt i gang. Da jeg fødte i fjor var det flere som gav babyen smokk allerede dagen etter fødsel. Jeg kan ikke skjønne annet enn at smokken fører til nedsatt produksjon.

At noen velger å ikke amme pga forfengelighet er jo rart, det er jo det mest effektive slankemiddelet som finnes. :p
 
Jeg tviler ikke på at det finnes noen som ikke får til å amme selv om det liksom skal være det mest naturlige i verden. Men at enkelte kanskje gir opp for lett kan jeg delvis være enig i. Det er VONDT den første uka, helt grusomt. Jeg har sittet i dusjen med blødende brystvorter om natta og grått mine modige tårer, mens jeg ber om at lille sover mer enn to timer. For ikke å nevne brystbetennelse om man er uheldig å få det. I tillegg krever økt melkeproduksjon at man ammer ofte. Men jeg visste det vil betale seg. Jeg skjønner virkelig ikke at noen velger alt arbeidet med mme framfor amming frivillig. :p

En ting jeg har stusset på er at babyer får smokk allerede på barsel. Da jeg fødte første for 11år siden var det ei som hadde med smokk og hun ble bedt om å ikke bruke den før ammingen var kommet godt i gang. Da jeg fødte i fjor var det flere som gav babyen smokk allerede dagen etter fødsel. Jeg kan ikke skjønne annet enn at smokken fører til nedsatt produksjon.

At noen velger å ikke amme pga forfengelighet er jo rart, det er jo det mest effektive slankemiddelet som finnes. :p
For noen er det sikkert det. Vekta mi gikk heller opp når jeg amma første. Og hu fikk også smokk. Av sykehuset når vi lå der. Uten å spørre meg.
I amminga levde jeg mer eller mindre på knekkebrød og vann, da ungen ikke tålte noenting. Og når amminga var ferdig gikk jeg 20 kg ned på kort tid. Så det er veldig individuellt syns jeg da ;) Just saying.
 
For noen er det sikkert det. Vekta mi gikk heller opp når jeg amma første. Og hu fikk også smokk. Av sykehuset når vi lå der. Uten å spørre meg.
I amminga levde jeg mer eller mindre på knekkebrød og vann, da ungen ikke tålte noenting. Og når amminga var ferdig gikk jeg 20 kg ned på kort tid. Så det er veldig individuellt syns jeg da ;) Just saying.
Selvsagt, alt er individuelt så det finnes ingen fasit. Skulle ønske barn var født med bruksanvisning, det hadde gjort alt så mye lettere ;-)
 
Jeg tviler ikke på at det finnes noen som ikke får til å amme selv om det liksom skal være det mest naturlige i verden. Men at enkelte kanskje gir opp for lett kan jeg delvis være enig i. Det er VONDT den første uka, helt grusomt. Jeg har sittet i dusjen med blødende brystvorter om natta og grått mine modige tårer, mens jeg ber om at lille sover mer enn to timer. For ikke å nevne brystbetennelse om man er uheldig å få det. I tillegg krever økt melkeproduksjon at man ammer ofte. Men jeg visste det vil betale seg. Jeg skjønner virkelig ikke at noen velger alt arbeidet med mme framfor amming frivillig. :p

En ting jeg har stusset på er at babyer får smokk allerede på barsel. Da jeg fødte første for 11år siden var det ei som hadde med smokk og hun ble bedt om å ikke bruke den før ammingen var kommet godt i gang. Da jeg fødte i fjor var det flere som gav babyen smokk allerede dagen etter fødsel. Jeg kan ikke skjønne annet enn at smokken fører til nedsatt produksjon.

At noen velger å ikke amme pga forfengelighet er jo rart, det er jo det mest effektive slankemiddelet som finnes. :p

Jeg fikk samme beskjed om sutt, og spurte noen jordmødre der om sutt og de var enige i at de ikke skulle ha sutt før de var 3-4 uker gamle. Så mi har ikke fått sutt i det hele tatt :) så de sykehusene som anbefaler sutt på barsel kan lett ødelegge for ammingen ja.
 
Last edited:
Jeg tviler ikke på at det finnes noen som ikke får til å amme selv om det liksom skal være det mest naturlige i verden. Men at enkelte kanskje gir opp for lett kan jeg delvis være enig i. Det er VONDT den første uka, helt grusomt. Jeg har sittet i dusjen med blødende brystvorter om natta og grått mine modige tårer, mens jeg ber om at lille sover mer enn to timer. For ikke å nevne brystbetennelse om man er uheldig å få det. I tillegg krever økt melkeproduksjon at man ammer ofte. Men jeg visste det vil betale seg. Jeg skjønner virkelig ikke at noen velger alt arbeidet med mme framfor amming frivillig. :p

En ting jeg har stusset på er at babyer får smokk allerede på barsel. Da jeg fødte første for 11år siden var det ei som hadde med smokk og hun ble bedt om å ikke bruke den før ammingen var kommet godt i gang. Da jeg fødte i fjor var det flere som gav babyen smokk allerede dagen etter fødsel. Jeg kan ikke skjønne annet enn at smokken fører til nedsatt produksjon.

At noen velger å ikke amme pga forfengelighet er jo rart, det er jo det mest effektive slankemiddelet som finnes. :p

Smokken reddet vår amming, uten den hadde ikke babyen tatt pupp ;)
Ingen fasit på noen og det er ikke slik at smokk betyr ammeslutt! Smokk er supert, bare synd babyen ikke tar den lenger!
 
Smokken reddet vår amming, uten den hadde ikke babyen tatt pupp ;)
Ingen fasit på noen og det er ikke slik at smokk betyr ammeslutt! Smokk er supert, bare synd babyen ikke tar den lenger!
Det kan jo være at de lærer sugeteknikk på den måten. :) Men uansett så trenger melkeproduksjon stimuli, og jo oftere de får smokk som erstatning - jo mindre stimuli får melkeproduksjonen. ;)
 
Flere burde være opplyst om "det fjerde trimesteret". Du er ikke ferdig når graviditeten er over, kroppen bruker lang tid. Og så har du ammingen og nattevåk.

Jeg var veldig innstilt på at det ble lange netter og en helt ny hverdag når knøttet kom, sa til mannen at nå er det ett fett om det er midt på natta eller på lyse dagen, har jeg mulighet, så sover jeg ;) får se hvordan det går seg til når nr 2 kommer... Har planer om å få de ganske tett :D
 
Back
Topp