Samme her, man blir jo helt psycho av dette
Ble bekymra i går tidlig da jeg ikke følte meg noe kvalm. Noen timer senere gikk jeg tur og ble så dårlig av at det kom matlukt fra folks hus ut på gata
Litt sensitiv alikevel
Bekymringstråd
- Trådstarter CanisBebis
- Opprettet
Ble bekymra i går tidlig da jeg ikke følte meg noe kvalm. Noen timer senere gikk jeg tur og ble så dårlig av at det kom matlukt fra folks hus ut på gata Litt sensitiv alikevel
Kanskje feil ting å bekymre seg for så tidlig, men jeg er redd vi ikke finner et guttenavn vi begge liker denne gangen, hvis det blir gutt. Forrige gang hadde vi to guttenavn og to jentenavn med oss på føden, og vi var helt enige da gutten kom. Denne gangen har jeg fullstendig forelsket meg i ett guttenavn, som jeg har sett for meg i ett års tid nå (siden jeg begynte å bli klar for nr 2), men han liker det ikke i det hele tatt… 
Det er faktisk kjempevondt å tenke på, selv om det er leeeeenge til vi må bestemme oss
Det er faktisk kjempevondt å tenke på, selv om det er leeeeenge til vi må bestemme oss
Jeg skjønner deg såå godt! Jeg og mannen min blir aldri enige om navn, og de navnene jeg har ønsket meg siden jeg var liten ble stemt hardt ned. Til slutt fant vi et navn som begge kunne godta, og nå synes jeg er helt selvsagt at han skal hete det han heter. Kunne ikke funnet et finere navn til han. Jeg tror navnet blir så knyttet til det lille barnet ditt at du blir like forelsket i navnet dere ender opp med, som du blir i ungen din.Kanskje feil ting å bekymre seg for så tidlig, men jeg er redd vi ikke finner et guttenavn vi begge liker denne gangen, hvis det blir gutt. Forrige gang hadde vi to guttenavn og to jentenavn med oss på føden, og vi var helt enige da gutten kom. Denne gangen har jeg fullstendig forelsket meg i ett guttenavn, som jeg har sett for meg i ett års tid nå (siden jeg begynte å bli klar for nr 2), men han liker det ikke i det hele tatt…
Jeg er såå glad for at vi endte opp med nettopp dette navnet nå, og det tror jeg du blir også om dere skulle få en gutt til.
Navn er virkelig ikke noen spøk. Det føles så viktig fordi det skal følge barnet resten av livet. Men det er som Lykkedrøm sier her. Du blir så vant til navnet at du kan ikke tenke deg noe annet navn etterhvert. Så ikke overtenk navnet. Skriv opp alt du kommer på av fine navn. Få mannen til å gjøre det samme og så ser dere om dere har noen felles på listene.Kanskje feil ting å bekymre seg for så tidlig, men jeg er redd vi ikke finner et guttenavn vi begge liker denne gangen, hvis det blir gutt. Forrige gang hadde vi to guttenavn og to jentenavn med oss på føden, og vi var helt enige da gutten kom. Denne gangen har jeg fullstendig forelsket meg i ett guttenavn, som jeg har sett for meg i ett års tid nå (siden jeg begynte å bli klar for nr 2), men han liker det ikke i det hele tatt…
Det var lurt!!Navn er virkelig ikke noen spøk. Det føles så viktig fordi det skal følge barnet resten av livet. Men det er som Lykkedrøm sier her. Du blir så vant til navnet at du kan ikke tenke deg noe annet navn etterhvert. Så ikke overtenk navnet. Skriv opp alt du kommer på av fine navn. Få mannen til å gjøre det samme og så ser dere om dere har noen felles på listene.
Hvor mye stress håndterer et svangerskap? Mammaen min har blitt ganske syk, og det har tatt litt over de siste dagene.. og så tenker jeg litt av og til at jeg er redd jeg stresser for mye, men likevel har jeg ikke helt plass i hodet mitt for å tenke for mye på det heller
Off, så trist! Jeg skjønner at du bekymrer deg både for mor og alt rundt, og ikke minst for frøet. Stresser du mye sånn fysisk eller mest tankekjør? Har ingen ekspertise på noe av det, men sender deg en klem
pust med magen, unn deg selv noen gode pauser fra virkeligheten om du trenger det.
Er mest tankekjør. Det er jo mammaen min som jeg er så glad i, og ho vil aldri bli frisk. Så det er en merkelig sky i hjemmet om dagen. Prøver å ikke stråle trist energi, men barna plukker det med en gang.. jeg tror at bare sjokket går over så vil det bli bedre, men akkurat nå er det mye tanker og mange tårer som er litt vanskelig å holde igjenOff, så trist! Jeg skjønner at du bekymrer deg både for mor og alt rundt, og ikke minst for frøet. Stresser du mye sånn fysisk eller mest tankekjør? Har ingen ekspertise på noe av det, men sender deg en klem
Det skjønner jeg!Er mest tankekjør. Det er jo mammaen min som jeg er så glad i, og ho vil aldri bli frisk. Så det er en merkelig sky i hjemmet om dagen. Prøver å ikke stråle trist energi, men barna plukker det med en gang.. jeg tror at bare sjokket går over så vil det bli bedre, men akkurat nå er det mye tanker og mange tårer som er litt vanskelig å holde igjen
Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være 
Så trist å høre med mammaen din
Håper ting roer seg for deg. Et svangerskap kan nok tåle ganske mye, så ikke bekymre deg for det. Tenker heller hvis du føler det blir for mye i hverdagen at du bør prøve å gjøre noe som du liker og er avslappende, er du i jobb, så be om en sykemelding hvis du ikke klarer å håndtere alt stresset. Man må alltid lytte til kroppen når man kjenner det blir for mye
Det er helt innafor å ta Paracet. Er vel langtidsbruk som er skummelt, var det jeg fikk fortalt hvertfall
God bedring!
Paracet er innafor. Styr unna Ibux
god bedring!
5+0 i dag, og mista i 5+4 sist. Dette er en av de tøffeste ukene synes jeg, når man vet at hjertet skal begynne å slå, og man omtrent bare vil holde pusten og heie på lille bøllefrø som prøver å "bli" noe inne der.
Jeg heier med deg
I dag er jeg bekymret fordi jeg ikke kjenner noe særlig symtomer. Er en travel og slitsom og lang arbeidsdag i tillegg, mye å tenke på, holder på å røpe meg hele tiden som om det skal bevise at det virkelig er liv der inne. Men vet at jeg bør holde meg noen uker til i hvertfall. Skikkelig rart å ønske seg å være kvalm innimellom
Ok. Pittelitt rosa i trusa, fullstendig krise i hodet. Må nok kjøpe en test på vei hjem i dag ja…
Jeg beklager at jeg spammer dette forumet generelt, og denne tråden spesielt, men jeg må bare få tankene ut et sted uten å skremme mannen hele tiden.
Har kjent på en del murringer, i form av ilinger og stikk, i ettermiddag. Jeg vet jo at det trolig bare er gode tegn, men jeg blir altså så redd for at det skal gå over i sånn takvis og krampeaktig murring som jeg har fått før MA/SA tidligere.
Skal egentlig fikse ferdig til venninnemiddag i kveld, men måtte overlate toåring og støvsuging/vasking til mannen og bare legge meg ned og ta det helt med ro, i håp om at det vil roe seg litt ned. Styra helt til klokka 22 i går med matprepp, rydding og baking. Tror jeg heretter bare må innse min begrensning og gjøre ting litt enklere for meg selv/høre på kroppen.
Har kjent på en del murringer, i form av ilinger og stikk, i ettermiddag. Jeg vet jo at det trolig bare er gode tegn, men jeg blir altså så redd for at det skal gå over i sånn takvis og krampeaktig murring som jeg har fått før MA/SA tidligere.
Skal egentlig fikse ferdig til venninnemiddag i kveld, men måtte overlate toåring og støvsuging/vasking til mannen og bare legge meg ned og ta det helt med ro, i håp om at det vil roe seg litt ned. Styra helt til klokka 22 i går med matprepp, rydding og baking. Tror jeg heretter bare må innse min begrensning og gjøre ting litt enklere for meg selv/høre på kroppen.
Det er godt å ha et sted for litt utløp av tanker.. Jeg har hatt så mye murringer og vondter innimellom at jeg har vært sikker på at det har vært over. Så kan jeg dagen etter ikke kjenne noe, for så en dag med mye igjen.. blir jo småtullete.. og enig med deg, 5+0-6+0 er pyton.. Nå kjenner jeg at jeg er 6+0.. uggen og kvalm til og fra.. plutselig klarer jeg ikke tanken på noen typer mat, og har lyst på søppelmat
masse murringer fortsatt, men litt roligere med de nye «slitsomme» symptomene
Jeg synes ikke du spammer
Det er godt å få utløp for de tankene man har, når det ikke alltid er like lett å snakke om det hjemme. Klem til deg!Her hjemme er mannen veldig sånn «Dette går bra, ikke ha vonde tanker!!
», imens jeg går rundt med en konstant frykt over å miste. Jeg savner den naiviteten, hvis jeg kan kalle det det, over å være gravid uten bekymringer. Det irriterer meg veldig at den er tatt fra meg, selv om jeg har et vellykket svangerskap bak meg.