Noen i nær slekt fikk akkurat positiv test igjen. Hun har dessverre mistet, og jeg er så glad på hennes vegne for at hun er gravid igjen. Men samtidig er jeg knust. For hun har blitt gravid 2 ganger på de 5 mnd vi har prøvd, og jeg fortsetter å ikke bli gravid. Det er utrolig ekkelt å føle seg så lei seg for noe man egt skal være glad på andres vegne for. Vi har jo «bare» holdt på i 5 mnd. Men når andre får til på første forsøk hele tiden så føler man seg så mislykka som kvinne tbh.. føler kroppen min hater meg og jeg er egt bare veldig lei meg. Og trengte å si det til noen da ingen vet vi prøver…
Jeg kjenner meg så godt igjen i tankene dine. Vi er i PP5 nå, og folk rundt meg blir gravide «på slump». Blir selvsagt glad på deres vegne, men samtidig så triller det noen tårer når jeg er alene, for det føles så urettferdig at det ikke er meg