Konstant kamp om håpefull og pessimistisk her også. Kjenner meg så utrolig igjen.
Jeg klarer ikke slutte å tenke på det - så om jeg får høre "det går den måneden du ikke tenker på det" så spyr jeg. Fullstendig klar over at man må prøve å ikke stresse, men gi meg heller en oppskrift på hvordan jeg skal gjøre det. Jeg ønsker jo så innmari det her, og hjernen min ønsker også å tenke på det hele tiden. Føler jeg stresser mer med å ikke tenke på graviditet. Denne måneden har mannen fortalt at han ikke har noe sexdriv pga mye vanskeligheter på jobb. Så har nesten ikke fått lagt inn aksjer heller - og denne helgen er vi bortreist fra hverandre. Så sjansen er minimal - men håpet er der likevel for at en seig jævel av en sædcelle ligger klar nå og hopper inn i egget i en helvettes fart.
Er såå glad for at jeg har et forum å lufte meg i - og samtidig vet jeg at hver og en forstår savnet, håpet og skuffelsene man bærer på
Skjønner godt hva du mener.. her har vi plutselig fått corona i hus også så hele aksjeleggingen blir vel blåst ut av vinduet… og at det hjelper å ikke tenke på det er bare piss. Hva har det med saken p gjøre liksom. Det skal så sykt mye til å klaffe for å lage et frisk barn, så eggcellen må være god nok, sædcellen god nok, matchen mellom genene god nok osv og så må celledelingen gå fint før seg og implantasjonen fungere, osv. og man vet jo alt dette… men når andre blir gravid bare de sniffer på mannen sin omtrent, og på prevensjon osv osv. så føler man seg liksom så mislykka men det er vi altså ikke!! Vi venter bare på at det riktige barnet skal bli skapt for vår familie, og hen kommer når hen er klar… det er bare at vi kanskje var klar det sekundet vi begynte å prøve ikke nok med det mn nå har altså 2 stk av mine svigerinner blitt gravide iløpet av 2 dager (altså de fortalte det asap i går og idag). Og jeg sitter igjen etter å ha prøvd snart et halvt år; med corona syk mann, en rar kropp som ikke følger med i timen og et knust hjerte.. heldigvis har jeg førstemann som hjelper mye.. og jeg gledet meg til å bli tante igjen. Jeg trodde bare kanskje at jeg skulle rekke å bli mamma til nr 2 før de fikk både nr 2 Og 3 ettersom vi ble foreldre først..