Tok blodprøver hos legen i uke 7+1, men har ikke tatt noe etter det..
Tok blodprøver hos legen i uke 7+1, men har ikke tatt noe etter det..
Du er jo snart i 3. trimester!! Du og du så fort tiden går 
Var nok fornuftig med gradert sykemelding, man skal jo fungere litt på hjemmefronten også. Det er rart når man blir gravid, og tanken på at man skal bli foreldre blir mer og mer ekte. Dette vi har drømt om så lenge! 
Var nok fornuftig med gradert sykemelding, man skal jo fungere litt på hjemmefronten også. Det er rart når man blir gravid, og tanken på at man skal bli foreldre blir mer og mer ekte. Dette vi har drømt om så lenge! 
FrøkenMG
Forumet er livet
Assistert-jentene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Aprilspirene 2023
27+1
Graviduke: 28
Graviditetsmåned: 7
Trimester: 2? 3?
Dager igjen til termin: 93
Fullført graviditet: 67,1%
Neste legetime: 2. okt
Neste jordmortime: 20. okt
Vektendring: + ca 9 kg
Symptomer: Er på do ca en gang om natten. Bekkenet sutrer fremdeles, mer konstant nå. Har begynt å kjenne på halsbrann.
Medisiner:
Sykmeldt: 50% inntil videre
Er helt på slutten av eller helt på begynnelsen av 3. trimester - appene mine er uenige. Uansett har jeg kommer langt, lenger enn jeg noen gang har trodd! Lille styrer på og koser seg i magen, nå nesten opp mot ribbeina. De siste dagene har jeg hatt halsbrann på ettermiddagene, så i dag skal jeg innom apoteket og kjøpe gaviscon. Håper det hjelper!
Den siste tiden har hodet vært litt på ville veier. Jeg vil ikke gå så inn på det, for det involverer andre. Men igjen kjenner jeg på følelsen av å bli stående alene igjen på stasjonen, mens «alle andre» sitter på toget. Etter å ha innsett at jeg ikke kan bære på dette alene luftet jeg meg for mannen nå i sta. Han hadde visst bare gått og ventet på det, og forsto tankegangen min. Han skjønte hva jeg mente med tog-greia, og vi kom fram til at vi sitter på toget vi og, men vi tar lokaltoget framfor hurtigtoget. Vi kommer fram, bare litt senere. Vi er faktisk på vei. Men det var godt å lufte, for jeg kjente at tankegangen begynte å tære. I går hadde jeg en dag hvor jeg var kjempebekymret for om det var nok liv i magen. Liv var, og er det. Jeg regner med at det letter for meg i løpet av uka, og at det hjelper bare å ha lettet litt i dag.
Den neste uka er det høstferie, og jeg føler jeg har tusen ting jeg skal gjøre. Men egentlig har jeg bare en verkstedtime med bilen og en legetime på planen. Kanskje begynne å male rommet til lille. Det gleder jeg meg til! Og vi som ikke skulle ha noe gutterom havnet til slutt på blått... Menmen! Blått er en fin farge, og det blir ikke noe babyblått i det minste.
Nå ligger det en pakke og henter på meg på kjøkkenbordet. Jeg har kjøpt en Angelpack brukt, og jeg er så spent på å se den! Jeg kjøper nok er elastisk bæresjal også, selen er mest med tanke på mannen. Han er positiv til bæring, men skeptisk til å styre med sjal. Det er helt greit, vi finner en løsning!
God lørdag!
Graviduke: 28
Graviditetsmåned: 7
Trimester: 2? 3?
Dager igjen til termin: 93
Fullført graviditet: 67,1%
Neste legetime: 2. okt
Neste jordmortime: 20. okt
Vektendring: + ca 9 kg
Symptomer: Er på do ca en gang om natten. Bekkenet sutrer fremdeles, mer konstant nå. Har begynt å kjenne på halsbrann.
Medisiner:
Sykmeldt: 50% inntil videre
Er helt på slutten av eller helt på begynnelsen av 3. trimester - appene mine er uenige. Uansett har jeg kommer langt, lenger enn jeg noen gang har trodd! Lille styrer på og koser seg i magen, nå nesten opp mot ribbeina. De siste dagene har jeg hatt halsbrann på ettermiddagene, så i dag skal jeg innom apoteket og kjøpe gaviscon. Håper det hjelper!
Den siste tiden har hodet vært litt på ville veier. Jeg vil ikke gå så inn på det, for det involverer andre. Men igjen kjenner jeg på følelsen av å bli stående alene igjen på stasjonen, mens «alle andre» sitter på toget. Etter å ha innsett at jeg ikke kan bære på dette alene luftet jeg meg for mannen nå i sta. Han hadde visst bare gått og ventet på det, og forsto tankegangen min. Han skjønte hva jeg mente med tog-greia, og vi kom fram til at vi sitter på toget vi og, men vi tar lokaltoget framfor hurtigtoget. Vi kommer fram, bare litt senere. Vi er faktisk på vei. Men det var godt å lufte, for jeg kjente at tankegangen begynte å tære. I går hadde jeg en dag hvor jeg var kjempebekymret for om det var nok liv i magen. Liv var, og er det. Jeg regner med at det letter for meg i løpet av uka, og at det hjelper bare å ha lettet litt i dag.
Den neste uka er det høstferie, og jeg føler jeg har tusen ting jeg skal gjøre. Men egentlig har jeg bare en verkstedtime med bilen og en legetime på planen. Kanskje begynne å male rommet til lille. Det gleder jeg meg til! Og vi som ikke skulle ha noe gutterom havnet til slutt på blått... Menmen! Blått er en fin farge, og det blir ikke noe babyblått i det minste.
Nå ligger det en pakke og henter på meg på kjøkkenbordet. Jeg har kjøpt en Angelpack brukt, og jeg er så spent på å se den! Jeg kjøper nok er elastisk bæresjal også, selen er mest med tanke på mannen. Han er positiv til bæring, men skeptisk til å styre med sjal. Det er helt greit, vi finner en løsning!
God lørdag!
FrøkenMG
Forumet er livet
Assistert-jentene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Aprilspirene 2023
28+0.
Lille koser seg max i magen, og forteller meg at han er tilstede støtt og stadig.
Nå er jeg i gang med å fikse barnerom også. Lister og slikt gikk i går. Gulvet bør egentlig tas, det er stygt etter forrige gang det ble malt, men det får vente. På et eller annet tidspunkt må vi ta hele huset uansett (det er er lappeteppe av gulv her, ingen rom er like). Før jeg får malt det må mannen gå over og nappe ut listespiker langs taket. Bekkenet mitt var ikke særlig fornøyd med å klatre opp og ned på stol i går.
Er 50% sykmeldt i fem uker til. Jeg blir fort sliten om jeg har mye på tapeten, og bruker tid på å komme meg etterpå. Det betyr også at jeg ikke regner med å jobbe noe særlig mer enn det fram til permisjon. Men jeg liker å være på jobb, i alle fall når jeg vet at jeg snart skal være over 8 mnd borte derfra.
Lille koser seg max i magen, og forteller meg at han er tilstede støtt og stadig.
Nå er jeg i gang med å fikse barnerom også. Lister og slikt gikk i går. Gulvet bør egentlig tas, det er stygt etter forrige gang det ble malt, men det får vente. På et eller annet tidspunkt må vi ta hele huset uansett (det er er lappeteppe av gulv her, ingen rom er like). Før jeg får malt det må mannen gå over og nappe ut listespiker langs taket. Bekkenet mitt var ikke særlig fornøyd med å klatre opp og ned på stol i går.
Er 50% sykmeldt i fem uker til. Jeg blir fort sliten om jeg har mye på tapeten, og bruker tid på å komme meg etterpå. Det betyr også at jeg ikke regner med å jobbe noe særlig mer enn det fram til permisjon. Men jeg liker å være på jobb, i alle fall når jeg vet at jeg snart skal være over 8 mnd borte derfra.
FrøkenMG
Forumet er livet
Assistert-jentene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Aprilspirene 2023
32+4
Her rusler det og går. Er i relativt fin form, men kjenner det i bekkenet om jeg er for mye i aktivitet. Om jeg går mye en dag er jeg veldig sliten i bekkenet den neste dagen. Om jeg gjør andre bevegelser har jeg vondt i bekkenet neste dag. Men det går stort sett greit, foreløpig ingen ting som setter meg helt ut av spill.
Er fremdeles halvt i jobb, det syns jeg er kjempeålreit. Godt å ha noe å gå til nesten hver dag. Jeg kjenner også at oppgavene jeg har er veldig meningsfulle for meg, så det gir meg mye motivasjon til å gi alt jeg har fram til jeg går ut. Jeg er faktisk litt lei meg for å måtte gå ut av teamet mitt og oppgavene jeg har.
Mandager har jeg fri, da gjør jeg diverse ærender. I går hentet jeg bilstolbasen, kjøpte stæsj til å lage uro og ukeshandlet. Når det gjelder bilstol endte vi på en Cybex cloud z i-size med roterende base. Mannen syns det var knallkjekt med roterende sete, og setet passet perfekt inn i bilen vår. Kjøpte med noen adaptere til vogna også, slik at vi kan bruke setet om vi skal på ærender. Praktisk å kunne legge det bakover også, så lille får en bedre liggestilling når setet ikke er i bilen.
Barnerommet er ferdig malt og listet, nå gjenstår bare møblene. Jeg har skrudd opp en sprinkelseng vi kjøpe på Finn, så nå venter jeg på madrassen til den. I tillegg venter vi på klesskap og stellekommode der inne. Vi får det fra Ikea neste uke, det skal bli så kjekt å få det opp!
Nå gleder jeg meg til å gi lille mer plass i huset. Ser spesielt fram til å få opp vugga i stua. Og snart må jeg begynne å fundere på den andre sprinkelsenga som skal fungere som bedside crib. Den er jo veldig stor, så jeg tenker på å kanskje mekke mer på den enn å bare sette den sammen. Kanskje forkorte den litt? Må diskutere med mannen hva han tenker.
Tenker mer og mer på fødsel og barselstid. Kjenner at smitteøkningen stresser meg, spesielt siden verken mannen eller jeg er noe særlig beskyttet i jobben. Jeg antar at jeg sikkert kunne fått 100% sykmelding de siste fire ukene om jeg ønsker det, men ser ikke helt poenget når mannen er så mye mer utsatt enn meg og vi går og tråkker i det samme hver dag uansett. Foreløpig er det ingen smitte blant elever eller ansatte på vår skole, men sannsynligvis vil det vel dukke opp på et tidspunkt. Jeg forholder meg mest til enkeltelever og én klasse, så for meg er det ganske oversiktlig.
Aller mest koser jeg meg med de endringene som skjer, og bevegelsene fra lille i magen. Selv om han noen ganger prøver å ta snarveien gjennom navlen. Jeg er aller mest glad for og fascinert over at dette i det hele tatt skjer. For et år siden virket det så himla lang unna. Nå er det under 8 uker til termin, og om 10 uker bør han være her hos oss.
Graviduke: 33
Graviditetsmåned: 9
Trimester: 3
Dager igjen til termin: 55
Fullført graviditet: 80,6%
Neste legetime: 6. nov
Neste jordmortime: 11. nov
Vektendring: + ca 11 kg
Symptomer: På do 1-2 ganger per natt. Blir lett sliten i bekkenet.
Sykmeldt: 50%
Her rusler det og går. Er i relativt fin form, men kjenner det i bekkenet om jeg er for mye i aktivitet. Om jeg går mye en dag er jeg veldig sliten i bekkenet den neste dagen. Om jeg gjør andre bevegelser har jeg vondt i bekkenet neste dag. Men det går stort sett greit, foreløpig ingen ting som setter meg helt ut av spill.
Er fremdeles halvt i jobb, det syns jeg er kjempeålreit. Godt å ha noe å gå til nesten hver dag. Jeg kjenner også at oppgavene jeg har er veldig meningsfulle for meg, så det gir meg mye motivasjon til å gi alt jeg har fram til jeg går ut. Jeg er faktisk litt lei meg for å måtte gå ut av teamet mitt og oppgavene jeg har.
Mandager har jeg fri, da gjør jeg diverse ærender. I går hentet jeg bilstolbasen, kjøpte stæsj til å lage uro og ukeshandlet. Når det gjelder bilstol endte vi på en Cybex cloud z i-size med roterende base. Mannen syns det var knallkjekt med roterende sete, og setet passet perfekt inn i bilen vår. Kjøpte med noen adaptere til vogna også, slik at vi kan bruke setet om vi skal på ærender. Praktisk å kunne legge det bakover også, så lille får en bedre liggestilling når setet ikke er i bilen.
Barnerommet er ferdig malt og listet, nå gjenstår bare møblene. Jeg har skrudd opp en sprinkelseng vi kjøpe på Finn, så nå venter jeg på madrassen til den. I tillegg venter vi på klesskap og stellekommode der inne. Vi får det fra Ikea neste uke, det skal bli så kjekt å få det opp!
Nå gleder jeg meg til å gi lille mer plass i huset. Ser spesielt fram til å få opp vugga i stua. Og snart må jeg begynne å fundere på den andre sprinkelsenga som skal fungere som bedside crib. Den er jo veldig stor, så jeg tenker på å kanskje mekke mer på den enn å bare sette den sammen. Kanskje forkorte den litt? Må diskutere med mannen hva han tenker.
Tenker mer og mer på fødsel og barselstid. Kjenner at smitteøkningen stresser meg, spesielt siden verken mannen eller jeg er noe særlig beskyttet i jobben. Jeg antar at jeg sikkert kunne fått 100% sykmelding de siste fire ukene om jeg ønsker det, men ser ikke helt poenget når mannen er så mye mer utsatt enn meg og vi går og tråkker i det samme hver dag uansett. Foreløpig er det ingen smitte blant elever eller ansatte på vår skole, men sannsynligvis vil det vel dukke opp på et tidspunkt. Jeg forholder meg mest til enkeltelever og én klasse, så for meg er det ganske oversiktlig.
Aller mest koser jeg meg med de endringene som skjer, og bevegelsene fra lille i magen. Selv om han noen ganger prøver å ta snarveien gjennom navlen. Jeg er aller mest glad for og fascinert over at dette i det hele tatt skjer. For et år siden virket det så himla lang unna. Nå er det under 8 uker til termin, og om 10 uker bør han være her hos oss.
Graviduke: 33
Graviditetsmåned: 9
Trimester: 3
Dager igjen til termin: 55
Fullført graviditet: 80,6%
Neste legetime: 6. nov
Neste jordmortime: 11. nov
Vektendring: + ca 11 kg
Symptomer: På do 1-2 ganger per natt. Blir lett sliten i bekkenet.
Sykmeldt: 50%
FrøkenMG
Forumet er livet
Assistert-jentene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Aprilspirene 2023
34 + 0 og om han skulle være gira på å komme ut nå får han lov til det!
Men han må gjerne bli der inne en stund til!
Nå har jeg vært 100% sykmeldt en ukes tid. Drøftet der med legen min, og vi ble enige om at det var greit å være 100% sykmeldt nå når smitten er på vei oppover igjen og jeg jobber i et utsatt yrke. I tillegg bruker jobben meg mye som vikar, og det tåler kroppen min dårlig. Står jeg i mine vanlige arbeidsoppgaver går det ok på jobb, men oppgaver ut over det er tungt og vondt. Snakket med rektor på mandag om ev tilrettelegging, og vi skal ta en ny prat over helgen. Nå er jeg spent på smittetrykket både innad i kommunen og ellers. Jeg er ikke klar for permisjon helt enda, jeg er veldig glad i jobben min og teamet jeg er på i år. Det føltes helt feil å skulle kutte sånn helt plutselig, så jeg håper jeg får jobbet litt til før permisjon.
Tenk at det bare er snakk om dager før jeg ikke skal tilbake før august, helt vilt!
Men han må gjerne bli der inne en stund til!
Nå har jeg vært 100% sykmeldt en ukes tid. Drøftet der med legen min, og vi ble enige om at det var greit å være 100% sykmeldt nå når smitten er på vei oppover igjen og jeg jobber i et utsatt yrke. I tillegg bruker jobben meg mye som vikar, og det tåler kroppen min dårlig. Står jeg i mine vanlige arbeidsoppgaver går det ok på jobb, men oppgaver ut over det er tungt og vondt. Snakket med rektor på mandag om ev tilrettelegging, og vi skal ta en ny prat over helgen. Nå er jeg spent på smittetrykket både innad i kommunen og ellers. Jeg er ikke klar for permisjon helt enda, jeg er veldig glad i jobben min og teamet jeg er på i år. Det føltes helt feil å skulle kutte sånn helt plutselig, så jeg håper jeg får jobbet litt til før permisjon.
Tenk at det bare er snakk om dager før jeg ikke skal tilbake før august, helt vilt!
34+5 og høygravid.
sjukt.
Hurraaa! For en fantastisk følelse det må være
Snart er han her!
FrøkenMG
Forumet er livet
Assistert-jentene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Aprilspirene 2023
Jeg er litt usikker jeg, ass.Hurraaa! For en fantastisk følelse det må være
Vi begynner å få det meste på plass, men tanken på at vi skal få et nytt menneske inn i livet er så overveldende at jeg har skjøvet den unna. Bør kanskje begynne å ta det inn over meg snart.Jeg får spørsmål om jeg gleder meg, og om jeg gruer meg. Jeg aner ikke! Jeg tror ikke jeg gruer meg da. Det er vel mest et slags "sort hull" som jeg ikke vet hva inneholder.
Så jeg har en del tanker, men de er verken utelukkende positive eller negative.
Men det er fortsatt utrolig at han snart er her.
Jeg er litt usikker jeg, ass.
Jeg får spørsmål om jeg gleder meg, og om jeg gruer meg. Jeg aner ikke! Jeg tror ikke jeg gruer meg da. Det er vel mest et slags "sort hull" som jeg ikke vet hva inneholder.
Så jeg har en del tanker, men de er verken utelukkende positive eller negative.
Men det er fortsatt utrolig at han snart er her.
Helt forståelig at tanken er overveldende! Og hvordan skal man vite om man gleder eller gruer seg? Selvfølgelig gjør man begge deler, tenker jeg
Spesielt når det en gang i tiden har virket så fjernt... og plutselig er man her
Masse lykke til med innspurten! Når lille kommer så vil det nok føles som det mest naturlige i hele verden
Kjenner meg godt igjen i det du skriver her, det føles veldig overveldende og vanskelig å klare å sette seg inn i hvordan det blirJeg er litt usikker jeg, ass.
Jeg får spørsmål om jeg gleder meg, og om jeg gruer meg. Jeg aner ikke! Jeg tror ikke jeg gruer meg da. Det er vel mest et slags "sort hull" som jeg ikke vet hva inneholder.
Så jeg har en del tanker, men de er verken utelukkende positive eller negative.
Men det er fortsatt utrolig at han snart er her.
Man vet jo liksom helt hva man går til Har selv termin 1 februar, så føler jo nesten at jeg kan tilhøre januar også, og da blir det plutselig veldig kort tid igjen føler jeg (selv om jeg er utålmodig nå er det likevel litt greit at det er noen uker igjen hehe) 
Nei, det går seg vel til for oss alle, masse lykke til i innspurten 
FrøkenMG
Forumet er livet
Assistert-jentene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Aprilspirene 2023
36+2
I morgen er det fire uker til termindatoen, og jeg har siste uka på jobb.
Når det er sagt har jeg blandede følelser for den siste uka. Jeg elsker jobben min, og kunne gjerne ha utsatt fødselen til juni for å følge elevene og teamet ut skoleåret. Samtidig fikk vi denne helga første bekreftede korona-tilfelle i elevgruppa. Ikke på trinnet jeg jobber, men på det mannen jobber på.. Gårsdagen var mildt sagt ikke spesielt hyggelig her hjemme. Men nå har jeg fått det bittelitt på avstand og prøver å finne fram de rasjonelle tankene igjen.
For det her tærer mer på psyken enn jeg trodde. Katastrofetankene og bekymringene kommer som kastet på meg. Jeg holdt guarden nede, og de sto klar. Nå prøver jeg å fokusere på hva jeg faktisk kan kontrollere i tiden framover, og finnes det noen løsninger for det jeg helst vil kontrollere? Hvis ikke får jeg bare puste med magen (ehe, lite plass til det men..) og håpe på det beste. Vurderer å ta en time hos psykologen min bare for å drøfte noen mentale teknikker. Skal til jordmor i morgen og høre hva hun tenker om saken.
Jeg er ikke spesielt utålmodig mtp fødsel, men jeg begynner å bli stressa over at fødselstidspunkt ikke kan kontrolleres. Aller helst skulle jeg hatt ham ut nå, bare for å vite at det skjer. Men aller, aller helst vil jeg at dette skal gå sin gang, verken igangsetting eller KS står på ønskelista mi. En av disse tingene jeg ikke kan kontrollere altså.
Så da prøver jeg å sette pris på at kroppen i stor grad fremdeles er samarbeidsvillig. At han lille i magen dytter bein og armer (og noen ganger rumpa) utover. At jeg sover godt om natta (utrolig nok best uten gravid-pølsa). At jeg har funnet ut at tomatsausbasert middag er det som gir meg halsbrann (til mannens store glede, han er ikke så glad i det ). At jeg kan finne fram eskene med julepynt og gjøre det hyggelig her. At jeg snart kan begynne å gi huset og stua et ordentlig preg av at vi snart går fra to til tre. At vi er friske.
I morgen er det fire uker til termindatoen, og jeg har siste uka på jobb.
Når det er sagt har jeg blandede følelser for den siste uka. Jeg elsker jobben min, og kunne gjerne ha utsatt fødselen til juni for å følge elevene og teamet ut skoleåret. Samtidig fikk vi denne helga første bekreftede korona-tilfelle i elevgruppa. Ikke på trinnet jeg jobber, men på det mannen jobber på.. Gårsdagen var mildt sagt ikke spesielt hyggelig her hjemme. Men nå har jeg fått det bittelitt på avstand og prøver å finne fram de rasjonelle tankene igjen.
For det her tærer mer på psyken enn jeg trodde. Katastrofetankene og bekymringene kommer som kastet på meg. Jeg holdt guarden nede, og de sto klar. Nå prøver jeg å fokusere på hva jeg faktisk kan kontrollere i tiden framover, og finnes det noen løsninger for det jeg helst vil kontrollere? Hvis ikke får jeg bare puste med magen (ehe, lite plass til det men..
) og håpe på det beste. Vurderer å ta en time hos psykologen min bare for å drøfte noen mentale teknikker. Skal til jordmor i morgen og høre hva hun tenker om saken.Jeg er ikke spesielt utålmodig mtp fødsel, men jeg begynner å bli stressa over at fødselstidspunkt ikke kan kontrolleres. Aller helst skulle jeg hatt ham ut nå, bare for å vite at det skjer. Men aller, aller helst vil jeg at dette skal gå sin gang, verken igangsetting eller KS står på ønskelista mi. En av disse tingene jeg ikke kan kontrollere altså.
Så da prøver jeg å sette pris på at kroppen i stor grad fremdeles er samarbeidsvillig. At han lille i magen dytter bein og armer (og noen ganger rumpa) utover. At jeg sover godt om natta (utrolig nok best uten gravid-pølsa
). At jeg har funnet ut at tomatsausbasert middag er det som gir meg halsbrann (til mannens store glede, han er ikke så glad i det ). At jeg kan finne fram eskene med julepynt og gjøre det hyggelig her. At jeg snart kan begynne å gi huset og stua et ordentlig preg av at vi snart går fra to til tre. At vi er friske.
Last edited:
FrøkenMG
Forumet er livet
Assistert-jentene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Aprilspirene 2023
36+6
Tidligere i uka var jeg hos jordmor, som ikke klarte å være sikker på hvordan lille lå i magen. Hennes kollega kunne heller ikke si det for sikkert. Så da ble jeg henvist til sykehuset for kontroll av leie.
Der var jeg i dag. Lille ser helt perfekt ut på alle måter, ble estimert til omtrent midt i prikk med vekta. Han er fortsatt en gutt. Og han er en stabeis, for han ligger i seteleie.
Fordi jordmor kunne sjekke av alle punktene på lista (fin vekt, ikke navlesnor rundt halsen, mulig å løfte ham ut av bekkenet) anbefalte han å prøve en vending. Ut over det gav han meg masse informasjon om alternativer og/eller gangen videre. I «verste fall» ender det med keisersnitt, men vi tar vendingen først. Det jeg er mest spent på er å møte fastende til avtale kl 13....
Tidligere i uka var jeg hos jordmor, som ikke klarte å være sikker på hvordan lille lå i magen. Hennes kollega kunne heller ikke si det for sikkert. Så da ble jeg henvist til sykehuset for kontroll av leie.
Der var jeg i dag. Lille ser helt perfekt ut på alle måter, ble estimert til omtrent midt i prikk med vekta. Han er fortsatt en gutt. Og han er en stabeis, for han ligger i seteleie.
Fordi jordmor kunne sjekke av alle punktene på lista (fin vekt, ikke navlesnor rundt halsen, mulig å løfte ham ut av bekkenet) anbefalte han å prøve en vending. Ut over det gav han meg masse informasjon om alternativer og/eller gangen videre. I «verste fall» ender det med keisersnitt, men vi tar vendingen først. Det jeg er mest spent på er å møte fastende til avtale kl 13....
Masse lykke til med vendingen!36+6
Tidligere i uka var jeg hos jordmor, som ikke klarte å være sikker på hvordan lille lå i magen. Hennes kollega kunne heller ikke si det for sikkert. Så da ble jeg henvist til sykehuset for kontroll av leie.
Der var jeg i dag. Lille ser helt perfekt ut på alle måter, ble estimert til omtrent midt i prikk med vekta. Han er fortsatt en gutt. Og han er en stabeis, for han ligger i seteleie.
Fordi jordmor kunne sjekke av alle punktene på lista (fin vekt, ikke navlesnor rundt halsen, mulig å løfte ham ut av bekkenet) anbefalte han å prøve en vending. Ut over det gav han meg masse informasjon om alternativer og/eller gangen videre. I «verste fall» ender det med keisersnitt, men vi tar vendingen først. Det jeg er mest spent på er å møte fastende til avtale kl 13....
Nå kommer han snart36+6
Tidligere i uka var jeg hos jordmor, som ikke klarte å være sikker på hvordan lille lå i magen. Hennes kollega kunne heller ikke si det for sikkert. Så da ble jeg henvist til sykehuset for kontroll av leie.
Der var jeg i dag. Lille ser helt perfekt ut på alle måter, ble estimert til omtrent midt i prikk med vekta. Han er fortsatt en gutt. Og han er en stabeis, for han ligger i seteleie.
Fordi jordmor kunne sjekke av alle punktene på lista (fin vekt, ikke navlesnor rundt halsen, mulig å løfte ham ut av bekkenet) anbefalte han å prøve en vending. Ut over det gav han meg masse informasjon om alternativer og/eller gangen videre. I «verste fall» ender det med keisersnitt, men vi tar vendingen først. Det jeg er mest spent på er å møte fastende til avtale kl 13....
og masse lykke til med vending Ene søskenbarnet mitt hadde nettopp vending før fødsel og sa det hadde gått helt supert med vendingen
FrøkenMG
Forumet er livet
Assistert-jentene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Aprilspirene 2023
Ja, tenk at det faktisk blir baby ut av det her. Helt villt.Nå kommer han snart
Tror det er ca 50/50 om vending går, men det virket som en helt grei greie.
Måtte jo ende med litt action det her, så «kjedelig» som dette svangerskapet har vært.
Jeg håper vendinga går fintJa, tenk at det faktisk blir baby ut av det her. Helt villt.
Tror det er ca 50/50 om vending går, men det virket som en helt grei greie.
Måtte jo ende med litt action det her, så «kjedelig» som dette svangerskapet har vært.
og aller helst at minien snur seg selv i natt
FrøkenMG
Forumet er livet
Assistert-jentene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Aprilspirene 2023
Han har noen dager å snu seg på før forsøket (og så noen uker før termin), men om han slekter på foreldra skjer det i beste fall rett før fødsel eller ev. keisersnitt.Jeg håper vendinga går fint
Oi, så spennende.. Håper alt går som det skal. Du får snakke strengt til’n