* Skravletråd for langtidsprøverne *

Hei hei :) Jeg er ikke så ny som jeg ser ut, hadde en bruker her før, Vesla89. Men den hang seg opp, så laga meg ny for ett par dager siden. Hadde bare 22 innlegg uansett.

Men jeg starter med IVF til høsten, og er egentlig mest på ett anna forum, men der er det så dødt om dagen, og hodet er fullt, så kommer snikende inn hit :)

Spennende da :) ja skjønner hodet er fullt om dagen da, har du prøvd lenge eller, hvis det er greit å spørre om:) og har du prøvd andre ting før ivf?:)
 
Hei hei :) Jeg er ikke så ny som jeg ser ut, hadde en bruker her før, Vesla89. Men den hang seg opp, så laga meg ny for ett par dager siden. Hadde bare 22 innlegg uansett.

Men jeg starter med IVF til høsten, og er egentlig mest på ett anna forum, men der er det så dødt om dagen, og hodet er fullt, så kommer snikende inn hit :)

Hei hei:) spennende tid da:) har du avtale når dere starter opp?
 
Prøvd i to omganger. Med to forskjellige. Først i seks år uten resultat og nå i to og ett halvt. Vært ett år på clomid og prøvd el sprøyte en gang. Kjemisk uke 5 ca.

Har egg uttak i uke 39. Så spennende høst
 
Er så spent så vet ikke helt hva jeg skal gjøre frem til da. Hehe. Men skal male og pusse opp det som, forhåpentligvis blir babyrom :) Det kommer til å bli koselig det :)
 
Er så spent så vet ikke helt hva jeg skal gjøre frem til da. Hehe. Men skal male og pusse opp det som, forhåpentligvis blir babyrom :) Det kommer til å bli koselig det :)

Hehe nei det skjønner jeg godt, men blir uansett gøy å få malt og pusset opp et mulig baby rom da[emoji39] da har man jo litt å henge fingrene i frem til egg uttak er jo ikke lenge til uke 39 egentlig kommer sikkert til å gå kjempefort :)) akkurat ferdig med andre kuren letrozol så nå har el testing begynt på monitoren, kommer vel ikke før CD 18/19 igjen som sist men det går:)
 
Jeg har hatt ett helt år med Clomid behandling, fungerte da jeg fikk el sprøyte i tillegg, men brast 5+3 eller noe rundt der.
Så etter å ha gitt gynekologen bakoversveis, med at jeg hadde gått ett år, etter å ha vært hos en annen gynekolog året før.
Skal ha maks 3 kurer på det. Så da ble jeg, etter halvannet år, henvist.


Veldig moro å pusse opp rom, driver med en bitteliten gang nå, som man gå igjennom for å komme inn på kommende, forhåpentligvis, barnerommet. Så da er det greit å ha det fint.

Har igjen litt å male ute på huset også, så egentlig nok å henge fingra i... Men sånn er det når man bor i ett hus fra 1730 ca :angelic:
 
Jeg har ofte EL veldig seint, hadde stort sett 33 dagers syklus med Clomid behandling. Nå er den litt på villspor. Men endte på 40 sist... Og er på dag 28 nå. Så nærmer meg menstid.
 
Jeg prøver, men klarer ikke helt, å la være å irritere meg over folk som tror de har prøvd lenge når de har prøvd i 5 pp, "bare" fordi første/andre satt på første forsøk. Vet jo at jeg hadde følt det sånn selv, men kjenner jeg får lyst til å smelle ifra meg noe. Sa det her isteden. :chicken:
 
Last edited:
Jeg prøver å la vær, men klarer ikke helt, å ikke irritere meg over folk som tror de har prøvd lenge når de har prøvd i 5 pp, "bare" fordi første/andre satt på første forsøk. Vet jo at jeg hadde følt det sånn selv, men kjenner jeg får lyst til å smelle ifra meg noe. Sa det her isteden. :chicken:

Helt enig, de er heldige de som får det til så fort. Selv har jeg mange pp bak meg håper det sitter snart, sjekka alt og ikke noe er feil. Så får letrozol som jeg bruker dobbeldose av:) så får vi se hva som skjer fremover.
 
Som førstegangs IVF prøver så har jeg voldsomt mange tanker rundt dette. Det varierer fra minutt til minutt om dette er en positiv opplevelse eller ikke. Sliter også jevnlig med dårlig samvittighet ovenfor min kjære mann fordi jeg ikke klarer gi ham barn, noe jeg vet er bare tullete!
Er det flere som har det sånn eller jeg jeg alene om dette?
 
Som førstegangs IVF prøver så har jeg voldsomt mange tanker rundt dette. Det varierer fra minutt til minutt om dette er en positiv opplevelse eller ikke. Sliter også jevnlig med dårlig samvittighet ovenfor min kjære mann fordi jeg ikke klarer gi ham barn, noe jeg vet er bare tullete!
Er det flere som har det sånn eller jeg jeg alene om dette?
Jeg tror at det er ganske vanlig. Jeg har det sånn jeg også. Så er nok vanlige tanker, i denne karusellen her.
 
Som førstegangs IVF prøver så har jeg voldsomt mange tanker rundt dette. Det varierer fra minutt til minutt om dette er en positiv opplevelse eller ikke. Sliter også jevnlig med dårlig samvittighet ovenfor min kjære mann fordi jeg ikke klarer gi ham barn, noe jeg vet er bare tullete!
Er det flere som har det sånn eller jeg jeg alene om dette?

Det der er en helt forferdelig tanke jeg også har slitt mye med! Jeg gikk hele tiden å tenkte at jeg ville gå fra samboeren min pga da kunne han heller bli sammen med en annen uten problemer. Jeg er gravid uke 16 nå og håper indelig at det går bra pga jeg kommer ikke til å takle flere nederlag når det kommer til graviditeter. Jeg har også problemer med at jeg inbiller meg at familien hans også tenker at det er best at han går fra meg og heller er med en annen. Klarer liksom aldri å føle meg god nok for den ''kongelige og perfekte'' familien hans.
Det er et stort problem for meg å ha det sånn pga det ingen som har forståelse for det. Det har også gjort at jeg har isolert meg fra folk.
 
Som førstegangs IVF prøver så har jeg voldsomt mange tanker rundt dette. Det varierer fra minutt til minutt om dette er en positiv opplevelse eller ikke. Sliter også jevnlig med dårlig samvittighet ovenfor min kjære mann fordi jeg ikke klarer gi ham barn, noe jeg vet er bare tullete!
Er det flere som har det sånn eller jeg jeg alene om dette?
Den dårlige samvittigheten spiser meg opp innvending. Jeg feiler. Er mislykket. Tenker litt i samme bane som deg, jeg ville kanskje akseptert det om han fant seg en fertil dame som kan gi ham barn. For jeg feiler jo, og han fortjener så mye bedre.

Det er vanvittig destruktivt å tenke sånn og det gjør vondt verre..
 
Den dårlige samvittigheten spiser meg opp innvending. Jeg feiler. Er mislykket. Tenker litt i samme bane som deg, jeg ville kanskje akseptert det om han fant seg en fertil dame som kan gi ham barn. For jeg feiler jo, og han fortjener så mye bedre.

Det er vanvittig destruktivt å tenke sånn og det gjør vondt verre..
Tror det har noe å gjøre med at vi er programmert til at det er dette vi skal gjøre, og når man da ikke klarer denne oppgaven så føler man seg litt mislykket, og det kjennes urettferdig ut.
Men det er heldigvis mulig å få hjelp, selv om det ikke fungerer for alle.
Går inn i dette med instilligen "går det bra så er det fantastisk, går det ikke bra så er det ikke verdens undergang".
Vi har det så bra sammen at vi kommer til å få et fint og fullverdig liv selv uten barn.
Når det er sagt, så er det lite jeg heller vil enn at dette skal fungere!
 
Den dårlige samvittigheten spiser meg opp innvending. Jeg feiler. Er mislykket. Tenker litt i samme bane som deg, jeg ville kanskje akseptert det om han fant seg en fertil dame som kan gi ham barn. For jeg feiler jo, og han fortjener så mye bedre.

Det er vanvittig destruktivt å tenke sånn og det gjør vondt verre..
Og ja, det er en destruktiv tanke, som du sier. Men jeg tror også denne følelsen er ganske normal. Dessverre
 
2 dager igjen til UL, jeg blir litt svimmel ved tanken.
Tenk om det ikke har fungert?
Tenk om det HAR fungert??
Blir det innsett i løpet av uken???
Hvordan i all verden skal jeg klare å sove natt til mandag?
 
Jeg sov som en stein i natt hvertfall, så håper vi jeg klarer slå av hodet kommende natt også.
 
Back
Topp