Henvises ofte til gynekolog tror jeg. Det ble jeg begge gangene (forskjellig samboer).
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Jeg ventet bare 5 mnd før jeg gikk til privat gyn fordi jeg skjønte at det måtte være noe galt med syklusen min. Så jeg forklarte det for henne, hvordan det bare stod "høy" på monitoren hele tiden og at "menstruasjonene" mine var utrolig sparsomme og sikkert ikke engang kunne klassifiseres som en menstruasjon. Til min store overraskelse fant gynekologen ut at jeg har PCOS (tok ultralyd først og så blodprøver på spesifikke syklusdager), og at jeg ikke har eggløsninger spontant i det hele tatt. Så jeg var glad jeg ikke venta ett år fordi det ville for oss vært ganske bortkasta å prøve uten eggløsning. PCOS er jo en ganske vanlig årsak til at det er vanskelig å bli gravid, men det finnes selvsagt mange andre årsaker også, og så er det jo en andel som ikke blir gravid naturlig uten at man finner årsaken til det. Når vi ble henvist IVF gikk det ganske radig, men nå må vi vente en liten evighet likevel fordi jeg til min store overraskelse faktisk ble gravid i januar på letrozol, men det ble kjemisk dog.Hei! Jeg og samboer har prøvd å «aktiv» bli gravide i 1 år, og uten prevensjon i ca 1, så nesten 2 år til sammen, har bestilt legetime 29 februar for å høre å sjekke til at alt er i orden med meg, er jo utrolig nervøs for at noe er galt, men kan jo selvfølgelig hende vi bare har vært uheldige men jeg er 23 år så er jo innenfor gode odds. For dere som har vært hos legen for samme grunn, hva sa dere? Hva gjør legen? er det noe jeg må være forberedt på?
Ja, søsteren min har pcos, men jeg føler ikke jeg har symptomene på det utenom at jeg har uregelmessig mens, den var regelmessig en periode og nå er den uregelmessig igjen.. vanskelige greier.. Men får håpe på det beste og heldigvis har vi mange hjelpemidler så krysser fingrene!Jeg ventet bare 5 mnd før jeg gikk til privat gyn fordi jeg skjønte at det måtte være noe galt med syklusen min. Så jeg forklarte det for henne, hvordan det bare stod "høy" på monitoren hele tiden og at "menstruasjonene" mine var utrolig sparsomme og sikkert ikke engang kunne klassifiseres som en menstruasjon. Til min store overraskelse fant gynekologen ut at jeg har PCOS (tok ultralyd først og så blodprøver på spesifikke syklusdager), og at jeg ikke har eggløsninger spontant i det hele tatt. Så jeg var glad jeg ikke venta ett år fordi det ville for oss vært ganske bortkasta å prøve uten eggløsning. PCOS er jo en ganske vanlig årsak til at det er vanskelig å bli gravid, men det finnes selvsagt mange andre årsaker også, og så er det jo en andel som ikke blir gravid naturlig uten at man finner årsaken til det. Når vi ble henvist IVF gikk det ganske radig, men nå må vi vente en liten evighet likevel fordi jeg til min store overraskelse faktisk ble gravid i januar på letrozol, men det ble kjemisk dog.
Jeg hadde ingen symptomer på PCOS (utenom tydeligvis manglende EL da!). Ingen uønsket hårvekst, er normalvektig etc. Blodprøvene mine er også fine utenom AMH. Har normal testosteron og sånt.Ja, søsteren min har pcos, men jeg føler ikke jeg har symptomene på det utenom at jeg har uregelmessig mens, den var regelmessig en periode og nå er den uregelmessig igjen.. vanskelige greier.. Men får håpe på det beste og heldigvis har vi mange hjelpemidler så krysser fingrene!
men har du fått barn nå? er så redd for at jeg ikke kan bli mammaJeg hadde ingen symptomer på PCOS (utenom tydeligvis manglende EL da!). Ingen uønsket hårvekst, er normalvektig etc. Blodprøvene mine er også fine utenom AMH. Har normal testosteron og sånt.
Nei. Var gravid i januar, men mistet. Før det har jeg aldri vært gravid, men den runden i januar var egentlig 4. reelle prøveperiode siden jeg ikke hadde EL naturlig og begynte på letrozol i fjor på senhøsten. Det er veldig gode sjanser for å bli gravid med PCOS, det er bare at det tar tid og at man kanskje trenger hjelp for å bli gravid da enten med letrozol eller IVF hvis førstnevnte ikke funker.men har du fått barn nå? er så redd for at jeg ikke kan bli mamma
Veldig likt som med meg her. Jeg fikk time hos gynekolog 4 mnd etter jeg sluttet på prevensjon, og fikk også påvist pcos, uten noe særlige symptomer på det. Normalvektig og ingen unormal hårvekst (heller lite hårvekst på kroppen). Mensen har jeg omtrent aldri hatt uten prevensjon, var 16 da jeg fikk det, og startet raskt på p-piller. Brukte clomifen noen pp og ble gravid, men mistet. Mannen min hadde også nedsatt sædkvalitet, så det ble icsi for oss. Vi har fått to barn, og prøvd på nr 3 en stund. Får ikke flere forsøk offentlig fordi barna våre er fra 2 ulike uttak, og vi har ingen på frys.Jeg ventet bare 5 mnd før jeg gikk til privat gyn fordi jeg skjønte at det måtte være noe galt med syklusen min. Så jeg forklarte det for henne, hvordan det bare stod "høy" på monitoren hele tiden og at "menstruasjonene" mine var utrolig sparsomme og sikkert ikke engang kunne klassifiseres som en menstruasjon. Til min store overraskelse fant gynekologen ut at jeg har PCOS (tok ultralyd først og så blodprøver på spesifikke syklusdager), og at jeg ikke har eggløsninger spontant i det hele tatt. Så jeg var glad jeg ikke venta ett år fordi det ville for oss vært ganske bortkasta å prøve uten eggløsning. PCOS er jo en ganske vanlig årsak til at det er vanskelig å bli gravid, men det finnes selvsagt mange andre årsaker også, og så er det jo en andel som ikke blir gravid naturlig uten at man finner årsaken til det. Når vi ble henvist IVF gikk det ganske radig, men nå må vi vente en liten evighet likevel fordi jeg til min store overraskelse faktisk ble gravid i januar på letrozol, men det ble kjemisk dog.
Jeg spurte gynekologen om det med stress, siden jeg også fikk høre det så mange ganger. Da svarte hun «nei, folk blir gravide i krigen også».Vet dere som har prøvd lenge hvorfor det tar så lang tid?
De finner ingenting galt med oss, og jeg synes det er så rart at det ikke går. Begynte å prøve august 2023, ble gravid i oktober og fødte en død gutt 18+5, og etter det har jeg ikke fått én positiv test (totalt 9 prøveperioder etter fødselen). Vi er unge i tillegg
Kan stress faktisk ha noe å si? Blir så irritert når folk sier det, men kan det være noe i det? Jeg er jo veldig stressa og veldig ikke gravid (tross brukernavnet mitt)
Så deilig å høre det, synes det er litt nedlatende å si det er stress, høres ut som jeg er mye mer «hysterisk» enn alle andre som blir gravide.Jeg spurte gynekologen om det med stress, siden jeg også fikk høre det så mange ganger. Da svarte hun «nei, folk blir gravide i krigen også».
Hos oss er det forresten pcos og endometriose + nedsatt sædkvalitet, så her måtte icsi til for å få barn. Har blitt gravid en gang «naturlig», men da mistet vi 10+6.
Lykke til, krysser fingrene for dere
Ja, synes også det er nedlatende. De legger på en måte skylda over på oss når de sier sånn.Så deilig å høre det, synes det er litt nedlatende å si det er stress, høres ut som jeg er mye mer «hysterisk» enn alle andre som blir gravide.
Takk for svar, så trist å høre at dere mistet. Fikk dere vite hvorfor det gikk galt? Hvor lenge har dere prøvd nå? Og tar dere/skal ta ivf?
Helt enig!Ja, synes også det er nedlatende. De legger på en måte skylda over på oss når de sier sånn.
Nei, fikk aldri vite hvorfor det gikk galt.
Vi har to barn som er til vha icsi. Prøvde i 2,5 år før vi gikk det skrittet. Nå skal vi igang med icsi/ivf privat for å forhåpentligvis få ennå et søsken (eller to). Vi har dessverre ikke flere forsøk offentlig.
Nei, vi har vært veldig heldige. Begge satt på første ferskforsøk Fikk ingen på frys etter første forsøket, men to på frys etter andre. De to på frys satt vi inn i august i fjor, men uten hell.Helt enig!
Så fint at dere har to barn Synd man ikke får flere forsøk offentlig. Hadde dere mange forsøk før det gikk med de to andre?
Ser du skriver dere ikke får flere forsøk i det offentlige. Er det fordi dere er over aldersgrensen?Ja, synes også det er nedlatende. De legger på en måte skylda over på oss når de sier sånn.
Nei, fikk aldri vite hvorfor det gikk galt.
Vi har to barn som er til vha icsi. Prøvde i 2,5 år før vi gikk det skrittet. Nå skal vi igang med icsi/ivf privat for å forhåpentligvis få ennå et søsken (eller to). Vi har dessverre ikke flere forsøk offentlig.
Nei, vi er 31 og 33. Fikk ikke flere forsøk på Riksen pga våre to er fra to forskjellige uttak.Ser du skriver dere ikke får flere forsøk i det offentlige. Er det fordi dere er over aldersgrensen?
Porsgrunn har nylig åpnet opp for ivf for barn nr 3 også Står helt nederst her:
Vil gi barnløse par flere sjanser
Ferske tall viser at det fra 2045 vil dø flere personer enn det kommer nye verdensborgere i Norge. Fertilitetslege ber myndighetene se til utlandet for å snu trenden.www.nrk.no
Ja, sjekk ut! Kan varmt anbefale Porsgrunn. Er ofte ca 3 måneders ventetid fra henvisning til første time, men etter det går det raskt. Lite ventetid Mye å spare økonomisk ift å gå privat.Nei, vi er 31 og 33. Fikk ikke flere forsøk på Riksen pga våre to er fra to forskjellige uttak.
Det visste jeg ikke, da skal vi sjekke ut det! Takk for tips
Vi hadde uansett ikke tenkt til å starte før frebruar/mars, så det passer jo fint! Skal ringe gynekologen til uka så hun kan sende henvisning! Takk igjenJa, sjekk ut! Kan varmt anbefale Porsgrunn. Er ofte ca 3 måneders ventetid fra henvisning til første time, men etter det går det raskt. Lite ventetid Mye å spare økonomisk ift å gå privat.