Positiv test 10dpo måneden før tredje IVF - men går bare og venter på at det skal være en kjemisk. Har hatt fin stigning fra 7dpo, men like bekymra. Hvordan klarer dere å unngå å teste? Man gjør det jo bare verre for seg selv
For meg er det verre å teste. Jeg blir så lei meg å så trist av å se den negative testen. Også må jeg sitte å vente på en TR som kanskje ikke kommer før det har gått et halvt år. Før jeg kan starte å håpe igjen. Mens får jeg ikke negativ test så lever jeg i håpet, og jeg klarer meg mye bedre i håpet enn å leve i det ble ingenting verden. Jeg har levd som gravid i 20 uker og 25 uker i håpet. Gikk litt glipp av graviditetene, men tok langt fra like stor skade av det, som jeg føler jeg gjør hver gang jeg ser en negativ test. Nå skal det sies at det også tar litt tid før jeg kjenner gravid symptomer, hadde jeg hatt det, så hadde jeg trolig funnet ut at jeg var gravid litt før 20 uker og 25 uker... Men syntes jo likevel graviditeten med siste mann som ble født til rett tid var eviglang!