* Skravletråd for langtidsprøverne *

Jeg holder meg helt unna gravide, jeg takler det bare ikke. Jeg er til og med redd for at noen flere jeg kjenner skal bli gravid før meg, er redd for hvordan jeg vil reagere.. Hva skal man gjøre liksom? Jeg hater tanken på at de ikke aner hva jeg må gå igjennom og jeg har bestemt meg for at det at vi ikke får til er ikke noe jeg kommer til å dele med andre i hytt og pine. Jeg liker ikke tanken på at folk vet og kanskje forteller det videre. Så det forblir mellom de nærmeste.

Jeg gruer meg så sinnsykt til å starte med IVF. Jeg har lest i dagbøkene til noen som går igjennom dette og synes det er deprimerende lesning. Jeg har jo prøvd så lenge nå så kjenner meg selv så godt når det kommer til skuffelser. Jeg blir så deprimert. Om det ikke skulle gå på første forsøk er jeg redd for hvordan jeg kommer til å takle det. Har prøvd Lutinus litt og taklet ikke det noe bra heller så jeg vet allerede nå at kommer til å bli helt ille de to ukene jeg skal bruke det og vente. Gruer meg så veldig.

Jeg og mannen hadde en alvorsprat med foreldrene hans nå i helga om hva vi har vært gjennom og hva vi går i møte. De startet med å si at det var jo "kjempeflott" at vi skal få hjelp. Blir så irritert over at det ikke falt dem inn at dette er vanskelig. Tror det gikk opp et lys for dem da jeg fortalte hvor vanskelig de to siste årene har vært før meg. Så det var litt godt å få delt det med dem.

Åh, jeg skjønner veldig godt at du gruer deg! IVF virker kjempetøft, og da blir fallhøyden også ekstra stor om det ikke går.. Så det er skumle greier, såklart er det bra at muligheten fins men man vil jo helst bare få det til selv og slippe alt styr og nedturer. Forhåpentligvis vil det etterhvert være godt å kjenne at dere er i gang, og at sjangsen for at det skal klaffe faktisk er veldig stor! Godt at dere har fått snakka med familien hvertfall, de forstår kanskje mer av reisen etterhvert og da blir de sikkert gode å ha som støttespillere. Det var over jul dere skulle starte?
 
Åh, jeg skjønner veldig godt at du gruer deg! IVF virker kjempetøft, og da blir fallhøyden også ekstra stor om det ikke går.. Så det er skumle greier, såklart er det bra at muligheten fins men man vil jo helst bare få det til selv og slippe alt styr og nedturer. Forhåpentligvis vil det etterhvert være godt å kjenne at dere er i gang, og at sjangsen for at det skal klaffe faktisk er veldig stor! Godt at dere har fått snakka med familien hvertfall, de forstår kanskje mer av reisen etterhvert og da blir de sikkert gode å ha som støttespillere. Det var over jul dere skulle starte?
Vi starter etter jul ja. Håper det blir fort etter jul! Kjenner meg egentlig ganske rolig nå, har visst skjedd noe for meg i de siste ukene. Var helt knekt for tre uker siden. Så ble jeg litt sykmeldt og startet med psykologtimer. Nå begynner jeg på full jobb igjen og er klar for det. Og føler jeg er innfunnet med at vi må ha hjelp og det er ikke så lenge til vi får det. Pleier ikke være så lenge at jeg er så rolig, så må nyte det mens jeg har det sånn.

Hvordan har dere det i dag?
 
Ramler innom her jeg. Lei av å være prøver (prøvd i drøye 8 år nå faktisk). Har nå begynt med Provera, og prøver å finne ut om når/om jeg har eggløsning.
Har vært igjennom IVF for noen år siden. Nå har en av mine beste venninner blitt gravid, igjen. Spesielle her er at mannen hennes er sterilisert da de ikke skulle ha flere barn. Så hun er så fortvila over å være gravid, og jeg så fortvila over at jeg ikke får positive EL-tester engang. Livet føles ikke akkurat rettferdig nå...
 
Ramler innom her jeg. Lei av å være prøver (prøvd i drøye 8 år nå faktisk). Har nå begynt med Provera, og prøver å finne ut om når/om jeg har eggløsning.
Har vært igjennom IVF for noen år siden. Nå har en av mine beste venninner blitt gravid, igjen. Spesielle her er at mannen hennes er sterilisert da de ikke skulle ha flere barn. Så hun er så fortvila over å være gravid, og jeg så fortvila over at jeg ikke får positive EL-tester engang. Livet føles ikke akkurat rettferdig nå...

Leste litt i dagboka di fra i fjor sommer - skjønner du har vært gjennom mye, så må bare si jeg er imponert over at du holder ut!

Hva gjør du for å følge med på syklusen? Antar du har vært innom temping ila de årene dere har prøvd?

Hva slags oppfølging får du nå?
 
Leste litt i dagboka di fra i fjor sommer - skjønner du har vært gjennom mye, så må bare si jeg er imponert over at du holder ut!

Hva gjør du for å følge med på syklusen? Antar du har vært innom temping ila de årene dere har prøvd?

Hva slags oppfølging får du nå?

Fått ny fastlege da den gamle sluttet, og har også flyttet til annet fylke, så nye sykehus. Veldig frustrerende med journalsystem som ikke snakker med hverandre, så ble styr da jeg plutselig ble gravid helt av meg selv i sommer. Historikken min er så spesiell at jeg opplever at jeg ikke blir trodd med en gang. Men fikk heldigvis henvisning til tidlig UL og hyppige blodprøver. Gynekologen på sykehuset vil sette meg på blodfortynnende også, men fastlegen vil ikke skrive ut. Heller ikke Metformin. Føler at vi må igjennom hele sirkuset på nytt.
Men jeg og mannen har bestemt oss for å prøve skikkelig en gang til. Har også et IVF-forsøk igjen.
 
Fått ny fastlege da den gamle sluttet, og har også flyttet til annet fylke, så nye sykehus. Veldig frustrerende med journalsystem som ikke snakker med hverandre, så ble styr da jeg plutselig ble gravid helt av meg selv i sommer. Historikken min er så spesiell at jeg opplever at jeg ikke blir trodd med en gang. Men fikk heldigvis henvisning til tidlig UL og hyppige blodprøver. Gynekologen på sykehuset vil sette meg på blodfortynnende også, men fastlegen vil ikke skrive ut. Heller ikke Metformin. Føler at vi må igjennom hele sirkuset på nytt.
Men jeg og mannen har bestemt oss for å prøve skikkelig en gang til. Har også et IVF-forsøk igjen.
Huff, har du en fast gyn som kan følge deg opp da? For meg så skrev gyn at jeg skulle gå på metformin ihvertfall til etablert svangerskap og da skrev henvisende lege ut. Blodfortynnende, progesteron og Prednisolon har jeg fått av gyn.
Lykke til! Utrolig at du klarer fortsette å prøve og være optimistisk etter så lang tid.
 
Huff, har du en fast gyn som kan følge deg opp da? For meg så skrev gyn at jeg skulle gå på metformin ihvertfall til etablert svangerskap og da skrev henvisende lege ut. Blodfortynnende, progesteron og Prednisolon har jeg fått av gyn.
Lykke til! Utrolig at du klarer fortsette å prøve og være optimistisk etter så lang tid.

Tro meg, ikke alltid at jeg klarer å være like optimistisk altså. Det har vært mye sinne og mange tårer. Men vi gjør et siste forsøk før jeg blir for gammel.
Synes godt de kunne ringt fra Hamar i kveld, kunne trengt noen millioner. Har sett på eggdonasjon, men det koster jo en del. Hadde håpet det skulle bli lov i Norge, men skjer nok ikke før jeg har blitt for gammel :-(
 
Nei, skal nok en del til enda før ED blir lov her i landet. Får håpe det kan skje et mirakel for dere
 
Nei, skal nok en del til enda før ED blir lov her i landet. Får håpe det kan skje et mirakel for dere

Takk [emoji173]️ Synes det er så urettferdig at ED ikke er lov. Snakket med flere som har vært villige til å donere egg til oss, fått tilbudet så mange ganger. Dette landet trenger flere i politikken som har vært igjennom ufrivillig barnløshet.
 
Hei . Har vært lite aktiv her. Synes det er tungt når det ikke skjer noen ting. Inne på det 2 året nå. Vi skulle ha henvisning inne til Porsgrunn men gyokologen har ikke sendt henvisningen ! Og nå etter nye regler så prioriteres ikke vi fordi vi har 1 fra før. For se om han klarer å rydde opp. Mistet litt tid nå. Nå har vi samtale på livioklinikken om noen uker. Ser frem til det ihvertfall.
 
Hei . Har vært lite aktiv her. Synes det er tungt når det ikke skjer noen ting. Inne på det 2 året nå. Vi skulle ha henvisning inne til Porsgrunn men gyokologen har ikke sendt henvisningen ! Og nå etter nye regler så prioriteres ikke vi fordi vi har 1 fra før. For se om han klarer å rydde opp. Mistet litt tid nå. Nå har vi samtale på livioklinikken om noen uker. Ser frem til det ihvertfall.
Skjønner deg så godt! Det er fryktelig tungt. Vi har ingen fra før av, og jeg synes det er forferdlig hver gang noen venninner annonserer en ny graviditet (noen uplanlagte og andre som gikk på 1.-2. forsøket). Vi har prøvd siden september 2016. Ble gravid i februar, men mistet dessverre igjen i april. Begynner å bli lei av de som sier «men du vet jo at du kan bli gravid» og «dere er fortsatt unge». Det hjelper ikke oss noen vei
 
Skjønner deg så godt! Det er fryktelig tungt. Vi har ingen fra før av, og jeg synes det er forferdlig hver gang noen venninner annonserer en ny graviditet (noen uplanlagte og andre som gikk på 1.-2. forsøket). Vi har prøvd siden september 2016. Ble gravid i februar, men mistet dessverre igjen i april. Begynner å bli lei av de som sier «men du vet jo at du kan bli gravid» og «dere er fortsatt unge». Det hjelper ikke oss noen vei
Blir noen nedturer ja:/ det blir en påminnelse hver gang. Huff så leit å høre. En for bare fortsette veien videre. Ja de fleste prøve vel bAre å si noe for å trøste men synes ikke det hjelper noe særlig 80 Nå er vi på ferie men når vi kommer hjem har vi avtale på livioklinikken. Og har en ny henvisning til det offentlige . Da Skjer det kansje noe.
 
Blir noen nedturer ja:/ det blir en påminnelse hver gang. Huff så leit å høre. En for bare fortsette veien videre. Ja de fleste prøve vel bAre å si noe for å trøste men synes ikke det hjelper noe særlig 80 Nå er vi på ferie men når vi kommer hjem har vi avtale på livioklinikken. Og har en ny henvisning til det offentlige . Da Skjer det kansje noe.
Ja, jeg vet jo at det bare er godt ment når folk sier det :) Deilig å være på ferie tenker jeg. Lykke til når dere kommer hjem, satser på at det går da! :happy:
 
Ja, jeg vet jo at det bare er godt ment når folk sier det :) Deilig å være på ferie tenker jeg. Lykke til når dere kommer hjem, satser på at det går da! :happy:

Ja helt nydelig!Tusen takk for det:) ja håper det og krysser det vi har:)
 
Hei dere! Jeg er ny her [emoji1366] Vi har prøvd i litt over ett år, så jeg Føler dette er det rette stedet å henge nå [emoji23] Har vært henvist til gynekolog og utredningen viste at alt står bra til med oss begge, så vi har fått merkelappen «uforklarlig infertilitet». Var til gynekologen i går og fikk henvisning til IVF. Det føles veldig rart! Jeg hadde jo tenkt at det å bli gravid skulle gå så lett! Det er i det minste godt at vi er flere som opplever det samme og kan dele tanker og erfaringer [emoji173]️
 
Hei dere! Jeg er ny her [emoji1366] Vi har prøvd i litt over ett år, så jeg Føler dette er det rette stedet å henge nå [emoji23] Har vært henvist til gynekolog og utredningen viste at alt står bra til med oss begge, så vi har fått merkelappen «uforklarlig infertilitet». Var til gynekologen i går og fikk henvisning til IVF. Det føles veldig rart! Jeg hadde jo tenkt at det å bli gravid skulle gå så lett! Det er i det minste godt at vi er flere som opplever det samme og kan dele tanker og erfaringer [emoji173]️
Hei, og velkommen :D
Har dere barn fra før? Håper det sitter en spire raskt hos dere :joyful: Jeg har også tenkt at det skal gå lett å bli gravid, ettersom alle andre i familien min har blitt det (noen på prevensjon, andre på 1. forsøk). Har hatt i bakhodet at det kan ta tid, men har på en måte ikke trodd det skulle skje meg. Vi har prøvd siden september 2016 (1 MA nå i april), så nå håper jeg det sitter en spire som klorer seg fast til termin! :)
 
Hei, og velkommen :D
Har dere barn fra før? Håper det sitter en spire raskt hos dere :joyful: Jeg har også tenkt at det skal gå lett å bli gravid, ettersom alle andre i familien min har blitt det (noen på prevensjon, andre på 1. forsøk). Har hatt i bakhodet at det kan ta tid, men har på en måte ikke trodd det skulle skje meg. Vi har prøvd siden september 2016 (1 MA nå i april), så nå håper jeg det sitter en spire som klorer seg fast til termin! :)

Takk for det! [emoji254]
Vi har ingen barn fra før nei, er første for begge. Jeg har, som du også skriver, tenkt at det er noe som det bare er dumt å bekymre seg for, fordi det «heelt sikkert ikke kommer ril å bli noe problem». Og så sitter man der da.. Så leit å høre at du hadde en MA. Det må være veldig tungt! Er det første for dere også? På den positive siden så kan det jo kanskje være fint å vite at dere kan bli gravide i det minste! Håper det snart sitter en spire hos deg også! [emoji8]
 
Takk for det! [emoji254]
Vi har ingen barn fra før nei, er første for begge. Jeg har, som du også skriver, tenkt at det er noe som det bare er dumt å bekymre seg for, fordi det «heelt sikkert ikke kommer ril å bli noe problem». Og så sitter man der da.. Så leit å høre at du hadde en MA. Det må være veldig tungt! Er det første for dere også? På den positive siden så kan det jo kanskje være fint å vite at dere kan bli gravide i det minste! Håper det snart sitter en spire hos deg også! [emoji8]
Ja, det er første for oss begge her også :) Det var (og er) veldig trist. Var nesten kommet til uke 12. Må bare tenke at det var en grunn for at det skjedde, og håpe på at det ikke tar lang tid før neste spire sitter!
 
Hei dere! Jeg er ny her [emoji1366] Vi har prøvd i litt over ett år, så jeg Føler dette er det rette stedet å henge nå [emoji23] Har vært henvist til gynekolog og utredningen viste at alt står bra til med oss begge, så vi har fått merkelappen «uforklarlig infertilitet». Var til gynekologen i går og fikk henvisning til IVF. Det føles veldig rart! Jeg hadde jo tenkt at det å bli gravid skulle gå så lett! Det er i det minste godt at vi er flere som opplever det samme og kan dele tanker og erfaringer [emoji173]️
Velkommen hit :) Er selv i kategorien «uforklarlig infertilitet» har en sønn på snart 4, som ble rett før vi skulle starte IVF etter 2 års prøving. Nå har vi prøvd 2 år igjen, og er i gang med vårt første IVF forsøk! Både en lettelse og en skuffelse, men mest lettelse å gå i gang med IVF. Syntes det gikk veldig raskt og greit da vi først hadde blitt henvist til IVF. Overraskende kort ventetid. Vi er på St. Olav (en av få steder man får offentlig søskenforsøk) ikke superpraktisk når man bor på Østlandet, men selvfølgelig verdt det hvis det blir en baby til slutt! Hvilket sykehus skal dere på? Eller går dere privat?
 
Ny her i gruppen, vi har nå prøvd i litt over 2 år, er uforklarlig barnløs her , har akkurat begynt på letrozol(samme som femar som jeg har skjønt), da vi vil vente med ivf, da vi ønsker at det er siste utvei, noen av dere som har noen erfaringer av effektivitet på dette legemiddelet?:)
 
Back
Topp