Vektoppgang
- Trådstarter Frokostkaffe
- Opprettet
Føler med deg, hater vekta så intenst
Samme her. Vet at jeg ikke har gått opp mye, men syns dette er vanskelig. Har vært et veldig tøft svangerskap frem til nå av ulike grunner, og jeg er så redd for å få kommentarer på vekt og kosthold. Orker ikke å få kommentarer som indirekte sier at jeg kunne ha gjort noe bedre nå.
Gått opp 4 kg nå, 1 kg hver uke de siste fire ukene. Hvis jeg skal fortsette med en kg i uka så kan det bli spennende
Siden jeg har BMI over 30 så har jeg i dag fått samtale time til ernæringsfysiolog. Ble henvist av min JM, og ser virkelig frem til den timen. Er jo flink med mat, men tenker det bare er et + å lære mere og få ordentlig veiledning 
Last edited:
Å, det hørtes jo veldig fint utSiden jeg har BMI over 30 så har jeg i dag fått samtale time til ernæringsfysiolog. Ble henvist av min JM, og ser virkelig frem til den timen. Er jo flink med mat, men tenker det bare er et + å lære mere og få ordentlig veiledning
Ordentlig og tilpasset veiledning er vel aldri feil
redigert: de kunne gjerne gitt det til alle. Har ikke hørt om det her.
Last edited:
Veldig enig! Er jo så mye man kan lure på når det kommer til kosthold i svangerskapet. Jeg er veldig flink i kostholdet, men sliter veldig med vekta pga fibromyalgi. Har alltid veid 70 kg, men har skjedd så mye de siste årene som har gjort at jeg har lagt på meg. Og syntes det er veldig vanskelig å gå ned! De sitter som sementÅ, det hørtes jo veldig fint ut
Får veldig lett betennelse i musklene!
Uke 23 og gått opp 6,6kg nå, med høy startvekt. Er ikke fornøyd, og føler meg ganske dritt med forandringene på kroppen. Tror jeg merker at dette med vekt har vært sårt en stund, har alltid vært tjukk, og føler meg såå lite fin for tiden. Magen har vokst mye de siste ukene også. Ser jeg skrev her i oktober at jeg burde bli flinkere med aktivitet og mindre søtt, det har jeg altså ikke fått til. Spiser normalt sunt til måltidene. Jordmortime om en uke, får se da hva hun sier, men antar jeg får tilbakemelding på vekten, burde jo egentlig gå opp 5-9kg på HELE svangerskapet slik startvekten min var. Folk har også kommentert «så tjukk du har blitt», eller «du blir nok å være veldig stor på slutten» når de sikter til at magen har vokst. Kjenner at det stikker, selv om det nok ikke var vondt ment. Er førstegangs, og har gravide venninner som er kommet mye lengre og har «bittesmå» mager. Bah, litt utblåsning herifra. Noen tips til hvordan finne en motivasjon til å kutte ned på søtsaker?
Har det helt likt! Er opp 7 kg, og burde heller ikke gå opp mer enn maks 9. Ikke fått noe kommentar fra jordmor enda, men kjenner jo på det. Sliter både med aktivitet og kosthold, så er jo min egen feil. Synes det er vanskelig å forholde seg til!
Har visst blikket 8 kg, hehe. Prøver å trøste meg med at for mange er størst vektøkning mellom uke 18 og 24, så håper det stagnerer litt av seg selv
Vennligst prøv å vær litt snille med dere selv, kjære damer 
kroppene våre lager faktisk et helt nytt menneske!
En håndfull kilo eller to er ikke mye i en graviditet. Og startvekt har jo ingenting å si på kroppens reaksjon, sultfølelse, cravings, behov gjennom graviditeten. Ja, vi bør prøve å holde oss sunne, men vi må få kose oss litt også. En graviditet er ikke tiden å slanke seg på!
En liten trøst: For mange renner kiloene av under amming
kroppene våre lager faktisk et helt nytt menneske!En håndfull kilo eller to er ikke mye i en graviditet. Og startvekt har jo ingenting å si på kroppens reaksjon, sultfølelse, cravings, behov gjennom graviditeten. Ja, vi bør prøve å holde oss sunne, men vi må få kose oss litt også. En graviditet er ikke tiden å slanke seg på!
En liten trøst: For mange renner kiloene av under amming
Har også høy BMI. Føler det er litt motstridende å si man ikke skal slanke seg under graviditet,men ikke gå opp mer enn 5-9kg når baby,morkake, fostervann, økt blodmengde og bryst utgjør ganske mange kg til sammen. I tillegg lagrer kroppen ofte et lite fettlaget i reserve. Jeg er +2 kg fra startvekt, er i uke 23. Kjente på det når kg begynte å legge seg på, men når jeg ser på str på magen, skulle man ikke tro det bare var +2kg fra startvekt,så prøver og ikke henge meg opp i det. Samtidig husker jeg at jeg ofte kjente på det fra helsepersonell forrige gang. Denne gangen sammenligner de forrige graviditet som gikk veldig fint,så har følt mindre på det til nå.
Sniker
Jeg hadde en bmi på 38 sist svangerskap, og endte med å gå opp 40 kg! Tror nok det er mer skadelig å stresse så mye over så få kg enn det er å gå opp 15 kg i et svangerskap.
Jeg fikk heller ikke noe kommentarer fra jordmor på min vektoppgang selv om jeg tok det opp flere ganger selv.
Jeg hadde en bmi på 38 sist svangerskap, og endte med å gå opp 40 kg! Tror nok det er mer skadelig å stresse så mye over så få kg enn det er å gå opp 15 kg i et svangerskap.
Jeg fikk heller ikke noe kommentarer fra jordmor på min vektoppgang selv om jeg tok det opp flere ganger selv.
![WP:]](/data/avatars/m/99/99181.jpg?1398344349){kind=avatar}
Dette var så fint skrevet og noe alle bør ta til segVennligst prøv å vær litt snille med dere selv, kjære damer
En håndfull kilo eller to er ikke mye i en graviditet. Og startvekt har jo ingenting å si på kroppens reaksjon, sultfølelse, cravings, behov gjennom graviditeten. Ja, vi bør prøve å holde oss sunne, men vi må få kose oss litt også. En graviditet er ikke tiden å slanke seg på!
En liten trøst: For mange renner kiloene av under amming
Å, så utrolig kjipe folk er. Jeg hadde blitt kjempelei meg av sånne kommentarer. Er litt fristende og si «takk i like måte» med et stort smil tilbake, for å vise hvor frekt det er
Ikke legg lista for høyt og vær snill med deg selv. Det er slitsomt å være gravid og du gjør så godt du kan!
Jeg synes ikke 6,6 kg høres så mye ut, har gått opp 4 og legen synes det var lite, så marginene er i så fall små, om 6,6 kg er mye. Kan du høre med jordmor eller lege om de har tips eller hva de tenker? Er veldig mulig de synes det er helt fint. Ville uansett tatt det opp selv på jordmortimen og sagt at du synes det er vanskelig, da er sannsynligheten for å bli møtt sånn du trenger større.Siden du spør: litt vanskelig å si med motivasjon på å kutte ned søtsaker fordi folk er veldig forskjellige på sånt, men ville iallfall ikke kutta det helt ut. Her spiser vi godteri i helga og har det ikke i hus ellers. Kjøper så mye vi vil spise den dagen av det vi har aller mest lyst på på fredag eller lørdag og koser oss skikkelig med det. Med bare god samvittighet. Så det å ikke se det og ikke ha det liggende rundt ellers hjelper veldig her iallfall. Nå har jeg null cravings så langt, men om jeg får det blir det i så fall en liten gåtur på butikken for å kjøpe snop på hverdager
Kanskje det hjelper å kjøpe en fin ny kjole som passer fint akkurat nå eller noe sånt? Er mye fint på zalando og tise. Kanskje magen føles finere ut om den er i en fin kjole, som fremhever den? Det har jeg kjøpt, synes det hjelper på selvtilliten.
Ja det føles kjipt, selvom jeg vet det ikke er ment vondt! Har heldigvis noen fine venninner som er flinke å si de synes jeg er så flott med gravidmageÅ, så utrolig kjipe folk er. Jeg hadde blitt kjempelei meg av sånne kommentarer. Er litt fristende og si «takk i like måte» med et stort smil tilbake, for å vise hvor frekt det er
Ikke legg lista for høyt og vær snill med deg selv. Det er slitsomt å være gravid og du gjør så godt du kan!
Siden du spør: litt vanskelig å si med motivasjon på å kutte ned søtsaker fordi folk er veldig forskjellige på sånt, men ville iallfall ikke kutta det helt ut. Her spiser vi godteri i helga og har det ikke i hus ellers. Kjøper så mye vi vil spise den dagen av det vi har aller mest lyst på på fredag eller lørdag og koser oss skikkelig med det. Med bare god samvittighet. Så det å ikke se det og ikke ha det liggende rundt ellers hjelper veldig her iallfall. Nå har jeg null cravings så langt, men om jeg får det blir det i så fall en liten gåtur på butikken for å kjøpe snop på hverdager
Kanskje det hjelper å kjøpe en fin ny kjole som passer fint akkurat nå eller noe sånt? Er mye fint på zalando og tise. Kanskje magen føles finere ut om den er i en fin kjole, som fremhever den? Det har jeg kjøpt, synes det hjelper på selvtilliten.Heier på deg!
Føler meg generelt ikke så på topp for tiden, så det påvirker nok og hvordan jeg takler slike ting. Bekkenet/symfysen er begynt å tulle, jeg får ikke så mye vakter som jeg burde/skulle ønske, samboeren stresser med økonomi, og jeg føler meg lite fresh og komfortabel med voksende mage.Jeg skal snakke litt med jordmor om dette med vekt i neste uke, håper på forståelse som du sier og ikke pekefinger. Uansett bør jeg nok gjøre en real innsats med å kutte ned på søtt. Kanskje jeg klarer å holde det til kun fre/lør frem til jul feks. Får kompensere med masse klementiner
Uff, det høres veldig slitsomt ut å stresse med økonomi og å få nok vakter nå i graviditeten. Skjønner at alt dette påvirker hverandre! Håper virkelig det løser seg!Ja det føles kjipt, selvom jeg vet det ikke er ment vondt! Har heldigvis noen fine venninner som er flinke å si de synes jeg er så flott med gravidmage
Jeg skal snakke litt med jordmor om dette med vekt i neste uke, håper på forståelse som du sier og ikke pekefinger. Uansett bør jeg nok gjøre en real innsats med å kutte ned på søtt. Kanskje jeg klarer å holde det til kun fre/lør frem til jul feks. Får kompensere med masse klementiner
Høres ut som en god plan!
Men vær snill med deg selv om det sklir ut litt innimellom. Jeg ville også sagt til samboer at det samme må gjelde for han (det er en avtale vi har her hjemme). Jeg synes i alle fall at det er umulig å sitte i sofaen, mens han spiser noe jeg ikke skal ha
Jeg har kjøpt noen veldig gode dadler - salt karamell og med kakao, og det demper sjokoladetrangen litt i ukedagene Merker også at de dagene jeg spiser mye frukt som mellommåltid, har jeg mindre lyst på søtsaker på ettermiddagen. Men, når det er sagt, jeg tror den største jobben vi kan gjøre er å håndtere denne fryktelige skammen! Jeg får i hvert fall ikke noen mestringsfølelse når jeg føler jeg tvinger meg selv til ikke å spise godis - det er ikke sånn at jeg får til å tenke "så flink jeg var nå, dette er bra for barnet mitt"; alt jeg føler er skam og hvor kjipt det er med "restriksjoner".
Merker også at de dagene jeg spiser mye frukt som mellommåltid, har jeg mindre lyst på søtsaker på ettermiddagen. Men, når det er sagt, jeg tror den største jobben vi kan gjøre er å håndtere denne fryktelige skammen! Jeg får i hvert fall ikke noen mestringsfølelse når jeg føler jeg tvinger meg selv til ikke å spise godis - det er ikke sånn at jeg får til å tenke "så flink jeg var nå, dette er bra for barnet mitt"; alt jeg føler er skam og hvor kjipt det er med "restriksjoner".
Jeg forstår ikke hvorfor jeg er så mye mer opptatt av vekta mi dette svangerskapet, enn de tidligere. Jeg gikk opp 13 og 15kg i de to andre, og det er jo helt innafor og helt forventet oppgang egentlig. Nå har jeg gått 5.5kg og vil helst ikke gå opp mer. Gurer meg for å gå på vekta, og gruer meg til den kommer til å krype forbi min forrige maksvekt.
Føles idiotisk å være så opptatt av vekt, men samtidig ikke gjøre noe for å unngå å gå opp i vekt heller. De siste ukene har det blitt sjokolade og potetgull hver kveld, og det er jo heller ikke bra med så mye sukker og fett for baby heller..
Jeg har gått ned all vekt fra de andre svangerskapene i løpet av det første året, og jeg har venninner som gikk opp 30kg og klarte fint å gå de kiloene ned etterpå.. Men jeg føler meg ukomfortabel med vekta mi nå for tiden altså.
Føles idiotisk å være så opptatt av vekt, men samtidig ikke gjøre noe for å unngå å gå opp i vekt heller. De siste ukene har det blitt sjokolade og potetgull hver kveld, og det er jo heller ikke bra med så mye sukker og fett for baby heller..
Jeg har gått ned all vekt fra de andre svangerskapene i løpet av det første året, og jeg har venninner som gikk opp 30kg og klarte fint å gå de kiloene ned etterpå.. Men jeg føler meg ukomfortabel med vekta mi nå for tiden altså.