Lenge siden siste oppdatering nå! Bare å hoppe i det, ble ikke gravid denne runden heller!
Ble kjempe lei meg, som jeg alltid blir av negativ test. Men så er det på'an igjen etter jeg har fått grått fra meg.
Jeg har vanligvis en syklus på 26 dager, men denne gangen var den på kun 25 dager. Og lutealfasen min er nede i 10 dager! Det er ikke bra. Så jeg sendte en melding til min private gynekolog,og forklarte situasjonen, og lurte på om jeg kunne prøve å ta lutinus (som jeg allerede har resept på, som jeg egentlig skal ta fra den dagen jeg er gravid) etter eggløsning neste runde, for å se om jeg kan få forlenget lutealfasen litt. Det fikk jeg lov til, så da krysser jeg fingrene og håper at det funker.
IVF er fortsatt aktuelt, og samboeren min og jeg har fått politiattest og sendt inn til Medicus. Nå gjenstår det at han skal ta en blodprøve og urinprøve, så er vi egentlig klare til å starte. Gynekologen fikk datoene for når neste mens er og neste mens der igjen. Mest sannsynlig blir det oppstart i novembersyklusen. Da har vi ennå to sjanser til å klare det selv på.
Også er det akkurat 1 måned til jeg skal til en ny gynekolog som jeg har fikk henvisning til for litt over en måned siden. Jeg tenker det er greit å få en second opinion, med tanke på at Medicus anbefaler meg å starte med IVF snart, mens min offentlige gynekolog ikke mente jeg skulle stresse med det..... Så tenker at jeg legger frem all info jeg har og litt om historien min, og hører hva han sier.
Prøver å distansere meg litt ved å ikke være altfor mye inne på forumet her og andre steder, men det er ikke alltid like lett
men jeg kjenner jeg trenger et lite pusterom, selv om tankene alltid er baki hodet mitt.
En annen ting er at det har vært snakk om meg og baby/alder på jobben min. Vi er mange ansatte og flesteparten kvinner. Jeg var ikke selv på pauserommet da det ble snakket om meg, men ble fortalt det av venninnen min/kollegaen min. Det var sikkert ikke vondt ment, men jeg syns det er skikkelig vondt og sårende å bli snakka om på den måten, når det er så utrolig sårt.
Det som jeg hørte ble sagt, var om det ikke snart var på tide med giftemål og barn, og det ble spurt om hvor gammel jeg er, (33) og jo, da var det hvertfall på tide! I alle dager???
Venninnen min som slet i flere år med å få første barnet sitt, hadde heldigvis sagt at det ikke er alle som er like heldige med at ting klaffer når man selv ønsker!! Veldig glad for at hun sa det.
Jeg ble så forbanna da jeg hadde hørt det, at jeg konfronterte hun ene dagen etter med at jeg hadde hørt at det hadde blitt snakket om meg. Jeg sa rett ut at jeg har mistet to ganger, og at vi prøver, men det har ikke funket så langt. Jeg tror hun ble ganske satt ut. Og hun unnskyldte seg og ga meg en klem, Og jeg pleier vanligvis å ikke være så flink til å si ifra til de det gjelder. Men denne gangen følte jeg at jeg måtte og ville si ifra. Hun sa at det ikke var meningen. Det er fader meg ikke greit å sitte på et pauserom med flere tilstedet og snakke sånt om en annen person. Jeg håper at hun tenker seg om en ekstra gang hvis det skulle være noen andre som spør om meg igjen, eller om det skulle være om noen andre.... Jeg har vært åpne med flere på jobben om det som har skjedd, men allikevel er det ikke alle man har lyst til å dele det med. Det har vært mange ganger det siste året jeg skulle ønske jeg hadde en jobb som hadde mulighet for hjemmekontor. Men det har jeg dessverre ikke.
Så jeg er glad jeg turte å si ifra!