Veien til babydrømmen, etter 2 MA og en BO på rad. Gravid på nytt!

Takk!! :love7 Jeg tør ikke å håpe for mye!! (vet jeg gjentar meg selv). Ja, det er veldig tidlig! Har regnet ut litt. Forrige gang så var jeg hos gynekolog og ultralyd for å se om det var noe i livmoren, og da var det på dag 31 etter eggløsning. Denne gangen skal jeg sjekke på dag 27! Og det er jo 4 dager forskjell. Så det spørs om det er litt for tidlig. Men jeg håper å se om det er noe på riktig sted. Er redd for en BO også. Føler at alt kan gå galt, og det er jo sant at mye kan gå galt :nailbiting: Men jeg må tenke som du sier, at det ikke er helt dommedag neste torsdag! Enten så ser han at noe er der, eller så blir jeg bedt om å komme tilbake uken etter tipper jeg. Ja, akkurat nå, i dag, er jeg gravid! Takk søteste! :):Heartred

En vil, hvert fall for min del, lete etter ting og symptomer på at nå går det galt helt til en kjenner bevegelse og fpr stadige påminnelser på at det går bra! Tenker spesielt med ekstra baggasje også, og jeg håper så inderlig du får oppleve det denne gangen for alt en gpr igjennom er så verdt det! Hver eneste tårer og vonde følelser vil bli glemt så fort en får babyen din på brystet. Og en dag vil du komme ditt, forhåpentligvis om bare 9 mnd❤ følger med i spenning her og ser frem til å følge seg videre! :love7 deilig å ha en plass som dette å tømme seg på, det tror jeg er viktig!
 
En vil, hvert fall for min del, lete etter ting og symptomer på at nå går det galt helt til en kjenner bevegelse og fpr stadige påminnelser på at det går bra! Tenker spesielt med ekstra baggasje også, og jeg håper så inderlig du får oppleve det denne gangen for alt en gpr igjennom er så verdt det! Hver eneste tårer og vonde følelser vil bli glemt så fort en får babyen din på brystet. Og en dag vil du komme ditt, forhåpentligvis om bare 9 mnd❤ følger med i spenning her og ser frem til å følge seg videre! :love7 deilig å ha en plass som dette å tømme seg på, det tror jeg er viktig!
Ja, det er sånn jeg tenker også. Og det er en lang vei dit! Men forhåpentligvis kommer jeg til å oppleve det en dag :Heartred:Heartred Og du har vært gjennom en utrolig reise, og du klarte det! Det gir meg håp, selv om man ikke skal sammenligne seg med andre :Heartred Jeg er helt sikker på at det kommer til å bli verdt det til slutt! Gleder meg til den dagen:love7 Takk for oppmuntringen Luna94:Heartred:happy:
 
5+0! :smiley-angelic001:love7
 
Lenge siden siste oppdatering nå! Bare å hoppe i det, ble ikke gravid denne runden heller! :( Ble kjempe lei meg, som jeg alltid blir av negativ test. Men så er det på'an igjen etter jeg har fått grått fra meg.

Jeg har vanligvis en syklus på 26 dager, men denne gangen var den på kun 25 dager. Og lutealfasen min er nede i 10 dager! Det er ikke bra. Så jeg sendte en melding til min private gynekolog,og forklarte situasjonen, og lurte på om jeg kunne prøve å ta lutinus (som jeg allerede har resept på, som jeg egentlig skal ta fra den dagen jeg er gravid) etter eggløsning neste runde, for å se om jeg kan få forlenget lutealfasen litt. Det fikk jeg lov til, så da krysser jeg fingrene og håper at det funker.

IVF er fortsatt aktuelt, og samboeren min og jeg har fått politiattest og sendt inn til Medicus. Nå gjenstår det at han skal ta en blodprøve og urinprøve, så er vi egentlig klare til å starte. Gynekologen fikk datoene for når neste mens er og neste mens der igjen. Mest sannsynlig blir det oppstart i novembersyklusen. Da har vi ennå to sjanser til å klare det selv på.

Også er det akkurat 1 måned til jeg skal til en ny gynekolog som jeg har fikk henvisning til for litt over en måned siden. Jeg tenker det er greit å få en second opinion, med tanke på at Medicus anbefaler meg å starte med IVF snart, mens min offentlige gynekolog ikke mente jeg skulle stresse med det..... Så tenker at jeg legger frem all info jeg har og litt om historien min, og hører hva han sier.

Prøver å distansere meg litt ved å ikke være altfor mye inne på forumet her og andre steder, men det er ikke alltid like lett :hilarious: men jeg kjenner jeg trenger et lite pusterom, selv om tankene alltid er baki hodet mitt.

En annen ting er at det har vært snakk om meg og baby/alder på jobben min. Vi er mange ansatte og flesteparten kvinner. Jeg var ikke selv på pauserommet da det ble snakket om meg, men ble fortalt det av venninnen min/kollegaen min. Det var sikkert ikke vondt ment, men jeg syns det er skikkelig vondt og sårende å bli snakka om på den måten, når det er så utrolig sårt.
Det som jeg hørte ble sagt, var om det ikke snart var på tide med giftemål og barn, og det ble spurt om hvor gammel jeg er, (33) og jo, da var det hvertfall på tide! I alle dager??? :smiley-angry019 Venninnen min som slet i flere år med å få første barnet sitt, hadde heldigvis sagt at det ikke er alle som er like heldige med at ting klaffer når man selv ønsker!! Veldig glad for at hun sa det.
Jeg ble så forbanna da jeg hadde hørt det, at jeg konfronterte hun ene dagen etter med at jeg hadde hørt at det hadde blitt snakket om meg. Jeg sa rett ut at jeg har mistet to ganger, og at vi prøver, men det har ikke funket så langt. Jeg tror hun ble ganske satt ut. Og hun unnskyldte seg og ga meg en klem, Og jeg pleier vanligvis å ikke være så flink til å si ifra til de det gjelder. Men denne gangen følte jeg at jeg måtte og ville si ifra. Hun sa at det ikke var meningen. Det er fader meg ikke greit å sitte på et pauserom med flere tilstedet og snakke sånt om en annen person. Jeg håper at hun tenker seg om en ekstra gang hvis det skulle være noen andre som spør om meg igjen, eller om det skulle være om noen andre.... Jeg har vært åpne med flere på jobben om det som har skjedd, men allikevel er det ikke alle man har lyst til å dele det med. Det har vært mange ganger det siste året jeg skulle ønske jeg hadde en jobb som hadde mulighet for hjemmekontor. Men det har jeg dessverre ikke.

Så jeg er glad jeg turte å si ifra!:)

HURRA for deg! :Heartred Håper det svei i samvittigheten hennes.
Og at hun tenker seg bedre om nå.
 
5+1

Jeg visste ikke om jeg skulle tørre, men jeg gjorde det! Jeg tok min siste digitale. Og heldigvis viste den 3+! Akkurat samme tid som de andre gangene :love7 Vet det ikke er noen garanti for noe som helst, men er veldig glad jeg fikk 3+ i dag. Da sier jeg meg ferdig med testingen for denne gang, og håper det er LENGE til neste gang!
 

Vedlegg

  • IMG_9483.JPG
    IMG_9483.JPG
    1,6 MB · Visninger: 65
5+1

Jeg visste ikke om jeg skulle tørre, men jeg gjorde det! Jeg tok min siste digitale. Og heldigvis viste den 3+! Akkurat samme tid som de andre gangene :love7 Vet det ikke er noen garanti for noe som helst, men er veldig glad jeg fikk 3+ i dag. Da sier jeg meg ferdig med testingen for denne gang, og håper det er LENGE til neste gang!
Gratulerer så mye :love7
 
5+1

Jeg visste ikke om jeg skulle tørre, men jeg gjorde det! Jeg tok min siste digitale. Og heldigvis viste den 3+! Akkurat samme tid som de andre gangene :love7 Vet det ikke er noen garanti for noe som helst, men er veldig glad jeg fikk 3+ i dag. Da sier jeg meg ferdig med testingen for denne gang, og håper det er LENGE til neste gang!
Gratulerer så mye
 
Så flott å se 3+ på digital :Heartred herlig
 
6+0

Det går nok ikke veien dette her :sad010 var på ultralyd i stad og han kunne ikke finne noe. Jeg vet hva man skal se etter. Jeg var jo på så tidlig ultralyd forrige gang, mulig noen dager etter. Og da kunne jeg fint se at det var noe der og bittesmå hjerteslag. Nå fant vi ingen ting..... Faen. Jeg er så lei av dette :( Hvorfor går det ikke??? Hva er det som feiler oss? Kanskje dette er en BO? Det har jeg ikke vært borti før.

Jeg skal tilbake på mandag. 4 lange dager. Finner han ikke noe da, så blir det ny pillekur. Den tredje på 1 år. Jeg er så jævli lei.... Frustert, lei og sint. Men jeg har ingen å være sint på. Jeg skjønner det bare ikke.... Alt føles så håpløst akkurat nå. Hva hjelper det å klare å bli gravid når det ikke utvikler seg og blir til noe baby? Jeg vet jo at vi har større sjans for at ting vil klaffe en eller annen gang, med tanke på at jeg faktisk blir gravid. Det sa gynekologen. Men nå føles det liksom ikke som noen stor trøst.... Jeg vil jo bare klare å få en baby :( føler meg liksom tom... Ja, ingen ting er helt sikkert ennå. Men jeg har jo ikke hatt noen god følelse helt siden jeg fikk første svaret på hcg nivået. Det var lavere enn hos de aller fleste. Jeg var og tok en ny hcg test etter ultralyden i stad. Bare for å se hvordan det ligger an, etter ønske fra gynekologen. Men jeg er allerede ganske så sikker på at det ikke går veien.

Jeg har gått gjennom så mye på dette året. Det er så mye greier. Legebesøk, blodprøver, medisiner, konstante tanker om graviditet i ett fuckings år nå. Jeg er LEI. SÅ LEI. Har lyst å bare grave meg ned i et hull og bli der :( Jeg VET jeg kan klare å bli gravid igjen. Men er det trygt? Det er stor sjanse for at noe sånt skjer igjen og igjen.... Jeg tror ikke det er tilfeldig lenger. Er det noen som vet om Medicus/Hausken kan pgt-a teste embryoene hvis man går for IVF? For det er jo det jeg vil finne ut av... Det hjelper ikke at jeg blir gravid hvis flesteparten av embryoene er syke....

Jeg har grått og grått siden jeg kom hjem. Må bare få det ut. Jeg syns det er så urettferdig. Vet at mange har det verre enn oss... men allikevel. Kommer jeg noen gang til å bli en mamma? :(:Heartred
 
6+0

Det går nok ikke veien dette her :sad010 var på ultralyd i stad og han kunne ikke finne noe. Jeg vet hva man skal se etter. Jeg var jo på så tidlig ultralyd forrige gang, mulig noen dager etter. Og da kunne jeg fint se at det var noe der og bittesmå hjerteslag. Nå fant vi ingen ting..... Faen. Jeg er så lei av dette :( Hvorfor går det ikke??? Hva er det som feiler oss? Kanskje dette er en BO? Det har jeg ikke vært borti før.

Jeg skal tilbake på mandag. 4 lange dager. Finner han ikke noe da, så blir det ny pillekur. Den tredje på 1 år. Jeg er så jævli lei.... Frustert, lei og sint. Men jeg har ingen å være sint på. Jeg skjønner det bare ikke.... Alt føles så håpløst akkurat nå. Hva hjelper det å klare å bli gravid når det ikke utvikler seg og blir til noe baby? Jeg vet jo at vi har større sjans for at ting vil klaffe en eller annen gang, med tanke på at jeg faktisk blir gravid. Det sa gynekologen. Men nå føles det liksom ikke som noen stor trøst.... Jeg vil jo bare klare å få en baby :( føler meg liksom tom... Ja, ingen ting er helt sikkert ennå. Men jeg har jo ikke hatt noen god følelse helt siden jeg fikk første svaret på hcg nivået. Det var lavere enn hos de aller fleste. Jeg var og tok en ny hcg test etter ultralyden i stad. Bare for å se hvordan det ligger an, etter ønske fra gynekologen. Men jeg er allerede ganske så sikker på at det ikke går veien.

Jeg har gått gjennom så mye på dette året. Det er så mye greier. Legebesøk, blodprøver, medisiner, konstante tanker om graviditet i ett fuckings år nå. Jeg er LEI. SÅ LEI. Har lyst å bare grave meg ned i et hull og bli der :( Jeg VET jeg kan klare å bli gravid igjen. Men er det trygt? Det er stor sjanse for at noe sånt skjer igjen og igjen.... Jeg tror ikke det er tilfeldig lenger. Er det noen som vet om Medicus/Hausken kan pgt-a teste embryoene hvis man går for IVF? For det er jo det jeg vil finne ut av... Det hjelper ikke at jeg blir gravid hvis flesteparten av embryoene er syke....

Jeg har grått og grått siden jeg kom hjem. Må bare få det ut. Jeg syns det er så urettferdig. Vet at mange har det verre enn oss... men allikevel. Kommer jeg noen gang til å bli en mamma? :(:Heartred
Huff, så utrolig trist og vondt! Det er virkelig ikke rettferdig :sad010Det er utrolig tungt å være langtidsprøver. Har selv prøvd i halvannet år, og det er så mange tanker. HELE TIDEN. Hodet blir helt utslitt. Men du SKAL bli mamma, ikke mist håpet!

Du får nok ikke gentestet embryoer i Norge. Dersom en av dere har en arvelig genfeil kan dere henvises offentlig og få behandling i Sverige, men hvis dere ikke har det så må dere utenlands for å genteste embryoer.
 
Huff, så utrolig trist og vondt! Det er virkelig ikke rettferdig :sad010Det er utrolig tungt å være langtidsprøver. Har selv prøvd i halvannet år, og det er så mange tanker. HELE TIDEN. Hodet blir helt utslitt. Men du SKAL bli mamma, ikke mist håpet!

Du får nok ikke gentestet embryoer i Norge. Dersom en av dere har en arvelig genfeil kan dere henvises offentlig og få behandling i Sverige, men hvis dere ikke har det så må dere utenlands for å genteste embryoer.
Tusen takk:Heartred Det er drittøft å gå gjennom! Så leit å høre at du har prøvd i halvannet år! :Heartred Andre som ikke har gått gjennom dette som vi har, kan ikke skjønne hvor tøft det er... Alt dreier seg om dette. Man blir helt utslitt ja :( Tusen takk for at du gir meg et lite håp og tro at jeg en dag skal bli mamma :Heartred En vakker dag sitter den nok, jeg bare lurer på når:eek:

Takk for info! Har lest om en del som har dratt til Sverige. Men visste ikke hvorfor. Da gir det jo mening, siden det ikke gjøres her i Norge. Kjenner at dette kommer til å ta lang tid å finne ut av, hvis vi i det hele tatt gjør det. Masse lykke til videre for deg og dere! :Heartred
 
6+0

Det går nok ikke veien dette her :sad010 var på ultralyd i stad og han kunne ikke finne noe. Jeg vet hva man skal se etter. Jeg var jo på så tidlig ultralyd forrige gang, mulig noen dager etter. Og da kunne jeg fint se at det var noe der og bittesmå hjerteslag. Nå fant vi ingen ting..... Faen. Jeg er så lei av dette :( Hvorfor går det ikke??? Hva er det som feiler oss? Kanskje dette er en BO? Det har jeg ikke vært borti før.

Jeg skal tilbake på mandag. 4 lange dager. Finner han ikke noe da, så blir det ny pillekur. Den tredje på 1 år. Jeg er så jævli lei.... Frustert, lei og sint. Men jeg har ingen å være sint på. Jeg skjønner det bare ikke.... Alt føles så håpløst akkurat nå. Hva hjelper det å klare å bli gravid når det ikke utvikler seg og blir til noe baby? Jeg vet jo at vi har større sjans for at ting vil klaffe en eller annen gang, med tanke på at jeg faktisk blir gravid. Det sa gynekologen. Men nå føles det liksom ikke som noen stor trøst.... Jeg vil jo bare klare å få en baby :( føler meg liksom tom... Ja, ingen ting er helt sikkert ennå. Men jeg har jo ikke hatt noen god følelse helt siden jeg fikk første svaret på hcg nivået. Det var lavere enn hos de aller fleste. Jeg var og tok en ny hcg test etter ultralyden i stad. Bare for å se hvordan det ligger an, etter ønske fra gynekologen. Men jeg er allerede ganske så sikker på at det ikke går veien.

Jeg har gått gjennom så mye på dette året. Det er så mye greier. Legebesøk, blodprøver, medisiner, konstante tanker om graviditet i ett fuckings år nå. Jeg er LEI. SÅ LEI. Har lyst å bare grave meg ned i et hull og bli der :( Jeg VET jeg kan klare å bli gravid igjen. Men er det trygt? Det er stor sjanse for at noe sånt skjer igjen og igjen.... Jeg tror ikke det er tilfeldig lenger. Er det noen som vet om Medicus/Hausken kan pgt-a teste embryoene hvis man går for IVF? For det er jo det jeg vil finne ut av... Det hjelper ikke at jeg blir gravid hvis flesteparten av embryoene er syke....

Jeg har grått og grått siden jeg kom hjem. Må bare få det ut. Jeg syns det er så urettferdig. Vet at mange har det verre enn oss... men allikevel. Kommer jeg noen gang til å bli en mamma? :(:Heartred

Nå gråter jeg med deg, kjære gode KHelg :( Det er så urettferdig, har ikke ord.. Tror du at du får svaret på HCG-prøven i dag? Forstår at dette blir noen tunge dager frem til mandag, håper du og mannen finner god støtte i hverandre :Heartred Så kan vi ikke gjøre annet enn å bare krysse fingrene!

Du har absolutt lov til å være frustrert, lei og sint. Det er bra du klarer å sette ord på frustrasjonen du kjenner på, det ligger mye bearbeiding i det å tillate seg å kjenne på følelsene, samt å klare å sette ord på det. Bearbeiding er viktig for å sette kroppen i stand til å håndtere det. Og ja - det vil alltid være noen som har det "verre", men så kommer man ingen vei med å sammenligne seg selv med andre, selv om det er lett å gjøre det. Som du selv skriver så har du vært gjennom mye dette året, og de belastningene det medfører skal man ikke kimse av. Det er utrolig viktig å ikke bli sittende alene med tankene.

Jeg sier meg enig med Timi - du skal bli mamma en dag, ikke mist håpet på veien :Heartred Sender deg en klem!
 
6+0

Det går nok ikke veien dette her :sad010 var på ultralyd i stad og han kunne ikke finne noe. Jeg vet hva man skal se etter. Jeg var jo på så tidlig ultralyd forrige gang, mulig noen dager etter. Og da kunne jeg fint se at det var noe der og bittesmå hjerteslag. Nå fant vi ingen ting..... Faen. Jeg er så lei av dette :( Hvorfor går det ikke??? Hva er det som feiler oss? Kanskje dette er en BO? Det har jeg ikke vært borti før.

Jeg skal tilbake på mandag. 4 lange dager. Finner han ikke noe da, så blir det ny pillekur. Den tredje på 1 år. Jeg er så jævli lei.... Frustert, lei og sint. Men jeg har ingen å være sint på. Jeg skjønner det bare ikke.... Alt føles så håpløst akkurat nå. Hva hjelper det å klare å bli gravid når det ikke utvikler seg og blir til noe baby? Jeg vet jo at vi har større sjans for at ting vil klaffe en eller annen gang, med tanke på at jeg faktisk blir gravid. Det sa gynekologen. Men nå føles det liksom ikke som noen stor trøst.... Jeg vil jo bare klare å få en baby :( føler meg liksom tom... Ja, ingen ting er helt sikkert ennå. Men jeg har jo ikke hatt noen god følelse helt siden jeg fikk første svaret på hcg nivået. Det var lavere enn hos de aller fleste. Jeg var og tok en ny hcg test etter ultralyden i stad. Bare for å se hvordan det ligger an, etter ønske fra gynekologen. Men jeg er allerede ganske så sikker på at det ikke går veien.

Jeg har gått gjennom så mye på dette året. Det er så mye greier. Legebesøk, blodprøver, medisiner, konstante tanker om graviditet i ett fuckings år nå. Jeg er LEI. SÅ LEI. Har lyst å bare grave meg ned i et hull og bli der :( Jeg VET jeg kan klare å bli gravid igjen. Men er det trygt? Det er stor sjanse for at noe sånt skjer igjen og igjen.... Jeg tror ikke det er tilfeldig lenger. Er det noen som vet om Medicus/Hausken kan pgt-a teste embryoene hvis man går for IVF? For det er jo det jeg vil finne ut av... Det hjelper ikke at jeg blir gravid hvis flesteparten av embryoene er syke....

Jeg har grått og grått siden jeg kom hjem. Må bare få det ut. Jeg syns det er så urettferdig. Vet at mange har det verre enn oss... men allikevel. Kommer jeg noen gang til å bli en mamma? :(:Heartred

Kjære deg, dette var helt forferdelig å lese. Da du fikk 3+ var jeg sikker på at dette var liv laga, og det er bare så vanvittig urettferdig at det ikke skulle gå denne gangen heller.

Usikker på om dette er noe trøst, men jeg føler vi har litt like historier. Jeg har selv mistet tre ganger, (en kjemisk, en MA oppdaget i uke 12 og en BO oppdaget i uke 7). Det ble ikke funnet noe galt med noen av oss. Da jeg ble gravid for fjerde gang turte jeg ikke håpe på så mye, men vi har nå en frisk og fin ettåring. Det er jo ikke sikkert at det er noe galt i det hele tatt og at du rett og slett bare har hatt vanvittig uflaks, men da vi ble gravid for fjerde gang så fikk jeg blodfortynnende og progesteronstøtte fra privat gynekolog. Mulig du allerede har diskutert dette med gynekolog, men tenkte bare jeg skulle nevne det i tilfelle det kunne være aktuelt. Så vidt jeg forstår er det ingen/få bivirkninger forbundet med blodfortynnende og progesteronstøtte, så de har stort sett lav terskel for å skrive ut dette til de som har mistet flere ganger.

Sender deg en stor klem og masse styrketanker - jeg vet alt for godt hvor håpløst ting føles akkurat nå men husk at det er et VELDIG godt tegn at du faktisk blir gravid. Nå gjelder det bare å få den til å sitte <3
 
Nå gråter jeg med deg, kjære gode KHelg :( Det er så urettferdig, har ikke ord.. Tror du at du får svaret på HCG-prøven i dag? Forstår at dette blir noen tunge dager frem til mandag, håper du og mannen finner god støtte i hverandre :Heartred Så kan vi ikke gjøre annet enn å bare krysse fingrene!

Du har absolutt lov til å være frustrert, lei og sint. Det er bra du klarer å sette ord på frustrasjonen du kjenner på, det ligger mye bearbeiding i det å tillate seg å kjenne på følelsene, samt å klare å sette ord på det. Bearbeiding er viktig for å sette kroppen i stand til å håndtere det. Og ja - det vil alltid være noen som har det "verre", men så kommer man ingen vei med å sammenligne seg selv med andre, selv om det er lett å gjøre det. Som du selv skriver så har du vært gjennom mye dette året, og de belastningene det medfører skal man ikke kimse av. Det er utrolig viktig å ikke bli sittende alene med tankene.

Jeg sier meg enig med Timi - du skal bli mamma en dag, ikke mist håpet på veien :Heartred Sender deg en klem!
Gode Superappelsin :Heartred Du er alltid så fin og støttende:Heartred Tusen takk for gode ord! Ja, jeg regner med at jeg får svar i dag. Da vet jeg nok litt mer. Selv om det er ganske lite håp om at det er noe der til mandag. Skulle ønske jeg bare kunne få pillene i dag og bli ferdig med det før. Men jeg vet jo at man må være helt sikker før man gjør noe. Er bare litt frustrerende. Man vil jo bare få begynt å prøve med en gang man kan... Dette er et skikkelig vente game! Aldri venta så mye på noe før :hilarious: Så slitsomt... Ja, det er godt å få ut frustrasjonen. Vet at det hjelper på bearbeidingen :Heartred Tusen takk for fine ord igjen Superappelsin, blir alltid så glad av meldingene dine! Sender en god klem tilbake!
 
6+0

Det går nok ikke veien dette her :sad010 var på ultralyd i stad og han kunne ikke finne noe. Jeg vet hva man skal se etter. Jeg var jo på så tidlig ultralyd forrige gang, mulig noen dager etter. Og da kunne jeg fint se at det var noe der og bittesmå hjerteslag. Nå fant vi ingen ting..... Faen. Jeg er så lei av dette :( Hvorfor går det ikke??? Hva er det som feiler oss? Kanskje dette er en BO? Det har jeg ikke vært borti før.

Jeg skal tilbake på mandag. 4 lange dager. Finner han ikke noe da, så blir det ny pillekur. Den tredje på 1 år. Jeg er så jævli lei.... Frustert, lei og sint. Men jeg har ingen å være sint på. Jeg skjønner det bare ikke.... Alt føles så håpløst akkurat nå. Hva hjelper det å klare å bli gravid når det ikke utvikler seg og blir til noe baby? Jeg vet jo at vi har større sjans for at ting vil klaffe en eller annen gang, med tanke på at jeg faktisk blir gravid. Det sa gynekologen. Men nå føles det liksom ikke som noen stor trøst.... Jeg vil jo bare klare å få en baby :( føler meg liksom tom... Ja, ingen ting er helt sikkert ennå. Men jeg har jo ikke hatt noen god følelse helt siden jeg fikk første svaret på hcg nivået. Det var lavere enn hos de aller fleste. Jeg var og tok en ny hcg test etter ultralyden i stad. Bare for å se hvordan det ligger an, etter ønske fra gynekologen. Men jeg er allerede ganske så sikker på at det ikke går veien.

Jeg har gått gjennom så mye på dette året. Det er så mye greier. Legebesøk, blodprøver, medisiner, konstante tanker om graviditet i ett fuckings år nå. Jeg er LEI. SÅ LEI. Har lyst å bare grave meg ned i et hull og bli der :( Jeg VET jeg kan klare å bli gravid igjen. Men er det trygt? Det er stor sjanse for at noe sånt skjer igjen og igjen.... Jeg tror ikke det er tilfeldig lenger. Er det noen som vet om Medicus/Hausken kan pgt-a teste embryoene hvis man går for IVF? For det er jo det jeg vil finne ut av... Det hjelper ikke at jeg blir gravid hvis flesteparten av embryoene er syke....

Jeg har grått og grått siden jeg kom hjem. Må bare få det ut. Jeg syns det er så urettferdig. Vet at mange har det verre enn oss... men allikevel. Kommer jeg noen gang til å bli en mamma? :(:Heartred
Jeg føler så inderlig med deg :Heartbigred Håpet så veldig at det skulle være din tur nå! Helt greit å strigråte og få følelsene ut. Klem til deg:Heartred
 
Back
Topp