Dette er så slitsomt. Å være i limboland og ikke vite hva som foregår.
Har lest og lest om andres erfaringer rundt lav hcg stigning og generelt lave tall. Det er ikke mye positive historier rundt det, der ute, dessverre. Ja de finnes, men det er svært, svært få. Syns det er rart at jeg fikk 2-3 på den digitale i går med kun en hcg på 85. Trodde den måtte være rundt 200 for å få utslag. Man blir jo bare forvirra egentlig av disse testene, allikevel klarer man ikke å la være...
Samboeren min og jeg har selvfølgelig snakket om dette, og jeg håper jo at jeg kan blø ut naturlig denne gang, og slippe cytotec piller og det hele. Men han sa at kanskje det er akkurat det her som har skjedd de andre gangene, og at det kan hende man finner et lite hjerte som slår i uke 6 denne gang også, men som dør senere.
Nå skal jeg jo først ta ny blodprøve til tirsdag for å se hva den viser. Og hvis den fortsatt viser en nesten dobling så er det jo ikke mye man får gjort før en tidlig UL. Tenker da at det blir jo når jeg er 6+0. Bare for å se om det er antydning til noe i livmoren.
Også skal jeg jo til ny gynekolog til mandag. Mye mulig jeg gjentar meg selv her og allerede har skrevet det de siste dagene, men jeg orker ikke å gå tilbake for å lese
Har ventet på denne timen i to måneder nå. Til mandag vil jeg jo bare være 4+4 og hvis han skulle tatt en ul så hadde den sikkert ikke kunne vist noen ting? Jeg vet jo hvordan det ser ut i livmoren dagene før eggløsning. Vet ikke om det kanskje ser helt likt ut. Vet nesten ikke hva jeg skal si til gynekologen heller. Jeg fikk jo henvisning til han, for å finne ut om han kan hjelpe meg, enten ved å ta flere prøver av meg, for å finne ut av hvorfor jeg har hatt to MA på rad. Og nå kanskje en tredje.
Må gi han alt av info jeg har, hva jeg har gått gjennom det siste året, og hvilke støttemedisiner jeg har prøvd hittil.
Jeg har jo lest at mange har hatt god effekt av prednisolon og klexane sammen. Kanskje det er verdt å høre om jeg kan få prøve prednisolon neste gang. Evt høre med min private gynekolog som følger meg opp akkurat nå. Mange tanker akkurat nå. Jeg vil bare vite hva som foregår, og er det en ny MA, evt en SA, så vil jeg bli ferdig med det. Jeg vil videre og jeg vil nærmere målet mitt. At det skulle bli så vanskelig hadde jeg aldri trodd
Har lyst til å bare rope ut all mulig gloser fordi jeg er så forbanna og ikke minst LEI! Herregud. Ett år har gått siden første positive test, og hvor er jeg egentlig? Jeg har ikke kommet meg noe videre. Jeg har ingen baby. Jeg er 33 år gammel og samboer er 39. Vi blir ikke yngre. Og jeg syns alt går så sakte.
Hvis dette nå er en ny MA/SA så faller jeg jo i gruppen som har hatt habituell abort. Hva er veien videre? Jeg har hatt utredning hos Medicus, men vi har ikke tatt gentest eller kromosonanalyse av egg/sperm hvis det er det som er neste steg. Hvor lang ventetid er det i det offentlige? Ok, nå får jeg runde av, før dette blir en roman
Fy fader, dette er tøft!!! Håper dere som er her inne får en fin og rolig lørdag og helg
Takk for klemmer, hjerter og heiarop