Hattifnatt♡
Forumet er livet
Marshmallows 2022
Påskeliljene 2022 ❤️
Stjerneskuddene 2024
Skuddårsspirene 2024
Denne uken har jeg følt meg ufattelig tung, trist og tom. Det er nok av at jeg har vært mye hjemme den siste tiden på grunn av svangerskapskvalme, samtidig som at det nå er hjemmekontor. Jeg møter nesten ingen pga hjemmekontor, og har veldig begrenset sosial kontakt på fritiden på grunn av korona. Korona tar generelt livet av de fleste gleder, og jeg er vel ikke alene om å føle det.
Når arbeidsdagen er over, flytter jeg meg bort til sofaen og blir ufattelig demotivert og trøtt av at det allerede da er bekmørkt ute. Prøver så godt jeg kan å komme meg ut på en tur, men det er ikke alltid formen og bekkenet tillater det. I tillegg finner jeg ikke motivasjonen til å gå alene ute i mørket..
Jeg tror alle disse følelsene også fort blir forsterket av mer hormoner nå som jeg er gravid. Likevel er det utrolig kjipt å føle at jeg bare kan sitte og stirre inn i veggen hele dagen, uten å føle noe spesielt.
Nå ble dette veldig, veldig dystert her - men det er vel fort en del av reisen også.
Det er krevende å ha det sånn! Som du sier kan korona ta livsgnisten fra hvem som helst, og det tar på å være gravid også, både fysisk og psykisk. Jeg syns også svangerskapet er ganske krevende følelsesmessig, men hvis det er noen trøst for deg har det gått veldig i bølger her. Og det betyr jo at det blir bedre igjen Har du noen gode planer for julen som kan hjelpe litt?