Hattifnatt♡
Forumet er livet
Marshmallows 2022
Påskeliljene 2022 ❤️
Stjerneskuddene 2024
Skuddårsspirene 2024
Ett år etter fødsel - barnehagestart og familieforøkelse
Nå er det lenge siden jeg har oppdatert her. Dagene flyr, og tidligere i juli ble hun ett år. Det siste året har vært et voldsomt år. Kaotisk, trist, ensomt, fullt av latter og kjærlighet. Ett år hvor ektemannen min og jeg har blitt kjent med hverandre på en ny måte. Det har vært utallige timer med frustrasjon, gråt og sinne. Likevel ser jeg tilbake på det siste året som det mest meningsfulle året jeg har hatt så langt.
Datteren min er en solstråle. Hun har nettopp lært seg å gå, og hun elsker blåbær mer enn alt. Jeg skjønner hva man mener når man sier at hjertet er utenfor kroppen etter man har fått barn. Jeg kan ikke beskrive hvor mye glede (... og frustrasjon) hun gir meg og mannen min.
Snart begynner hun i barnehagen. Det tror jeg hun kommer til å trives veldig med. Hun er en energibombe, og trives godt rundt andre mennesker. Når det er sagt, gruer jeg meg jo en del. Barnehagestart betyr en helt ny hverdag med helt nye rutiner, og selv om jeg tror det kommer til å gå ganske greit for henne - er jeg jo redd for at tilvenningen går for fort. Heldigvis har mannen min permisjon i fire uker etter hun starter. Det betyr at hun får fire rolige uke i barnehagen, før hun skal starte for fullt i oktober. Det føles godt ut.
Et annet element ved barnehagestart, er at jeg sliter en del med voldsom forbi mot oppkast. Jeg går, og har gått, til psykolog i flere år - men det henger godt i. Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å bli for meg, men jobber mye med å øve på å ta ting som det kommer. Jeg kan ikke gå rundt og konstant være redd for at hun skal få omgangssyke og kaste opp. Da blir det mange år til jeg kan senke skuldrene og slappe av.
Over til noe helt annet: familieforøkelse. Jeg er på ingen måte gravid, og har i grunn ingen planer om å bli det i nærmeste fremtid. Men tiden etter at datteren min ble født, var jeg ganske sikker på at jeg ikke ville ha et barn til. Jeg ville leve sammen oss tre. Ha bedre økonomi til å gjøre ting, mer tid og unngå å bli strekt i alle retninger. Det høres fortsatt fristende ut. Å slippe følelsen av å konstant drukne fordi man har flere barn, og alle krever sitt. Å unngå at man aldri føler at man strekker godt nok til, eller at man går på akkord med seg selv fordi alle andre krever sitt av deg.
Men så må jeg innrømme at jeg vil at hun skal få et søsken. Rett og slett fordi jeg vet hvor ensom jeg hadde vært hvis det ikke var for mine søsken. Og hvor ensom mannen min sin oppvekst hadde vært dersom han ikke hadde søsken. Så et barn til blir det nok på et tidspunkt. Spørsmålet er når..
For meg ville det vært et drømmescenario å ha termin rundt mars/april. Slippe å gå høygravid på sommeren, og at jeg kan få den biten unnagjort før våren kommer for fullt. Men mtp barnehagestart, får vi ikke det til å gå opp. Denne gangen har vi hatt 80 prosent permisjon, men det tror jeg ikke vi kan ta oss råd til ved neste barn. Ulønnet permisjon er heller ikke å foretrekker. Det går faktisk ikke, med mindre jeg klarer å spare opp flere månedslønner i buffer. Det er urealistisk.
Så for å få det til å klaffe med barnehage, blir det fort med termin i august-oktober en gang. Jeg vet jo at man ikke kan bestemme termin, og at det kan gå lang tid før man blir gravid - men dette er nå mine tanker per nå.
Også er det jo skummelt med ett barn til. Endringen parforholdet vårt har, og stadig er gjennom etter å ha fått et barn - er krevende. Lærerrik, men krevende og til tider vond. Hvordan blir det med enda ett barn?
Jeg er altså veldig delt. En del av meg vil vente til datteren min er 4-5 år. Samtidig vil jeg bare få det overstått. Bli ferdig med småbarnstiden så fort som mulig. Ja, det er koselig - men det er også krevende.
Vel, dette er jo ikke noe jeg strengt tatt trenger å finne ut av nå. Men jeg kjente behovet for å dele litt tanker. Denne dagboken var så god å ha da jeg prøvde å bli gravid, og ikke minst gjennom graviditeten.
Kjekt å høre fra deg! Jeg tenkte faktisk på deg her en dag da jeg så en annen bruker med lignende brukernavn i en annen del av forumet. Utrolig at det har gått et år! Og spennende med barnehagestart og eventuelt prøving på søsken
vi skal også ha barnehagestart snart, og jeg har en liten lillebror eller lillesøster i magen 
rart hva et forum kan bidra med. Det er veldig kjekt! Om jeg skal være ærlig har formen vært ganske dårlig og første trimester har vært hardt. Ekstrem trøtthet, oppkast og ettåring hjemme har vært tøft! Mannen har vært hjemme i permisjon med henne (hvis ikke hadde jeg ventet med å bli gravid), men har vært slitsomt å gå oppå hverandre i den situasjonen. Men nå begynner jeg å bli bedre og det er deilig!